Trives du i barnehagen?

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (På 5.4.2026 den 17.38):

Jobber delvis på en privat barneskole (50 %) og delvis AAP.

Tenker du det er realistisk for helen din å gå tilbake i barnehagen? Er det en kontorstilling du har på skolen? Kan den manglende mestringsfølelsen komme av at du er syk? Kan det være at du ikke er klar for ny jobb enda? 

Anonymkode: 4ddc2...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker du det er realistisk for helen din å gå tilbake i barnehagen? Er det en kontorstilling du har på skolen? Kan den manglende mestringsfølelsen komme av at du er syk? Kan det være at du ikke er klar for ny jobb enda? 

Anonymkode: 4ddc2...7b3

Usikker på om du tenker dette er svar fra meg som er trådstarter? I så fall så er det ikke det altså 😊

Anonymkode: 4038f...702

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker du det er realistisk for helen din å gå tilbake i barnehagen? Er det en kontorstilling du har på skolen? Kan den manglende mestringsfølelsen komme av at du er syk? Kan det være at du ikke er klar for ny jobb enda? 

Anonymkode: 4ddc2...7b3

Jeg jobbet som styrer de siste 15 årene da jeg jobbet i barnehage, så da var jeg i all hovedsak på kontor. Avdelingsjobb har jeg ikke helse til per nå, men det var ikke helsa som gjorde at jeg valgte å si opp barnehagejobben, de helseutfordringene jeg har nå har kommet senere.
 

Valget om å forlate barnehagen var en lang prosess, jeg følte meg i en konstant lojalitetskonflikt mellom ansatte, barn og foreldre på den ene siden, og barnehageeier (kommunen) på den andre siden. Det er ikke noe gøy å være styrer når de ansatte er så slitne at de gråter på jobb, samtidig som kommunen har vedtatt total vikarstopp ved korttidsfravær.
 

På skolen jobber jeg som støttepedagog, og er med i undervisning. Det går fint, det er ikke en fysisk belastende jobb. 

[Beneath the Moon]

Nei, jeg trivdes ikke, og derfor sluttet jeg og fant meg en jobb hvor jeg trivdes, og det var hjemmesykepleien. 

[AnonymBruker]

Jobber som styrer og må si jeg er som mange andre her inne, jeg er bare så lei. Det er så mye som er krevende i jobben, man strekker aldri til og jeg bruker opp så mye av det beste av meg på jobb. Det er ikke barna som er det utfordrende med jobben, det er alt rundt. Det føles ikke som man får brukt det man kan, det er bare å overleve og prøve å skape den beste hverdagen for barna med de forutsetninger man har. Jeg vil så gjerne gjøre noe annet, men jeg vet ikke hva. Samtidig som barnehagen vår virkelig betyr mye for meg, jeg har brukt mange år på å bygge den opp til det den er idag, elsker de jeg jobber med og barna her og trives egentlig veldig godt. Men likevel, det bare er tungt.

Anonymkode: 04ec3...9b2

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (På 7.4.2026 den 10.07):

Jeg jobbet som styrer de siste 15 årene da jeg jobbet i barnehage, så da var jeg i all hovedsak på kontor. Avdelingsjobb har jeg ikke helse til per nå, men det var ikke helsa som gjorde at jeg valgte å si opp barnehagejobben, de helseutfordringene jeg har nå har kommet senere.
 

Valget om å forlate barnehagen var en lang prosess, jeg følte meg i en konstant lojalitetskonflikt mellom ansatte, barn og foreldre på den ene siden, og barnehageeier (kommunen) på den andre siden. Det er ikke noe gøy å være styrer når de ansatte er så slitne at de gråter på jobb, samtidig som kommunen har vedtatt total vikarstopp ved korttidsfravær.
 

På skolen jobber jeg som støttepedagog, og er med i undervisning. Det går fint, det er ikke en fysisk belastende jobb. 

Hva gjorde at du klarte ta avgjørelsen til slutt og har du noen gang angret? Kjenner meg sånn igjen

Anonymkode: 04ec3...9b2

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva gjorde at du klarte ta avgjørelsen til slutt og har du noen gang angret? Kjenner meg sånn igjen

Anonymkode: 04ec3...9b2

For meg var det en lang prosess. Flere år. Men da jeg kom til det punktet at jeg følte jeg ble tvunget til å gå på akkord med mine egne verdier, mitt eget pedagogiske grunnsyn, den pedagogen jeg ville være, den lederen jeg ville være… Da jeg ikke lenger kunne se ansatte og foreldre i øynene og stå inne for kvaliteten på barnehagetilbudet… Da kontaktet jeg arbeidsgiver og ba dem om å si meg opp i neste nedbemanningsrunde som var rett rundt hjørnet. Jeg har ikke angret. 

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jobber som styrer og må si jeg er som mange andre her inne, jeg er bare så lei. Det er så mye som er krevende i jobben, man strekker aldri til og jeg bruker opp så mye av det beste av meg på jobb. Det er ikke barna som er det utfordrende med jobben, det er alt rundt. Det føles ikke som man får brukt det man kan, det er bare å overleve og prøve å skape den beste hverdagen for barna med de forutsetninger man har. Jeg vil så gjerne gjøre noe annet, men jeg vet ikke hva. Samtidig som barnehagen vår virkelig betyr mye for meg, jeg har brukt mange år på å bygge den opp til det den er idag, elsker de jeg jobber med og barna her og trives egentlig veldig godt. Men likevel, det bare er tungt.

Anonymkode: 04ec3...9b2

Skjønner deg 100 %. Det er aldri barna som er problemet, de er fantastiske. Det er rammene rundt. 

[AnonymBruker]

Hater hver dag. Blir glad i barna og har supre kollegaer, men jeg er helt på felgen.

Jeg tåler hverken støy, konflikter eller å stå i de emosjonelle utfordringene hver dag. I tillegg er det ufattelig kjedelig å observere og passe på unger hele dagen. Jeg har vokst fra yrket mitt, (er barnehagelærer på 12.året og totalt i bhg på 17.året)  og føler meg helt stuck. 
 

Jeg har begynt å gråte etter jobb flere ganger i uka pga jeg orker ikke mer. Jeg kan jobben min inn og ut, men jeg makter ikke dette yrket mer. Det verste er støyen og det nest verste er alle konflikter man må stå i hele dagen. Det er altså så mye greier! (Jobber på ren 3-4 års avdeling). 

Anonymkode: 12a74...382

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.3.2026 den 6.19):

Er barnehagelærer og har jobbet med det i mange år. Har prøvd meg i et annet felt nå og klarer ikke helt å lande der (heller). Ser tilbake til barnehagen og har begynt å romantisere det. Sikkert fordi det kjennes trygt og godt. Jeg har hatt mye frustrasjon rundt barnehagejobben, men det handler mye om systemnivå. Er det noen som kjenner igjen den frustrasjonen over nedprioritering av barnehagen (omsorgsyrker generelt), men likevel klart å slå seg til ro og trives? Jeg tar gjerne i mot eventuelle tips og råd😊

Anonymkode: 4038f...702

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver.

Jeg byttet fagfelt for noen år siden, (bolig med PU) etter mange år i bhg. Etter kort tid skjønte jeg at dette virkelig ikke var for meg. Hadde jobbet der i 1,5 år før jeg begynte å romantisere bhg igjen. Være kreativ, bidra til vekst og utvikling, gode klemmer og godt foreldresamarbeid). Møtte en forelder på butikken som sa barnet savnet meg i bhg, og det var dråpen. Det endte meg at jeg gikk tilbake til det trygge og kjente; barnehage. 
 

Kort tid etterpå, sikkert dagen etter oppstart, husket jeg hvorfor jeg sluttet. Det er definitivt ikke noe grunn til å romantisere yrket. Det blir bare verre og verre, og barna det samme - de oppfører seg bare oppfører seg verre og verre. 
 

Jeg leter hver dag etter ny jobb, er helt på randen. 

Anonymkode: 12a74...382

[AnonymBruker]

Nei. Hater systemene rundt, elsker ungene. Liker virkelig hvordan barna blir behandlet i barnehagene, mtp for få voksne og for trange og bråkete lokaler. Tviler sterkt på at barnehage er bra for barn. Hvertfall ikke de store basebarnehagene. Liker heller ikke ukulturen som ofte skapes i kvinnedominerte yrker. Det blir mye grupperinger, baksnakking, klaging og syting. Er også for mange "kjerringer" i yrket som ikke tåler endringer eller som klarer å se positivt på andre måter å jobbe på enn dem gjør. Men de er ikke akkurat så himla gode i jobben sin selv. De er ofte lei av barna og går heller rundt og sjefer og kontrollerer og lager sur stemning og splittelser. På toppen av dette må man takle nevrotiske foreldre.

Så kunne jeg jobbet med folk jeg likte, hatt bedre tilpassede lokaler og mindre foreldrekontakt så hadde jeg elsket jobben.

Anonymkode: 67ac1...ad8