AnonymBruker Skrevet 27. mars #1 Skrevet 27. mars Er barnehagelærer og har jobbet med det i mange år. Har prøvd meg i et annet felt nå og klarer ikke helt å lande der (heller). Ser tilbake til barnehagen og har begynt å romantisere det. Sikkert fordi det kjennes trygt og godt. Jeg har hatt mye frustrasjon rundt barnehagejobben, men det handler mye om systemnivå. Er det noen som kjenner igjen den frustrasjonen over nedprioritering av barnehagen (omsorgsyrker generelt), men likevel klart å slå seg til ro og trives? Jeg tar gjerne i mot eventuelle tips og råd😊 Anonymkode: 4038f...702
AnonymBruker Skrevet 28. mars #2 Skrevet 28. mars 💖 Jeg leser flere bøker, jeg planter mer med de små, jeg hviler i pauser-ingen lyder. Anonymkode: 4583e...17c
AnonymBruker Skrevet 29. mars #3 Skrevet 29. mars Min erfaring er at når du først har begynt å legge merke til systemsvikten så er det ingen vei tilbake. Du ender opp med så mye moralsk stress at du blir utslitt av det. De som klarer å se forbi det er de som ikke ser sammenhengene. Om du er en som ser langsiktige konsekvenser og årsakssammenhenger her og nå samtidig så blir det mange etiske konflikter og du vil stadig kjenne på konflikt mellom liv og lære, noe som er utrolig stressende. Anonymkode: 4ddc2...7b3 5
AnonymBruker Skrevet 29. mars #4 Skrevet 29. mars Jeg er assistent, vært det i 3 år. Synes jobben er fin på mange måter men tenker mye på fremtiden og min egen pensjon og helse. Vil ha en jobb jeg trives i lenge så jeg utdanner meg på nytt nå. Tenker det er en fin jobb her og nå i noen år men at jeg skal videre. En grunn til at folk ikke varer til pensjonsalder i dette yrket. Anonymkode: 48ad5...7a1 1
AnonymBruker Skrevet 29. mars #5 Skrevet 29. mars AnonymBruker skrev (22 timer siden): 💖 Jeg leser flere bøker, jeg planter mer med de små, jeg hviler i pauser-ingen lyder. Anonymkode: 4583e...17c Dette er jo helt nydelig for ungene. Og hvis dette gir deg energi og motivasjon for å bli i barnehagen er det helt gull🤗 Anonymkode: 4038f...702 1
AnonymBruker Skrevet 29. mars #6 Skrevet 29. mars AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Jeg er assistent, vært det i 3 år. Synes jobben er fin på mange måter men tenker mye på fremtiden og min egen pensjon og helse. Vil ha en jobb jeg trives i lenge så jeg utdanner meg på nytt nå. Tenker det er en fin jobb her og nå i noen år men at jeg skal videre. En grunn til at folk ikke varer til pensjonsalder i dette yrket. Anonymkode: 48ad5...7a1 Det er akkurat det du skriver som er en tanke jeg alltid går med. Nå har jeg jobbet i 14 år før det sa stopp. Men tanken om å gjøre noe annet har vært der omtrent hele veien. Hva studerer du nå?😊 Anonymkode: 4038f...702
AnonymBruker Skrevet 29. mars #7 Skrevet 29. mars Jeg trivdes med barna og oppgavene som var knyttet til dem. Men jeg kjente at jeg fikk nok etter 14 år i yrket. Pedagogiske ledere blir sett ned på og det blir satt stadig flere krav, men med færre ressurser. Alt skal måles (CLass) og vurderes, og det er sykdom hele tiden. Jeg ble rett og slett dritt lei. Jeg tar nå master i ped på heltid fordi jeg ikke orket å jobbe ved siden av studiene. Jeg søker etter nye jobber, men er ikke så lett, så jeg må kanskje tilbake i barnehage for en periode. Det kjenner jeg at jeg ikke vil innerst inne, men jeg må ha inntekt. Bare for å understreke så lar jeg det aldri gå ut over barna at jeg har vært dritt lei. Det går vel mest ut over meg selv.. Jeg skulle ønske det var litt høyere status å jobbe i bhg. Du hører om de som "hyller" barnehageansatte i ny og ne, men føler ikke det betyr så mye når det ikke gjenspeiles i arbeidet eller lønna... Håper det vil bli bedre i bhg ellers ser det dystert ut for barnehager. Anonymkode: 5d2b4...59d 4
AnonymBruker Skrevet 29. mars #8 Skrevet 29. mars AnonymBruker skrev (56 minutter siden): Min erfaring er at når du først har begynt å legge merke til systemsvikten så er det ingen vei tilbake. Du ender opp med så mye moralsk stress at du blir utslitt av det. De som klarer å se forbi det er de som ikke ser sammenhengene. Om du er en som ser langsiktige konsekvenser og årsakssammenhenger her og nå samtidig så blir det mange etiske konflikter og du vil stadig kjenne på konflikt mellom liv og lære, noe som er utrolig stressende. Anonymkode: 4ddc2...7b3 Du beskriver det helt perfekt. Jeg plages veldig av at barnehagen føres av et system som roper høyt om forebygging, men som ikke gir rom, ressurser og kompetanse til å jobbe for det. Samt at hverdagen i praksis er et rotterace. Så jeg må liksom ta et valg om å akseptere at jeg bare får gjort det jeg får gjort, og at det er fint for dem det gjelder. Eller så må jeg fortsette å jage noe annet. Som jeg synes er fryktelig vanskelig, av flere grunner. Anonymkode: 4038f...702 2
AnonymBruker Skrevet 29. mars #9 Skrevet 29. mars AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg trivdes med barna og oppgavene som var knyttet til dem. Men jeg kjente at jeg fikk nok etter 14 år i yrket. Pedagogiske ledere blir sett ned på og det blir satt stadig flere krav, men med færre ressurser. Alt skal måles (CLass) og vurderes, og det er sykdom hele tiden. Jeg ble rett og slett dritt lei. Jeg tar nå master i ped på heltid fordi jeg ikke orket å jobbe ved siden av studiene. Jeg søker etter nye jobber, men er ikke så lett, så jeg må kanskje tilbake i barnehage for en periode. Det kjenner jeg at jeg ikke vil innerst inne, men jeg må ha inntekt. Bare for å understreke så lar jeg det aldri gå ut over barna at jeg har vært dritt lei. Det går vel mest ut over meg selv.. Jeg skulle ønske det var litt høyere status å jobbe i bhg. Du hører om de som "hyller" barnehageansatte i ny og ne, men føler ikke det betyr så mye når det ikke gjenspeiles i arbeidet eller lønna... Håper det vil bli bedre i bhg ellers ser det dystert ut for barnehager. Anonymkode: 5d2b4...59d Jeg har det helt likt som deg. Jobbet også 14 år. Har fått teste meg i barneverntjenesten, og selv om det er flere positive sider med den type jobb, savnet jeg ungene, forutsigbarheten i arbeidstid og selv om det var et banka kjør, så opplevde jeg arbeidsmengden og stresset nesten verre i barneverntjeneste. Jeg gikk derfor tilbake i barnehagen, men kjenner tankene allerede sklir inn i den frustrasjonen jeg satt med når jeg sluttet sist. Anonymkode: 4038f...702
AnonymBruker Skrevet 29. mars #10 Skrevet 29. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Min erfaring er at når du først har begynt å legge merke til systemsvikten så er det ingen vei tilbake. Du ender opp med så mye moralsk stress at du blir utslitt av det. De som klarer å se forbi det er de som ikke ser sammenhengene. Om du er en som ser langsiktige konsekvenser og årsakssammenhenger her og nå samtidig så blir det mange etiske konflikter og du vil stadig kjenne på konflikt mellom liv og lære, noe som er utrolig stressende. Anonymkode: 4ddc2...7b3 Dette er så spot on! Anonymkode: 44ebd...b88 1
AnonymBruker Skrevet 3. april #11 Skrevet 3. april AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 9.51): Det er akkurat det du skriver som er en tanke jeg alltid går med. Nå har jeg jobbet i 14 år før det sa stopp. Men tanken om å gjøre noe annet har vært der omtrent hele veien. Hva studerer du nå?😊 Anonymkode: 4038f...702 Spesialpedagogikk. Gir meg mye glede å jobbe med små mennesker, dagene er aldri kjedelige og jeg liker at man kan påvirke barn i en positiv retning,gir meg mye håp for fremtiden. Godt å vite at jobben min som assistent er relevant også. Anonymkode: 48ad5...7a1
AnonymBruker Skrevet 3. april #12 Skrevet 3. april Jeg er på tredje året som assistent i barnehagen samtidig som jeg snart er ferdig utdannet barnehagelærer. Jeg er veldig glad i å være i barnehagen, gleder meg alltid til å se barna etter helger og ferier. Liker så godt å prate med dem og leke med dem og finne på mye gøy.. noen ganger tenker jeg at det er helt utrolig at jeg får betalt for å være der. Jeg trives så godt❤️ Anonymkode: c1897...07b 3
Lorieen Skrevet 3. april #13 Skrevet 3. april AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 9.02): Min erfaring er at når du først har begynt å legge merke til systemsvikten så er det ingen vei tilbake. Du ender opp med så mye moralsk stress at du blir utslitt av det. De som klarer å se forbi det er de som ikke ser sammenhengene. Om du er en som ser langsiktige konsekvenser og årsakssammenhenger her og nå samtidig så blir det mange etiske konflikter og du vil stadig kjenne på konflikt mellom liv og lære, noe som er utrolig stressende. Anonymkode: 4ddc2...7b3 Dette. 100 %. Det er årsaken til at jeg aldri skal tilbake til barnehage. 2
AnonymBruker Skrevet 5. april #14 Skrevet 5. april Lorieen skrev (På 4.4.2026 den 0.35): Dette. 100 %. Det er årsaken til at jeg aldri skal tilbake til barnehage. Kan jeg spørre hva du jobber med nå? Jeg lovet egentlig meg selv å aldri skulle tilbake i bhg, men det er overraskende mange ting jeg savner med det. Men er redd jeg bare rosemaler og havner fort i angerbobla om jeg går tilbake 😮💨 Anonymkode: 4038f...702
AnonymBruker Skrevet 5. april #15 Skrevet 5. april AnonymBruker skrev (På 4.4.2026 den 0.29): Jeg er på tredje året som assistent i barnehagen samtidig som jeg snart er ferdig utdannet barnehagelærer. Jeg er veldig glad i å være i barnehagen, gleder meg alltid til å se barna etter helger og ferier. Liker så godt å prate med dem og leke med dem og finne på mye gøy.. noen ganger tenker jeg at det er helt utrolig at jeg får betalt for å være der. Jeg trives så godt❤️ Anonymkode: c1897...07b Det er så herlig å høre at du har funnet plassen din 🥰 Anonymkode: 4038f...702
AnonymBruker Skrevet 5. april #16 Skrevet 5. april AnonymBruker skrev (På 4.4.2026 den 0.19): Spesialpedagogikk. Gir meg mye glede å jobbe med små mennesker, dagene er aldri kjedelige og jeg liker at man kan påvirke barn i en positiv retning,gir meg mye håp for fremtiden. Godt å vite at jobben min som assistent er relevant også. Anonymkode: 48ad5...7a1 Jeg startet på spesialpedagogikk, men så fikk jeg mulighet til å prøve noe annet, så satt det på vent. Nå vurderer jeg å starte opp igjen. Hva er målet ditt med spes.ped?😊 Anonymkode: 4038f...702
AnonymBruker Skrevet 5. april #17 Skrevet 5. april AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Kan jeg spørre hva du jobber med nå? Jeg lovet egentlig meg selv å aldri skulle tilbake i bhg, men det er overraskende mange ting jeg savner med det. Men er redd jeg bare rosemaler og havner fort i angerbobla om jeg går tilbake 😮💨 Anonymkode: 4038f...702 Hva savner du? Hvor lenge har du vært borte? Gikk du fordi du ble syk? Anonymkode: 4ddc2...7b3
AnonymBruker Skrevet 5. april #18 Skrevet 5. april AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Hva savner du? Hvor lenge har du vært borte? Gikk du fordi du ble syk? Anonymkode: 4ddc2...7b3 Jeg gikk av ganske like grunner som denne brukeren har beskrevet her: AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 9.02): Min erfaring er at når du først har begynt å legge merke til systemsvikten så er det ingen vei tilbake. Du ender opp med så mye moralsk stress at du blir utslitt av det. De som klarer å se forbi det er de som ikke ser sammenhengene. Om du er en som ser langsiktige konsekvenser og årsakssammenhenger her og nå samtidig så blir det mange etiske konflikter og du vil stadig kjenne på konflikt mellom liv og lære, noe som er utrolig stressende. Anonymkode: 4ddc2...7b3 Det jeg derimot savner nå som jeg har en annen type jobb er de faste arbeidstidene, mestringsfølelsen barnehagejobben gir, fysisk arbeid og ikke minst relasjonsarbeid. Det er tappende, men jeg har innsett at det er noe jeg synes er utrolig givende å jobbe med. For å nevne noen ting. Men er også redd jeg rosemaler barnehagen, fordi jeg synes jobben jeg har nå er krevende og for lite mestring. Har bare vært borte i litt over et halvt år Anonymkode: 4038f...702
Lorieen Skrevet 5. april #19 Skrevet 5. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Kan jeg spørre hva du jobber med nå? Jeg lovet egentlig meg selv å aldri skulle tilbake i bhg, men det er overraskende mange ting jeg savner med det. Men er redd jeg bare rosemaler og havner fort i angerbobla om jeg går tilbake 😮💨 Anonymkode: 4038f...702 Jobber delvis på en privat barneskole (50 %) og delvis AAP.
AnonymBruker Skrevet 7. april #20 Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (På 5.4.2026 den 17.11): Jeg gikk av ganske like grunner som denne brukeren har beskrevet her: Det jeg derimot savner nå som jeg har en annen type jobb er de faste arbeidstidene, mestringsfølelsen barnehagejobben gir, fysisk arbeid og ikke minst relasjonsarbeid. Det er tappende, men jeg har innsett at det er noe jeg synes er utrolig givende å jobbe med. For å nevne noen ting. Men er også redd jeg rosemaler barnehagen, fordi jeg synes jobben jeg har nå er krevende og for lite mestring. Har bare vært borte i litt over et halvt år Anonymkode: 4038f...702 Et halvt år i ny jobb er lite, gi det litt mer tid. Anonymkode: 4ddc2...7b3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå