4-åring som er for intens for andre barn

[Hjerte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig skal man like sitt eget barn, men man skal og må ikke like eller forsvare alt barnet gjør. Oppførsel som er plagsom for andre er ikke sjarmerende - og de det går ut over er like små som ts sitt barn, det er litt for enkelt å skylde på alder og at det går over.

Anonymkode: 08100...80e

Du fikk med deg at det var ts som startet tråden om sitt barn, nettopp fordi hun ser at oppførselen er et problem?

Kvinneguiden fornekter seg ikke..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.3.2026 den 8.54):

Å hoppe opp i ansiktet på noen og rope bæææææsj er å kalle de bæsj.

Hvis du bortforklarer resten av det hun gjør og sier på samme måte sier det nok om hvorfor det har blitt så ille, hun har jo din velsignelse for på holde på slik.

Anonymkode: 961fd...a69

Orker ikke lese mer av det tullet ditt uten å kommentere.

Unge 1 roper opp til unge 2 Bæææsj!

Unge2 skriker tilbake Tiiiiisssss!

Unge 1 Proooomp!!

Og så ler de seg fillete. 

Anonymkode: b62c5...b68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Orker ikke lese mer av det tullet ditt uten å kommentere.

Unge 1 roper opp til unge 2 Bæææsj!

Unge2 skriker tilbake Tiiiiisssss!

Unge 1 Proooomp!!

Og så ler de seg fillete. 

Anonymkode: b62c5...b68

Men det var jo ikke det som skjedde her.

Anonymkode: 10705...958

[AnonymBruker]

Jenta til TS høres ut som en helt normal, men aktiv 4-åring. Hun trenger dog litt veiledning i hvordan hun bør regulere seg i møte med andre unger. 

Hvis hun funker best sammen med gutter og blir for intens sammen med jenter, så er det nok på tide å finne ut hvordan hun kan reguleres ned noen hakk. 
 

Anonymkode: c566a...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis hun ikke så problemet, ville hun vel ikke ha skrevet innlegget i utgangspunktet. Det var ikke et skryte-innlegg. 

Anonymkode: f1b89...f9c

 

Hjerte skrev (34 minutter siden):

Du fikk med deg at det var ts som startet tråden om sitt barn, nettopp fordi hun ser at oppførselen er et problem?

Kvinneguiden fornekter seg ikke..

Men det skinner også gjennom at hun egentlig synes det er litt morsomt at ungen er litt frampå og vilter - litt som kvinner som framhever at de er "en av gutta" og synes at det er bedre enn å "bare" være jente. Hvis ungen oppfatter at mor korrigerer for syns skyld og egentlig ikke synes det hun gjør er så ille, kan det fort være en del av problemet. 

Og når flertallet i barnehagen trekker seg unna og ungen ikke reagerer på direkte tilbakemeldinger fra lekekamerater som synes oppførselen er plagsom, er det litt merkelig at mor framhever hennes sosiale kompetanse...

Anonymkode: 08100...80e

[AnonymBruker]

Utredning for autisme?

Anonymkode: 15858...4c3

[AnonymBruker]

Hjerte skrev (18 timer siden):

Når det gjelder selve problemstillingen vet jeg ikke helt. Men jeg må si at jeg reagerer på at flere drar det fram som negativt at TS later til å like sitt eget barn. Det vil jeg si er en ressurs. Og gudhjelpemeg så trist det ville vært om så ikke var tilfelle. Det er ikke det samme som å ikke se problemene. Hadde ikke TS gjort det ville ikke denne tråden eksistert. 

Når det er i barnehagen oppførselen kommer til syne er det nok barnehagen som er stedet å løse det. Snakk med ped.leder, TS.

Enig, misstenker dette subforum har tiltrakkt seg en del folk uten barn som kommenterer. 

Anonymkode: c6b9a...aa8

[FrøkenHansen]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2026 den 22.12):

Det fins sikkert mange sånne 4-åringer. Min jente på 4,5 er veldig snill og finner på ekstremt mye tull og herjerier. Jeg blir selv ganske sliten av tullinga hennes, og hun lyver også veldig mye, om stort og smått. Hun er virkelig kreativ! Og når vi er hjemme kan hun gjerne holde på med egne ting i mange timer (klipper, limer, tegner, leker med dukker osv).

Hun kommer veldig godt overens med gutter som herjer og tuller mye. Det er mitt inntrykk fra bhg i alle fall. Og når vi er sammen med en av mine venninner og hennes barn, tilpasser hun seg ofte. Jeg tenker hun egentlig er ganske sosialt kompetent. Men jeg har flere ganger observert henne med andre i barnehagen, det gjelder egentlig alle jentene og de mer rolige guttene. At de trekker seg litt unna og ikke syns det er gøy når hun tuller så mye. Når jeg henta i dag, lekte hun med en annen jente, hoppa opp i ansiktet hennes og ropte "bæææsj!" Og den andre jenta trakk seg unna og sa "jeg er litt sliten", men min jente bare fortsatte og fortsatte. 

Er det noen flere med sånne viltre, tullete barn? Hva er erfaringa fra samspill med andre barn på den alderen? 

Anonymkode: 6e6e5...587

Jeg var på mange måter det barnet, og kan ikke huske at noen veiledet meg i særlig grad, verken foreldre eller bhg.  Jeg husker tilbake at jeg etter hvert forstod at ikke alle de andre barna ville leke på min måte eller satte pris på det jeg sa og gjorde. For meg så oppleves det litt som en brist i selvtilliten som gjorde at jeg gikk fra å være litt den typen som datteren din til å bli en usikker liten jente som prøvde å passe inn. Det gikk noenlunde ok altså, men jeg skulle selvsagt ønske at foreldrene mine bare hadde oppdratt meg til å bli sympatisk og hensynsfull mot andre barn, slik at starten av barneskolen hadde blitt lettere. Jeg er i dag veldig opptatt av å få egne barn til å forstå at man må være snille, vise hensyn etc når man leker med andre barn. Barnet mitt har ca samme energinivå som jeg tror jeg hadde, men forholder seg til andre på en helt annen og mye mer sympatisk måte. 4 år er en fin tid for å snakke om andres følelser, ønsker deg masse lykke til. 

Endret 30. mars av FrøkenHansen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 17.22):

Utredning for autisme?

Anonymkode: 15858...4c3

Jeg har jobbet med autistiske barn (ulike grader), og ut ifra ts beskrivelse tror jeg det er meget lite sannsynlig at datteren er autist.

Anonymkode: 9d5d9...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 17.22):

Utredning for autisme?

Anonymkode: 15858...4c3

Gi deg 

Anonymkode: 1df5a...5d2

[AnonymBruker]

Hun er en ubevisst mobber. Denne typen barn finnes i de fleste barnehager, klasser osv. Foreldre ser det ofte ikke selv og gjør derfor ikke noe med det. 

Du må sette grenser straks.

Anonymkode: fcc0f...077

[oledum]

Start å høre med barnehagen hva de mener, men ville ikke lagt det frem slik du gjør her. Du høres ut som en foreldre som prøver å se positivt i det barnet gjør selv om det er feil. Er bra man er fornøyd med eget barn, men man må også prøve å se med litt andre øyne av og til.  Høres ut som du må sette grenser på det som er vikitg. Feks å være snill med andre.

[AnonymBruker]

Jeg har en jente som minner litt og hun du beskriver, TS. Hun ble nettopp 4. Det er veldig slitsomt og kan virkelig tømme oss foreldre helt fullstendig. For ja, vi bryr oss VELDIG om at hun skal være god mot andre og ha det bra selv (går ofte hånd i hånd), og det krever mye å irettesette og veilede et veldig intenst og energisk barn nærmest konstant. 

Hun er morsom, snill, utrolig intelligent og en fest av ei jente, altså. Hun har veldig mange gode kvaliteter. Men ja, intensitetsnivået hennes er vanvittig, og sosialt sliter hun tydelig (i hvert fall i enkelte situasjoner, som når hun leveres i barnehagen eller går inn i nye sosiale settinger). Det gjelder blant andre barn, og det gjelder blant andre voksen. Temperamentet hennes og viljen er også ut av en annen verden (det har blitt bekreftet av bhg). Samtidig får hun bomull i ørene, så hun reagerer ikke når hun blir irettesatte/veiledet (og om hun ikke hører blir hun fysisk fjernet fra situasjonen). 

Samtidig har vi en gutt som er rake motsetningen av sin søster. Han er veldig forsiktig og rolig, og han reagerer faktisk på veiledning. Han hører rett og slett etter på en helt annen måte og har bare generelt et annet lynne. Jeg vil tro han for andre fremstår som en veloppdragen engel, mens søsteren fremstår som en uoppdragen villbass. Sannheten er at vi har brukt mangfoldige timer på å søke veiledning i barnehagen, helsestasjonen og i litteratur (typ Hedvig Montgomery), og vi har til og med gått ned mye i stilling for å gi kortere dager i bhg og være der for ungene. Skjerm er begrenset til en sjelden gang av og til (og tidligere helt fraværende) og da lavstimuli. Vi gir masse kjærlighet, veiledning, irettesetting, mestring og en trygg base. Likevel har vi et barn som utad nok gir klassisk «foreldrene er tafatte og bryr seg ikke»-vibber, selv om det så absolutt ikke er sannheten.

Anonymkode: a1b71...395

[narutoleed]

Jeg har 2 sånne barn. Hu eldsta er nå 11 så hu har roa seg veldig, men er framdeles veldig energisk og tullete for alderen. Guttungen er og sånn, men han har dradd seg mot unger som er lik han og stor koser seg i herjing og tull og tøys med dem, men klart det blir enn del konflikt. Og spesielt den ene kompisen hans blir sliten og trenger pause i fra han. Jenta slite veldig med og få seg venner og sliter sosialt, min hypotese er at det er forventet at jenter ikke skal vær sånn og derfor finner voksne na slitsom og unormal og forteller dette til barna sine som da igjen tar avstand. Gutten har det lettere da det er mer akseptert at gutter er sånn. Men dette er som sagt bare min hypotese det er ikke sikkert det er sant. Men hu har fått ett par venninner som hunøeke masse med og går kjempe godt overens med. Så det ska absolutt være håp for di jenta og 😊 Og så vokse di fleste det av seg itte kvert 😊

[AnonymBruker]

narutoleed skrev (2 minutter siden):

, min hypotese er at det er forventet at jenter ikke skal vær sånn og derfor finner voksne na slitsom og unormal og forteller dette til barna sine som da igjen tar avstand

Som det stille barnet som trekk meg unna høylydte og voldsomme jevnaldrende kan jeg avkrefte den hypotesen. Det handlet om hva jeg var trygg og komfortabel med, ikke hvilke forventninger voksne formidlet (for det gjorde de sjelden).

Anonymkode: 08100...80e

[AnonymBruker]

narutoleed skrev (1 time siden):

Jenta slite veldig med og få seg venner og sliter sosialt, min hypotese er at det er forventet at jenter ikke skal vær sånn og derfor finner voksne na slitsom og unormal og forteller dette til barna sine som da igjen tar avstand. Gutten har det lettere da det er mer akseptert at gutter er sånn. Men dette er som sagt bare min hypotese det er ikke sikkert det er sant.

I all verden? at barn trekker seg unna barn som er slitsomme energivampyrer som kun har ett gir er virkelig ikke fordi voksne har baksnakket barnet, men fordi barna setter grenser for seg selv, noe som er svært positivt og viktig!

Anonymkode: 10705...958

[AnonymBruker]

Jeg har fire barn. Ingen av mine har vært slik. Ene jenta er ganske vill og gal, men aldri vært sånn tullete på barnalig måte. Mer høyt og lavt og litt sånn røff. Aldri funnet på å skrike noen opp i ansiktet, har normal intimsone og trekker seg fort om andre blir for mye tull. Alle mine har vært tydelige på hvem de liker å leke med og hvem de helst ikke vil ha besøk av, og en gjenganger har vært «hun/han tøyser for mye». De har likt godt å leke med barn som kan drive med samme lek over litt tid. 4,5 år er etter min mening en aøder hvor jeg ville forventet at barnet leste situasjonen såpass at hun ikke gikk opp i ansiktet til andre barn som ikke liker den type humor/ er like intense. Tror jeg ville jobbet ganske hardt med å ramme henne inn og tilbakemelde til henne. Og ikke mindt ta henne i situasjonen og be henne se etter tegn på at det/de andre barna reagerer på atferden. Altså hjelpe henne å bli bevisst på de signalene andre sender. Hun er litt umoden og impulsiv, men trenger ikke være krise. Tror likevel det er lurt å jobbe godt med dette før 1.klasse for da blir det et problem. 

Anonymkode: 3e141...8bd

[AnonymBruker]

narutoleed skrev (6 timer siden):

Jeg har 2 sånne barn. Hu eldsta er nå 11 så hu har roa seg veldig, men er framdeles veldig energisk og tullete for alderen. Guttungen er og sånn, men han har dradd seg mot unger som er lik han og stor koser seg i herjing og tull og tøys med dem, men klart det blir enn del konflikt. Og spesielt den ene kompisen hans blir sliten og trenger pause i fra han. Jenta slite veldig med og få seg venner og sliter sosialt, min hypotese er at det er forventet at jenter ikke skal vær sånn og derfor finner voksne na slitsom og unormal og forteller dette til barna sine som da igjen tar avstand. Gutten har det lettere da det er mer akseptert at gutter er sånn. Men dette er som sagt bare min hypotese det er ikke sikkert det er sant. Men hu har fått ett par venninner som hunøeke masse med og går kjempe godt overens med. Så det ska absolutt være håp for di jenta og 😊 Og så vokse di fleste det av seg itte kvert 😊

Stemmer overhodet ikke. Som forelder er det kjempe vanskelig å ha besøk av slike barn som ungene ikke klarer å leke med. Ungene våre vil ha besøket sitt hjem og vi foreldre går og lurer på hva vi skal gjøre med barnet som går og snakker om bæsj og gris og fis. Altså, hadde de lekt gøy så for all del, men slik atferd er jo ikke så gøy for barn som leker mer aldersadekvat.

Anonymkode: 3e141...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2026 den 23.24):

Jeg har jobbet med autistiske barn (ulike grader), og ut ifra ts beskrivelse tror jeg det er meget lite sannsynlig at datteren er autist.

Anonymkode: 9d5d9...d41

Da virker du som om du har lite erfaring med autistiske jenter for ts sin datter passer foreløpig godt inni den "diagnosen" ut i fra hva som er skrevet her inne. Men altså dette er jo og noe som kanskje faller inn under at hun er umoden og alt det der men kan være greit å ha det i bakhodet da det er vanskelig å få diagnose på jenter siden de er så mye flinkere til å maskere.

Anonymkode: a87c1...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2026 den 16.49):

Men det var jo ikke det som skjedde her.

Anonymkode: 10705...958

Har du tungt for det? Det var det ts sin jente la opp til (selv om unge 2 ikke synes det var noe gøy), hun kalte ikke unge 2 en bæsj. 

Anonymkode: b62c5...b68