Drittlei 7 åringen min

[AnonymBruker]

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

[AnonymBruker]

Oi… det kommer ganske tydelig frem at du misliker han, og det skal jeg si deg: slikt merker barn! 
 

Hvis du måler han opp mot storebror hele tiden legger du opp til en VOLDSOM rivalisering, og det er ekstremt dårlig gjort av deg! 
 

Det har ikke slått deg at det ikke er syvåringen som er problemet, men dere foreldre, og at hans oppførsel speiler deres? 
 

Fikk vondt i magen av å lese dette  stakkars gutt!!!!

Anonymkode: fed3f...e74

[AnonymBruker]

Tenker at du krever litt for mye av han akkurat nå. Det går litt i perioder for hva de klarer. og også har de noen dager hvor noe ikke bare fungerer. bare senk forventningene. 

Anonymkode: a519d...37a

[Lorieen]

Dette er ikke ungen sin feil, det er dere som er dårlige på grensesetting, slik jeg leser innlegget. Det nytter ikke å stå på kjøkkenet med ryggen til og rope til en syvåring at han skal slutte å fikle med busskort. Man må være fysisk til stede. Øyekontakt, en hånd på skulderen, tydelige beskjeder. Samme med lesing/telling. Ned på barnets nivå, øyekontakt, rolige, tydelige beskjeder og forventningsavklaring før oppstart. 
«Nå skal vi øve på lesing/telling, du skal være rolig og det skal foregå uten tøys og tull, på denne måten her: *insert instruks* Forstår du?» Be gjerne barnet gjenta hva han skal gjøre så du vet at han har forstått beskjeden. Sett på en timer på f.eks 10 minutter - begynner han å tulle må du pause timeren og forklare at nå blir dette å ta lengre tid fordi du tøyser. 

Endret 3 timer siden av Lorieen

[AnonymBruker]

Han er fremdeles liten, en 7åring er ikke så stor. 

Ikke sammenligne han med broren. Vi er alle forskjellige, har forskjellig utgangspunkt og utvikler oss i forskjellig tempo.

Senk forventningene, han blir ikke dum bare fordi han ikke terper på lesing hver dag. Kanskje dere må finne andre måter å gjøre det på enn med broren. Gjør det kjekt og koselig, og ha belønning. Hvis det bare er kjeft og mas har han ihvertfall ikke lyst.

Anonymkode: 49bbe...323

[AnonymBruker]

🤪

Anonymkode: a52b6...067

[Anonym6789]

Jeg forstår at man blir frustrert. Men han er ikke dum fordi han sliter med lesing og telling som 7 åring.. mulig dette innlegget ble vinklet helt feil på en frustrert dag, men har dere prøvd å motivere fremfor kjefting?

 

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår at man blir frustrert. Men han er ikke dum fordi han sliter med lesing og telling som 7 åring.. mulig dette innlegget ble vinklet helt feil på en frustrert dag, men har dere prøvd å motivere fremfor kjefting?

 

Neppe! Fra resten av innlegget å dømme har de nok kjørt mer skamming, latterliggjøring, sammenlikning av andre og kjefting. 
 

Noen bør bare ikke være foreldre

Anonymkode: fed3f...e74

[AnonymBruker]

Stakkars gutt. 

Kanskje foreldreveiledning kan være til hjelp? 

Anonymkode: d01e6...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Oi… det kommer ganske tydelig frem at du misliker han, og det skal jeg si deg: slikt merker barn! 
 

Hvis du måler han opp mot storebror hele tiden legger du opp til en VOLDSOM rivalisering, og det er ekstremt dårlig gjort av deg! 
 

Det har ikke slått deg at det ikke er syvåringen som er problemet, men dere foreldre, og at hans oppførsel speiler deres? 
 

Fikk vondt i magen av å lese dette  stakkars gutt!!!!

Anonymkode: fed3f...e74

Det er jo ikke uten grunn jeg sammenligner eller ute av det blå. Er det min feil at han driver og er i trassalder når han er 7 år...

Hva tror du kom først? Jeg hadde jo ikke vært så frustrert om han hadde oppført seg annerledes. Har prøvd i lang tid på være pedagogisk og bare snill og grei men har ikke fungert det fnugg. Han er supervanskelig enkelte dager. At han nekter å gjøre ting både på skole og hjemme kommer til å gå utover han selv en dag. Prøver å hjelpe han men han lar seg vanskelig hjelpe. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo ikke uten grunn jeg sammenligner eller ute av det blå. Er det min feil at han driver og er i trassalder når han er 7 år...

Hva tror du kom først? Jeg hadde jo ikke vært så frustrert om han hadde oppført seg annerledes. Har prøvd i lang tid på være pedagogisk og bare snill og grei men har ikke fungert det fnugg. Han er supervanskelig enkelte dager. At han nekter å gjøre ting både på skole og hjemme kommer til å gå utover han selv en dag. Prøver å hjelpe han men han lar seg vanskelig hjelpe. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Søk hjelp før du ødelegger dette barnet totalt! DU er voksen, DU har ansvaret!

Anonymkode: fed3f...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

Han merker at du ikke elsker han. Stakkars gutt. Håper dere foreldre oppsøker hjelp, NÅ!

Anonymkode: c410a...019

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (8 minutter siden):

Dette er ikke ungen sin feil, det er dere som er dårlige på grensesetting, slik jeg leser innlegget. Det nytter ikke å stå på kjøkkenet med ryggen til og rope til en syvåring at han skal slutte å fikle med busskort. Man må være fysisk til stede. Øyekontakt, en hånd på skulderen, tydelige beskjeder. Samme med lesing/telling. Ned på barnets nivå, øyekontakt, rolige, tydelige beskjeder og forventningsavklaring før oppstart. 
«Nå skal vi øve på lesing/telling, du skal være rolig og det skal foregå uten tøys og tull, på denne måten her: *insert instruks* Forstår du?» Be gjerne barnet gjenta hva han skal gjøre så du vet at han har forstått beskjeden. Sett på en timer på f.eks 10 minutter - begynner han å tulle må du pause timeren og forklare at nå blir dette å ta lengre tid fordi du tøyser. 

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

 

Anonymkode: 3aa0c...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Herregud, leser du ikke hva du skriver? Du fremstår som mammaen fra helvete her. 
 

Ta til deg tilbakemeldingene du har fått!

Anonymkode: fed3f...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo ikke uten grunn jeg sammenligner eller ute av det blå. Er det min feil at han driver og er i trassalder når han er 7 år...

Hva tror du kom først? Jeg hadde jo ikke vært så frustrert om han hadde oppført seg annerledes. Har prøvd i lang tid på være pedagogisk og bare snill og grei men har ikke fungert det fnugg. Han er supervanskelig enkelte dager. At han nekter å gjøre ting både på skole og hjemme kommer til å gå utover han selv en dag. Prøver å hjelpe han men han lar seg vanskelig hjelpe. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Du hater han jo. Håper dere mister omsorgen for han slik at han får komme til foreldre som er glad i han.

Håper du bare troller. Måten du formulerer deg på er bekymringsverdig.

Anonymkode: c410a...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

Anonymkode: 3aa0c...53a

Du skulle aldri fått barn. Skam deg!

Anonymkode: c410a...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 Jeg hadde jo ikke vært så frustrert om han hadde oppført seg annerledes. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Håper inderlig dette er en trolletråd. 

Anonymkode: ef2bf...3b5

[AnonymBruker]

Tenker st når man starter en setning med "kanskje ikke snilt å si" så er man såååååå langt ute å kjøre. 
 

Du har helt rett. Dette er faktisk HORRIBELT av deg. Barnet ditt merker forakten din for han - og å være et uelsket barn er noe av det aller verste et barn kan oppleve! Å miste foreldrene er enklere å oppleve, enn å bære følelsen av å ikke være elsket av egne foreldre. Og når det i tillegg er FORAKT - nei dette gjør så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg en gang! 
 

FY skam deg!

Anonymkode: fed3f...e74

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Ja hvorfor ikke?

Jeg lar aldri mine gjøremål gå på bekostning av mine barn. Det er det faktisk ikke verdt. 

Det er bedre for barn med voksne som er glade, enn sure og grinete voksne og middag på bordet....

Tenk på hvordan han opplever deg når han har det vanskelig. 

Barn er ikke vanskelige.

De har det vanskelig. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg. I noen perioder er unger bare drittunger. Som ei på jobb så fint så: jeg er glad i ungene mine, men jeg trenger ikke å like de hele tiden. Og jeg tror absolutt ikke du ikke er glad i han eller ikke burde ha barn, slik de skinnhellige kjærringene inne her mener. Som tror de er så jævlig perfekte hele tiden. 

Anonymkode: ee4cf...831