10 åring i misstrivsel

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 10 år jeg er i "tvil" om hva jeg skal gjøre med.

Han er snill, omsorgsfull, sensitiv og pliktoppyllende. Han er livredd for konflikter, og skubbing, selv når det ikke gjelder ham.

Skolen har kontaktet oss fordi de mener han kanskje er i misstrivsel (dette er andre gang, først gang var da han var 7 år). Da han var 7 år var han rett og slett ubrent, han ble redd for store folkemengder og mye lyd. Etter et stykk tid fant vi så ut det var læreren han var redd for, hun skrek mye og brukte fløyte, det var mye uro i klassen som stresset han. Vi skrudde ned på alt sosialt, og skjermet han. I løpet av 6 mnd gikk det bedre.

Han har fått ny lærer, og det har vært mange vikarer i dette skole år. Det er to klasser på hans trinn, og den andre klassen har alltid fått mye skryt for å være en veldig god klasse, i mens hans klasse blir omtalt som den dårlige/bråkete klasse. Dette har gått veldig mye inn på han, at den ene klassen blir veldig favorisert. Læreren for den klassen, har også fag i min sønns klasse. Samt denne læreren har rottet seg sammen med en annen faglærer som har fått samme holdning som den gode klasses lærer (ugh vanskelig å forklare). Det har så resultert i at min sønn ikke like disse to lærerene. Han er ikke frekk eller stygg mot de, men kan si at han ikke vil ha de som lærere, og at han ikke trives. 

Vi har nå blitt innkallt til møte, og jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gripe dette ann? Faglig ligger han der hvor han skal være, ikke sånn super lett å få noe ut av lærerene, fordi han er en stille gutt, og de som bråker krever mere (lærerens ord).

Det er en klasse med veldig skille mellom fattig og rik (er ikke i Norge), og dynamikken blir deretter. Han har ikke en tett kamerat, eller jo det har han, men han går ikke på SFO eller deltar i klassearrangementer, eller noe uten sin 2 år eldre storesøster. Foreldrene er fra en annen kultur, har prøvd å snakke med de. Samt tilbydd meg kjøring osv.. men nytter ikke. 

Selve klassen mangler et felleskap. Jeg har satt i gang mange ting, men oftes møter det bare opp noen jenter. Jeg får ikke "fatt" på gutteforeldrene. Jeg har spurt om han vil skifte skole, og det vil han ikke. 

Jeg synes han er mye alene på fritiden og i helgene, prøver så godt jeg kan å fikse noen lekeavtaler, men ikke så lett.
Han spiller fotball, og stor trives der. Han liker veldig godt å kjøre på sparkehjul i en skatepark, men får ingen med seg, så han drar av sted alene. Det synes jeg er trist.

(Jeg har også to jenter, i velfungerende klasser, de har masse venner, og er alltid invitert på både det ene og det andre og er sjeldent alene).

Anonymkode: b6364...38a

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke er i rett miljø? Ofte drøyer man for lenge med å skifte, fordi man tror det vil gå seg til. Men siden dette har vært et vedvarende problem, ville jeg sett på hva som kan endres. Kan han skifte klasse? Siden han trives med fotballen, ville jeg sett på muligheten for å kople ham til noen der. Går de andre spillerne i parallellklassen /andre skoler , ville jeg sett på muligheten for å få ham inn der. Vi voksne bytter jobb når vi ikke trives. Vi må ikke være redde for å gjøre det samme for barna. Lykke til❤️

Anonymkode: e728b...151

[AnonymBruker]

Hvordan har dere jobbet hjemme for at han får øve på å tilpasse seg, på å være fleksibel, på å tåle uforutsigbarhet, å tåle urettferdighet osv? 

Anonymkode: b2ff0...ded

[AnonymBruker]

Ser ikke så mange andre løsninger enn å be om å bytte klasse? 

Anonymkode: 6526e...e3f

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en gutt på 10 år jeg er i "tvil" om hva jeg skal gjøre med.

Han er snill, omsorgsfull, sensitiv og pliktoppyllende. Han er livredd for konflikter, og skubbing, selv når det ikke gjelder ham.

Skolen har kontaktet oss fordi de mener han kanskje er i misstrivsel (dette er andre gang, først gang var da han var 7 år). Da han var 7 år var han rett og slett ubrent, han ble redd for store folkemengder og mye lyd. Etter et stykk tid fant vi så ut det var læreren han var redd for, hun skrek mye og brukte fløyte, det var mye uro i klassen som stresset han. Vi skrudde ned på alt sosialt, og skjermet han. I løpet av 6 mnd gikk det bedre.

Han har fått ny lærer, og det har vært mange vikarer i dette skole år. Det er to klasser på hans trinn, og den andre klassen har alltid fått mye skryt for å være en veldig god klasse, i mens hans klasse blir omtalt som den dårlige/bråkete klasse. Dette har gått veldig mye inn på han, at den ene klassen blir veldig favorisert. Læreren for den klassen, har også fag i min sønns klasse. Samt denne læreren har rottet seg sammen med en annen faglærer som har fått samme holdning som den gode klasses lærer (ugh vanskelig å forklare). Det har så resultert i at min sønn ikke like disse to lærerene. Han er ikke frekk eller stygg mot de, men kan si at han ikke vil ha de som lærere, og at han ikke trives. 

Vi har nå blitt innkallt til møte, og jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gripe dette ann? Faglig ligger han der hvor han skal være, ikke sånn super lett å få noe ut av lærerene, fordi han er en stille gutt, og de som bråker krever mere (lærerens ord).

Det er en klasse med veldig skille mellom fattig og rik (er ikke i Norge), og dynamikken blir deretter. Han har ikke en tett kamerat, eller jo det har han, men han går ikke på SFO eller deltar i klassearrangementer, eller noe uten sin 2 år eldre storesøster. Foreldrene er fra en annen kultur, har prøvd å snakke med de. Samt tilbydd meg kjøring osv.. men nytter ikke. 

Selve klassen mangler et felleskap. Jeg har satt i gang mange ting, men oftes møter det bare opp noen jenter. Jeg får ikke "fatt" på gutteforeldrene. Jeg har spurt om han vil skifte skole, og det vil han ikke. 

Jeg synes han er mye alene på fritiden og i helgene, prøver så godt jeg kan å fikse noen lekeavtaler, men ikke så lett.
Han spiller fotball, og stor trives der. Han liker veldig godt å kjøre på sparkehjul i en skatepark, men får ingen med seg, så han drar av sted alene. Det synes jeg er trist.

(Jeg har også to jenter, i velfungerende klasser, de har masse venner, og er alltid invitert på både det ene og det andre og er sjeldent alene).

Anonymkode: b6364...38a

Bytt klasse? Eller skole.. 🩷

[AnonymBruker]

Dette er IKKE for å være dust eller grusom, men har dere testet han? Autisme? 

Anonymkode: 6d9ed...b6c

[AnonymBruker]

Jeg tenker en utredning er på sin plass. Han har jo tydelige symptomer på autisme. Hvis han ikke får hjelp nå så blir det bare vanskeligere jo eldre han blir.

Anonymkode: 40afc...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kanskje han ikke er i rett miljø? Ofte drøyer man for lenge med å skifte, fordi man tror det vil gå seg til. Men siden dette har vært et vedvarende problem, ville jeg sett på hva som kan endres. Kan han skifte klasse? Siden han trives med fotballen, ville jeg sett på muligheten for å kople ham til noen der. Går de andre spillerne i parallellklassen /andre skoler , ville jeg sett på muligheten for å få ham inn der. Vi voksne bytter jobb når vi ikke trives. Vi må ikke være redde for å gjøre det samme for barna. Lykke til❤️

Anonymkode: e728b...151

Det der er det evige dilemmaet for foreldre med barn som sliter. Vil endringer gjøre det bedre, eller kan det gjøre ting enda vanskeligere? I redsel for det siste, så velger man ofte å ikke endre ting for mye. 

Her må det påpekes at endringer for noen som er i en vanskelig situasjon er en stor påkjenning, slik at det ikke er ''bare'' å prøve ut å se hvordan det fungerer, og så gå tilbake om det ble verre. 

Anonymkode: 17eb1...54c

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at dette er vanskelig og vondt. Min sønn hadde det på samme måte en lang periode. Vi valgte å la han bytte skole og det var en stor suksess. At et barn kan forandre seg så totalt ville jeg ikke trodd om jeg ikke hadde sett det. Han kom fra en liten skole der han ikke fant seg venner som var opptatt av det samme som han - og over til en stor skole der muligheten til å finne venner med samme interesser var langt større. 

Når sønnen din mistrives på skolen han går på, kan det bli verre på en ny skole? Neppe.

Anonymkode: ce612...5df

[AnonymBruker]

TS: Han har ikke autisme, eller noen andre diagnose. Derimot er det mange av guttene  i hans klasse som har diagnoser (asperge, 2 med adhd, 2 med autisme av de jeg vet til nå. Og , det er litt av grunnen til urolig/bråkete klassemiljø).

Jeg har kontakte noen skoler, og håper på å få et møte med de.  

 

Anonymkode: b6364...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg forstår veldig godt at dette er vanskelig og vondt. Min sønn hadde det på samme måte en lang periode. Vi valgte å la han bytte skole og det var en stor suksess. At et barn kan forandre seg så totalt ville jeg ikke trodd om jeg ikke hadde sett det. Han kom fra en liten skole der han ikke fant seg venner som var opptatt av det samme som han - og over til en stor skole der muligheten til å finne venner med samme interesser var langt større. 

Når sønnen din mistrives på skolen han går på, kan det bli verre på en ny skole? Neppe.

Anonymkode: ce612...5df

TS: Så fint å lese at det lykktes dere med å skifte skole!

Det er nok frykten for at det ikke er noe bedre på den andre skolen jeg mest kjenner på. Hvis man spør han selv så vil han ikke skifte skole, men det vil nok de færreste barn hvis de ikke er utsatt for grov mobbing e.l.

Anonymkode: b6364...38a

[Amys]

Hva med å melde han på en fritidsaktivitet med barn fra andre skoler? Jeg vet ikke hva som er tilgjengelig der du bor, men korps, kulturskole, speider eller liknende kan passe for de mer sensitive barna. 

Også høres det ut som han kan ha godt av å øve på å bli mer robust. Hvordan takler han de andres temperament på fotballbanen? Når de andre guttene kjefter på dommeren, eller har en litt røff tone seg i mellom?