AnonymBruker Skrevet 23. mars #1 Skrevet 23. mars Hei, jeg tok abort for to uker siden. Jeg sitter nå med stor sorg. Da jeg tok valget om å ta abort, var jeg sikker på at det var riktig valg, også fordi barnefaren ikke ønsket barn. Spørsmålet mitt er det noen som har angret på at de ikke tok abort? Og hvordan er formen under graviditeten og hvordan er tiden etter? Jeg er i en situasjon der jeg har dårlig økonomi og studerer (jeg får ikke fra lånekassen). Samtidig er jeg over 30. Barnefaren har ikke stilt opp under aborten, og jeg er redd at han ikke ville ha stilt opp under graviditeten. Jeg vet at familien min ville ha stilt opp, men mest sannsynlig ville hovedansvaret vært på meg. Jeg ønsker å høre andres erfaringer. Jeg hadde beholdt hvis jeg var ferdig med studiet og hadde en fast jobb. Anonymkode: 106d5...480 2
AnonymBruker Skrevet 23. mars #2 Skrevet 23. mars Tror det kan være hjelpsomt å tenke at det er lov å sørge over selvbestemt abort også. Uten at det betyr at man angrer på valget Jeg tok abort, og har etter det fått to barn. Valget var absolutt riktig, og jeg hadde ikke hatt de to fantastiske barna jeg har. Også kan jeg kjenne på vemod og tristhet over det barnet som ikke ble. Anonymkode: bb673...bfd 9 2 10
AnonymBruker Skrevet 23. mars #3 Skrevet 23. mars Jeg tror det snakkes for lite om sorgen etter en abort. Tror ikke alle er klar over ettervirkningene og psyken. Det var slikt jeg følte det i helsevesenet etter mine aborter. Både medisinske grunner og frivillig pga livssituasjon. Alle sier dette går bra og snakker kun om selve aborten, både smerter og det praktiske rundt det. Husk etter en abort så er hormonene også litt på tur en stund så mye henger sammen med det også. Gi det litt tid. Jeg er da en av de som har angret på aborten, det har hjemsøkt meg i åresvis dessverre. Man lærer seg å leve med sorgen. Fikk barn med samme far senere, det hjalp men vil likevel alltid tenke på hvem jeg valgte bort. Tror ikke du får så mange svar på at noen angrer på at de beholdt. Du må jobbe utifrå egne følelser. Hjelper lite hva andre angrer på og ikke. Du tok abort av en grunn og det kan bli bedre for deg med tiden. Alle er ulike. Sender deg mange gode tanker ❤️❤️ Anonymkode: 29393...e01 3
AnonymBruker Skrevet 23. mars #4 Skrevet 23. mars Tusen takk for svar❤️ jeg var bare i uke 7, men jeg var veldig frem og tilbake om jeg skulle beholde. Jeg vet at man kan SA før uke 12, så jeg kan jo aldri være sikker på om dette hadde blitt et barn. Jeg håper bare at tiden vil gjøre ting bedre. Det er lite sannsynlig at jeg får barn med han. Han tar ikke kontakt, kun hvis jeg skriver til han. Jeg tror at det også gjør ting vanskeligere. Jeg føler meg så alene. Anonymkode: 106d5...480 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars #5 Skrevet 23. mars Har dere vært sammen lenge? Kan godt forstå at du føler deg alene når han ikke stiller opp for deg. Kanskje du kan kontakte Amathea og snakke med de? Jeg har ikke vært i din situasjon, men har flere venninner som har tatt abort etter å ha vært svært usikker. Felles for de alle var at de synes det var veldig vanskelig i starten, men med tiden klarte de å lande i at de hadde tatt riktig avgjørelse. Ønsker deg alt godt ❤️ Anonymkode: 1e401...ee9
AnonymBruker Skrevet 23. mars #6 Skrevet 23. mars Selvbestemt abort er også en sorg. Uten sammenlikning for øvrig gikk jeg gjennom en stor sorg da jeg skilte meg, selv om jeg hadde tatt initiativ til skilsmissen. Jeg måtte gå til psykolog i lang tid for å få orden på ting. Klem ❤️ Anonymkode: 2404f...eab
venus24 Skrevet 23. mars #7 Skrevet 23. mars Det er relativt mange som angrer på at de fikk barn, ja. (Kilde) Det er helt normalt å sørge en abort samtidig som du vet at du tok riktig valg. Mennesker er komplekse, og vi kjenner ofte på motstridende følelser. Jeg ville tatt samme valg som deg i den situasjonen du er i. 3 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars #8 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Har dere vært sammen lenge? Kan godt forstå at du føler deg alene når han ikke stiller opp for deg. Kanskje du kan kontakte Amathea og snakke med de? Jeg har ikke vært i din situasjon, men har flere venninner som har tatt abort etter å ha vært svært usikker. Felles for de alle var at de synes det var veldig vanskelig i starten, men med tiden klarte de å lande i at de hadde tatt riktig avgjørelse. Ønsker deg alt godt ❤️ Anonymkode: 1e401...ee9 Vi hadde bare datet i 6 måneder, men han har to barn fra før, og et samlivsbrudd fra eksen som skjedde for ca. 1 år siden. Jeg har også en frykt at han plutselig skal ha gjort en annen kvinne gravid nå, og de skal ha barnet. Men det er nok hjernen min som overtenker Anonymkode: 106d5...480
AnonymBruker Skrevet 23. mars #9 Skrevet 23. mars venus24 skrev (9 minutter siden): Det er relativt mange som angrer på at de fikk barn, ja. (Kilde) Det er helt normalt å sørge en abort samtidig som du vet at du tok riktig valg. Mennesker er komplekse, og vi kjenner ofte på motstridende følelser. Jeg ville tatt samme valg som deg i den situasjonen du er i. Det er nok riktige valget jeg har tatt, men valget gjør vondt. Jeg er redd for at jeg aldri skal få barn. Det tar jo tid å finne partner. Men nå vet jeg i hvert fall at jeg kan bli gravid, og at det skjedde raskt også. Anonymkode: 106d5...480
AnonymBruker Skrevet 23. mars #10 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Selvbestemt abort er også en sorg. Uten sammenlikning for øvrig gikk jeg gjennom en stor sorg da jeg skilte meg, selv om jeg hadde tatt initiativ til skilsmissen. Jeg måtte gå til psykolog i lang tid for å få orden på ting. Klem ❤️ Anonymkode: 2404f...eab Håper du har det bra nå❤️ jeg sørger også over at det ikke kommer til å bli meg og han. Jeg hadde veldig mye følelser for han og blitt glad i han. Men det virker som om han ikke ville ha meg Anonymkode: 106d5...480
AnonymBruker Skrevet 23. mars #11 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Vi hadde bare datet i 6 måneder, men han har to barn fra før, og et samlivsbrudd fra eksen som skjedde for ca. 1 år siden. Jeg har også en frykt at han plutselig skal ha gjort en annen kvinne gravid nå, og de skal ha barnet. Men det er nok hjernen min som overtenker Anonymkode: 106d5...480 Samme følte jeg. Følte veldig på det om han fikk barn med en annen og ville blitt en sort å sett bilder av det barnet og tenkt det kunne vært mitt. Veldig rar tankegang men helt ekte midt oppi alle følelsene. Du føler deg nok ekstra ensom fordi han er avvisende. Tenk deg hvor ensomt det hadde vært i svangerskapet da? Eller tiden etter. Det hadde blitt tøft!! Du har nok tatt riktig valg ❤️ Men det er lov å sørge og helt naturlig del av en abort Anonymkode: 29393...e01 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars #12 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Samme følte jeg. Følte veldig på det om han fikk barn med en annen og ville blitt en sort å sett bilder av det barnet og tenkt det kunne vært mitt. Veldig rar tankegang men helt ekte midt oppi alle følelsene. Du føler deg nok ekstra ensom fordi han er avvisende. Tenk deg hvor ensomt det hadde vært i svangerskapet da? Eller tiden etter. Det hadde blitt tøft!! Du har nok tatt riktig valg ❤️ Men det er lov å sørge og helt naturlig del av en abort Anonymkode: 29393...e01 Hvis det skjer, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tviler på at han hadde stilt opp under svangerskapet eller tiden etter. Kanskje etter hvert, men akkurat nå er det lite tegn på at han ville det. Jeg har prøvd å ta opp at jeg har følt meg veldig alene, og da har han snudd hele situasjonen mot seg. Han har anerkjent at det har vært en påkjenning for meg, men at det også var en påkjenning for han. Mer har han ikke sagt. Anonymkode: 106d5...480
AnonymBruker Skrevet 23. mars #13 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Hvis det skjer, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tviler på at han hadde stilt opp under svangerskapet eller tiden etter. Kanskje etter hvert, men akkurat nå er det lite tegn på at han ville det. Jeg har prøvd å ta opp at jeg har følt meg veldig alene, og da har han snudd hele situasjonen mot seg. Han har anerkjent at det har vært en påkjenning for meg, men at det også var en påkjenning for han. Mer har han ikke sagt. Anonymkode: 106d5...480 Det er nok en sorg for dere begge to, på to ulike måter. Selv om han ikke ønsket barnet kan man likevel kjenne på en slags sorg rundt det. Vi hadde samme situasjon at jeg følte meg veldig alene under aborten og ble gnisninger mellom oss. Ble en helt annen vibe og det gjorde vondt verre. Men med tiden så lærte jeg meg å leve med sorgen. Vi gikk fra hverandre og ble sammen igjen mange år etterpå. Veldig merkelig men. Jeg lover at det blir bedre når tiden går mtp hormoner. Man er under en stor omveltning i systemet etter en abort og man kjenner seg ekstra tung i sinnet da. Plutselig går det noen uker og du kjenner det er helt riktig valg. Ta godt vare på deg selv imellom tiden, skriv dagbok så du får ut følelser og plei deg selv. Gjør ting som fyller på energien din. Du må også tenke på hvorfor du valgte aborten, de grunnene er fremdeles tilstedeværende selv om det er vondt nå❤️ Anonymkode: 29393...e01
AnonymBruker Skrevet 23. mars #14 Skrevet 23. mars Jeg tok abort da jeg var 17 år. Dette er nå over 20 år siden, men jeg kan fremdeles tenke på det med vemod. Har fått flotte barn etter dette og jeg vet at det ikkr var riktig tidspunkt da jeg var så ung. Jeg sier til meg selv at fornuften og følelsene ikke alltid følger hverandre. Jeg angrer ikke, men som nevnt er det et vemod og en sorg over barnet som ikke ble. Det kan virke som folk tror at dr fleste kvinner tar abort uten særlig problemer, men jeg tror de fleste av oss kjenner på alle tankene og følelsene. ❤️ Anonymkode: a6b8c...480
AnonymBruker Skrevet 23. mars #15 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Det er nok en sorg for dere begge to, på to ulike måter. Selv om han ikke ønsket barnet kan man likevel kjenne på en slags sorg rundt det. Vi hadde samme situasjon at jeg følte meg veldig alene under aborten og ble gnisninger mellom oss. Ble en helt annen vibe og det gjorde vondt verre. Men med tiden så lærte jeg meg å leve med sorgen. Vi gikk fra hverandre og ble sammen igjen mange år etterpå. Veldig merkelig men. Jeg lover at det blir bedre når tiden går mtp hormoner. Man er under en stor omveltning i systemet etter en abort og man kjenner seg ekstra tung i sinnet da. Plutselig går det noen uker og du kjenner det er helt riktig valg. Ta godt vare på deg selv imellom tiden, skriv dagbok så du får ut følelser og plei deg selv. Gjør ting som fyller på energien din. Du må også tenke på hvorfor du valgte aborten, de grunnene er fremdeles tilstedeværende selv om det er vondt nå❤️ Anonymkode: 29393...e01 Du har nok rett i det, men akkurat nå virker det ikke som han sørger over det i det hele tatt. Jeg hadde blitt veldig glad i han, men nå er jeg veldig sikker på at det ikke kommer til å bli oss. Så sitter med en dobbelsorg over babyen og han. ja, jeg tror jeg må begynne å skrive ting ned og bare ta dag for dag, og la meg selv få lov til å sørge. Anonymkode: 106d5...480 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars #16 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (5 timer siden): Hei, jeg tok abort for to uker siden. Jeg sitter nå med stor sorg. Da jeg tok valget om å ta abort, var jeg sikker på at det var riktig valg, også fordi barnefaren ikke ønsket barn. Spørsmålet mitt er det noen som har angret på at de ikke tok abort? Og hvordan er formen under graviditeten og hvordan er tiden etter? Jeg er i en situasjon der jeg har dårlig økonomi og studerer (jeg får ikke fra lånekassen). Samtidig er jeg over 30. Barnefaren har ikke stilt opp under aborten, og jeg er redd at han ikke ville ha stilt opp under graviditeten. Jeg vet at familien min ville ha stilt opp, men mest sannsynlig ville hovedansvaret vært på meg. Jeg ønsker å høre andres erfaringer. Jeg hadde beholdt hvis jeg var ferdig med studiet og hadde en fast jobb. Anonymkode: 106d5...480 Tatt to aborter og født en gang, angret ikke på abortene i det hele tatt (hadde ingen sorg, men dette er individuelt). Det er tøft å være forelder, uansett om det har gått 10 år. Tror man kan ha stunder hvor man tenker «hva i alle dager», men for det meste så går det greit (mye rundt situasjonen som påvirker f.eks. barnefar). Hatt flere samtaler med venninner om temaet «å angre» på å få barn. Anonymkode: f9664...5cb 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars #17 Skrevet 23. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Tatt to aborter og født en gang, angret ikke på abortene i det hele tatt (hadde ingen sorg, men dette er individuelt). Det er tøft å være forelder, uansett om det har gått 10 år. Tror man kan ha stunder hvor man tenker «hva i alle dager», men for det meste så går det greit (mye rundt situasjonen som påvirker f.eks. barnefar). Hatt flere samtaler med venninner om temaet «å angre» på å få barn. Anonymkode: f9664...5cb Jeg vet i hvert fall at jeg aldri kommer til å ta abort igjen. Da kommer jeg kun til å ta hensyn til meg og mine følelser. Jeg vet at det kan virke egoistisk, men etter denne situasjonen har jeg lært. Jeg håper bare jeg får oppleve å få barn en gang, og at dette ikke var min eneste sjanse. Anonymkode: 106d5...480 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars #18 Skrevet 23. mars Dikt: «Abort» av Kjersti Ericsson Vi angrer ikke. det måtte være sånn, det kunne ikke hjelpes. Men alle årene etterpå finnes det en i livet vårt som ikke drar oss i klærne river avisa fra oss klatrer opp på fanget og roper: Se meg! Hør meg! En liten en står ved albuen vår sier ingenting, bare venter. Venter beskjedent alle årene etterpå. Så spar oss for larmen fra dem som ingenting begriper. Anonymkode: d1fe2...6af 1 2
AnonymBruker Skrevet 24. mars #19 Skrevet 24. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): Dikt: «Abort» av Kjersti Ericsson Vi angrer ikke. det måtte være sånn, det kunne ikke hjelpes. Men alle årene etterpå finnes det en i livet vårt som ikke drar oss i klærne river avisa fra oss klatrer opp på fanget og roper: Se meg! Hør meg! En liten en står ved albuen vår sier ingenting, bare venter. Venter beskjedent alle årene etterpå. Så spar oss for larmen fra dem som ingenting begriper. Anonymkode: d1fe2...6af 💔💔💔 Anonymkode: 29393...e01
AnonymBruker Skrevet 27. mars #20 Skrevet 27. mars Jeg angrer noen ganger på at jeg ikke tok abort på mitt første barn ,da barnefar gjorde som han ville,- forsvant ut og inn av livet og stilte ikke opp . Til tross for at det var han som ønsket barnet . I tillegg fikk barnet ADHD når det er sagt så er han i dagen en kjempe fin gutt ,-nesten voksen og gjør det bra . Jeg angrer også på å ha tatt abort to ganger senere i tid men der og da var livssituasjonen vanskelig . Jeg har tre gutter den dag i dag og tenker ofte at en av de aborten så var det ei jente. Men jeg har vært flink på å ikke dyrke disse tankene og det har hjulpet meg. Anonymkode: 550bc...d64
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå