AnonymBruker Skrevet 17. mars #1 Skrevet 17. mars Hei . Jeg er dum som et brød. Kan sikkert fremstå som smartere i enkelte situasjoner som driver egen bedrift osv. Men når jeg ikke har med mannen min som sjåfør og "stifinner" ute i den store verden så viiiiimer jeg rundt, glemmer ting , husker ikke hvor,hva og bla.bla. Den store verden: Det er i og rundt det lokale kjøpesenteret. Drar aldri lenger. Men det er også slik at det utløser en viss seperasjonsangst eller "ut av meg sjææææl opplevelse". Følelse av uvirkelighet i større eller mindre grad. Er jeg normal? Fembarnsmor og snart 40. Anonymkode: 92955...ee8 2
AnonymBruker Skrevet 17. mars #3 Skrevet 17. mars Gar greit å handle på matvarebutikken, men for å komme til kjøpesenteret må jeg over en fjord. Altså ut av bobla mi. Ts Anonymkode: 92955...ee8 1
Hulderen Skrevet 17. mars #4 Skrevet 17. mars Hvis du drar ut alene, så er det rart i et område der du er kjent. Har du med alle (eller noen av) barna, så er det ikke rart. Å ta seg av velværet til en skokk unger kan gjøre hvem som helst vimete! 2
AnonymBruker Skrevet 17. mars #5 Skrevet 17. mars Stresser du mye? Da blir man jo fort vimsete. Dum som et brød er du vel ikke? Anonymkode: 5ab12...c83 1
AnonymBruker Skrevet 17. mars #6 Skrevet 17. mars Siden adhd kom opp , legger jeg til noen personlighetstrekk til. Veldig opp og ned i humør.Kan bli veldig sint, veldig glad, veldig teit og tullete. Humøret kan endre seg flere ganger i løpet av en dag. Gørrsur når jeg blir sliten. Litt tilbakeholden på det sosiale. Kan virke både innadvendt og utadvendt på andre. Klarer meg fint uten andre enn mannen og barna i eviglange perioder. T.s Anonymkode: 92955...ee8
AnonymBruker Skrevet 17. mars #7 Skrevet 17. mars AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Siden adhd kom opp , legger jeg til noen personlighetstrekk til. Veldig opp og ned i humør.Kan bli veldig sint, veldig glad, veldig teit og tullete. Humøret kan endre seg flere ganger i løpet av en dag. Gørrsur når jeg blir sliten. Litt tilbakeholden på det sosiale. Kan virke både innadvendt og utadvendt på andre. Klarer meg fint uten andre enn mannen og barna i eviglange perioder. T.s Anonymkode: 92955...ee8 Hvis jeg blir overveldet, blir jeg sånn. Det trenger ikke foreligge en diagnose, det kan være at du er en person som har behov for å trekke deg tilbake innimellom. Jeg er likedan, elsker å være alene, blir fort sliten av støy og mennesker rundt meg. Er nok bare introvert. Anonymkode: 5ab12...c83 1
AnonymBruker Skrevet 17. mars #8 Skrevet 17. mars Ja jeg har alltid med barn og stresser en del både med dem og tusen millioner ting i jobbsammenheng. Lurer vel spesielt på dette med separasjonsfølelsen/ svak angst , hvorfor kommer det i et område jeg er godt kjent. Det kommer når jeg forlater bygda. T.s Anonymkode: 92955...ee8
AnonymBruker Skrevet 17. mars #9 Skrevet 17. mars Det jeg leser er at du mister konsentrasjonsevnen når du kommer utenfor boblen. Du nevner angst og at du får uvirkelighetsfølelse. Angst kan gi problemer med både konsentrasjon og uvirkelighetsfølelse. Du nevner også stress, og angst er storesøsteren til stress... Tenker at angst kan være svaret. Hva skjer om du drar alene over fjorden? Hva er det som går gjennom hodet når du stresser med barn og jobb? Er humørsvingningene nye? Eller har du alltid vært slik? Anonymkode: c7eaf...0f3 1 1
AnonymBruker Skrevet 17. mars #10 Skrevet 17. mars Kjære deg kvinne, du oppdrar en skokk med unger, har hus, hjem, gubbe, og muligens ett bittelitt for begrenset nettverk rundt deg, som gjør att den sosiale biten ikke er på plass. Da blir du jo litt lik dei du er med hver dag tenker jeg, - du speiler tilslutt hjemmet. Og i alle hjem er stadig noen som er litt teit, sur, glad, vimsete, sint, voksen, osv osv. Du er jo ikke dum, du får garantert hverdagen til å flyte for en haug med mennesker, samtidig er det litt for lite rom til å bare vere deg oppi alt, som det ofte blir. Ro og fred og alenetid blir jo en luksus du streber etter, og det er da ganske naturlig? Du er vimsete der "ute fordi det blir for sjeldent, du får ikke øvd deg nok alene. Vanen din er jo att din mann er med, eller en haug med unger som du må ha fokus på, og når de ikke er med og du plutselig står der alene så må du jo plutselig konsentrere deg om deg selv, og hva i alle dager skal du gjøre da? Det er jo ikke du vandt med? Husker første hotellturen jeg hadde alene på sikkert 15 år. Helt alene til storbyen. Der jeg skulle nyte alenetid og gå på galleri og kafeer og museum og shoppe og alt det kjedelige ungene ikke liker, - jeg ble så overvelda av å ikke springe etter flokken og kjefte om trafikken, att jeg ble liggende i ei hotellseng i to dager og spise smågodt og pizza og se på tv. Det var den byturen. Blitt flinkere nå da, har øvd meg litt. Dum er du ikke, og jeg skjønner godt du kan nyte alenetiden uten att det nødvendigvis må en diagnose til, for gudene skal vite att jeg unner deg den. Anonymkode: a85a6...d6a 3
AnonymBruker Skrevet 17. mars #11 Skrevet 17. mars Kan være du er i perimeno og da er det normalt å lettere få hjernetåke. Ellers må alle ferdigheter vedlikeholdes, som f.eks evnen til å sosialisere bra. Anonymkode: 78c74...12c
AnonymBruker Skrevet 17. mars #12 Skrevet 17. mars Du er nok ikke dum,trenger overhodet ikke å være dum i det heletatt for å være slik du er. Du er en typisk 50% menneske. 25% er bedre enn de 50%.mens 25% er verre enn de 50%. Altså du er midt på treet helt slik som folk flest egentlig er skrudd sammen. Anonymkode: fb468...ec9
AnonymBruker Skrevet 17. mars #13 Skrevet 17. mars AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Du er nok ikke dum,trenger overhodet ikke å være dum i det heletatt for å være slik du er. Du er en typisk 50% menneske. 25% er bedre enn de 50%.mens 25% er verre enn de 50%. Altså du er midt på treet helt slik som folk flest egentlig er skrudd sammen. Anonymkode: fb468...ec9 Tja, folk flest klarer å dra på kjøpesenteret alene..... Anonymkode: 7c5cc...7df 1
Hulderen Skrevet 18. mars #14 Skrevet 18. mars AnonymBruker skrev (8 timer siden): Ja jeg har alltid med barn og stresser en del både med dem og tusen millioner ting i jobbsammenheng. Lurer vel spesielt på dette med separasjonsfølelsen/ svak angst , hvorfor kommer det i et område jeg er godt kjent. Det kommer når jeg forlater bygda. T.s Anonymkode: 92955...ee8 Prøv å dra alene noen ganger. La mannen være hjemme med barneflokken i stedet for å være veiviser. Da får du øvd på å orientere deg uten all distraksjonen barna er. Fokuser på det du gjør, legg bort tanken på jobb. Når du er trygg på det, så kan du begynne å ta med barn igjen. 1
Hulderen Skrevet 18. mars #15 Skrevet 18. mars AnonymBruker skrev (7 timer siden): Tja, folk flest klarer å dra på kjøpesenteret alene..... Anonymkode: 7c5cc...7df Folk flest har ikke ansvar for fem barn på et kjøpesenter der de ikke er kjent. 2
AnonymBruker Skrevet 18. mars #16 Skrevet 18. mars AnonymBruker skrev (11 timer siden): Siden adhd kom opp , legger jeg til noen personlighetstrekk til. Veldig opp og ned i humør.Kan bli veldig sint, veldig glad, veldig teit og tullete. Humøret kan endre seg flere ganger i løpet av en dag. Gørrsur når jeg blir sliten. Litt tilbakeholden på det sosiale. Kan virke både innadvendt og utadvendt på andre. Klarer meg fint uten andre enn mannen og barna i eviglange perioder. T.s Anonymkode: 92955...ee8 Helt likesom meg. Alltid bare tenkt jeg er rar. Anonymkode: ebf09...9b3
AnonymBruker Skrevet 18. mars #17 Skrevet 18. mars Hulderen skrev (3 timer siden): Folk flest har ikke ansvar for fem barn på et kjøpesenter der de ikke er kjent. TS skriver jo at hun er kjent der. Jeg tenker at det ikke har noe å si hva du og jeg mener her, men håper TS tar seg en prat med legen sin. Bedre å ta en prat for mye enn for lite. Må være slitsomt å ha det sånn, uansett årsak. Anonymkode: 7c5cc...7df
Hulderen Skrevet 18. mars #18 Skrevet 18. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): TS skriver jo at hun er kjent der. Jeg tenker at det ikke har noe å si hva du og jeg mener her, men håper TS tar seg en prat med legen sin. Bedre å ta en prat for mye enn for lite. Må være slitsomt å ha det sånn, uansett årsak. Anonymkode: 7c5cc...7df Jeg forstod henne slik at hun er kjent i den lokale matbutikken sin, men ikke i kjøpesenteret, ditt hun må «over fjorden».
AnonymBruker Skrevet 18. mars #19 Skrevet 18. mars AnonymBruker skrev (15 timer siden): Hei . Jeg er dum som et brød. Kan sikkert fremstå som smartere i enkelte situasjoner som driver egen bedrift osv. Men når jeg ikke har med mannen min som sjåfør og "stifinner" ute i den store verden så viiiiimer jeg rundt, glemmer ting , husker ikke hvor,hva og bla.bla. Den store verden: Det er i og rundt det lokale kjøpesenteret. Drar aldri lenger. Men det er også slik at det utløser en viss seperasjonsangst eller "ut av meg sjææææl opplevelse". Følelse av uvirkelighet i større eller mindre grad. Er jeg normal? Fembarnsmor og snart 40. Anonymkode: 92955...ee8 Har det alltid vært slik, eller er dette noe nytt? Anonymkode: 9b769...190
Fremhevede innlegg