Dum som et brød

[AnonymBruker]

Hei . Jeg er dum som et brød. Kan sikkert fremstå som smartere i enkelte situasjoner som driver egen bedrift osv. Men når jeg ikke har med mannen min som sjåfør og "stifinner" ute i den store verden så viiiiimer jeg rundt, glemmer ting , husker ikke hvor,hva og bla.bla.

Den store verden: Det er i og rundt det lokale kjøpesenteret. Drar aldri lenger.

Men det er også slik at det utløser en viss seperasjonsangst eller "ut av meg sjææææl opplevelse". Følelse av uvirkelighet i større eller mindre grad.

Er jeg normal?

Fembarnsmor og snart 40.

Anonymkode: 92955...ee8

[AnonymBruker]

Høres ut som ADHD. 

Anonymkode: bc43f...c71

[AnonymBruker]

Gar greit å handle på matvarebutikken, men for å komme til kjøpesenteret må jeg over en fjord. Altså ut av bobla mi.

Ts

Anonymkode: 92955...ee8

[Hulderen]

Hvis du drar ut alene, så er det rart i et område der du er kjent. Har du med alle (eller noen av) barna, så er det ikke rart. Å ta seg av velværet til en skokk unger kan gjøre hvem som helst vimete! 

[AnonymBruker]

Stresser du mye? Da blir man jo fort vimsete. Dum som et brød er du vel ikke?

Anonymkode: 5ab12...c83

[AnonymBruker]

Siden adhd kom opp , legger jeg til noen personlighetstrekk til. 

Veldig opp og ned i humør.Kan bli veldig sint, veldig glad, veldig teit og tullete. Humøret kan endre seg flere ganger i løpet av en dag. Gørrsur når jeg blir sliten.

Litt tilbakeholden på det sosiale. Kan virke både innadvendt og utadvendt på andre.

Klarer meg fint uten andre enn mannen og barna i eviglange perioder.

T.s

Anonymkode: 92955...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden adhd kom opp , legger jeg til noen personlighetstrekk til. 

Veldig opp og ned i humør.Kan bli veldig sint, veldig glad, veldig teit og tullete. Humøret kan endre seg flere ganger i løpet av en dag. Gørrsur når jeg blir sliten.

Litt tilbakeholden på det sosiale. Kan virke både innadvendt og utadvendt på andre.

Klarer meg fint uten andre enn mannen og barna i eviglange perioder.

T.s

Anonymkode: 92955...ee8

Hvis jeg blir overveldet, blir jeg sånn. Det trenger ikke foreligge en diagnose, det kan være at du er en person som har behov for å trekke deg tilbake innimellom. Jeg er likedan, elsker å være alene, blir fort sliten av støy og mennesker rundt meg. Er nok bare introvert.

Anonymkode: 5ab12...c83

[AnonymBruker]

Ja jeg har alltid med barn og stresser en del både med dem og tusen millioner ting i jobbsammenheng.

Lurer vel spesielt på dette med separasjonsfølelsen/ svak angst , hvorfor kommer det i et område jeg er godt kjent. Det kommer når jeg forlater bygda.

T.s

 

 

Anonymkode: 92955...ee8

[AnonymBruker]

Det jeg leser er at du mister konsentrasjonsevnen når du kommer utenfor boblen. Du nevner angst og at du får uvirkelighetsfølelse. Angst kan gi problemer med både konsentrasjon og uvirkelighetsfølelse. Du nevner også stress, og angst er storesøsteren til stress... Tenker at angst kan være svaret.

Hva skjer om du drar alene over fjorden? Hva er det som går gjennom hodet når du stresser med barn og jobb?

Er humørsvingningene nye? Eller har du alltid vært slik?

Anonymkode: c7eaf...0f3

[AnonymBruker]

Kjære deg kvinne, du oppdrar en skokk med unger, har hus, hjem, gubbe, og muligens ett bittelitt for begrenset nettverk rundt deg, som gjør att den sosiale biten ikke er på plass.

Da blir du jo litt lik dei du er med hver dag tenker jeg, - du speiler tilslutt hjemmet. Og i alle hjem er stadig noen som er litt teit, sur, glad, vimsete, sint, voksen, osv osv. 

Du er jo ikke dum, du får garantert hverdagen til å flyte for en haug med mennesker, samtidig er det litt for lite rom til å bare vere deg oppi alt, som det ofte blir.  Ro og fred og alenetid blir jo en luksus du streber etter, og det er da ganske naturlig? 

Du er vimsete der "ute fordi det blir for sjeldent, du får ikke øvd deg nok alene. Vanen din er jo att din mann er med, eller en haug med unger som du må ha fokus på, og når de ikke er med og du plutselig står der alene så må du jo plutselig konsentrere deg om deg selv, og hva i alle dager skal du gjøre da? Det er jo ikke du vandt med? 

Husker første hotellturen jeg hadde alene på sikkert 15 år. Helt alene til storbyen. Der jeg skulle nyte alenetid og gå på galleri og kafeer og museum og shoppe og alt det kjedelige ungene ikke liker, - jeg ble så overvelda av å ikke springe etter flokken og kjefte om trafikken, att jeg ble liggende i ei hotellseng i to dager og spise smågodt og pizza og se på tv. Det var den byturen. Blitt flinkere nå da, har øvd meg litt. 

Dum er du ikke, og jeg skjønner godt du kan nyte alenetiden uten att det nødvendigvis må en diagnose til, for gudene skal vite att jeg unner deg den. 

Anonymkode: a85a6...d6a

[AnonymBruker]

Kan være du er i perimeno og da er det normalt å lettere få hjernetåke. 

Ellers må alle ferdigheter vedlikeholdes, som f.eks evnen til å sosialisere bra. 

Anonymkode: 78c74...12c

[AnonymBruker]

Du er nok ikke dum,trenger overhodet ikke å være dum i det heletatt for å være slik du er. 

Du er en typisk 50% menneske.

25% er bedre enn de 50%.mens 25% er verre enn de 50%.

Altså du er midt på treet helt slik som folk flest egentlig er skrudd sammen.

Anonymkode: fb468...ec9