Spm til deg som er innvandrer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hæ? Hvor er det dere bor?

Dette høres mest ut som de glye samtalene mellom meg og vennene min, som er fra Kvinnherad (Vestland fylke).

Anonymkode: 81f39...10a

*gøye

*mine

Anonymkode: 81f39...10a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor avstumpa de fleste er! Man skal virkelig ha fasaden i orden. "Ja, alt er bra! Og du da?" Da skal man for guds skyld ikke si noe negativt, eller gjøre noe som ikke sørger for at det alltid er  god stemning og alt er overfladisk og sånt. Nei, takk og lov for alle innvandrerne i mitt nabolag. Vi snakker rett fra levra om hvor krevende ting kan være også ler vi litt galgenhumoristisk av alt. Jeg skjønner meg ikke helt på veldig snusfornuftige nordmenn uten humor og empati. Vet mange ikke er sånn, men stereotypisk nordmann for meg er veldig styrt av fornuft og rasjonell på grensa til avstumpa.

Anonymkode: 7fdd1...ec5

Dette er jo dessverre litt rett, men for meg helt perfekt 😂 Jeg er typen som kjører forbi butikken jeg skulle på dersom jeg ser en kjent bil. Kan ikke fordra småprat, og holder det helt høflig og overfladisk for å kunne gå fort videre 😅

Men jeg skjønner at for en livlig amerikaner der janteloven ikke finnes omtrent, eller for en fra søreuropa som er vant til å være mye ute og mye sosial så blir nordmenn en litt tørr forsamling ja 🙈

Når det er sagt så har alle jeg kjenner både galgenhumor og annen humor da, vi ler mye og vi forteller hverandre hvordan vi egentlig har det, bare ikke akkurat sånn i forbifarten liksom. Mer når man har satt av litt tid til venner enn foran postkassa 

Anonymkode: 48a18...bde

[katties]

At maten her smakte helt jævelig. Der jeg kom fra var det normalt å vente til grønnsaker, frukt og bær var modne før de ble plukket og solgt, og det var mange lokale gårder, selv om jeg kommer fra en storby. I tillegg var maten kompleks, mye varmmat, så å si ingen halvfabrikata (det fantes i butikken, men selv på 90-tallet skjønte folk at dette ikke var noe man spiste med mindre man måtte ha noe raskt). 

I Norge var det mye halvfabrikata, kjedelige brødskiver hele dagen, med brød som ikke engang smakte godt, og mye poteter som var utrolig ekle i smaken! Potetene her er bitre og melete ift det jeg var vant med. I dag merker barna mine godt forskjell på norske poteter og de moren min dyrker, som de kan sitte og spise uten noe som helst på. 

Det var helt forferdelig å komme hit og ikke finne omtrent noe som helst spiselig.  Tok meg månedsvis å finne noe halv-bra, mange år for å bli vant med mat.

Det andre var at man ikke bare kunne begynne å prate med og bli kjent med tilfeldige folk på gata - da var man rar.

Endret 17. mars av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2026 den 11.37):

Morsomt at når noen spør meg om min erfaring som innvandrer så kommer noen for å fortelle meg at jeg tar feil. 37 år her I landet, jeg vet godt hva jeg selv opplevde, opplever, og hvordan det er å sitte på begge sider av gjerdet. Jeg er såpass integrert at jeg sitter i syforening og hører på snakket, hvem de snakker om og hva de sier. Sauementalitet er sterk her I landet vårt. 

Mange nordmenn ønsker de var store personligheter, unike, og "alternativ" men til og med det har en tendens til å falle innenfor samme forhåndsgodkjente rammer.  Ikke alle med store personligheter er ute etter å dominere, sjefe eller lede. Noen av oss er bare ikke A4. Jeg var ikke da jeg kom hit, men har absolutt blitt nedslipt over årene. Ingen vet jeg er født i utlandet med mindre jeg forteller det. "I walk among you" lol. 

Anonymkode: b05f5...18c

Det høres ut som du fortsatt er preget av amerikansk (u)kultur (etter 37 år i Norge!). Du kaller det «store personligheter», jeg synes brautende narsissisme er en mer treffende karakteristikk.

Anonymkode: dc2f1...482

[AnonymBruker]

Jeg er halvt norsk, men skriver likevel, siden jeg kom til Norge som baby og derfor per definisjon er en "innvandrer".

Jeg synes det er synd at så få nordmenn er interessert i litteratur, sammenlignet med for eksempel trening (som jeg vet er bra for helsa) og gaming. Vi har få intellektuelle diskusjoner og TV-programmer. Joda, vi har Debatten på NRK, men det teller liksom ikke når mesteparten av det som sendes, er realityserier med "kjendiser" jeg ikke aner hvem er, til tross for at jeg fortsatt er relativt ung.

Anonymkode: 8ee35...51e

[AnonymBruker]

Utover det at folk er så reserverte, så er det denne Adolf-holdningen om at man aldri kan bli norsk uansett hvor mye man prøver.

Forstod etter hvert hvorfor tyske soldater fortsatt var her i Norge i 1945 til tross for at Berlin overga seg, de må vel ha følt seg tryggere her enn i Tyskland rundt mai 1945. De laget sin "Festung Norwegen" med opptil 350.000 Wehrmacht soldater. 

I tillegg er det helt vilt at man har både bokmål og nynorsk for et så lite land som Norge. Når hele Tyskland og Frankrike har kun tysk og fransk, og Danmark har dansk. I Sverige snakker man svensk i hovedsak. 

Italia snakker italiensk. I Spania snakker man spansk, osv. 

Er direkte bortkastet tid å måtte lære både nynorsk og bokmål.

Så en ting til: I og med at Norge er jævla svær - og lang - geografisk sett satt opp mot antallet mennesker, så bor man egentlig ikke i Norge, føler jeg. Man bor i praksis i den lille avgrensede delen av lande, enten man kaller det for Vestlandet eller Sørlandet eller Nord-Norge. Kanskje enda mer riktig blir det å si at man bor i "maks to fylker". 

For hvor mange som bor i Stavanger har giddet å reise til Tromsø eller Tr.heim de siste 5 årene? Det er nok ikke mange. Og omvendt. Avstandene er meget lange og land som UK og Nederland er nærmere for noen som bor i Stavanger enn å reise til Tromsø eller Tr.heim. 

Kjenner selv folk som ikke har vært i en eller annen norsk by på minst 10 år, fordi what the fuck is the point når en by er 800 kilometer unna og "utlandet" ligger egentlig nærmere?

Så i praksis bor man ikke i Norge i sin helhet, men det er mer riktig å si at man bor i Hordaland, (hvis man bor der), men at det juridisk sett heter Norge og du har folk som bor i Hordaland som ikke har vært i Østfold-fylket på over 10 til 15 år, bare for å ta et eksempel. 

Norge er en slags mini-USA og mini-Russland med tanke på avstand, så jeg føler at når man sier "Norge", så kan det være alt fra gokk til Oslo. Forskjell på Kentucky og New York City og ikke minst Moskva og Vladivostok, osv. 

 

Anonymkode: ce149...cef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2026 den 22.53):

Det høres ut som du fortsatt er preget av amerikansk (u)kultur (etter 37 år i Norge!). Du kaller det «store personligheter», jeg synes brautende narsissisme er en mer treffende karakteristikk.

Anonymkode: dc2f1...482

Da snakker vi ikke om samme type personligheter.

Selvsagt er jeg noe preget av å ha mine første 10 år i USA, men ikke slik som du ønsker. Jeg var et barn da vi kom tilbake til Norge. Klart det er deler av meg som er preget av å ha levd i et annet land: jeg måtte lære norske barnesanger, om norsk barnetv, og det hender jeg kikker dumt på deg når du forteller noe som var helt vanlig da du var barn "husker du da det gikk på tv" type ting, men ettersom resten av min oppvekst har foregått her er jeg veldig fornorsket og godt integrert. Slettes ikke den ufordragelige amerikanske turist-kariakturen du tenker på. Men samtidig vet jeg hvilke deler av meg selv måtte legges bort eller slipes ned for å passe inn. Til og med som barn skjønte jeg hva som skulle til for å få aksept.

I begynnelsen ville "alle" være venner med meg fordi jeg var anderledes, jeg snakket rart og det var spennende. Dessverre gikk det ikke lenge før folk ikke ønsket å være sammen med meg fordi jeg var anderledes, jeg snakket rart og jeg var ikke lengre spennende, men mer til bry for jeg følgte ikke "malen". Nordmenn er flinke til å si at utlendinger skal intergrere seg, lære norsk og norsk kultur, men det de egentlig mener er at utlendinger skal presses inn i den norske malen. Vi skal ikke skille oss ut, ikke snakke rart, ikke ha annet kultur. Det er litt vanskelig, om enn umulig å slipe alt dette av oss særlig om vi er eldre når vi kommer til landet. Jeg var heldig, jeg var veldig ung. Spør du meg sier jeg at jeg er norsk. Min amerikanske slekt sier jeg er norsk, men til og med i dag kan jeg kjenne at det er øyeblikk der jeg ikke passer helt inn i malen. (Men det holder jeg for meg selv).

Anonymkode: b05f5...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2026 den 11.05):

Hva var det største kultursjokket for deg når du innvandret til Norge?

Utenom at nordmenn er reservert ovenfor fremmede, da. Det er jo en kjent sannhet  

Anonymkode: 81f39...10a

Flere kultursjokk faktisk. 

1. Den evinnelige brødskiva. Man MÅ spise brød, brød og brød. Har man noe annet i matpakka, blir det kommentert og sett ned på. 

2. Alle må være klin like. Etter å ha vært i flere andre land der mangfold hylles, var det veldig stusselig å komme tilbake til Norge der alle må følge en mal. Følger man ikke den, blir det sosiale konsekvenser.

3. Dette er en brannfakkel, men svært mange nordmenn er dessverre lite intellektuelle. De leser ikke bøker, er ikke interessert i annet enn TV-serier, nyheter på NRK, campingferie og turer i skogen. Snakker i klisjeer om politikk og annet, gjentar det de hører på TV i stedet for å ha egne tanker. Latterliggjør kultur, boklesing osv. Jeg sier ikke at ALLE er slik, men svært mange.

4. Belæring av voksne mennesker. Der jeg kommer fra, regnes det som sylfrekt å belære andre voksne uten at de har spurt om råd. Her belæres det i det vide og det brede, med et velmenende smil i ansiktet.

Anonymkode: b005c...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2026 den 11.37):

Morsomt at når noen spør meg om min erfaring som innvandrer så kommer noen for å fortelle meg at jeg tar feil. 37 år her I landet, jeg vet godt hva jeg selv opplevde, opplever, og hvordan det er å sitte på begge sider av gjerdet. Jeg er såpass integrert at jeg sitter i syforening og hører på snakket, hvem de snakker om og hva de sier. Sauementalitet er sterk her I landet vårt. 

Mange nordmenn ønsker de var store personligheter, unike, og "alternativ" men til og med det har en tendens til å falle innenfor samme forhåndsgodkjente rammer.  Ikke alle med store personligheter er ute etter å dominere, sjefe eller lede. Noen av oss er bare ikke A4. Jeg var ikke da jeg kom hit, men har absolutt blitt nedslipt over årene. Ingen vet jeg er født i utlandet med mindre jeg forteller det. "I walk among you" lol. 

Anonymkode: b05f5...18c

De er bare misunnelige. Janteloven. De ser at du bryter ut av komfortsonen og får ting til (noe man ikke gjør hvis man forblir i komfortsonen), og vet at de selv aldri hadde turt å gjøre det samme. Jeg måtte tone ned klesstil, uttrykk for følelser, reaksjonsmønster osv. I dag vet jeg ikke lenger hvem jeg er, da jeg bærer en falsk personlighet.

Anonymkode: b005c...fb7

[AnonymBruker]

Kom på en ting til: sladder. Der man i andre land snakker direkte til en person man har et problem med, går man rundt og smiler her på berget, later som at man liker personen, og baksnakker/sladrer om personen bak hans/hennes rygg. Evinnelige diskusjoner og spekulasjoner om hva andre mennesker gjør når man sitter i kaffekroken på jobb osv. 

Anonymkode: b005c...fb7

[AnonymBruker]

Og en ting til. Hvor utrolig overfladiske mange norske menn er når det gjelder kvinnens utseende, og hvor stor forpliktelsesvegring de har. Stor forskjell på Norge og en del andre europeiske land. Her i landet regnes jeg som stygg, drar jeg til Finland, Tyskland osv, så får jeg oppmerksomhet fra menn. Jeg måtte også velge meg en partner fra Finland, fordi mine norske kjærester (eller hva det enn de var) fikk aldri ut fingeren for å forplikte seg, og sånne "situationships" gadd jeg ikke.

Anonymkode: b005c...fb7

[AnonymBruker]

Jeg er fra Spania, bodd her i 10år. Har en bra jobb med høy lønn, derfor jeg flyttet hit. Like også det kjølige klimaet.

Hovedproblemet i Norge er det konforme regimet som de fleste lever etter, dette er ekstremt rigid. Ta egne valg er livsfarlig.

Saueflokkmentaliteten er også helt ekstrem, jeg har gitt opp å bli kjent med nordmenn. Du slipper kun inn om du er en kopi av de andre, du må mene det samme. Dette er et problem i fagmiljøer også, som helsevesenet. Blir raskt utstøtt om du ikke mener det samme som saueflokken.

Når man kommer fra et land der livet skjer ute, omgås hverandre naturlig blir Norge veldig spesielt.

Kryr av foreninger etc! Virker som det er eneste måten folk kan omgås hverandre her, noen må organisere at folk skal møtes 😂 

 

Anonymkode: b82f6...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kom på en ting til: sladder. Der man i andre land snakker direkte til en person man har et problem med, går man rundt og smiler her på berget, later som at man liker personen, og baksnakker/sladrer om personen bak hans/hennes rygg. Evinnelige diskusjoner og spekulasjoner om hva andre mennesker gjør når man sitter i kaffekroken på jobb osv. 

Anonymkode: b005c...fb7

Kvinner er ekstreme på dette, jobber i et kvinnedominert miljø selv. Fasaden noen har er ekstrem, tar på seg en maske hver gang de kommer inn døra på jobben.

Jeg er IKKE et maske-menneske! I Spania løser vi det på stedet.

Anonymkode: b82f6...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Flere kultursjokk faktisk. 

1. Den evinnelige brødskiva. Man MÅ spise brød, brød og brød. Har man noe annet i matpakka, blir det kommentert og sett ned på. 

2. Alle må være klin like. Etter å ha vært i flere andre land der mangfold hylles, var det veldig stusselig å komme tilbake til Norge der alle må følge en mal. Følger man ikke den, blir det sosiale konsekvenser.

3. Dette er en brannfakkel, men svært mange nordmenn er dessverre lite intellektuelle. De leser ikke bøker, er ikke interessert i annet enn TV-serier, nyheter på NRK, campingferie og turer i skogen. Snakker i klisjeer om politikk og annet, gjentar det de hører på TV i stedet for å ha egne tanker. Latterliggjør kultur, boklesing osv. Jeg sier ikke at ALLE er slik, men svært mange.

4. Belæring av voksne mennesker. Der jeg kommer fra, regnes det som sylfrekt å belære andre voksne uten at de har spurt om råd. Her belæres det i det vide og det brede, med et velmenende smil i ansiktet.

Anonymkode: b005c...fb7

Dette!

Anonymkode: 51f42...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.3.2026 den 11.37):

Morsomt at når noen spør meg om min erfaring som innvandrer så kommer noen for å fortelle meg at jeg tar feil. 37 år her I landet, jeg vet godt hva jeg selv opplevde, opplever, og hvordan det er å sitte på begge sider av gjerdet. Jeg er såpass integrert at jeg sitter i syforening og hører på snakket, hvem de snakker om og hva de sier. Sauementalitet er sterk her I landet vårt. 

Mange nordmenn ønsker de var store personligheter, unike, og "alternativ" men til og med det har en tendens til å falle innenfor samme forhåndsgodkjente rammer.  Ikke alle med store personligheter er ute etter å dominere, sjefe eller lede. Noen av oss er bare ikke A4. Jeg var ikke da jeg kom hit, men har absolutt blitt nedslipt over årene. Ingen vet jeg er født i utlandet med mindre jeg forteller det. "I walk among you" lol. 

Anonymkode: b05f5...18c

Durek på Kvinneguiden?!

Anonymkode: f0f93...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er fra Spania, bodd her i 10år. Har en bra jobb med høy lønn, derfor jeg flyttet hit. Like også det kjølige klimaet.

Hovedproblemet i Norge er det konforme regimet som de fleste lever etter, dette er ekstremt rigid. Ta egne valg er livsfarlig.

Saueflokkmentaliteten er også helt ekstrem, jeg har gitt opp å bli kjent med nordmenn. Du slipper kun inn om du er en kopi av de andre, du må mene det samme. Dette er et problem i fagmiljøer også, som helsevesenet. Blir raskt utstøtt om du ikke mener det samme som saueflokken.

Når man kommer fra et land der livet skjer ute, omgås hverandre naturlig blir Norge veldig spesielt.

Kryr av foreninger etc! Virker som det er eneste måten folk kan omgås hverandre her, noen må organisere at folk skal møtes 😂 

 

Anonymkode: b82f6...519

Men der må man også mene det samme som de andre, ellers blir man uglesett der også.

Anonymkode: b005c...fb7

[AnonymBruker]

Hele poenget med Norge er at man kan være ifred for seg selv. Vil man stå ute på gata og skråle er det uendelig mange andre steder å velge i. 

Vår nisje er jantelov, fred og ro. 

Anonymkode: f0f93...56c

[AnonymBruker]

At man er redd for å hilse på hverandre. Blir aldri klok på at mennesker kan mene at de er så opphøyet, opptatt, engstelige, sjenerte…at det å si hei, og eventuelt veksle noen ord skal være en utfordring, byrde, ta av deres dyrebare tid, ødelegge imaget deres, eller hva de nå tror de oppnår ved å oppføre seg slik.

Anonymkode: 60b07...c75

[AnonymBruker]

Hvor naive mange er når det gjelder muslimer. "De er ikke hatefulle, det ligger jo i deres kultur!". Bærumssøstrene gis særbehandling til tross for å ha dratt til terroristleir frivillig, morderiske sjåfører og foxtrot-agenter gis frislipp, barn sendes til koranskoler med tortur. Alt dette og mye mer skjer samtidig som skjeggbarn og eid heies frem av NRK. Henger ikke på greip.

Anonymkode: b87ef...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor naive mange er når det gjelder muslimer. "De er ikke hatefulle, det ligger jo i deres kultur!". Bærumssøstrene gis særbehandling til tross for å ha dratt til terroristleir frivillig, morderiske sjåfører og foxtrot-agenter gis frislipp, barn sendes til koranskoler med tortur. Alt dette og mye mer skjer samtidig som skjeggbarn og eid heies frem av NRK. Henger ikke på greip.

Anonymkode: b87ef...7ec

Og her har vi enda en ting som er fremtredende i Norge. Åpen rasisme.

Anonymkode: b005c...fb7