Helgetur, hvem har barna? Far eller stefar?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 11 og 14 år. Faren har samvær med 11-åringen ca. annenhver helg. Tidligere hadde han mindre samvær fordi han syntes det var stress eller ikke hadde råd, men etter at han fikk ny kjæreste har minstemann vært der annenhver helg. Samvær faller bort ved ferier, høytider, bursdager o.l, og da er barna hos oss etter både fars og mitt ønske. Jeg/vi har også barna i alle ferier, inkludert hele sommerferien.

14-åringen ønsker ikke å være hos far. Han har ikke eget rom der og må dele rom med lillebror og kjærestens barn på 5 og 6 år. I tillegg er dette den 7. kjæresten far har introdusert barna for, og tenåringen sier han ikke orker å bli kjent med flere når han forventer at det uansett blir slutt. Jeg har foreslått til far at 14-åringen kan komme de helgene fars kjæreste ikke har barna sine, men det vil ikke far fordi det er de helgene kjæresten har barnefri og han vil være med henne (sa han selv).

I helgen var jeg på jobbtur. Barna var hjemme med stefaren sin (min samboer gjennom seks år), som tok fri fra jobb for å være sammen med dem. Han er leder og kan derfor også jobbe hjemmefra i helger. Likevel har far sendt mange meldinger om at jeg er en dårlig mor, psykopat osv. fordi jeg dro fra barna mine, og at jeg burde ha spurt han først om å ha barna. Han betaler for øvrig ikke barnebidrag fordi jeg tjener mer enn han, og han jobber 40 % etter eget ønske, så han har i praksis mye tid ellers. Tidligere betalte vi også for ferier og aktiviteter han gjorde med barna for at de skulle ha gode opplevelser sammen med far, iom at far har dårlig råd. Dette sluttet vi med for to år siden etter en konflikt med far.

Jeg kjenner at jeg blir fryktelig irritert og dette påvirker samarbeidet, som da går utover barna. Jeg har tidligere spurt far først om han vil ha barna når jeg skal bort. Da får jeg ofte svar som: "Nei, så hvem skal du få til å ha dem nå da? Du må planlegge bedre og ikke lage planer når det er din helg". Når jeg sier at samboeren min kan være hjemme med dem, skifter tonen ofte, men jeg får likevel gjerne en strøm av meldinger gjennom hele kvelden om hvor dårlig mor jeg er og hvor "syk i hodet" jeg er fordi jeg er i en bursdag, julebord, bryllup, jobbarrangement. Hvis barna er hjemme med stefaren selv om far har sagt nei til å ha dem, får jeg også drøssevis med ufine meldinger.

Hva er normalt i slike situasjoner? Spør man alltid barnefar først selv om det blir konflikt uansett hva man gjør? Og noen tips? Det hjelper ikke med fvk. Dit kommer han ikke. 

 

Anonymkode: 98e20...5c7

[AnonymBruker]

Normale foreldre har ofte avtale om å spørre hverandre først ved behov for barnevakt, ja. 

Men hva normale folk gjør, er jo ganske irrelevant her. Slutt å informere ham om slikt og ignorer all kommunikasjon som ikke er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret. 

Blokker gjerne nummeret hans og gi han en epost han kan forholde seg til. Den sjekkes f.eks annen hver dag til fast tid. Du har ingen plikt til å være søppelbøtte for en voksen manns dysfunksjonelle følelsesliv.

Anonymkode: cb83d...cc3

[AnonymBruker]

Synes du gjorde helt rett sånn som du gjorde det. Barna er såpass store at de kan være med å bestemme litt selv hva de vil også. 

Anonymkode: b192a...993

[AnonymBruker]

 Beklager at du må forholde deg til en sånn drittsekk. 
Du burde begynne å kreve bidrag fra ham. Hvis han jobber redusert av fri vilje kan NAV regne ut bidrag ut fra det han burde ha tjent. 

Anonymkode: 39f41...b65

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks, og far til min eldste. 

Jeg måtte konkludere med at han uansett aldri ville bli fornøyd, eller noen andre enn akkurat slik han bare er, så etter å ha kommet til den konklusjonen gjorde ci det som var best for oss. Og så fikk han bare være ugrei. Det hadde han uansett vært, så...

Anonymkode: 12046...311

[AnonymBruker]

Min sønn har vært hos sin stefar når jeg ikke har vært hjemme. Det er like mye hans hjem, ikke greit at han må reise bort fordi jeg gjør det. Jeg studerte flere år desentralisert og min sønn var hjemme med min mann, under mine studieuker. Min ex kunne man uansett ikke regne med. Han kom og gikk som han ville, frem til sønnen ikke gadd mer. 

Under normale forhold syns jeg det er greit å høre om den andre foresatte ønsker mer samvær først. Spesielt der hvor man allerede deler 50/50 og barna har to velfungerende hjem. 

Anonymkode: c2249...2df

[AnonymBruker]

Du burde vente med helgeturer til barna kan være alene. Hvis dubikke planlegger en frihelg.

Hvorfor tar ikke folk barnebidraget gjennom NAV uansett. Den foreldren som skal ut med penger vil nesten alltid ha vegring for det. 

Anonymkode: 75aa1...e1b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har to barn på 11 og 14 år. Faren har samvær med 11-åringen ca. annenhver helg. Tidligere hadde han mindre samvær fordi han syntes det var stress eller ikke hadde råd, men etter at han fikk ny kjæreste har minstemann vært der annenhver helg. Samvær faller bort ved ferier, høytider, bursdager o.l, og da er barna hos oss etter både fars og mitt ønske. Jeg/vi har også barna i alle ferier, inkludert hele sommerferien.

14-åringen ønsker ikke å være hos far. Han har ikke eget rom der og må dele rom med lillebror og kjærestens barn på 5 og 6 år. I tillegg er dette den 7. kjæresten far har introdusert barna for, og tenåringen sier han ikke orker å bli kjent med flere når han forventer at det uansett blir slutt. Jeg har foreslått til far at 14-åringen kan komme de helgene fars kjæreste ikke har barna sine, men det vil ikke far fordi det er de helgene kjæresten har barnefri og han vil være med henne (sa han selv).

I helgen var jeg på jobbtur. Barna var hjemme med stefaren sin (min samboer gjennom seks år), som tok fri fra jobb for å være sammen med dem. Han er leder og kan derfor også jobbe hjemmefra i helger. Likevel har far sendt mange meldinger om at jeg er en dårlig mor, psykopat osv. fordi jeg dro fra barna mine, og at jeg burde ha spurt han først om å ha barna. Han betaler for øvrig ikke barnebidrag fordi jeg tjener mer enn han, og han jobber 40 % etter eget ønske, så han har i praksis mye tid ellers. Tidligere betalte vi også for ferier og aktiviteter han gjorde med barna for at de skulle ha gode opplevelser sammen med far, iom at far har dårlig råd. Dette sluttet vi med for to år siden etter en konflikt med far.

Jeg kjenner at jeg blir fryktelig irritert og dette påvirker samarbeidet, som da går utover barna. Jeg har tidligere spurt far først om han vil ha barna når jeg skal bort. Da får jeg ofte svar som: "Nei, så hvem skal du få til å ha dem nå da? Du må planlegge bedre og ikke lage planer når det er din helg". Når jeg sier at samboeren min kan være hjemme med dem, skifter tonen ofte, men jeg får likevel gjerne en strøm av meldinger gjennom hele kvelden om hvor dårlig mor jeg er og hvor "syk i hodet" jeg er fordi jeg er i en bursdag, julebord, bryllup, jobbarrangement. Hvis barna er hjemme med stefaren selv om far har sagt nei til å ha dem, får jeg også drøssevis med ufine meldinger.

Hva er normalt i slike situasjoner? Spør man alltid barnefar først selv om det blir konflikt uansett hva man gjør? Og noen tips? Det hjelper ikke med fvk. Dit kommer han ikke. 

 

Anonymkode: 98e20...5c7

Ha de hos stefar. Han far høres mentalt ustabil ut og ungene vil tydeligvis ikke være hos han heller.

[AnonymBruker]

Når det er så store barn, så spør man barna hvor de vil være.

Vi har hatt ett barn hver gjennom hele oppveksten. Voksne nå. De fikk velge, om jeg eller stefar var borte en dag eller to.

Anonymkode: ca129...baf

[AnonymBruker]

Jeg spør aldri barnefar lenger etter utallige nei med alle slags unnskyldinger for hvorfor sønnen ikke kunne komme. Nå er ikke «min» barnefar frekk og ufyselig på meldinger da, takk og lov. Nå er sønnen min alltid med sin stefar om jeg skal bort og det vet ikke barnefar noe om. Hvorfor skal jeg spørre han når jeg alltid får nei uansett? 

Jeg hadde sluttet å involvere han om jeg var deg, det virker ikke som det kommer noe godt ut av det uansett. Håper ikke du går inn i noe diskusjon med han heller. 

Anonymkode: 6618d...38c

[AnonymBruker]

Men hvorfor vet han at du var borte? Det er jo sånt han ikke trenger å vite...

En 14-åring bestemmer fint selv, og han hadde jo ikke ønsket å dra til far uansett. Skjønner forøvrig godt argumentasjonen hans om at han ikke orker å bli kjent med flere kjærester! Og 11-åringen kan vel også bestemme selv hvor han/hun vil være... Om det er hos stefar, bestemor, familien til en venn eller onkel spiller vel ingen rolle....

Hadde ikke informert far om at jeg dro bort, også hadde jeg bare organisert det sånn som fungerer best for dere. Han virker som en som ikke blir fornøyd uansett, så da hadde jeg bare styrt det som jeg selv ville.

Anonymkode: 8c67a...314

[AnonymBruker]

Jeg har en barnefar med ganske lignende forhold, bortsettfra at han heldigvis aldri ville sendt den type meldinger. Ungene er hjemme med stefar om jeg er borte av en eller annen grunn. Tenker at når han såvidt har ungen de helgene de skal og ikke i feriene så kan han ikke begynne å mene noe om at jeg reiser bort en helg..

Anonymkode: bde1b...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har to barn på 11 og 14 år. Faren har samvær med 11-åringen ca. annenhver helg. Tidligere hadde han mindre samvær fordi han syntes det var stress eller ikke hadde råd, men etter at han fikk ny kjæreste har minstemann vært der annenhver helg. Samvær faller bort ved ferier, høytider, bursdager o.l, og da er barna hos oss etter både fars og mitt ønske. Jeg/vi har også barna i alle ferier, inkludert hele sommerferien.

14-åringen ønsker ikke å være hos far. Han har ikke eget rom der og må dele rom med lillebror og kjærestens barn på 5 og 6 år. I tillegg er dette den 7. kjæresten far har introdusert barna for, og tenåringen sier han ikke orker å bli kjent med flere når han forventer at det uansett blir slutt. Jeg har foreslått til far at 14-åringen kan komme de helgene fars kjæreste ikke har barna sine, men det vil ikke far fordi det er de helgene kjæresten har barnefri og han vil være med henne (sa han selv).

I helgen var jeg på jobbtur. Barna var hjemme med stefaren sin (min samboer gjennom seks år), som tok fri fra jobb for å være sammen med dem. Han er leder og kan derfor også jobbe hjemmefra i helger. Likevel har far sendt mange meldinger om at jeg er en dårlig mor, psykopat osv. fordi jeg dro fra barna mine, og at jeg burde ha spurt han først om å ha barna. Han betaler for øvrig ikke barnebidrag fordi jeg tjener mer enn han, og han jobber 40 % etter eget ønske, så han har i praksis mye tid ellers. Tidligere betalte vi også for ferier og aktiviteter han gjorde med barna for at de skulle ha gode opplevelser sammen med far, iom at far har dårlig råd. Dette sluttet vi med for to år siden etter en konflikt med far.

Jeg kjenner at jeg blir fryktelig irritert og dette påvirker samarbeidet, som da går utover barna. Jeg har tidligere spurt far først om han vil ha barna når jeg skal bort. Da får jeg ofte svar som: "Nei, så hvem skal du få til å ha dem nå da? Du må planlegge bedre og ikke lage planer når det er din helg". Når jeg sier at samboeren min kan være hjemme med dem, skifter tonen ofte, men jeg får likevel gjerne en strøm av meldinger gjennom hele kvelden om hvor dårlig mor jeg er og hvor "syk i hodet" jeg er fordi jeg er i en bursdag, julebord, bryllup, jobbarrangement. Hvis barna er hjemme med stefaren selv om far har sagt nei til å ha dem, får jeg også drøssevis med ufine meldinger.

Hva er normalt i slike situasjoner? Spør man alltid barnefar først selv om det blir konflikt uansett hva man gjør? Og noen tips? Det hjelper ikke med fvk. Dit kommer han ikke. 

 

Anonymkode: 98e20...5c7

Normalt sett ville jeg tenkt å spurt far, men han virker jo ikke helt god. Ville heller latt være å si til barnefar at du var borte. Høres ut som barna har det best med stefar. Han er syk i hode som ikke er interessert i mer tid med barna sine.

Anonymkode: b1172...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du burde vente med helgeturer til barna kan være alene. Hvis dubikke planlegger en frihelg.

Hvorfor tar ikke folk barnebidraget gjennom NAV uansett. Den foreldren som skal ut med penger vil nesten alltid ha vegring for det. 

Anonymkode: 75aa1...e1b

Hvorfor i all verden skal hun vente med helgeturer til barna kan være alene? Barna har jo trygge voksne som kan være hjemme med de. (Dette er jo barn som er betraktelig mer sammen med stefar enn far er).

Jeg feks får kan ikke få barnebidrag gjennom NAV fordi du ikke har ikke rett på bidragsforskudd gjennom NAV om du tjener mer enn 663 300kr. 

Anonymkode: bde1b...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Normale foreldre har ofte avtale om å spørre hverandre først ved behov for barnevakt, ja. 

 

Anonymkode: cb83d...cc3

hvem sin normal? Dette er ikke en fasit for andre enn de som ønsker kontroll over eksen sin.. 

Anonymkode: b8afd...191

[AnonymBruker]

Du må jo sette ned foten og ikke finne deg i å bli spammet ned med negative meldinger fra den tosken. Jeg hadde sagt at ungene var hjemme med stefar fordi det er det alle ønsker, også hadde jeg gitt beskjed om at sure meldinger vil føre til krav om bidrag, og den trusselen hadde jeg holdt/fulgt opp.

Det er bra at du og stefar er så oppegående, når faren til ungene er en tosk.

Anonymkode: 30e63...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva er normalt i slike situasjoner? Spør man alltid barnefar først selv om det blir konflikt uansett hva man gjør? Og noen tips? Det hjelper ikke med fvk. Dit kommer han ikke. 

 

Det du skal gjøre, er rett og slett å ignorere slike meldinger. 

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

hvor dårlig mor jeg er og hvor "syk i hodet" jeg er

Han sier du er så forferdelig, men han synes du er god nok til å ha barna der så å si 100%. Han motsier seg selv og er bare ute etter å lage kvalme. 

Du kan fint sende inn til nav at han skal betale bidrag. 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han betaler for øvrig ikke barnebidrag fordi jeg tjener mer enn han, og han jobber 40 % etter eget ønske, så han har i praksis mye tid ellers.

Du kan be om at han skal skjønnsliknes når han ikke utnytter sitt inntektsPOTENSIALE. Altså at de skal bruke tall for hva han kunne ha tjent ut fra hans tidligere inntekt, utdannelse og erfaring. 

Fra https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for#KAPITTEL_11-1

§ 4 sjette ledd andre og tredje punktum – Lavere inntekt enn inntektsevnen

Inntekten skal fastsettes etter skjønn dersom en forelder er uten inntekt, eller inntekten er vesentlig lavere enn det vedkommende ut fra utdanning og evner burde kunne oppnå, uten at det gis en rimelig grunn til dette.

At foreldrene har plikt til å forsørge sine barn, medfører at de innen rimelighetens grenser har plikt til å innrette seg slik at de er i stand til å oppfylle forsørgelsesplikten. Dersom inntekten er lavere enn det som med rimelighet må kunne forventes, skal den fastsettes skjønnsmessig. Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige.

Anonymkode: eff77...68a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

hvem sin normal? Dette er ikke en fasit for andre enn de som ønsker kontroll over eksen sin.. 

Anonymkode: b8afd...191

Jeg har ikke sagt et ord om fasit. Det er relativt utbredt, blant helt oppegående folk som liker å være sammen med barna sine og ser verdi i at barna er sammen med den andre forelderen også.

Men altså helt irrelevant for TS.

Anonymkode: cb83d...cc3

[AnonymBruker]

Hvorfor informerer du om at du skal reise bort i helgen? Det er helt irrelevant. 

Anonymkode: b8ca0...d7d

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du burde vente med helgeturer til barna kan være alene. Hvis dubikke planlegger en frihelg.

Hvorfor tar ikke folk barnebidraget gjennom NAV uansett. Den foreldren som skal ut med penger vil nesten alltid ha vegring for det. 

Anonymkode: 75aa1...e1b

Barnet var da ikke alene