Mistet meg selv etter ekteskap og barn

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel seg selv. Jeg føler at jeg har mistet meg selv. og jeg kan ikke gjøre de tingene som ville gjort meg glad før ekteskap og barn, for nå må jeg tenke økonomisk og hvordan valgene jeg tar påvirker barna. 

For eksempel så elsket jeg kunst før, og studerte det. Men så ble jeg uplanlagt gravid, fikk barn og jeg fikk ikke noe jobb innenfor det feltet jeg hadde studert. Måtte derfor finne noe annet. I mellomtiden har jeg jobbet i butikk bare for at vi skal få råd til å bo i huset vi eier. Nå må jeg velge et studie jeg kan tjene penger i, og det som passer situasjonen vår best er samme retning mannen jobber innenfor. Men det er jo ikke egentlig det jeg ønsker, men opplever at jeg må for å få økonomien vår til å gå rundt. på samme tid opplever jeg at jeg og mannen vokser fra hverandre nå som vi har fått barn og vi samarbeider ikke så bra sammen i den unntakstilstanden vi er i, men det går jo rundt. Men jeg mister meg selv oppi det hele. Jeg klarer ikke å trives som mor, og jeg har ingen mulighet eller tid i døgnet til å holde på med noe jeg finner interessant. Jeg prøver å få barna til å bli den store kjærligheten og lidenskapen jeg mangler i hverdagen, at jeg lever for dem. Men det tapper meg enda mer. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, om jeg er verdt noe, føler meg bare tatt forgitt og opplever ikke at det er noen mennesker i sirkelen min som investerer seg i meg. Føler meg derfor alene, ensom, oppbrukt og har lite livsglede. Etter første graviditet har jeg egentlig tenkt at jeg nesten håper jeg får kreft, eller havner i en ulykke bare så noe kan ta alt ansvaret for familie og barn fra meg. Vet det er helt sykt og egosentrisk å tenke slik. Poenget er vel bare at jeg tror disse tankene stammer fra at jeg savner å føle en tilhørighet noe sted, at jeg duger for noe innenfor det jeg er god i. Har noen andre her kjent på samme følelser og tanker, og hva gjorde du for å bryte ut av det mønsteret? Hvordan fant du deg selv igjen? 

Anonymkode: ab6d9...d62

[AnonymBruker]

Følt på mye av det samme. Endte opp med å skille meg, fant en ny fantastisk mann som støttet meg i å jobbe med det jeg ønsket. Så nå har jeg drømmemannen som jeg ler og har dype samtaler med, jeg har en jobb jeg elsker og jeg har barna mine 50%. Savner ungene innimellom, men vi har bedre kvalitetstid når vi ikke er sammen hele tiden. Jeg er en bedre mamma når jeg får hentet meg inn mellom slaga og får kommet ovenpå med husarbeidet.

Anonymkode: aaeae...8d3

[AnonymBruker]

Kunst er jo et "tulleyrke" i likhet med hest osv. Hvorfor fikk du flere barn når du ikke trives som mor til den første? 

Kunst kan du drive med som hobby ihvertfall. Barna henger ikke i skjørtekanten når de blir noen år.

Anonymkode: 26e03...143

[AnonymBruker]

Livet blir til underveis. Kanskje du strengt tatt fikk barn før du var heeeelt klar, men da hadde du gått glipp av noe annet viktig i livet som du nå har. Man får rett og slett ikke i pose og sekk. Velger man noe, velger man noe annet bort. Men sånn jeg har gjort dette (kjenner meg igjen!) er at jeg har en god og nyttig jobb, med lang utdannelse, og så dyrker jeg interessene jeg har, som er veldig meg, på fritiden. Jeg har nå store barn, og er så glad for at jeg fikk barn relativt ung så jeg får mest mulig ut av livet. 

Anonymkode: 9e56b...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kunst er jo et "tulleyrke" i likhet med hest osv. Hvorfor fikk du flere barn når du ikke trives som mor til den første? 

Kunst kan du drive med som hobby ihvertfall. Barna henger ikke i skjørtekanten når de blir noen år.

Anonymkode: 26e03...143

ble uplanlagt gravid. prevensjon er ikke så sikkert som folk skal ha det til. Jeg skrev heller ikke at jeg ikke trives som mor til den første ungen, jeg skrev at jeg ikke trives som mor sammen med den større helheten av at jeg har mistet meg selv. Kanskje jeg hadde trivdes som mor om miljøet rundt meg var annerledes? I tillegg skriver jeg jo at jeg ikke har tid i døgnet til å holde på med det som interesserer meg, som er kunst. TS

Anonymkode: ab6d9...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Livet blir til underveis. Kanskje du strengt tatt fikk barn før du var heeeelt klar, men da hadde du gått glipp av noe annet viktig i livet som du nå har. Man får rett og slett ikke i pose og sekk. Velger man noe, velger man noe annet bort. Men sånn jeg har gjort dette (kjenner meg igjen!) er at jeg har en god og nyttig jobb, med lang utdannelse, og så dyrker jeg interessene jeg har, som er veldig meg, på fritiden. Jeg har nå store barn, og er så glad for at jeg fikk barn relativt ung så jeg får mest mulig ut av livet. 

Anonymkode: 9e56b...7cb

Tusen takk for godt perspektiv her, det er noe jeg mangler. TS

Anonymkode: ab6d9...d62

[AnonymBruker]

Man må tenke gjennom hvordan en vil tilrettelegge for livet en vil ha, og følge dette om en skal være lykkelig og fornøyd. I dette tilfellet har vel det gått ut vinduet.

Anonymkode: d7534...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg prøver å få barna til å bli den store kjærligheten og lidenskapen jeg mangler i hverdagen, at jeg lever for dem. Men det tapper meg enda mer. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, om jeg er verdt noe, føler meg bare tatt forgitt og opplever ikke at det er noen mennesker i sirkelen min som investerer seg i meg. Føler meg derfor alene, ensom, oppbrukt og har lite livsglede. Etter første graviditet har jeg egentlig tenkt at jeg nesten håper jeg får kreft, eller havner i en ulykke bare så noe kan ta alt ansvaret for familie og barn fra meg. Vet det er helt sykt og egosentrisk å tenke slik. Poenget er vel bare at jeg tror disse tankene stammer fra at jeg savner å føle en tilhørighet noe sted, at jeg duger for noe innenfor det jeg er god i. Har noen andre her kjent på samme følelser og tanker, og hva gjorde du for å bryte ut av det mønsteret? Hvordan fant du deg selv igjen? 

Du trenger noe utenfor dette, du trenger å gjøre noe for bare deg selv også. Om det så er 1-2 timer i uka, en forening for kunst og kreativitet, eller ett eller annet, er det noe som helst kreativitet eller kunst, eller noe som foregår der du bor eller i nærheten? Du kan ikke legge det på dine barn eller familie å fylle de behovene du har, det vil ikke gå og det tømmer deg enda mer. 

Mannen din må step up så du får kommet deg ut litt og vært deg selv igjen, det er helt utrolig hvor mye du kan lade batteriene bare ved å komme deg ut litt. 

Anonymkode: ee743...a3f

[AnonymBruker]

Men er det helt umulig å jobbe med kunst? jeg kjenner folk som gjør det, en jobber på et museum som noe administrativt og flere jeg kjenner jobber som kunstlærere i kulturskole og som formidlere på museer. Jeg synes ikke du skal gi opp det som betyr noe for deg. Det å jobbe med noe givende er veldig viktig.

Kanskje du kan jobbe i VGS i faget Kunst og ariktektur, kanskje du kan ta noe økonomi og administartive fag og jobbe innenfor kunstfeltet innen det. kanskje du kan jobbe med innkjøp eller på et galleri?

Hvis du ikke ser for deg å finne arbeid du brenner for så ville jeg brukt mer av fritiden på noe som gir deg noe. Kanskje du selv kan utfolde deg kreativt, male, ta bilder eller lage noe innen tekstil eller annen type kreativ produskjon?

 

Anonymkode: 69727...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for godt perspektiv her, det er noe jeg mangler. TS

Anonymkode: ab6d9...d62

Hør på sangen Låst av no.4 (og les teksten). Den handler om at uansett hva man velger for livet så misunner man fort de som har det annerledes. Det betyr ikke at du skal gå og være miserabel, men tenke at du som enslig kunstner med dårlig råd kanskje ikke hadde hatt det fantastisk heller. Kanskje ville du mistet helt gløden for kunsten når det ble jobb, mens du nå kan ta det opp som hobby når.barna blir større. Prøv å gjøre de endringene du trenger og som faktisk lar seg gjøre i livet ditt, istedenfor å lengte etter de tingene du ikke får gjort noe med

Anonymkode: 8ce46...bf2

[AnonymBruker]

Men hvorfor flere barn? Ville det ikke vært enklere å finne tid til egne sysler med bare ett barn? 

Anonymkode: cfc14...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Livet blir til underveis. Kanskje du strengt tatt fikk barn før du var heeeelt klar, men da hadde du gått glipp av noe annet viktig i livet som du nå har. Man får rett og slett ikke i pose og sekk. Velger man noe, velger man noe annet bort. Men sånn jeg har gjort dette (kjenner meg igjen!) er at jeg har en god og nyttig jobb, med lang utdannelse, og så dyrker jeg interessene jeg har, som er veldig meg, på fritiden. Jeg har nå store barn, og er så glad for at jeg fikk barn relativt ung så jeg får mest mulig ut av livet. 

Anonymkode: 9e56b...7cb

Jeg er enig i dette. Jeg tok abort, selv om jeg ønsker meg barn, men det passer ikke inn i livssituasjonen min nå. Men igjen går jeg glipp av mye med barnet, og kanskje jeg aldri får barn (håper jeg får det). 

Anonymkode: 722a6...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men er det helt umulig å jobbe med kunst? jeg kjenner folk som gjør det, en jobber på et museum som noe administrativt og flere jeg kjenner jobber som kunstlærere i kulturskole og som formidlere på museer. Jeg synes ikke du skal gi opp det som betyr noe for deg. Det å jobbe med noe givende er veldig viktig.

Kanskje du kan jobbe i VGS i faget Kunst og ariktektur, kanskje du kan ta noe økonomi og administartive fag og jobbe innenfor kunstfeltet innen det. kanskje du kan jobbe med innkjøp eller på et galleri?

Hvis du ikke ser for deg å finne arbeid du brenner for så ville jeg brukt mer av fritiden på noe som gir deg noe. Kanskje du selv kan utfolde deg kreativt, male, ta bilder eller lage noe innen tekstil eller annen type kreativ produskjon?

 

Anonymkode: 69727...c82

Gode forslag. I mitt nabolag er det en folkehøyskole med tyngde kunst og kultur feks.

Anonymkode: ee743...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Overskriften sier vel seg selv. Jeg føler at jeg har mistet meg selv. og jeg kan ikke gjøre de tingene som ville gjort meg glad før ekteskap og barn, for nå må jeg tenke økonomisk og hvordan valgene jeg tar påvirker barna. 

For eksempel så elsket jeg kunst før, og studerte det. Men så ble jeg uplanlagt gravid, fikk barn og jeg fikk ikke noe jobb innenfor det feltet jeg hadde studert. Måtte derfor finne noe annet. I mellomtiden har jeg jobbet i butikk bare for at vi skal få råd til å bo i huset vi eier. Nå må jeg velge et studie jeg kan tjene penger i, og det som passer situasjonen vår best er samme retning mannen jobber innenfor. Men det er jo ikke egentlig det jeg ønsker, men opplever at jeg må for å få økonomien vår til å gå rundt. på samme tid opplever jeg at jeg og mannen vokser fra hverandre nå som vi har fått barn og vi samarbeider ikke så bra sammen i den unntakstilstanden vi er i, men det går jo rundt. Men jeg mister meg selv oppi det hele. Jeg klarer ikke å trives som mor, og jeg har ingen mulighet eller tid i døgnet til å holde på med noe jeg finner interessant. Jeg prøver å få barna til å bli den store kjærligheten og lidenskapen jeg mangler i hverdagen, at jeg lever for dem. Men det tapper meg enda mer. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, om jeg er verdt noe, føler meg bare tatt forgitt og opplever ikke at det er noen mennesker i sirkelen min som investerer seg i meg. Føler meg derfor alene, ensom, oppbrukt og har lite livsglede. Etter første graviditet har jeg egentlig tenkt at jeg nesten håper jeg får kreft, eller havner i en ulykke bare så noe kan ta alt ansvaret for familie og barn fra meg. Vet det er helt sykt og egosentrisk å tenke slik. Poenget er vel bare at jeg tror disse tankene stammer fra at jeg savner å føle en tilhørighet noe sted, at jeg duger for noe innenfor det jeg er god i. Har noen andre her kjent på samme følelser og tanker, og hva gjorde du for å bryte ut av det mønsteret? Hvordan fant du deg selv igjen? 

Anonymkode: ab6d9...d62

Dette høres helt vanlig ut, og er en stor del av voksenlivet. Du er overveldet. 

Anonymkode: f84d1...25c

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det ts. Føler at jeg mistet meg selv etter at jeg fikk barn.  Hobbyer jeg hadde tidligere ble det ikke tid til. Livet stoppet opp. Nå er barna eldre og nå klarer jeg å nyte livet litt. Småbarnstiden er oppskrytt, ikke noe jeg savner.  

Anonymkode: a351d...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Livet blir til underveis. Kanskje du strengt tatt fikk barn før du var heeeelt klar, men da hadde du gått glipp av noe annet viktig i livet som du nå har. Man får rett og slett ikke i pose og sekk. Velger man noe, velger man noe annet bort. Men sånn jeg har gjort dette (kjenner meg igjen!) er at jeg har en god og nyttig jobb, med lang utdannelse, og så dyrker jeg interessene jeg har, som er veldig meg, på fritiden. Jeg har nå store barn, og er så glad for at jeg fikk barn relativt ung så jeg får mest mulig ut av livet. 

Anonymkode: 9e56b...7cb

Helt enig i det du skriver. 
 

Jeg ble selv mor i ung alder, gikk fra kreativ til en relativt lite kreativ kontorjobb. Men det har gitt meg tak over hodet, mat på bordet, og barna mine har fått det de trenger. Livet vil være som smør som skal strekker til litt for mye brød i hverdager med mye tørt brød når du får barn. Tror også det er lett å romantisere den veien du ikke tok. Spesielt når du føler deg låst. Men du har ikke møtt skyggesiden ved den, det er ikke sikkert det ville blitt så lyst og fint som det kan virke nå. 
 

Historien til trådstarter er ganske kjent, det er så mange i min omgangskrets nå som har møtt på denne senere år. Var dette alt? Hva er det jeg driver med? Hvordan endte jeg opp her? Hvem er jeg? Det er egentlig ganske vanlig. Derfra kan enten sture. Eller gjøre noe med det en kan. Hva er viktig? Tid? Barna? Partner? Huset? Kan du nedskalere? Rydde opp i må, bør og ønsker. 

Anonymkode: a6090...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Gode forslag. I mitt nabolag er det en folkehøyskole med tyngde kunst og kultur feks.

Anonymkode: ee743...a3f

Du kan ta PPU og jobbe med undervisning ts, det er behov for dyktige kunst og håndtverkslærere, VGS har en egen linje for kunst og arkitektur, kulturskoler har lærere. Du kan og jobbe med formidling, som guide eller administrativt ansatt. Kommuner og fylkeskommuner har og folk som jobber innen kultur, med bygningsvern osv

Anonymkode: 69727...c82