Traumerespons og nevroplastisk arbeid

[AnonymBruker]

Noen som vil dele erfaringer om hvordan dere har klart å komme ut av en vedvarende traumerespons?
 

Kort og enkelt forklart om hva som er greia for meg uten å forklare for mye, er at jeg i voksen alder har opplevd at tryggheten jeg hadde i mine nærmeste har blitt dratt vekk under meg da vedkommende begynte å streve med ting selv og jeg føler meg helt alene og hjelpesløs. Da jeg også er alvorlig syk selv. 
Mange detaljer jeg ikke vil gå inn i, men det er ikke så relevant, det som er viktig å vite er at jeg er alene, utrygg og uten funskjon for å «ta tak» i livet rent praktisk. Og så blir denne traume responsen en forsterkende faktor som gjør at hele jeg og hjernen er låst i «frykt», men med god grunn da. Utfordrende å jobbe seg ut av det når man ikke fungerer og er for syk for vanlig terapi.
 

Så det jeg lurer på om noen har tips til noen gode  verktøy dere selv har brukt for samme problematikk,  for å hjelpe hjernen og kroppen ut av den låste beredskapen, tenker om det finnes nevroplastiske eller somatiske øvelser for eksempel som er egnet , som ikke krever kognitiv terapi eller aktivisering?

Anonymkode: 0f9f6...1e1

[AnonymBruker]

For min del: Meditasjon. Spesielt kirtan kriya anbefales veldig. 

Anonymkode: 6ef06...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For min del: Meditasjon. Spesielt kirtan kriya anbefales veldig. 

Anonymkode: 6ef06...d2e

Takk for tips. Jeg pleide å meditere en del før, men nå syns jeg bare det er triggende. Men kanskje jeg får prøve litt mer på det igjen. Opplevde du at kirtan kriya var umiddelbart godt der og da, eller mer at det over tid forløste noe og gav deg økt kapasitet uten at du måtte jobbe kognitivt?

Anonymkode: 0f9f6...1e1

[AnonymBruker]

Jeg søker jevnlig etter "bottom up therapy" på pinterest. Har mange gode  øvelser jeg gjør men dessverre er filene for store til at de kan lastes opp her på kg. Jeg legger ved det jeg kan og som har hjulpet meg.

Mwn jeg anbefaler deg å søke på ting som "bottom up therapy", "somatic therapy", "somatic healing" og slike ting på some, det er mye bra.

Jeg går også til psykomotorisk fysioterapi jevnlig og jobber ganske mye med kropparegulering.

 

 

 

Anbefaler også boken "Vagusnerven - kroppens skjulte superkraft" https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/vagusnerven-9788284372082?gad_source=1&gad_campaignid=21177768461&gclid=Cj0KCQjwsdnNBhC4ARIsAA_3hejGIPImRstikYFbll1U9NKr_PUMe-tVGR0CmNlOiAojdSAbLKrjafsaAiXUEALw_wcB

 

Anonymkode: f13af...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg søker jevnlig etter "bottom up therapy" på pinterest. Har mange gode  øvelser jeg gjør men dessverre er filene for store til at de kan lastes opp her på kg. Jeg legger ved det jeg kan og som har hjulpet meg.

Mwn jeg anbefaler deg å søke på ting som "bottom up therapy", "somatic therapy", "somatic healing" og slike ting på some, det er mye bra.

Jeg går også til psykomotorisk fysioterapi jevnlig og jobber ganske mye med kropparegulering.

 

 

 

Anbefaler også boken "Vagusnerven - kroppens skjulte superkraft" https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/vagusnerven-9788284372082?gad_source=1&gad_campaignid=21177768461&gclid=Cj0KCQjwsdnNBhC4ARIsAA_3hejGIPImRstikYFbll1U9NKr_PUMe-tVGR0CmNlOiAojdSAbLKrjafsaAiXUEALw_wcB

 

Anonymkode: f13af...7ff

Så gode tips. Jeg gjør somatisk shaking - det gjør veldig godt og er jo også noe dyr driver med. De rister av seg en traumatisk hendelse. Kan anbefales, og man kan begynne forsiktig om man er veldig utmattet og sliten. 

Jeg har også fjernet meg fra utrygge relasjoner og prøver å fokusere på hva jeg trenger. Jeg prøver også å gjøre også nye ting. Å gjøre nye ting skaper nye veier i hjernen. 

Anonymkode: 4578c...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for tips. Jeg pleide å meditere en del før, men nå syns jeg bare det er triggende. Men kanskje jeg får prøve litt mer på det igjen. Opplevde du at kirtan kriya var umiddelbart godt der og da, eller mer at det over tid forløste noe og gav deg økt kapasitet uten at du måtte jobbe kognitivt?

Anonymkode: 0f9f6...1e1

Det hjalp med en gang. Denne formen for meditasjon er ikke en «stille inne i hodet» greie, den kombinerer chanting, pust og fysiske bevegelser. Måten man puster på stimulerer vagusnerven, bevegelsene og visualiseringen gjør at det veldig effektivt. 

Jeg bruker et lydspor fra Spotify mens jeg tar den, 12 minutter hver dag. 

Anonymkode: 6ef06...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg søker jevnlig etter "bottom up therapy" på pinterest. Har mange gode  øvelser jeg gjør men dessverre er filene for store til at de kan lastes opp her på kg. Jeg legger ved det jeg kan og som har hjulpet meg.

Mwn jeg anbefaler deg å søke på ting som "bottom up therapy", "somatic therapy", "somatic healing" og slike ting på some, det er mye bra.

Jeg går også til psykomotorisk fysioterapi jevnlig og jobber ganske mye med kropparegulering.

 

 

 

Anbefaler også boken "Vagusnerven - kroppens skjulte superkraft" https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/vagusnerven-9788284372082?gad_source=1&gad_campaignid=21177768461&gclid=Cj0KCQjwsdnNBhC4ARIsAA_3hejGIPImRstikYFbll1U9NKr_PUMe-tVGR0CmNlOiAojdSAbLKrjafsaAiXUEALw_wcB

 

Anonymkode: f13af...7ff

Takk for mange konkrete tipS! Hjelper de overordna for å bli friskere syns du. Eller er det mer «Relief in the moment»?

Anonymkode: 0f9f6...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for mange konkrete tipS! Hjelper de overordna for å bli friskere syns du. Eller er det mer «Relief in the moment»?

Anonymkode: 0f9f6...1e1

Ja takk begge deler for min del. 

"Relief in the moment": jeg opplever selv at jeg må øve på ting i fredstid for å kunne utøve ting i krigstid. F.eks, jeg må øve meg på å box puste slik at når nervesystemet mitt er i angst modus er det enklere for kroppen å huske "nå må du konsetrere deg om å puste for å komme ned i toleransevinduet" eller 

Eller når jeg våkner kl 04 av et heftig mareritt og jeg ligger pinnestiv og knapt tør å puste og jeg ikke kjenner beina mine fordi jeg har gått i freeze så gjør jeg "finger taps" for å komme meg ut av det, men jeg er helt avhengig av å øve på dette når nervesystemet er balansert og jeg er innenfor toleransevinduet mitt. Kroppen trenger å huske hva den trenger, og innenfor traumer så trenger en kanskje å lære kroppen i større grad eller i en annen grad enn "vanlige" kropper.

"Bli friskere": jeg har gått til psykomotorisk fysioterapeut i 3 år, det er enorme forskjeller på de 3 årene, og det har ikke bare med hun å gjøre og det vi gjør i timene men mest det jeg gjør imellom timene våre. Øvelser jeg gjør på egen hånd, ting jeg lærer som funker. Jeg har en annen kontroll nå enn tidligere. Jeg jobber fremdeles aktivt med å bryte "fawn" reaksjonen min (den sitter mer i ryggmargen og er vanskelig å bryte), men med å "koble på kroppen" mer og mer så vil jeg uten tvil si at jeg er blitt friskere langsiktig.

Jeg gjør 2 ulike bevegelser hver morgen og to om kvelden (+ om noe skulle skje i løpet av dagen), hver fredag gjør jeg "somatisk shaking" som noen skreiv (den kan være litt vond men er effektiv). Jeg kobler på kroppen og er mindre i hode med overtenking og angst. Så ja jeg vil si at bottom up therapy fungerer for å bli friskere. Jeg er glad for at vi i de siste årene har begynt å skjønne at for å bli bedre fra traumer må kroppen være med. Å sitte kun å snakke med terapeut fra halsen og opp kan være vel og bra men aller helst i en kombinasjon der kroppen også får bli friskere. Traumer sitter i kroppen, nervesystemet og spesielt Vagusnerven er viktig i traumerelatert arbeid.

 

Og værsågod, bare hyggelig. Skulle ønske jeg kunne laste opp de andre videoene jeg også har men de er alle funnet på pinterest så om du ønsker mer informasjon eller andre type øvelser finnes det mye der😊

Anonymkode: f13af...7ff

[AnonymBruker]

Jeg har veldig god erfaring med TRE (Tension & Trauma Releasing Exercises), som er en ekstrem enkel måte å få musklene til å gi slipp på traumer. Til og med brukt i rehabilitering av soldater med PTSD, så dette funker fjell  

 

 

Anonymkode: 33a60...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja takk begge deler for min del. 

"Relief in the moment": jeg opplever selv at jeg må øve på ting i fredstid for å kunne utøve ting i krigstid. F.eks, jeg må øve meg på å box puste slik at når nervesystemet mitt er i angst modus er det enklere for kroppen å huske "nå må du konsetrere deg om å puste for å komme ned i toleransevinduet" eller 

Eller når jeg våkner kl 04 av et heftig mareritt og jeg ligger pinnestiv og knapt tør å puste og jeg ikke kjenner beina mine fordi jeg har gått i freeze så gjør jeg "finger taps" for å komme meg ut av det, men jeg er helt avhengig av å øve på dette når nervesystemet er balansert og jeg er innenfor toleransevinduet mitt. Kroppen trenger å huske hva den trenger, og innenfor traumer så trenger en kanskje å lære kroppen i større grad eller i en annen grad enn "vanlige" kropper.

"Bli friskere": jeg har gått til psykomotorisk fysioterapeut i 3 år, det er enorme forskjeller på de 3 årene, og det har ikke bare med hun å gjøre og det vi gjør i timene men mest det jeg gjør imellom timene våre. Øvelser jeg gjør på egen hånd, ting jeg lærer som funker. Jeg har en annen kontroll nå enn tidligere. Jeg jobber fremdeles aktivt med å bryte "fawn" reaksjonen min (den sitter mer i ryggmargen og er vanskelig å bryte), men med å "koble på kroppen" mer og mer så vil jeg uten tvil si at jeg er blitt friskere langsiktig.

Jeg gjør 2 ulike bevegelser hver morgen og to om kvelden (+ om noe skulle skje i løpet av dagen), hver fredag gjør jeg "somatisk shaking" som noen skreiv (den kan være litt vond men er effektiv). Jeg kobler på kroppen og er mindre i hode med overtenking og angst. Så ja jeg vil si at bottom up therapy fungerer for å bli friskere. Jeg er glad for at vi i de siste årene har begynt å skjønne at for å bli bedre fra traumer må kroppen være med. Å sitte kun å snakke med terapeut fra halsen og opp kan være vel og bra men aller helst i en kombinasjon der kroppen også får bli friskere. Traumer sitter i kroppen, nervesystemet og spesielt Vagusnerven er viktig i traumerelatert arbeid.

 

Og værsågod, bare hyggelig. Skulle ønske jeg kunne laste opp de andre videoene jeg også har men de er alle funnet på pinterest så om du ønsker mer informasjon eller andre type øvelser finnes det mye der😊

Anonymkode: f13af...7ff

Tusen takk 😊😊😊 ja jeg har troa på at kroppen må med. Jeg syns bare det er vanskelig å skjønne om jeg «bare» kan bruke kroppen og likevel bli friskere, for sånn det er nå så fungerer ikke hodet mitt. Og det skremmer og forstyrrer meg og jeg er vant til å bruke hodet og rasjonell tenkning. Så nå som det ikke går har jeg liksom ingen verktøy for å håndter dette. Og blir i tvil om kroppen kan «overstyre» da

igjen tusen takk for deling 

Anonymkode: 0f9f6...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tusen takk 😊😊😊 ja jeg har troa på at kroppen må med. Jeg syns bare det er vanskelig å skjønne om jeg «bare» kan bruke kroppen og likevel bli friskere, for sånn det er nå så fungerer ikke hodet mitt. Og det skremmer og forstyrrer meg og jeg er vant til å bruke hodet og rasjonell tenkning. Så nå som det ikke går har jeg liksom ingen verktøy for å håndter dette. Og blir i tvil om kroppen kan «overstyre» da

igjen tusen takk for deling 

Anonymkode: 0f9f6...1e1

Ja, kroppen kan "overstyre" det. Det er kroppen som er nøkkelen. 

Du kan ikkje tenke deg til, prate deg til eller rasjonalisere kroppen din fram til betring ved kroppsleg respons på traume. Kroppen må erfare at det er trygt før den blåser av fight/flight-responsen. (Prøv derfor gjerne den enkle TRE-øvelsen eg posta tidlegare)

Anonymkode: 33a60...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, kroppen kan "overstyre" det. Det er kroppen som er nøkkelen. 

Du kan ikkje tenke deg til, prate deg til eller rasjonalisere kroppen din fram til betring ved kroppsleg respons på traume. Kroppen må erfare at det er trygt før den blåser av fight/flight-responsen. (Prøv derfor gjerne den enkle TRE-øvelsen eg posta tidlegare)

Anonymkode: 33a60...26f

Jeg syns det er vanskelig å forstå at kroppen/hjernen kan erfare at det er trygt når jeg i min logiske hjerne ikke ee med på det i det hele tatt. (Er dårlig eksempel for å illustrere.. men la oss si at man sitter i en krigssone og vet at bombene faller og man må være på vakt følge med, man aner ikke hvordan man skal komme i sikkerhet eller om man lever neste dag osv, da kan man jo ikke overstyre dette man vet og reelt bekymrer seg for ved å gjøre kroppslige øvelser?)

Anonymkode: 0f9f6...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2026 den 20.26):

Ja takk begge deler for min del. 

"Relief in the moment": jeg opplever selv at jeg må øve på ting i fredstid for å kunne utøve ting i krigstid. F.eks, jeg må øve meg på å box puste slik at når nervesystemet mitt er i angst modus er det enklere for kroppen å huske "nå må du konsetrere deg om å puste for å komme ned i toleransevinduet" eller 

Eller når jeg våkner kl 04 av et heftig mareritt og jeg ligger pinnestiv og knapt tør å puste og jeg ikke kjenner beina mine fordi jeg har gått i freeze så gjør jeg "finger taps" for å komme meg ut av det, men jeg er helt avhengig av å øve på dette når nervesystemet er balansert og jeg er innenfor toleransevinduet mitt. Kroppen trenger å huske hva den trenger, og innenfor traumer så trenger en kanskje å lære kroppen i større grad eller i en annen grad enn "vanlige" kropper.

"Bli friskere": jeg har gått til psykomotorisk fysioterapeut i 3 år, det er enorme forskjeller på de 3 årene, og det har ikke bare med hun å gjøre og det vi gjør i timene men mest det jeg gjør imellom timene våre. Øvelser jeg gjør på egen hånd, ting jeg lærer som funker. Jeg har en annen kontroll nå enn tidligere. Jeg jobber fremdeles aktivt med å bryte "fawn" reaksjonen min (den sitter mer i ryggmargen og er vanskelig å bryte), men med å "koble på kroppen" mer og mer så vil jeg uten tvil si at jeg er blitt friskere langsiktig.

Jeg gjør 2 ulike bevegelser hver morgen og to om kvelden (+ om noe skulle skje i løpet av dagen), hver fredag gjør jeg "somatisk shaking" som noen skreiv (den kan være litt vond men er effektiv). Jeg kobler på kroppen og er mindre i hode med overtenking og angst. Så ja jeg vil si at bottom up therapy fungerer for å bli friskere. Jeg er glad for at vi i de siste årene har begynt å skjønne at for å bli bedre fra traumer må kroppen være med. Å sitte kun å snakke med terapeut fra halsen og opp kan være vel og bra men aller helst i en kombinasjon der kroppen også får bli friskere. Traumer sitter i kroppen, nervesystemet og spesielt Vagusnerven er viktig i traumerelatert arbeid.

 

Og værsågod, bare hyggelig. Skulle ønske jeg kunne laste opp de andre videoene jeg også har men de er alle funnet på pinterest så om du ønsker mer informasjon eller andre type øvelser finnes det mye der😊

Anonymkode: f13af...7ff

Hva slags øvelser lærte du hos psykomotorisk fysioterapeut? Jeg hadde flere timer hos ei, pga nervesystemet, men satt bare og snakket hver eneste gang. Fikk ingenting ut av det. 

Anonymkode: cf459...928

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags øvelser lærte du hos psykomotorisk fysioterapeut? Jeg hadde flere timer hos ei, pga nervesystemet, men satt bare og snakket hver eneste gang. Fikk ingenting ut av det. 

Anonymkode: cf459...928

Utgangspunktet mitt når jeg begynte hos PF var at når jeg la meg om kvelden kunne beina mine gå inn i en dissosiativ tilstand. Jeg måtte ofte hjelpe beina mine å snu seg om jeg ønsket å snu meg med hendene. Jeg visste jeg ikke var lam, eller andre fysiologiske grunner til dette men beina mine opplevde å fullstendig koble ut.

Dette var problemet jeg kom med til psykomotoriske fysioterapeut.

Så i begynnelsen fokuserte vi mye på beina, gjøre de tydelig. Knestrekk, EFT (Emotional Freedom Techniques), 8 talls rotasjon med hoftene (som var ekstremt vanskelig og vi brukte mye tid på det), oppmerksom gange (gå langsomt og kjenne rullingen fra hel, via yttersiden av foten til tærne skyver ifra). Før dette hadde jeg gått mye på tåballene.  Gi slipp i knærne, jeg i likhet med mange andre sto ofte med overstrekte knær ved anspenthet, som var hele tiden hos meg. Vi øvde mye på å finne den lille knekken i knærne som skal til for at bekkene kan slappe av og pusten kan gå dypere. Vi hadde fotmassasje med piggball for å "vekke" føttene og løse opp i bindevev.

Vi har gjort "bekkenvipp" som har gjort meg bevisst på hvor lite kontakt jeg har med det området på kroppen. Fremdeles den dagen i dag skjønner jeg egentlig ikke helt om jeg får det til når jeg er aleine eller ikke. 

Vi har hatt fokus på "å brette ut kroppen" (ja det kommer mye rare utrykk som er direkte fra hun, men jeg skal prøve å forklare). Når jeg ligger f.eks i sengen så er kroppen min "smal". Når jeg ligger på benken hennes så tar hun f.eks tak i ryggen min og drar i den på hver side for å gjøre ryggen min bredere. Jeg ligger også og står, går og sitter på en måte som gjør at jeg blir anspent i korsryggen. Dette kommer godt frem når jeg sitter eller ligger da jeg automatisk ligger med korsryggen 5 cm over underlaget.  Når hun har brettet ut ryggen lander jeg mes hele meg ned.

vi har jobbet en del med psoas muskelen som binder sammen ryggraden og beina igjennom hoften. Denne muskelen reagerer ditekte på stress (frykt/flukt). Vi har brukt tøyeøvelser og små bevegelser for å få denne muskelen til å slappe av.

vi har brukt litt tid på avgrensing av kroppen, hvor begynner min kropp og hvor slutter den. Jeg har presset kroppsvekt mot vegg, vi har hatt fokus på sinne og hvor det slår ut i kroppen. Vi har gjort Yoga, badet, hatt Pilates, fokus på pust, trygging. Jeg har lagt på benk under en vektdyne hvor hun bare har massert f.eks hode. 

Vi har hatt fokus på Vagusnerven og hvordan den kan stimuleres via f.eks øremasasje, rulling med øynene eller massasje av hals.

Det er igjen det store og hele et vidt spekter med øvelser. Enda er det mye jeg sikkert ikke har nevnt. Men selvfølgelig har vi snakket mye også. Men når vi snakker så ber hun meg ofte om å kjenne etter hvor i kroppen jeg er. Når vi snakker skal kroppen være med på den samtalen.

( i dag kjenner jeg hele kroppen min når jeg legger meg og opplever ingen dissosiative kroppslige tegn.)

Anonymkode: f13af...7ff