Hvor var du da Norge ble stengt ned 12.03.20?

[AnonymBruker]

Nylig hjemsendt fra sykehuset fordi de gjorde klart alle sengeposter for korona. Jeg skulle egentlig ha hjemmesykepleie men fastlegen rådet meg til å droppe det pga den økte smittefaren. Og hjemmesykepleien brukte hverken munnbind, hansker eller håndvask (kun håndsprit). Så jeg måtte klare meg alene på tross av alvorlig sykdom. Gikk heldigvis bra på et vis, men ønsker ingen gjentagelse. 

Anonymkode: aee28...b2c

[AnonymBruker]

VG1. Tenkte det ble digg med litt skolefri. Jeg trodde ikke det kom til å vare så lenge.

Anonymkode: 8065d...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor var du og hva tenkte du første tanke? 

Anonymkode: 60cae...f79

da var jeg alt på hjemmekontor siden vårt firma var informert to uker tidligere og alt kritisk IT personell alt var i "karantene" og vii skjønte jo at dette ikke kom til å bli en kortvarig greie men hva vi tenkte? Business as usual i all hovedsak.. 

Anonymkode: f9955...2b2

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, det var mange overvektige som endte med komplikasjoner pga covid.

Anonymkode: f282a...615

I mitt tilfelle var dette ikke en relevant faktor. Jeg var ikke spesielt overvektig da jeg ble syk, og legene mente faktisk at den fysiske formen min sannsynligvis var en av grunnene til at jeg slapp respirator. Jeg var ganske syk, men slapp unna med å være sykemeldt hjemme. Jeg var heldigvis ikke lenge på sykehus. Jeg har derimot astma (som jeg har hatt siden jeg var barn), som var en kompliserende faktor.

Jeg har heldigvis hatt få eller ingen komplikasjoner i etterkant.

[-Missi-]

Jeg var på jobb som pedagogisk leder husker ikke helt hva jeg tenkte men husker at vi gikk inn i full beredskap modus og prøvde få mest mulig opplysninger om hva vi skulle gjøre nå. Var ganske kaos på innsiden men måtte være rolig for de andre ansatte og barna.  

Kommer aldri til å glemme kohorter, vaske kaos, teams møter, være "på" 24/7 og følelsen av unntak tilstand. Kan ikke skrive mer men var ganske mye dramatiske ting som skjedde både med ansatte, barn, meg selv og i min egen venne gruppe i denne perioden. Husker at jeg var i min forhåpentligvis livs eneste digitale begravelse. Gikk solid i veggen til slutt og fortsatt ikke tilbake i jobb. 

Nå er jeg i prosess med mere studier /omskolering men denne perioden glemmer jeg aldri den var ekstrem tøff på mange måter. 

Ble noen gode ting ut av det også jet fant ut at den venne gjengen jeg var i var skikkelig solid og vi er veninner i dag også. Fant også ut at jeg har et nettverk med utvidet familie som jeg vil velge å kalle det som er der for meg når ting blir vanskelig. Jeg og mitt barn som da var tenåring hadde en periode vi var isolert her hjemme i nesten 3 måneder i perioden og vi fant ut at vi har en veldig god relasjon det visste vi jo men såpass god at det tiltross for alt vi sto i kom styrket ut av det og jeg er enormt imponert over han i etterkant. Han ble enda mer selvstendig i denne perioden. 

Jeg husker og veldig godt frihet følelsen når alt var over ❤️💪viktig å huske på at man ikke kan ta det for gitt. Jeg er en klemmer så glad vi kan klemme igjen som hilse måte. 

Jeg setter mye mer pris på alle de små sosiale møtene i etterkant. 

Har fortsatt en krukke med munnbind i gangen 😆

[Gjest kube57]

Hjemme og første tanke var....nå bli det stopp med reisene mine.

[AnonymBruker]

Skulle ha kveldsvakt som sykepleier på sykehus. Før vakta startet dro jeg innom butikken. Det var som påske og julehandel i ett. Kjente jeg og fikk litt sånn stressende følelse, var redd det skulle bli tomt for mat🤣 jeg ukes handlet for ca 2 uker (pleier vanligvis handle for en uke). Jeg fikk tak i den siste pakken med dopapir. Håndsprit var det tomt for. 

Anonymkode: a5b85...e4f

[AnonymBruker]

Jeg var på jobb og tenkte faen å. Hvordan skal vi løse dette? Jeg har ansatte jeg må tenke på. Vi ble kreative med å løse ting. Men jeg håper ikke slike restriksjoner kommer igjen. Vi driver begravelsesbyrå. Og restriksjonene var at det var bare lov til 15 stk i begravelser. Ikke lett å løse det når mange familier er veldig store. Det var en vanskelig tid synes jeg. Følte meg så hjelpeløs. 

Anonymkode: 2dc64...95d

[AnonymBruker]

Satt i en forelesningssal på UiT, drev med videreutdanning, de ble steng ned før barnehagene. Jeg dro og hentet ungene, og sa til de ansatte at jeg skulle ha med alt hjem, hun som var på jobb ristet på hodet av meg og sa "vi vet jo ikke hvordan det blir", så kom beskjeden kort tid etter om at  bhg og skoler og stengte. Hadde også en tenåring som bodde med far på en annen kant av landet som skulle opp til oss på helgesamvær, far jobbet i it i en stor kommune og havnet i full beredskap for å få alle på hjemmekontor, så helgesamværet ble til 3 uker. 

Husker jeg ikke visste helt hva man skulle tenke og at jobben min (barnevern) ikke kunne gjøres digitalt, vi har alltid blitt innprentet det, og hjemmekontor hadde vært en utopi, jaggu var det mye vi fikk til selv om vi ikke kunne møtes fysisk i alle sammenhenger. 

Anonymkode: dcd71...95f

[tånegla]

Jeg var på sykehuset og skulle opereres, ble sendt hjem med beskjed om at de ikke kunne ha flere liggende på samme rom. Digg nok det, for jeg fikk ny time uka etter og lå på enmannsrom i ei uke.

[A-hunter]

Hadde ikke registrert det før jeg stoppet innom Kiwi for å storhandle mellom noen møter siden det var trippel-trumf den dagen. Vanligvis handles det da inn varer man uansett trenger og som holder seg for kommende måned.

Full, kaotisk parkeringsplass og folk som veltet ut av butikken med overfulle handlevogner. I butikken var det relativt ribbet for veldig mange varer, særlig toalettpapir og tørrvarer. Ikke min beste bonusdag...

[AnonymBruker]

Var hjemme på tredje året pga. utbrenthet og psykisk sykdom. Det var strålende nyheter for meg som fikk panikk av store folkemengder. De neste årene var helt fantastiske. Jeg fikk eksponert meg mye mer fordi det ikke var overveldende mengder folk overalt. Fikk prøvd meg i jobb med hjemmekontor og bli kjent med folk og arbeidsplass under svært trygge og komfortable forhold.

Ble frisk på disse årene og jobber som vanlig i dag. Men savner hvordan samfunnet var, isolert sett.

Anonymkode: 8effd...5e1

[AnonymBruker]

På sykehuset og fikk cellegift

Anonymkode: d1e68...df2

[AnonymBruker]

Jeg var offshore på en borerigg. Husker vi lurte litt på hva som kom til å skje, i og med minst halvparten av folka på riggen hadde kommet fra utlandet en uke eller mindre tidligere. Det skjedde ikke så mye faktisk... Men husker jeg kom tilbake til en annen hverdag enn den jeg hadde forlatt 2 uker tidligere. 

Ble relativt lite påvirket av pandemien ellers, både jeg og samboer beholdt jobbene våre og vi  hadde ingen barn. 

Anonymkode: 08cc8...ac8

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme, og mener å huske at jeg tenkte at det var på tide. Det var jo ikke overraskende at det ville komme. Og så tenkte jeg at nå var det viktig å gjøre alt for egen helse som man overhodet kan, for å være best rustet om man skulle få covid. Hadde tenkt og gjort det før også, men optimaliserte det enda mer. Og så gikk jeg meg en lengre tur ute og bare observerte alt kaoset, folk som så stresset ut, noen så redde ut, andre kjeftet på andre. Men de fleste var preget av stort alvor og stillhet. Mange flere enn normalt møtte blikket mitt, og jeg fikk en følelse av at mange egentlig trengte å snakke med noen om dette, og at det å ha blikkontakt med andre var godt for mange.

Utover det tenkte jeg ikke så mye spesielt, tror jeg. Hadde vært forberedt på at det ville komme siden nyttår, etter meldingene som kom fra Kina, siden Kina ikke stenger ned og isolerer flere millionbyer uten grunn. 

Begynte derfor fra nyttår å bygge opp et beredskapslager, helt uten hamstring, bare kjøpte med litt ekstra hver gang jeg handlet. Anbefalte andre å gjøre det, og ble kalt det ene og det andre av folk som da nedstengningen kom handlet som hodeløse høns og var sinte fordi de ikke hadde fått noen forvarsel om dette (neida, ingen forvarsel, bare over to måneder med daglige nyheter som viste hvilken vei det gikk..). En annen person hadde tatt meg på ordet ang. å skaffe seg et utvidet beredskapslager og var veldig glad for det da landet stengte, og den ringte meg rett etter pressekonferansen hvor de offentliggjorde nedstengningen.

Jeg hadde dessuten siden slutten av januar antatt at jeg hadde covid, men fikk jo ikke testet meg fordi jeg da ikke jobbet som helsepersonell. Ble ironisk nok smittet på den sykehusavdelingen hvor ansatte var blant landets første som fikk påvist covid. Så i prinsipp hadde jeg valgt å leve ganske isolert siden jeg i januar ble dårlig. Var på aap pga. fysisk sykdom i utgangspunktet, men valgte å holdt meg unna sosiale samlinger, holdt avstand fra andre om jeg møtte noen ute osv. Så da landet stengte ned var jeg allerede godt inne i rutinene med smittevern, holde avstand osv.

Jeg følte det var en rolig tid videre. Jeg satte pris på at jeg kunne gå lengre og lengre turer uten altfor mye trafikk og folk, alt var rett og slett bokstavelig talt stillere. I løpet av pandemien kom jeg etterhvert i snakk med flere andre som gikk mye, og har kontakt med flere av dem fremdeles, veldig hyggelige personer som jeg nok aldri ville blitt kjent med om det ikke var for pandemien.

Anonymkode: 14532...30a

[AnonymBruker]

Jeg satt i en bil og øvelseskjørte, kjørelæreren min fikk hetta og ble mer opptatt av å organisere ungene med eksen enn å følge med hvordan jeg kjørte😅

Anonymkode: 691a4...a46

[Helene]

Jeg satt hjemme og fulgte med på nyheter. Så dette komme. Tok et overblikk i matskapet og i fryseren. Dagen etterpå dro jeg på butikken for å handle litt. Ingen hamstring. Var bekymret for min mor som var i syden og skulle komme hjem den 14. Hun kom hjem og gikk rett i karantene. Datter var i Japan, de stengte også ned. Min fritidsaktivitet ble stengt ned, så måtte bare være hjemme. Men jeg kan å underholde meg selv. Gikk igang med et puslespill på 3000 brikker. Det største jeg noen gang har gjort. Til og med samboeren ble med i denne hobbyen. Det var egentlig en fin tid. 

[AnonymBruker]

Var på sykehus med barnet mitt. Lå på fryktelig fleremannsrom natta før, og heldigvis dagen etter la de oss på isolat pga covid frykt. Så fikk være alene på rom i flere dager inntil vi fikk dra hjem.

Anonymkode: b69fa...8e5

[AnonymBruker]

På jobb. Var jo ikke overraskende da media hadde gnålt om dette i ukesvis. Jeg var sur da og jeg er sur nå over at man fikk så panikk og stengte som noen hodeløse høns. Jobben hadde ikke hjemmekontorløsning så vi var på kontoret annenhver uke. De ukene jeg ikke var der pusset jeg opp, bygde nytt kjøkken i arbeidstida. 

Anonymkode: 285c1...54a

[Ronaldo85]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvor var du og hva tenkte du første tanke? 

Anonymkode: 60cae...f79

På jobb. Jeg tenkte at dette var helt hinsides overdrevent!

Og jeg fikk rett.