Kjærlighet overvinner alt eller.

[AnonymBruker]

Har hatt ett godt og trygt samliv i mange år. Vi var bestevenner i flere år før vi ble kjærester, siden barn og giftet oss. Men for ett par år siden så var en av oss utro mot den andre. Og etter det så ble alt annerledes. Pratet ikke sammen og alt var sårt. I begynnelsen var det sånn at vi bare ga opp. Men sakte men sikkert bygd seg opp att. Vi har ikke de samme gode samtalene lengre. Men vi er glad i hverandre og vil bygge ett godt hjem for barn og evt. barnebarn etterhvert.

Kan komme stygge kommentarer fra den ene av og til. Men prøver å overskygge det. 

Hvordan bygge kjærligheten opp att etter noe så sårt? 

Hvordan bli gode venner og få fram det beste i hverandre igjenn. 

Anonymkode: a932d...329

[venus24]

Parterapi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Har hatt ett godt og trygt samliv i mange år. Vi var bestevenner i flere år før vi ble kjærester, siden barn og giftet oss. Men for ett par år siden så var en av oss utro mot den andre. Og etter det så ble alt annerledes. Pratet ikke sammen og alt var sårt. I begynnelsen var det sånn at vi bare ga opp. Men sakte men sikkert bygd seg opp att. Vi har ikke de samme gode samtalene lengre. Men vi er glad i hverandre og vil bygge ett godt hjem for barn og evt. barnebarn etterhvert.

Kan komme stygge kommentarer fra den ene av og til. Men prøver å overskygge det. 

Hvordan bygge kjærligheten opp att etter noe så sårt? 

Hvordan bli gode venner og få fram det beste i hverandre igjenn. 

Anonymkode: a932d...329

Alt avhenger av hvordan den utro parten har håndtert det.

Har vedkommende aktivt gjort det han/hun kan for å gjenoppbygge tillit og reparere skadene han/hun har påført? 

Har vedkommende selv tilbudt all informasjon, eller måtte den bedratte jobbe for å få informasjon ut?

Ga den utro part informasjon alt på en gang, eller litt og litt? (Sistnevnte er blant største årsak for emosjonelle traumer og PTSD ved svik.)

Har den utro part selv initiert vonde samtaler, eller forsøkte vedkommende å børste ting under teppet ved å late som ingenting? 

Har den utro part selv kommet med forslag om reparering, og jobbet med seg selv og funnet årsaken til utroskapen? Og isåfall, selvsagt kommunisert åpent om disse årsakene og hvilke verdiendringer vedkommende har vokst til.

Uten alt dette, så er det svært liten sjanse for et godt og sunt forhold. 

Anonymkode: 9def7...6e1

[AnonymBruker]

Ekte kjærlighet, ja. Men man er ikke utro mot noen man elsker.

Anonymkode: 1cfc6...a2e

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ekte kjærlighet, ja. Men man er ikke utro mot noen man elsker.

Anonymkode: 1cfc6...a2e

Støtter denne 👆

[AnonymBruker]

Det kan finnes bare en kjærlighet nå for tiden slik samfunnet er, og det er kjærlighet ovenfor sitt eget barn, om man har det da. Og kjærlighet ovenfor sine foreldre om man har veldig gode foreldre, vel og merke. Alt annet er bare kompabilitets-utforskning med tanke på å bo sammen en tid og kunne tolerere hverandre mens man knuller hverandre som par, til det tar slutt - så repeat igjen.

 

Anonymkode: 88354...da3

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kan finnes bare en kjærlighet nå for tiden slik samfunnet er, og det er kjærlighet ovenfor sitt eget barn, om man har det da. Og kjærlighet ovenfor sine foreldre om man har veldig gode foreldre, vel og merke. Alt annet er bare kompabilitets-utforskning med tanke på å bo sammen en tid og kunne tolerere hverandre mens man knuller hverandre som par, til det tar slutt - så repeat igjen.

 

Anonymkode: 88354...da3

Tolerere hverandre mens man knuller hverandre?

Ouch...

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (Akkurat nå):

Tolerere hverandre mens man knuller hverandre?

Ouch...

Ja, det er det man gjør som par, til det ikke går lenger. Dele på utgifter på bolig, strøm, bange hverandre i senga eller hvor man ellers liker å bli banget, produser avkom, så sier man fuck off til den andre ved skilsmisse. Ellers så later man som man "tolererer hverandre" ved å fordele ansvaret for barnet, slik at kabalen går opp i opp der, og det som er "felles ved denne ligningen" er nettopp barnet. Det er kun mot barnet man kan ha ekte kjærlighet, for et "barn" kan man ikke slå opp med. 

 

Anonymkode: 88354...da3

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kan finnes bare en kjærlighet nå for tiden slik samfunnet er, og det er kjærlighet ovenfor sitt eget barn, om man har det da. Og kjærlighet ovenfor sine foreldre om man har veldig gode foreldre, vel og merke. Alt annet er bare kompabilitets-utforskning med tanke på å bo sammen en tid og kunne tolerere hverandre mens man knuller hverandre som par, til det tar slutt - så repeat igjen.

 

Anonymkode: 88354...da3

For noe forbannet tull, det du beskriver er forhold som er helt dysfunksjonelt. Mange tar hverandre for gitt, og så treffer man noen som sjarmerer, og man går i fellen og må betale prisen. Mange angrer som bare det, men praktiske konsekvenser av egne handlinger er ofte et vist utfall på. Utroskap er noe som veldig sjeldent lar seg reparere. Det finnes unntak, men jeg er alltid skeptisk til akkurat det. Ofte angrer den som er utro på en ting, at det ble oppdaget, og ikke minst at det var ikke så gjevt som man trodde. Hvor mange sjanser man gir en slik partner ? Det må hver enkelt svare for selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er det man gjør som par, til det ikke går lenger. Dele på utgifter på bolig, strøm, bange hverandre i senga eller hvor man ellers liker å bli banget, produser avkom, så sier man fuck off til den andre ved skilsmisse. Ellers så later man som man "tolererer hverandre" ved å fordele ansvaret for barnet, slik at kabalen går opp i opp der, og det som er "felles ved denne ligningen" er nettopp barnet. Det er kun mot barnet man kan ha ekte kjærlighet, for et "barn" kan man ikke slå opp med. 

 

Anonymkode: 88354...da3

Kan man slå opp med en av barnets foreldre, eller gi barnet en dårlig forelder, har man vel heller ikke ekte kjærlighet ovenfor barnet. 

Anonymkode: e88f4...e0e

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (Akkurat nå):

For noe forbannet tull, det du beskriver er forhold som er helt dysfunksjonelt. Mange tar hverandre for gitt, og så treffer man noen som sjarmerer, og man går i fellen og må betale prisen. Mange angrer som bare det, men praktiske konsekvenser av egne handlinger er ofte et vist utfall på. Utroskap er noe som veldig sjeldent lar seg reparere. Det finnes unntak, men jeg er alltid skeptisk til akkurat det. Ofte angrer den som er utro på en ting, at det ble oppdaget, og ikke minst at det var ikke så gjevt som man trodde. Hvor mange sjanser man gir en slik partner ? Det må hver enkelt svare for selv. 

Du er helt på blåbær tur. Som far hadde det aldri falt meg inn å kunne noen gang elske ei kvinne slik jeg elsker min egen sønn. Rull inn, din tulling. 

Kvinnfolk slår man opp med hele tiden. Barnet mitt, sønnen min, er for alltid. 

 

Anonymkode: 88354...da3

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det er det man gjør som par, til det ikke går lenger. Dele på utgifter på bolig, strøm, bange hverandre i senga eller hvor man ellers liker å bli banget, produser avkom, så sier man fuck off til den andre ved skilsmisse. Ellers så later man som man "tolererer hverandre" ved å fordele ansvaret for barnet, slik at kabalen går opp i opp der, og det som er "felles ved denne ligningen" er nettopp barnet. Det er kun mot barnet man kan ha ekte kjærlighet, for et "barn" kan man ikke slå opp med. 

 

Anonymkode: 88354...da3

Joda det er de som gjør det og, uten at de innser det selv dessverre....

Jeg støtter ikke helt denne måten å tenke på kjenner jeg. Det jeg gjorde i mitt tidligere ekteskap hadde lite med toleranse å gjøre. 

Jeg gjorde det i kjærlighet.

Dessverre så ble det bare utnyttet, så da var det ikke kjærlighet...

Ikke gjensidig ihvertfall.

 

Endret 11. mars av Strigiformes

[AnonymBruker]

Dere må jo velge å være venner. Det er helt grunnleggende.

Den part som valgte å være utro må være ærlig på grunnen til at hen tok det valget. Motiver, årsaker, hendelsesforløp etc. Og så må hen evne sannsynliggjøre at hen ikke kommer til å ta samme valget en gang til. Eller for den del at hen ikke tar og har tatt det løpende, men bare blitt ferska den ene gangen. Et valg er ikke noe man skal tilgis for - men det er et man må bevise at man ikke gjør igjen. Og så må man akseptere at den tilliten som var der før ikke er der etter. Og at det er som det skal være. Det er en konsekvens. Den lever man med.

Den part som velger å si stygge ting må være ærlig om grunnen til det valget. Motiver, årsaker, hendelsesforløp etc. Og så må hen evne sannsynliggjøre at hen ikke kommer til å ta samme valget en gang til. 

For man velger ikke å være utro mot noen man liker. Man velger heller ikke å være stygg mot noen man liker. Og man må like noen for å være venner. Det er et absolutt minimumskrav. 

Veien tilbake til å være venner? Jeg vet den ikke. Men den starter med å omtale handlinger som valg man har 100% ansvar for og ikke som noe som «skjedde». Lynnedslag er noe som «bare skjer». Forkjølelse er noe som man «bare får». Utroskap og stygge ord er aktive valg.

Anonymkode: cfed2...1bf

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er helt på blåbær tur. Som far hadde det aldri falt meg inn å kunne noen gang elske ei kvinne slik jeg elsker min egen sønn. Rull inn, din tulling. 

Kvinnfolk slår man opp med hele tiden. Barnet mitt, sønnen min, er for alltid. 

 

Anonymkode: 88354...da3

Men det sier vel mer om deg en noe annet ! Om man ikke kan elske den kvinnen som gav deg barnet like høyt ? Da er det du som har et problem, og ikke din partner! 

[krikelikken]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du er helt på blåbær tur. Som far hadde det aldri falt meg inn å kunne noen gang elske ei kvinne slik jeg elsker min egen sønn. Rull inn, din tulling. 

Kvinnfolk slår man opp med hele tiden. Barnet mitt, sønnen min, er for alltid. 

 

Anonymkode: 88354...da3

Helt enig. 

Elsker barna mine langt mer enn noe fruentimmer noengang vil komme i nærheten av. 

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du er helt på blåbær tur. Som far hadde det aldri falt meg inn å kunne noen gang elske ei kvinne slik jeg elsker min egen sønn. Rull inn, din tulling. 

Kvinnfolk slår man opp med hele tiden. Barnet mitt, sønnen min, er for alltid. 

 

Anonymkode: 88354...da3

Hele tiden?

Håper du lærer sønnen din bedre verdier enn dette, siden du påstår at du elsker han så høyt...

Hvor mange av disse damene har han møtt?

Endret 11. mars av Strigiformes

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har hatt ett godt og trygt samliv i mange år. Vi var bestevenner i flere år før vi ble kjærester, siden barn og giftet oss. Men for ett par år siden så var en av oss utro mot den andre. Og etter det så ble alt annerledes. Pratet ikke sammen og alt var sårt. I begynnelsen var det sånn at vi bare ga opp. Men sakte men sikkert bygd seg opp att. Vi har ikke de samme gode samtalene lengre. Men vi er glad i hverandre og vil bygge ett godt hjem for barn og evt. barnebarn etterhvert.

Kan komme stygge kommentarer fra den ene av og til. Men prøver å overskygge det. 

Hvordan bygge kjærligheten opp att etter noe så sårt? 

Hvordan bli gode venner og få fram det beste i hverandre igjenn. 

Anonymkode: a932d...329

Jeg velger å svare på overskriften. 

 

Nei.

Anonymkode: b9d2f...106

[AnonymBruker]

Det er én ting som dreper kjærlighet og det er utroskap. At en av partene velger å såre og potensielt drepe den andre med sviket sitt. Noen blir værende av gammel vane, eller fordi de ikke tør å bryte ut. Men kjærligheten dør stort sett ja. Å komme med argumenter som at kjærligheten overvinner alt, det funker kanskje på film, men ikke i virkeligheten. Håper du har lært, ts. 

Anonymkode: d96b5...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du er helt på blåbær tur. Som far hadde det aldri falt meg inn å kunne noen gang elske ei kvinne slik jeg elsker min egen sønn. Rull inn, din tulling. 

Kvinnfolk slår man opp med hele tiden. Barnet mitt, sønnen min, er for alltid. 

 

Anonymkode: 88354...da3

 

krikelikken skrev (11 timer siden):

Helt enig. 

Elsker barna mine langt mer enn noe fruentimmer noengang vil komme i nærheten av. 

Og man lurer på hvordan visse gutter vokser opp til å bli menn som hater kvinner....

Det er et selvfølge at kjærlighet til sitt eget barn ubetinget.

Barna blir jo en forlengelse av oss selv frem til de vokser opp og flytter ut. Og så er du heldig om du hører noe særlig fra dem inntil de selv etablerer seg og får egne barn.

Foreldrene en får velger en ikke. 

Men en partner er en du selv velger og som velger deg.

Forloveden min har to biologiske barn(mor død) jeg ett(far fraværende etter eget ønske).

Vi elsker barna våre ubetinget.

Men de er ikke sentrum av universet. 

De oppdras strengt, men kjærlig. Vi forbereder dem på en verden som de må tilpasse seg til. Verden driter i dem, så de må jobbe for det de vil ha og ønsker. Og da prater vi ikke bare om lønn, penger og materielle ting.

Men hva slags mennesker de ønsker å bli. Hvordan de behandler andre og de rundt seg. 

Ikke minst så overøses de med gode klemmer og kos. 

Men jeg og forloveden er absolutt viktig og høyt på listen. Og det ser guttene. Hvordan vi behandler hverandre med kjærlighet, omsorg, respekt og hvordan vi kan tulle og le sammen.

Vi vil de skal oppleve og kjenne på hvordan et kjærlig og godt forhold er mellom to mennesker som valgte hverandre og elsker hverandre. De ser at vi er et team. At vi er likeverdige partnere. Og at vi valgte hverandre av ren kjærlighet. 

Og det å velge noen er på mange måter sterkere enn å bli født inn i noe.

Og den dagen de møter noen så tenker de forhåpentligvis på oss og hva de ønsker i et forhold og hvordan de behandler hverandre.

 

Anonymkode: a2fd8...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Alt avhenger av hvordan den utro parten har håndtert det.

Har vedkommende aktivt gjort det han/hun kan for å gjenoppbygge tillit og reparere skadene han/hun har påført? 

Har vedkommende selv tilbudt all informasjon, eller måtte den bedratte jobbe for å få informasjon ut?

Ga den utro part informasjon alt på en gang, eller litt og litt? (Sistnevnte er blant største årsak for emosjonelle traumer og PTSD ved svik.)

Har den utro part selv initiert vonde samtaler, eller forsøkte vedkommende å børste ting under teppet ved å late som ingenting? 

Har den utro part selv kommet med forslag om reparering, og jobbet med seg selv og funnet årsaken til utroskapen? Og isåfall, selvsagt kommunisert åpent om disse årsakene og hvilke verdiendringer vedkommende har vokst til.

Uten alt dette, så er det svært liten sjanse for et godt og sunt forhold. 

Anonymkode: 9def7...6e1

Hei. 

Først imponert at du skjønte det hvem eg var. Uten å si noe mer. 

Skulle gjerne skrive til deg privat.

Men.... 

Vi har prøvd parterapi.. 

Det gikk greit det. Vi kan det koselig blandt venner. Muligens han er blitt litt skeptisk visst eg danser med andre menn. Litt den sjalu typen. 

Men eg forstår han godt. Vi har jobbet veldig for dette forholdet. Og vi er ikke ferdige. Vi jobber støtt og stadig for å få forholdet til å fungere. 

Han sier han er glad for å ha meg. 

Han er glad i meg, men elsker meg ikke. 

Vi har pratet og bearbeidet mye om det vonde og er klar for en ny start. 

 

 

 

Anonymkode: a932d...329