Gravid, knekken og sykemelding

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med nummer to 12 uker. De siste ukene har vært utrolig tunge for meg, og akkurat nå føles det egentlig ganske forferdelig.

Vi har hatt sykdom etter sykdom hjemme – først omgangssyke, så virus, så influensa og nå forkjølelse igjen. Hver runde har vært hard, og jeg føler at kroppen aldri har fått hentet seg inn igjen. Jeg er helt tom. 

I helga knakk en fortann jeg rotfylte i ungdommen. Jeg måtte til tannlegen og det ble et ganske omfattende inngrep. Det ser ikke fint ut, og jeg kjenner at det gjør meg veldig lei meg. Samtidig ble jeg 10 000 kroner fattigere, og har fått beskjed om at jeg må ta implantat og tannkjøttkorrigering etter graviditeten, noe som vil koste rundt 50 000 kroner.

Dette ble på en måte dråpen for meg, og jeg kjenner at jeg er helt utslitt både fysisk og mentalt. Jeg har nesten ikke energi igjen etter jobb, og har mye dårlig samvittighet overfor både samboeren min og barnet vårt fordi jeg føler jeg ikke klarer å være så til stede som jeg ønsker.

Samtidig bekymrer jeg meg mye for babyen i magen. Jeg har ikke vært på ultralyd ennå, og etter alle disse ukene med sykdom og stress klarer jeg ikke la være å tenke på om det går bra.

De siste dagene har jeg også begynt å få vondt i bekkenet, noe som bekymrer meg ekstra siden jeg slet mye med bekkenet i forrige svangerskap.

Jeg prøver å si til meg selv at dette sikkert går bra, men akkurat nå føler jeg meg bare veldig sliten og overveldet av alt. Jeg hadde ikke sett for meg at det ble sånn. Jeg tenker også mye på at dette er bare små hverdagsproblemer for de fleste, og at jeg burde tålt mer isteden for å være så lettknekkelig. 

Jeg vurderer å sykemelde meg, men det er ikke noe jeg ønsker. Jeg tenker på fordommene om å sykemelde seg som gravid, spesielt så tidlig. Og å ta den telefonen til arbeidsgiver sitter fryktelig langt inne. 

Jeg trengte å fortelle og søker råd. 

Anonymkode: d6c0a...6ed

[mommyaka]

Kan du ikke bare sykemeldt det i1-2 uker så du får kommet deg litt? 

Eller så må far så og si at over mye i noen uker

[Macro]

Jobb er ekstremt viktig, men det som er enda viktigere er at vi fungerer for barna våre. Bestill deg en legetime så du får snakket ut saken. Du skal tenke på deg og barna dine, at folk surner i egne fordommer er ikke ditt problem.

Og fy f så det provoserer meg at tann-og munnhelse ikke dekkes av staten, men det er en annen sak...

[AnonymBruker]

Snakk med legen det er hxn som tar avgjørelsen om du trenger en sykemelding. 

Også må du lære deg å gi F... i hva andre mener. Om du blir sykemeldt, er det ingen andre som har noe med.

Anonymkode: c1eb9...735

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (6 minutter siden):

Kan du ikke bare sykemeldt det i1-2 uker så du får kommet deg litt? 

Eller så må far så og si at over mye i noen uker

Jeg har ei uke ferie nå, blir ikke helt som tenkt - men tenker å ta ei vurdering i slutten av uken.

Må bare si at samboer har vært og er enestående!
 

Jeg skal til jordmor denne uka, så får vurdert med henne da. 

 

ts

Anonymkode: d6c0a...6ed

[frøkna]

Snakk med legen din ❤️ det høres ikke ut som du har det noe bra. 

Det er vel snart på tide med den tidlige ultralyden? Lykke til, og gratulerer med graviditeten 🩷

[AnonymBruker]

Du kan vel ta en egenmelding etter ferien, og puste ut. Så kutter du ut det som ikke er absolutte ting du MÅ gjøre

- trening utover vanlig bevegelse i hverdagen, gåtur og hjemmeøvelser

- sminkeregime ut over litt mascara om du trenger

- scrolling på mobil, sosiale medier

- tvserier (les litt i en bok for adspredelse)

- strøkent hus (holder med støvsuging ukentlig, vaske golv kvartalsvis osv)

- tidkrevende mat - middag kan fint være fiskekake med rå grønnsaker

- tidkrevende vennetreff - gjør det enkelt, i farten, skru ned hyppigheten

Anonymkode: 7b18c...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2026 den 6.53):

Jeg er gravid med nummer to 12 uker. De siste ukene har vært utrolig tunge for meg, og akkurat nå føles det egentlig ganske forferdelig.

Vi har hatt sykdom etter sykdom hjemme – først omgangssyke, så virus, så influensa og nå forkjølelse igjen. Hver runde har vært hard, og jeg føler at kroppen aldri har fått hentet seg inn igjen. Jeg er helt tom. 

I helga knakk en fortann jeg rotfylte i ungdommen. Jeg måtte til tannlegen og det ble et ganske omfattende inngrep. Det ser ikke fint ut, og jeg kjenner at det gjør meg veldig lei meg. Samtidig ble jeg 10 000 kroner fattigere, og har fått beskjed om at jeg må ta implantat og tannkjøttkorrigering etter graviditeten, noe som vil koste rundt 50 000 kroner.

Dette ble på en måte dråpen for meg, og jeg kjenner at jeg er helt utslitt både fysisk og mentalt. Jeg har nesten ikke energi igjen etter jobb, og har mye dårlig samvittighet overfor både samboeren min og barnet vårt fordi jeg føler jeg ikke klarer å være så til stede som jeg ønsker.

Samtidig bekymrer jeg meg mye for babyen i magen. Jeg har ikke vært på ultralyd ennå, og etter alle disse ukene med sykdom og stress klarer jeg ikke la være å tenke på om det går bra.

De siste dagene har jeg også begynt å få vondt i bekkenet, noe som bekymrer meg ekstra siden jeg slet mye med bekkenet i forrige svangerskap.

Jeg prøver å si til meg selv at dette sikkert går bra, men akkurat nå føler jeg meg bare veldig sliten og overveldet av alt. Jeg hadde ikke sett for meg at det ble sånn. Jeg tenker også mye på at dette er bare små hverdagsproblemer for de fleste, og at jeg burde tålt mer isteden for å være så lettknekkelig. 

Jeg vurderer å sykemelde meg, men det er ikke noe jeg ønsker. Jeg tenker på fordommene om å sykemelde seg som gravid, spesielt så tidlig. Og å ta den telefonen til arbeidsgiver sitter fryktelig langt inne. 

Jeg trengte å fortelle og søker råd. 

Anonymkode: d6c0a...6ed

Kjære deg, jeg har vært i akkurat samme situasjon faktisk tre ganger. Det er helt jævlig. Og de som ikke forstår det er noen regelrette idioter. At det finnes fordommer mot folk som blir sykemeldt i graviditet provoserer meg noe enormt. Jeg har aldri hørt om en gravid person som tar lett på det å bli sykmeldt. Vit at du ikke er alene om å oppleve dette. Ta vare på deg selv så godt det går. For meg var gradert sykemelding absolutt best, men sjefen min forventet da at jeg skulle gjøre akkurat den samme arbeidsmengden, bare på kortere tid. Så det fungerte jo selvfølgelig ikke.

Jeg skjønner så godt at dette med tennene var dråpen for deg. Man kan bli helt utslitt av å produsere et menneske rett og slett, og med syke barn i tillegg så har man ikke akkurat overskudd til å tåle enda mer. Men samfunnet tar absolutt null hensyn til belastningen en graviditet faktisk innebærer for noen (ikke alle, det er vel problemet). I tillegg gjør hormonene at man blir så utrolig sårbar, engstelig, fortvilet og tusen andre ting på én gang.

Prøv gradert sykemelding hvis legen din er enig i at det er en god start. At det forventes at man skal jobbe fullt når man er gravid er helt latterlig. Jeg slet også med smerter i bekkenet i tre runder med mine barn, og det slet så mye på meg at jeg endte opp med depresjon. Alt var vondt. Å sitte, å stå, å ligge (herregud). Men likevel skal man bare tåle det? Nei. Jeg håper du klarer å finne en vei som gjør at du har det noenlunde bra frem mot fødsel. Det bør vi altså unne absolutt alle som bidrar med skattebetalere til dette landet. Stor klem til deg!

Anonymkode: 80906...5f0

[AnonymBruker]

Dette høres ikke noe kjekt ut. Er gravid for tredje gang selv ca midt i svangerskapet, og har vært gradert sykemeldt siden uke 14 pga utslitt og ryggplager. Har vært en del sykdom med de andre barna også, og det tærer så på.

Siden dette er mitt tredje svangerskap og mest sannsynlig det siste, har jeg lovet meg selv på forhånd å ha lav terskel for sykemelding og å jobbe redusert. Men jeg forstår deg så godt, da dette er lettere sagt enn gjort. Mange av oss kvinner har høy arbeidsmoral og lojalitet, og vi ønsker ikke å skuffe noen. Det er også store forventninger til oss fra samfunn, jobb, og som jeg har opplevd, særlig andre kvinner som er litt eldre på jobben. Disse forventntingene fra andre og utsagn som at man ikke er syk når man er gravid og liknende må man lære seg å drite en lang mars i.

Har hørt så mye rart fra folk både i graviditet og etter man får barn om amming og diverse. Forventingene er at vi skal ha barn og jobbe som om vi ikke har det, og det lar seg jo ikke gjøre i virkeligheten.

Anbefaler deg å prøve å ikke tenke at jobb er viktig nå mens du er gravid, men ta vare på deg selv, familie og baby i magen. Jeg ble også veldig følsom og tålte ingenting i begynnelsen av graviditeten. Da er det bare du som vet hvordan det er og må ta hensyn til det.

Noe som hjelper meg litt, er å tenke at en graviditet er ganske kort, og man kan ha et langt arbeidsliv etter dette og når ungene er litt større og mer selvstendige.

Så bruk sykemelding og de rettighetene du har med god samvittighet. Beklager litt langt og rotete innlegg, men blir ganske  provosert over at det skal være sånn, og vil støtte deg og andre i samme situasjon 100%.❤️

Anonymkode: d26c9...453