Barn på 16 mnd vil bare bli bært

[AnonymBruker]

har en jente på 16 mnd som bare vil bli bært nesten hele tiden av meg (mor). Hvis jeg ikke kan bære henne blir hun hysterisk, gråter, står i banan form og legger seg ned på bakken og vræler. Hun er ikke like intens på far. Nå er jeg kommet halveis i en graviditet og jeg kjenner at jeg ikke klarer å bære henne hele tiden. Jeg har henne 2 uker alene (far jobber turnus) og da må jeg enten konstant bære henne for å få gjort noe som helst. Lage mat, bevege meg fra a-b osv. hun veier snart 10 kg og jeg klarer ikke å bære på henne like lett som før. noe som gjør at hun blir hysterisk lei seg og gråter og gråter. Jeg prater med henne, er i samme rom, gir beskjed når jeg skal gå, eks til kjøkkenet å tilbyr alltid at hun kan holde i hånden, men det er ikke godt nok. Hun vil kun bli bært. Noen som har erfaringer med dette? Og når det går over? Håper noen kan komme med tips og aktiviteter som kan holde henne litt opptatt mens jeg får eks lager mat til henne😅 kjenner jeg er sliten og lei og føler meg som en dårlig mor når hun blir så lei seg som hun gjør.

Anonymkode: 4afcf...6c2

[monican94]

Kjøkkenhjelper hun kan stå i, sitt på gulvet med henne å lek, fortsett å leie henne, prat med henne og si at nå er hun så stor jente at du ikke kan bære henne hele tiden, ros henne når hun leier er fra eks stue til kjøkken. Du må bare være bestemt å ikke ta henne opp hver gang hun skriker, gradvis lærer hun da at hun må gå selv. Går over om du klarer å stå i det. Til nå har hun jo lært at ved å skrike blir hun bært 

Endret 7. mars av monican94

[AnonymBruker]

Ts. Vi har kjøkkenhjelper men den skal hun ikke stå i😅 og når det er som værst hjelper det ikke at jeg sitter på gulvet med henne. Jeg kan sitte å introdusere bok eller putteboks, men hun står på siden å gråter eller kravler opp på meg. Sitter i fanget i 2 min så vil hun at jeg skal reise meg å bære henne. Må legge til at hun er ikke slik konstant, men hun får slike perioder over seg og noen dager er mye verre enn andre.

Anonymkode: 4afcf...6c2

[monican94]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts. Vi har kjøkkenhjelper men den skal hun ikke stå i😅 og når det er som værst hjelper det ikke at jeg sitter på gulvet med henne. Jeg kan sitte å introdusere bok eller putteboks, men hun står på siden å gråter eller kravler opp på meg. Sitter i fanget i 2 min så vil hun at jeg skal reise meg å bære henne. Må legge til at hun er ikke slik konstant, men hun får slike perioder over seg og noen dager er mye verre enn andre.

Anonymkode: 4afcf...6c2

Men reiser du deg å bærer da ? Det er jo der du taper.. og hun ser at hun vinner ved å gråte.. sett henne på gulvet igjen og igjen.. det blir bedre men du må være konstant

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, har en på 17 mnd og termin er rett rundt hjørnet. Fra han var ca 14 mnd har han vert svært «opptatt» av meg, nesten litt seperasjonsangst. Han vil kun vere nær meg, hele tiden. I bhg blir han ikke bært, men så fort vi kommer hjem fra bhg så vil han opp. Var en lang periode der han trengte mer nærhet og kos, og jeg tenker det handler om trygghet og det at han selv merker at «noe er på gang»👶🏽 

Kan det vere hos deg også? At jenta di rett og slett merker at du er gravid og trenger den tryggheten, samtidig er det jo mye i utviklingen som skjer, f.eks nysgjerrighet, ønske om å gjøre mer selv. La hun vere med å henge opp klesvasken for eksempel. Det har funket her, å gi ham noen enkle oppgaver om det er noe jeg MÅ gjøre.

Anonymkode: 5386b...eab

[AnonymBruker]

monican94 skrev (1 time siden):

Men reiser du deg å bærer da ? Det er jo der du taper.. og hun ser at hun vinner ved å gråte.. sett henne på gulvet igjen og igjen.. det blir bedre men du må være konstant

Jeg har nok gjort det før ja. Men nå skal jeg virkelig gå inn for at hun kan være med meg og gå vedsiden av. Kroppen min blir så vond av bæringen at det fungerer ikke lengre.

Anonymkode: 4afcf...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon som deg, har en på 17 mnd og termin er rett rundt hjørnet. Fra han var ca 14 mnd har han vert svært «opptatt» av meg, nesten litt seperasjonsangst. Han vil kun vere nær meg, hele tiden. I bhg blir han ikke bært, men så fort vi kommer hjem fra bhg så vil han opp. Var en lang periode der han trengte mer nærhet og kos, og jeg tenker det handler om trygghet og det at han selv merker at «noe er på gang»👶🏽 

Kan det vere hos deg også? At jenta di rett og slett merker at du er gravid og trenger den tryggheten, samtidig er det jo mye i utviklingen som skjer, f.eks nysgjerrighet, ønske om å gjøre mer selv. La hun vere med å henge opp klesvasken for eksempel. Det har funket her, å gi ham noen enkle oppgaver om det er noe jeg MÅ gjøre.

Anonymkode: 5386b...eab

Det kan være, men jeg opplever kanskje mer det er tenner eller utviklingsfase? Jeg er ikke enda så synlig gravid og hun er så liten at tror ikke hun forstår at heg er gravid. Men godt jeg ikke er den eneste, jeg får bare fortsette å ta henne med og tilby aktiviteter vi kan gjøre sammen.

Anonymkode: 4afcf...6c2

[AnonymBruker]

Kjenner meg såå godt igjen her. Har innsett denne uka at så mye bæring utgår etter jeg har fått problemer med bekkenet pga det. Min veier også snart 10 kg. Jeg har begynt å være mer tydelig i forkant av ulike aktiviteter, for eksempel at jeg sier før jeg setter barnet i vogna at enten må barnet sitte i vogna eller gå selv, for mamma kan ikke bære deg. Så det gikk faktisk over all forventning etter at jeg sa det, om det er tilfeldig vet jeg ikke. Hvis jeg setter han på gulvet og han får meltdown sier jeg "jeg skjønner du vil bli bært, mamma kan ikke løfte deg akkurat nå. Du kan stå i kjøkkenhjelperen" og så viser jeg han den.  

Anonymkode: b85d9...44f

[AnonymBruker]

Hun har nok noen behov eller følelser som hun ikke opplever som dekket eller møtt, er jo et slags uttrykketsuytrykk av et eller annet slag?

Anonymkode: 23cc8...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har nok gjort det før ja. Men nå skal jeg virkelig gå inn for at hun kan være med meg og gå vedsiden av. Kroppen min blir så vond av bæringen at det fungerer ikke lengre.

Anonymkode: 4afcf...6c2

Dette er et lite barn på 16 mnder, ikke skyv han fra deg og bli steil på å ikke bære, min på også 16 mnder er slik, det er en fase. 
Dem er jo veldig små enda og forstår ikke alt, gi nå barnet ditt det det trenger. 
Jeg har 4 stk og alt går over av seg selv, slutt å stress. 

Anonymkode: 392d5...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er et lite barn på 16 mnder, ikke skyv han fra deg og bli steil på å ikke bære, min på også 16 mnder er slik, det er en fase. 
Dem er jo veldig små enda og forstår ikke alt, gi nå barnet ditt det det trenger. 
Jeg har 4 stk og alt går over av seg selv, slutt å stress. 

Anonymkode: 392d5...514

Men herregud, det er ikke fordi kroppen til TS ikke KAN bære barnet mer, ikke fordi hun ikke vil. Man skyver ikke et barn fra seg ved å ikke bære på det overalt. Å være tydelig på forventninger i forkant kan også forhindre at barnet får meltdowns, og det å få meltdowns for et barn fordi ting ikke ble akkurat som barnet hadde tenkt er heller ikke farlig. Det er helt normalt med meltdowns i denne alderen. 

Anonymkode: b85d9...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men herregud, det er ikke fordi kroppen til TS ikke KAN bære barnet mer, ikke fordi hun ikke vil. Man skyver ikke et barn fra seg ved å ikke bære på det overalt. Å være tydelig på forventninger i forkant kan også forhindre at barnet får meltdowns, og det å få meltdowns for et barn fordi ting ikke ble akkurat som barnet hadde tenkt er heller ikke farlig. Det er helt normalt med meltdowns i denne alderen. 

Anonymkode: b85d9...44f

Det skulle selvfølgelig så "det er fordi kroppen". Det kom en "ikke" for mye. 

Anonymkode: b85d9...44f

[AnonymBruker]

Så mange problemer det går an å skape for seg selv! Bare si nei, på en vennlig og tydelig måte, og stå i det. Vær kjærlig og omsorgsfull, men ikke bær. Det kommer tusen sånne kamper til, så det er bare å venne seg til det. Du er selvfølgelig fortsatt en god mor selv om du ikke bærer et så stort barn overalt.

Anonymkode: 566e1...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Men herregud, det er ikke fordi kroppen til TS ikke KAN bære barnet mer, ikke fordi hun ikke vil. Man skyver ikke et barn fra seg ved å ikke bære på det overalt. Å være tydelig på forventninger i forkant kan også forhindre at barnet får meltdowns, og det å få meltdowns for et barn fordi ting ikke ble akkurat som barnet hadde tenkt er heller ikke farlig. Det er helt normalt med meltdowns i denne alderen. 

Anonymkode: b85d9...44f

Normalt med meltdowns ja, men man trenger ikke å ta vekk kjærligheten fordi, jeg har som sagt 4 stk, har fint klart og bært og kos med barn fordi om søsken kom til verden. Sier ikke at man trenger å bære hele tiden, men barnet trenger jo tydeligvis noe akkurat nå. 

Anonymkode: 392d5...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Normalt med meltdowns ja, men man trenger ikke å ta vekk kjærligheten fordi, jeg har som sagt 4 stk, har fint klart og bært og kos med barn fordi om søsken kom til verden. Sier ikke at man trenger å bære hele tiden, men barnet trenger jo tydeligvis noe akkurat nå. 

Anonymkode: 392d5...514

Man tar ikke bort kjærlighet av å si nei til å bære barnet og tilby alternativer. Det er mange andre måter man kan vise kjærlighet på. Du har tydeligvis ikke hatt vansker med bekkenet, men det er tydelig du har vansker med å sette deg inn i andres situasjon.

Anonymkode: b85d9...44f

[AnonymBruker]

Ts. Takk for mange svar! Virker som det er en periode. Har sett i munnen hennes og virker som jekslene kommer frem nå. Håper at denne bære fasen roer seg litt når de kommer gjennom. Og jeg gir masse kjærlighet. Hun kan sitte og kose så mye hun vil i fanget når hun har behov. Jeg kan bare ikke bære henne rundt konstant. Jeg kan fint ta pause fra matlaging sette meg pp en stol og trøste i fanget. Problemet er jo at det vil hun ikke, hun skal bæres🙈 men håper det blåser over

Anonymkode: 4afcf...6c2

[AnonymBruker]

Vi hadde samme opplevelse når ungen var 16 mnd. det eneste som hjalp var at jeg bærte hele tiden. Var helt baluba i barnehagen også. Det roet seg helt etter fire uker

Anonymkode: c8588...6cc

[AnonymBruker]

Dere mødre, det heter BÅRET!!!! Bært finnes ikke!

Anonymkode: b04e0...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

har en jente på 16 mnd som bare vil bli bært nesten hele tiden av meg (mor). Hvis jeg ikke kan bære henne blir hun hysterisk, gråter, står i banan form og legger seg ned på bakken og vræler. Hun er ikke like intens på far. Nå er jeg kommet halveis i en graviditet og jeg kjenner at jeg ikke klarer å bære henne hele tiden. Jeg har henne 2 uker alene (far jobber turnus) og da må jeg enten konstant bære henne for å få gjort noe som helst. Lage mat, bevege meg fra a-b osv. hun veier snart 10 kg og jeg klarer ikke å bære på henne like lett som før. noe som gjør at hun blir hysterisk lei seg og gråter og gråter. Jeg prater med henne, er i samme rom, gir beskjed når jeg skal gå, eks til kjøkkenet å tilbyr alltid at hun kan holde i hånden, men det er ikke godt nok. Hun vil kun bli bært. Noen som har erfaringer med dette? Og når det går over? Håper noen kan komme med tips og aktiviteter som kan holde henne litt opptatt mens jeg får eks lager mat til henne😅 kjenner jeg er sliten og lei og føler meg som en dårlig mor når hun blir så lei seg som hun gjør.

Anonymkode: 4afcf...6c2

Du har gjort henne en bjørnetjeneste ved å bære henne for mye, og nå må du ta konsekvensene av det. Når hun ser hun kan skrike seg til viljen sin, vil hun jo fortsette med det. Går hun i bhg? 

Anonymkode: 5e859...106

[AnonymBruker]

Skjønner godt at unger vil bli bært 🤭 Det er jo sikkert utrolig kjedelig nede på gulvet hvor de må kravle seg rundt for egen maskin. Oppe i høyden får de mer oversikt over omgivelsene også. 

Anonymkode: 1c299...44c