Utslitt etter jobb

[AnonymBruker]

Jaaa, skjønner virkelig hva du mener TS. Jeg måtte omskoleres fra helsevesenet men fikk dessverre ikke jobb etter et vikariat i den nye utdannelsen som er mer kontor/kommunikasjon/bruke hodet. Merket stor forskjell fra å jobbe i helsevesenet hvor du er på bena hele dagen, kommuniserer og løfter tungt og påskrudd hele tiden kontra andre jobben der man ofte sa de samme tingene og gjorde det samme innøvde. Men hjernen var mer grøt på den siste. 

Har funnet ut at for min egen del ville 80% stilling vært ypperlig så sant jeg ikke hadde hatt jobb med helgefri, da kunne 100% vært greit. Men merker i helsevesenet at 100% spiser meg opp både grunnet turnus og stadige tanker om/tar med meg det som er vanskelig hjem. Nå sist i et 100% vikariat var jeg så påskrudd at helgene ble ødelagt fordi hjernen min ikke klarte å stille seg om så jeg var rastløs/trodde jeg skulle på jobb. Helt forferdelig følelse. 

Er veldig lite syk men sliter en del med diffuse muskelvondt, hodepine og fatigue. Mistenker fibromyalgi, og vært sånn siden jeg var ungdom. 

Et annet poeng, som jeg pleier å påpeke er jo om jobben er riktig for deg. Å jobbe med eldre er givende, men suger ut all livskraft. Den andre jobben er mer givende og utfordrende positivt. Selv om jeg er aldri så flink og gjør det bra så er det ikke drømmejobben men noe jeg gjør fordi det er nest best.

Hvis det ikke er noe igjen av deg så værsåsnill for dine barns skyld OMSKOLER! Husker min egen mor ga mest til jobben og vi fikk restene hjemme. Ikke særlig hyggelig.

Anonymkode: fa065...047

[AnonymBruker]

Jeg har jobb og to barn, og er kronisk sliten. Men prøver å gjøre det jeg kan for å bedre situasjonen. Det ble bedre etter at jeg begynte å trene. Ellers er jeg blitt bedre på å si nei, dvs flinkere til å melde meg ut av de utallige gruppechattene ang. barnas aktiviteter. Vi har sagt "ta kontakt på tekstmelding om det er noe viktig". 

Ellers så må man bare stå i det. Hva er alternativet? Alle kan ikke sykemelde seg av utbrenthet. 

Anonymkode: 66131...616

[AnonymBruker]

Jeg er dødssliten hver dag. Jobber som barneskolelelærer. Usikker på hvor lenge jeg kommer til å være i yrket. Jeg sover hver dag når jeg kommer hjem, og orker ikke å lage middag før jeg har sovet. 

Jeg håper at alle artikler som er skrevet i det siste, om oppdragelse av barn som først og fremst er foreldrenes ansvar, kanskje får enkelte til å våkne når det kommer til egen ettergivende foreldrestil. Jeg er dritlei av å oppdra andres barn. 

Anonymkode: dd6fa...3fc

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du blir sliten av å jobbe i barnehage. Mange klarer ikke stå i det yrket til pensjonsalder. Ei venninne av meg jobber i barnehage og sier at det er knapt noen over 50 år der som jobber fullt. De er sykmeldte, delvis ufør eller jobber frivillig deltid. 
Jeg har kontorjobb, en kundeservicejobb. Når jeg kommer hjem er jeg helt susete i hodet og jeg orker ikke delta på noe sosialt  Hvis du er så sliten at du ikke har overskudd til dine egne barn ville jeg vurdert en sykemelding før du møter veggen. 

Anonymkode: 2fa3e...021

[AnonymBruker]

Det er normalt å bli sliten med full jobb og små barn hjemme. Det som fungerte for meg var å legge inn små ting som ga meg energi & jobbe med å ikke ha fokus på det negative. Med små ting tenker jeg eksempelvis på å gå en kort tur på kvelden med musikk på ørene (behøver ikke være mer enn 15-20 min), prate med en venninne, ta meg en litt lengre dusj og liknende. Og klemme godt på mannen min. Det blir bedre ❤️

Anonymkode: 3753a...1fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Å være sliten er et intetsigende og slitt (slitent?) begrep.
Etter å ha prøvd både alvorlig jernmangelanemi og autoimmun sykdom i livet har jeg i hvert fall lært at å være sliten kan bety så mangt. Jeg skiller klart mellom å være "normalt sliten" og å være så sliten at man føler seg alvorlig syk og ingenting nytter. 

Normalt sliten = føler seg trøtt, sliten og giddalaus. Har kanskje litt vondt i både hodet og viljen, og kjenner at man trenger noen dager med god balanse mellom trening og hvile, og avkobling fra stress. Hvis man bestemmer seg for å trene, går det ofte bedre enn man trodde på forhånd, og man føler seg bra etterpå. Tar man seg en lur eller en god natts søvn, føler man seg mer uthvilt og bedre.

Unormalt/sykelig sliten = føler seg helt tom, helt inn i ryggmargen og sjela, som om noen har sugd ut alt av energi. Alt er slitsomt, kroppen lystrer ikke og hodet er helt i tåka. Alt føles overveldende og man vil egentlig mest bare legge seg under dyna og sove. Problemet er bare at søvn og hvile ikke hjelper. Man er så sliten at selv å hvile/sove er vanskelig. Trening kan man drite i, for kroppen lystrer ikke i det hele tatt, og man ender opp med en enda sterkere slitenhet. Denne formen for slitenhet er ikke den slitenheten alle kjenner på av og til, dette er en slitenhet som enten henger sammen med sykdom eller er et tegn på at man er overabeidet og er på tur å møte veggen. Dessverre sliter både vanlige folk og leger med å skille mellom disse typene slitenhet.

Det er helt jævlig når man føler seg helt overkjørt og aldri kommer seg over kneika, selv etter lengre ferier med nedstress, lett trening og god søvn/hvile, og så blir man møtt med at "jaja, vi er jo alle slitne av og til". Ja, vi er alle slitne av og til, men ikke alle er så SLITNE hele tiden i lengre perioder at de føler de nesten holder på å dø.

Det er greit å skille mellom typer slitenhet. Og så må folk lære seg å regulere livet sitt og ta riktige valg. Selv om man klarte å jobbe 120% i 20- og 30-årene, så er det ikke sikkert at det går like bra når man blir eldre. Man må også lære seg å kutte bort det man ikke trenger i livet. Folk sliter seg ut på å være så jækla perfekte og tilgjengelige hele tiden, både på jobb og privat.

Anonymkode: 2bf9d...d29

Dessverre opplever jeg at det er veldig behagelig for mange å påberope seg slitenhet.

 

Anonymkode: e04af...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er vilt at folk må jobbe så mye at man er utslitt etter jobb. Tenk så bra for folkehelsa om det ble innført 6-timersdager eller 4-dagers arbeidsuke.. 

Anonymkode: ac236...be5

Ja, man må virkelig lure på hvordan dette gikk an før i tiden. Men det gjorde det.

Anonymkode: e04af...dbe

[AnonymBruker]

Det er naturlig å være sliten. Det er endel av livet. Har man flere små barn og full stilling,så krever det masse. Tror mange tenker at det er noe feil eller at de mangler vitaminer...neida det er bare selve livet.

Anonymkode: d2bed...275

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, man må virkelig lure på hvordan dette gikk an før i tiden. Men det gjorde det.

Anonymkode: e04af...dbe

Jeg tror kanskje livet var mer fysisk slitsomt, men enklere før. Ser på mine besteforeldre, de jobbet MYE! Begge var i full jobb og de hadde 3 barn, og de gjorde jo alt selv, lagde maten mye mer fra bunnen, bygde hus, dyrket poteter selv og så videre. 

Men: de skulle ikke kjøre på fotballtrening eller stille opp på dugnad for korpset. Det ungene ville på av aktiviteter dro de på selv. Barna gikk også til tannlegen selv. Hva unger skulle klare selv var noe helt annet på den tiden og foreldrerollen har blitt mye mer krevende. I tillegg var jobbene annerledes. Det var bedre tid, færre pasienter per sykepleier, mer tid på det man skal gjøre og ikke like mange oppgaver som skulle sjongleres. Ikke nye datasystemer man skal lære seg hver uke. Jobben var i stor grad den samme dag ut og dag inn - på godt og vondt. 

Jeg tror det er økt press og økt kognitiv last som gjør at folk er slitne nå. Det plinger i meldinger fra alle kanter hele tiden. På jobben er det kontinuerlig omstilling og hyppig context switching som gjør at man bruker hodet på en annen måte enn før. I min jobb må jeg i alle fall holde meg konstant oppdatert for å ikke bli utdatert, og jeg må sjonglere mange oppgaver. Løper fra møte til møte og bruker mye hjernekapasitet på å klare å holde fokus når tema skifter og det skal leveres på ulike kanter i parallell. Mye logisitikk skal også på plass for å få hverdagen til å gå opp. Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg blir i alle fall sliten av det. 

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (5 minutter siden):

Jeg tror kanskje livet var mer fysisk slitsomt, men enklere før. Ser på mine besteforeldre, de jobbet MYE! Begge var i full jobb og de hadde 3 barn, og de gjorde jo alt selv, lagde maten mye mer fra bunnen, bygde hus, dyrket poteter selv og så videre. 

Men: de skulle ikke kjøre på fotballtrening eller stille opp på dugnad for korpset. Det ungene ville på av aktiviteter dro de på selv. Barna gikk også til tannlegen selv. Hva unger skulle klare selv var noe helt annet på den tiden og foreldrerollen har blitt mye mer krevende. I tillegg var jobbene annerledes. Det var bedre tid, færre pasienter per sykepleier, mer tid på det man skal gjøre og ikke like mange oppgaver som skulle sjongleres. Ikke nye datasystemer man skal lære seg hver uke. Jobben var i stor grad den samme dag ut og dag inn - på godt og vondt. 

Jeg tror det er økt press og økt kognitiv last som gjør at folk er slitne nå. Det plinger i meldinger fra alle kanter hele tiden. På jobben er det kontinuerlig omstilling og hyppig context switching som gjør at man bruker hodet på en annen måte enn før. I min jobb må jeg i alle fall holde meg konstant oppdatert for å ikke bli utdatert, og jeg må sjonglere mange oppgaver. Løper fra møte til møte og bruker mye hjernekapasitet på å klare å holde fokus når tema skifter og det skal leveres på ulike kanter i parallell. Mye logisitikk skal også på plass for å få hverdagen til å gå opp. Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg blir i alle fall sliten av det. 

Jeg tror rett og slett folk må i mye større grad ta ansvar for seg selv. En bør finne ut og kartlegge hvilke mengder og typer belastninger en vil stå i i løpet av livet.

Ikke bare øse på med forpliktelser og kav for så å skyve hele ansvaret over på det offentlige fordi en selv er skyld i å ha brent seg ut.

Anonymkode: e04af...dbe

[AnonymBruker]

Jeg har kontorjobb og er helt utslitt mange ganger når jeg har vært på kontoret. Ikke fysisk, selvsagt, men margsliten på en måte jeg nesten ikke klarer å forklare. Jeg føler det ikke sånn når jeg har hjemmekontor.

Så har fått meg en jobb hvor jeg har mye hjemmekontor, det har gjort enormt mye for min livskvalitet.

Anonymkode: bc839...1b5

[AnonymBruker]

Hvorfor er folk så redde for å være slitne nå for tiden? Det er helt normalt 🙂.

Mine 10 første år i full jobb, var i et firma med tøffe tidsfrister. Det var ikke unormalt at vi periodevis jobbet både 12 og 14 timers dager 3 - 4 dager i uka. Men vi trivdes på jobb, og det har nok mye å si.

Kanskje de som blir ekstremt slitne av en vanlig arbeidsdag rett og slett har valgt et yrke eller en arbeidsplass de ikke trives med?

Anonymkode: 29fb7...1ba

[AnonymBruker]

Er 1000 ganger mer sliten etter jobb enn noen av mine uføretrygda venner som gjerne har vært  på fjellet med påfølgende lunsj med venner for så etterpå løper på yoga. De er 100% friske.
 

Jobber 100% og har null til overs.

Anonymkode: 472c1...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er 1000 ganger mer sliten etter jobb enn noen av mine uføretrygda venner som gjerne har vært  på fjellet med påfølgende lunsj med venner for så etterpå løper på yoga. De er 100% friske.
 

Jobber 100% og har null til overs.

Anonymkode: 472c1...bdf

Nei, de er neppe 100% friske. Her lager du deg sannheter.

Anonymkode: e04af...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, de er neppe 100% friske. Her lager du deg sannheter.

Anonymkode: e04af...dbe

Du kjenner ikke dem. Har ti i min omgangskrets som er ufør. To er virkelig syke. Føler med dem. Åtte er de friskeste menneskene jeg noen sinne har møtt. De orker mer enn noen. Nakkesleng fra nitten pil og bue og vonde kne men går Besseggen hver år.

Anonymkode: 472c1...bdf

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg tror rett og slett folk må i mye større grad ta ansvar for seg selv. En bør finne ut og kartlegge hvilke mengder og typer belastninger en vil stå i i løpet av livet.

Ikke bare øse på med forpliktelser og kav for så å skyve hele ansvaret over på det offentlige fordi en selv er skyld i å ha brent seg ut.

Anonymkode: e04af...dbe

Ja, det kan jeg være enig med deg i. Det er ikke alt det offentlige, eller arbeidsgiver for den del, skal ha ansvar for å fikse. Men jeg mener likevel at forklaringen på at vi er mer sliten nå er at det er mer inntrykk, mer komplisert arbeidshverdag og mer å henge med på. Og langt større krav til foreldre enn hva det var før. 

Hva som er løsningen derimot, ja det kan jo diskuteres. Senke kravene når det gjelder fritidsaktiviteter kunne jo vært et sted å begynne. For min del holder jeg på å spare meg opp til å jobbe mindre i fremtiden, for jeg blir sliten av min kontorjobb. Ser for meg 80% stilling slik at jeg har 3 dager fri i stedet for 2 på en uke. Det tror jeg kommer til å løse mye for min del. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, man må virkelig lure på hvordan dette gikk an før i tiden. Men det gjorde det.

Anonymkode: e04af...dbe

De hadde kanskje større bemanning før? Slikt hjelper på vet du.

Anonymkode: a30db...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er naturlig å være sliten. Det er endel av livet. Har man flere små barn og full stilling,så krever det masse. Tror mange tenker at det er noe feil eller at de mangler vitaminer...neida det er bare selve livet.

Anonymkode: d2bed...275

I mange tilfeller vil man kjenne forskjell på vanlig sliten og om man har en mangel. Da jeg fikk påvist B12-mangel gikk det sikkert gradvis, så jeg tenkte nok ikke så mye over det før det "bikket over" og jeg knapt klarte å komme meg til legen. Da kjenner man at det er noe galt. Jeg husker legen sa "ja, det er helt normalt å være sliten" og jeg måtte krangle meg til at hun tok en blodprøve, for jeg kjente på hele meg at det var noe. 

Anonymkode: ac236...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, man må virkelig lure på hvordan dette gikk an før i tiden. Men det gjorde det.

Anonymkode: e04af...dbe

Det er jo feil å si at det gikk an før. Det er mange det ikke gikk bra for før også.
 

Anonymkode: ac236...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kjenner ikke dem. Har ti i min omgangskrets som er ufør. To er virkelig syke. Føler med dem. Åtte er de friskeste menneskene jeg noen sinne har møtt. De orker mer enn noen. Nakkesleng fra nitten pil og bue og vonde kne men går Besseggen hver år.

Anonymkode: 472c1...bdf

Synes det er så rart hvordan folk tror de vet så mye om andres liv. Du har sikkert sett at de har gått Besseggen ett par ganger, og da trekker du konklusjonen at de går det "hvert år" og at man er superfrisk og får til alt annet enn jobb. Sannheten er som regel langt fra det. 

Anonymkode: ac236...be5