Hvor ofte er dere sosiale?

[Bari]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er enig i at å være så sjenert at man knapt kommer ut døren er trist, da lider man jo under det. Dette vil gjelde individer i alle land. Det er likevel ikke det som snakkes om her i forhold til det man grovt kan dele inn i ekstrovert /introvert. Jeg kan danse dersom jeg vil, men føler ikke jeg må hvis jeg ikke vil. jeg tar ordet i forsamlinger dersom jeg har noe jeg vil si, men har ikkke behov for å høylytt ytre min menig i tide og utide. Jeg gidder ikke lage konflikter av det jeg oppfatter som bagateller, det lar jeg bare gå. Dersom jeg oppriktig opplever noe som urett, sier jeg tydelig og saklig ifra. Jeg anser meg ikke som konfliktsky, jeg synes derimot mange «ekstroverte» ( nå bruker jeg disse begrepene i mangel av bedre ord) er konfliktsøkende, og av og til direkte slitsomme. Man behøver ikke «ta tak» i, eller diskutere eller legge seg opp i alt. 😅 

Anonymkode: d8829...eba

Mange gode poeng her 👍🏻 Jeg er sosial, men har aldri fått høre at jeg er slitsom da jeg ikke er spesielt høylytt eller intens. Jeg har likevel aldri følt på beskjedenhet i sosiale sammenhenger.

På skoleavslutninger var jeg aldri nervøs for å stå fremst på scenen for å synge eller som barn gå frem til en voksen på besøk, håndhilse, se personen i øynene og si: Hei/god dag, jeg heter xxxx. Sistnevnte kanskje fordi vi foreldrene våre tvang oss til å hilse og være høflige fra vi var små 😅

[AnonymBruker]

Bari skrev (4 minutter siden):

Mange gode poeng her 👍🏻 Jeg er sosial, men har aldri fått høre at jeg er slitsom da jeg ikke er spesielt høylytt eller intens. Jeg har likevel aldri følt på beskjedenhet i sosiale sammenhenger.

På skoleavslutninger var jeg aldri nervøs for å stå fremst på scenen for å synge eller som barn gå frem til en voksen på besøk, håndhilse, se personen i øynene og si: Hei/god dag, jeg heter xxxx. Sistnevnte kanskje fordi vi foreldrene våre tvang oss til å hilse og være høflige fra vi var små 😅

Men jeg og de fleste jeg kjenner er også oppdratt til å håndhilse og se folk i øynene? Mine barn gjør også det.  Det er da vanlig  folkeskikk også i Norden 😅 

Anonymkode: d8829...eba

[AnonymBruker]

Bari skrev (54 minutter siden):

Så er spørsmålet: Hva får endel nordmenn til å være mer introverte enn personer fra andre land?

Den gamle teorien om at vi før var bønder og nærmeste nabo bodde 3 km unna holder ikke vann lenger. 

Vi har ikke akkurat vær eller klima som tilsier at det er naturlig eller hyggelig å bevege seg så mye utenfor hjemmet. Nordmenn er mer utadvendte når det er varme og sol ute, og når vi er ute i naturen. Så er det også sånn kultur fungerer, sosiale normer går fra generasjon til generasjon, så selv om nærmeste nabo ikke lenger er 3 km unna, så var det sånn en gang i tiden. 

Anonymkode: 6f7e5...bbc

[Bari]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg og de fleste jeg kjenner er også oppdratt til å håndhilse og se folk i øynene? Mine barn gjør også det.  Det er da vanlig  folkeskikk også i Norden 😅 

Anonymkode: d8829...eba

Ikke alle foreldre som er flinke til å lære barna sine dette skal jeg si deg.. Litt de samme barna som aldri sier takk for maten i barnebursdager.

[AnonymBruker]

Bari skrev (2 minutter siden):

Ikke alle foreldre som er flinke til å lære barna sine dette skal jeg si deg.. Litt de samme barna som aldri sier takk for maten i barnebursdager.

Det er jeg ikke uenig i, men da snakker vi igjen om individer- som i dette tilfellet er uhøflige, igjen noe du finner i alle land. Dette er ikke normen i nordisk folkeskikk, og ikke en del av å evt ha et «introvert» eller nordisk lynne. 😊

Anonymkode: d8829...eba

[AnonymBruker]

Aldri! Hater å være sosial. 

Anonymkode: 4e1c7...d47

[AnonymBruker]

Bari skrev (41 minutter siden):

Men det gir fortsatt ikke svar på hvorfor. Mennesker er flokkdyr og det har dessverre blitt litt for mange med dårlig mental helse i dette landet.

Sosial omgang er ikke en quick fix, men det hjelper å være blant folk selv om man noen ganger ikke føler for det.

Jeg er oppvokst med "det må ikke skje noe hele tiden", altså det er helt ok å bare være. Jeg synes det er en god egenskap og svært glad for at jeg trives slik. Å være ut blant folk selv om man ikke føler for det, hva konkret er det det hjelper for? Du sier det hjelper. Om jeg koser meg med husvask eller boklesing, hvordan hjelper det meg å gå på et kaffeslabberas jeg egentlig ikke har noe glede av? Eller mener du at jeg da hjelper dere med stor sosial apetitt? Jeg tar ikke skade av å være sosial men det er ikke det jeg helst vil gjøre.

Anonymkode: 3e0bb...13e

[Bari]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jeg ikke uenig i, men da snakker vi igjen om individer- som i dette tilfellet er uhøflige, igjen noe du finner i alle land. Dette er ikke normen i nordisk folkeskikk, og ikke en del av å evt ha et «introvert» eller nordisk lynne. 😊

Anonymkode: d8829...eba

Selvsagt vil det alltid være forskjeller, men regionen der jeg har bakgrunnen min fra så er foreldre veldig strenge på at barna skal oppføre seg ordentlig og vise respekt for de voksne. Det er Yes sir, yes mam, si señor, si señora, please, thank you. Dvs bruk av høflighetsformer og korreks på høflig oppførsel fra tidlig barndom og dette tar de med seg når de blir voksne i positiv forstand. 

 

[AnonymBruker]

Bari skrev (5 minutter siden):

Selvsagt vil det alltid være forskjeller, men regionen der jeg har bakgrunnen min fra så er foreldre veldig strenge på at barna skal oppføre seg ordentlig og vise respekt for de voksne. Det er Yes sir, yes mam, si señor, si señora, please, thank you. Dvs bruk av høflighetsformer og korreks på høflig oppførsel fra tidlig barndom og dette tar de med seg når de blir voksne i positiv forstand. 

 

Jeg opplever de aller fleste nordmenn som høflig selv om det ikke er samme stive standard som i ditt land. Du må bare lære deg hva som er norsk høflighet og akseptere det. Takk og værså god er da virkelig HELT normalt i Norge som i andre land, og så må du bare akseptere at det ikke er vanlig at vi bruker ststus-og kjønnsspesifikasjoner i tillegg. Der har jo likestillingen satt sitt preg. Vi bruker navn om vi absolutt må spesifisere at vi prater til noen spesifikk og med mindre vi er i Forsvaret eller noe trenger vi ikke uttrykke rangordning. Sier vi Sir og Madam så gjør vi det som regel serkastisk og med humor uten at det gjør at vi har mindre respekt for de rundt oss.

Anonymkode: 3e0bb...13e

[AnonymBruker]

Bari skrev (4 minutter siden):

Selvsagt vil det alltid være forskjeller, men regionen der jeg har bakgrunnen min fra så er foreldre veldig strenge på at barna skal oppføre seg ordentlig og vise respekt for de voksne. Det er Yes sir, yes mam, si señor, si señora, please, thank you. Dvs bruk av høflighetsformer og korreks på høflig oppførsel fra tidlig barndom og dette tar de med seg når de blir voksne i positiv forstand. 

 

Ja, akuratt det er nok en kulturforskjell- vi er ikke så «formelle» for å si det slik. Tidligere hadde vi også «de»- formen når man henvendte seg til fremmende, i dag sier vi «du» til alle. Generelt i Norden har man en mer «flat» sosial samfunnsstruktur. Barn skal vise respekt for voksne, men voksne skal også anerkjenne og respektere barn  - selvfølge på to litt ulike måter. Vi legger nok mer vekt på autoritativ relasjoner, mindre på autoritære voksenroller (veldig forenklet sagt). Det er likevel ikke normalt eller akseptabelt å være uhøflig. Det er absolutt mest normalt å oppdra barn til å si feks Takk for maten, takk for meg ( etter besøk), ta i hånden og hilse , ikke kaste søppel, osv.  Jeg kjenner ikke til noen steder dette ikke er vanlig folkeskikk (da selvfølgelig bortsett fra individer som avviker fra denne normen). 

Anonymkode: d8829...eba

[Bari]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg opplever de aller fleste nordmenn som høflig selv om det ikke er samme stive standard som i ditt land. Du må bare lære deg hva som er norsk høflighet og akseptere det. Takk og værså god er da virkelig HELT normalt i Norge som i andre land, og så må du bare akseptere at det ikke er vanlig at vi bruker ststus-og kjønnsspesifikasjoner i tillegg. Der har jo likestillingen satt sitt preg. Vi bruker navn om vi absolutt må spesifisere at vi prater til noen spesifikk og med mindre vi er i Forsvaret eller noe trenger vi ikke uttrykke rangordning. Sier vi Sir og Madam så gjør vi det som regel serkastisk og med humor uten at det gjør at vi har mindre respekt for de rundt oss.

Anonymkode: 3e0bb...13e

Til opplysning så er mitt land Norge, er født her 😅 

[Bari]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er oppvokst med "det må ikke skje noe hele tiden", altså det er helt ok å bare være. Jeg synes det er en god egenskap og svært glad for at jeg trives slik. Å være ut blant folk selv om man ikke føler for det, hva konkret er det det hjelper for? Du sier det hjelper. Om jeg koser meg med husvask eller boklesing, hvordan hjelper det meg å gå på et kaffeslabberas jeg egentlig ikke har noe glede av? Eller mener du at jeg da hjelper dere med stor sosial apetitt? Jeg tar ikke skade av å være sosial men det er ikke det jeg helst vil gjøre.

Anonymkode: 3e0bb...13e

Hva det hjelper mot? Spør psykolog Peder Kjøs. Rådet var fra ham til ungdommer som på en eller annen måte slet litt psykisk, var sjenerte etc. 

Jeg trenger heller ikke at det skal skje noe hele tiden, men gleder meg stort over både besøk og andre sosiale aktiviteter.

[AnonymBruker]

Veldig sjelden. Egentlig bare hvis jeg skal ut med jobben eller vi finner på noe sammen med ei venninne og sønnen hennes. Jeg er både introvert og sjenert, så med jobb og et barn som er utfordrende kveles jeg nok i hverdagen til at jeg ikke har noe sosialt overskudd. Dating utgår også, selv om akkurat å ha en kjæreste ikke koster så mye. Veien dit derimot.

Anonymkode: 965d0...a4c

[AnonymBruker]

Bari skrev (3 minutter siden):

Til opplysning så er mitt land Norge, er født her 😅 

Åja hadde fått det for meg at du hadde utenlandsbakgrunn, men det var sikkert fra tråden med Service-yrker😅

 

Anonymkode: 3e0bb...13e

[AnonymBruker]

Bari skrev (Akkurat nå):

Hva det hjelper mot? Spør psykolog Peder Kjøs. Rådet var fra ham til ungdommer som på en eller annen måte slet litt psykisk, var sjenerte etc. 

Jeg trenger heller ikke at det skal skje noe hele tiden, men gleder meg stort over både besøk og andre sosiale aktiviteter.

Men igjen: Det å være introvert er ikke det samme som å slite psykisk eller være sjenert.

Anonymkode: 99cdb...547

[Bari]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åja hadde fått det for meg at du hadde utenlandsbakgrunn, men det var sikkert fra tråden med Service-yrker😅

 

Anonymkode: 3e0bb...13e

Er norsk statsborger med en foreldre fra utlandet. Sånn sett er det interesant å se Norge både innenfra og utenfra på samme tid 😀

[AnonymBruker]

Bari skrev (Akkurat nå):

Hva det hjelper mot? Spør psykolog Peder Kjøs. Rådet var fra ham til ungdommer som på en eller annen måte slet litt psykisk, var sjenerte etc. 

Jeg trenger heller ikke at det skal skje noe hele tiden, men gleder meg stort over både besøk og andre sosiale aktiviteter.

Da tar du utgangspunkt i at vi alle sliter psykisk? Det gjør vi jo ikke. Jeg har vært psykisk syk og det er den eneste epoken i livet mitt at jeg hadde behov for sosial kontakt og konstant stimuli. Som frisk trives jeg og har god helse alene.

Jeg spør ikke Peder Kjøs, jeg spør deg. Det er du som er i tråden, ikke han.

Anonymkode: 3e0bb...13e

[Bari]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men igjen: Det å være introvert er ikke det samme som å slite psykisk eller være sjenert.

Anonymkode: 99cdb...547

Absolutt ikke, jeg bare funderer på hvorfor mange nordmenn er slik. Var noe om dette på Skavlan for noen år tilbake også 🙂

[AnonymBruker]

Bari skrev (Akkurat nå):

Er norsk statsborger med en foreldre fra utlandet. Sånn sett er det interesant å se Norge både innenfra og utenfra på samme tid 😀

Og kulturer er ulike, uten at det er noe feil med verken den ene eller andre kulturen. Det du tidligere har beskrevet hadde nok blitt for kunstig, intenst og stivt for meg, som er naturlig, da jeg ikke har vokst opp i den kulturen.

Anonymkode: 3e0bb...13e

[Bari]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da tar du utgangspunkt i at vi alle sliter psykisk? Det gjør vi jo ikke. Jeg har vært psykisk syk og det er den eneste epoken i livet mitt at jeg hadde behov for sosial kontakt og konstant stimuli. Som frisk trives jeg og har god helse alene.

Jeg spør ikke Peder Kjøs, jeg spør deg. Det er du som er i tråden, ikke han.

Anonymkode: 3e0bb...13e

Mitt svar er at det hjelper å sosialisere seg selv om man alltid ikke føler for det og sosialisering trenger ikke å bety en høylytt konsert på Rockefeller.

De som jobber i psykisk helsevern legger vekt på fysisk aktivitet og det å være sosial i form av en gåtur med en annen person o.l. Nettopp for å forsøke å bryte sirkelen som har ført pasienten inn i psykiske problemer. Hvis du har vært psykisk syk så vet du dette selv.