Hvor ofte er dere sosiale?

[AnonymBruker]

Bari skrev (6 minutter siden):

Ja, og det er rart at såpass mange nordmenn føler seg "tappet" som du sier. Jeg nekter å tro at alle disse har en diagnose, eller at nordmenn liksom skulle være kollektivt høytsensitive/autistiske. Sør europere spøker ofte med dette 😀

Jeg er sosial, men kan godt være hjemme alene en helg å slappe av. Samtidig så har jeg aldri følt meg "tappet" som du sier.

Jeg vet derimot at mange som velger å presse seg til å være mer sosiale, for eksempel ved å dra på 1 års utveksling til Brasil eller i førstegangstjeneste ofte kommer hjem og er mer utadvente/selvsikre/tør å ta plass. Men det krever at man står i det når det blir ubehagelig og ikke bare holder seg i komfortsonen.

Tror ikke det handler om diagnoser på det nivået. Jeg tror det er en del av oppveksten og kulturen her. Jeg er vant med dette fra jeg var liten av, at man kobler av ved å gå på fjellet, ligge i telt, på hytta, sitte i hver sin stol og lese en bok, ligge ute på Madras og se på stjernehimmelen. Så det er bare slik nervesystemet mitt er opplært til å finne roen på en måte. Samtidig hadde vi ofte huset fullt av både venner og slektninger osv, med liv og leven. Så ja takk, begge deler for min del 😊 men helst det jeg føler for, når jeg føler for det - for da har jeg mest glede av begge delene. 

Anonymkode: d8829...eba

[AnonymBruker]

Er introvert og jobber som lærer. Så er sosial med venner en gang i måneden og med familie/søsken et par ganger i måneden. 

Anonymkode: 41b04...b9a

[AnonymBruker]

Gått fra å trenge/ville nesten daglig, til ukentlig til månedlig og nå er et par ganger i året nok.

Får det sosiale batteriet fylt av kjæresten og siden jeg valgte bedre og bedre menn vil jeg være med han så mye som mulig. 

Anonymkode: 2ed1c...bed

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen venner som prøver å kuppe tiden min med å invitere hele tiden. Det er såå irriterende, for det er vanskelig å si nei. Folk jeg egentlig ikke har lyst å bruke så mye tid på, og det jeg ender opp med å ikke få  tid til det jeg egentlig vil. Men jeg har blitt mye flinkere til å si nei. 

 

 

Anonymkode: 47f29...a7f

[sommerkroppen]

Bari skrev (12 timer siden):

Ja, og det er rart at såpass mange nordmenn føler seg "tappet" som du sier. Jeg nekter å tro at alle disse har en diagnose, eller at nordmenn liksom skulle være kollektivt høytsensitive/autistiske. Sør europere spøker ofte med dette 😀

Jeg er sosial, men kan godt være hjemme alene en helg å slappe av. Samtidig så har jeg aldri følt meg "tappet" som du sier.

Jeg vet derimot at mange som velger å presse seg til å være mer sosiale, for eksempel ved å dra på 1 års utveksling til Brasil eller i førstegangstjeneste ofte kommer hjem og er mer utadvente/selvsikre/tør å ta plass. Men det krever at man står i det når det blir ubehagelig og ikke bare holder seg i komfortsonen.

Men hvorfor stå i ting som man kjenner ubehagelig, hvis det ikke passer for deg? De eksemplene du kommer med, er jo gjerne for unge mennesker. Her tenker jeg mest på godt voksne mennesker, med familie full jobb og de vennene man har valgt å beholde i livet. Jeg kjenner flere som er super-sosiale, men de mangler da stort sett å ha noe å fylle dagene med. Enten så jobber de ikke eller så jobber de veldig lite. Da er de veldig klare for sosialisering noe som er forståelig. Personlig trenger jeg ikke henge med kolleger etter jobb. Det er ikke folk jeg ville valgt som venner, og utenom arbeidstid så er det min tid jeg velger å prioritere selv. 

Er veldig glad for at jeg er blitt så voksen at jeg ikke lenger bryr meg om hva andre ønsker å kreve av meg. 

Endret 6. mars av sommerkroppen

[AnonymBruker]

Bari skrev (12 timer siden):

Ja, og det er rart at såpass mange nordmenn føler seg "tappet" som du sier. Jeg nekter å tro at alle disse har en diagnose, eller at nordmenn liksom skulle være kollektivt høytsensitive/autistiske. Sør europere spøker ofte med dette 😀

 

Det heter å være introvert. Det er ikke en diagnose og det er ikke å være autistisk.

Anonymkode: 99cdb...547

[Bari]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det heter å være introvert. Det er ikke en diagnose og det er ikke å være autistisk.

Anonymkode: 99cdb...547

Så er spørsmålet: Hva får endel nordmenn til å være mer introverte enn personer fra andre land?

Den gamle teorien om at vi før var bønder og nærmeste nabo bodde 3 km unna holder ikke vann lenger. 

[Bari]

sommerkroppen skrev (1 time siden):

Men hvorfor stå i ting som man kjenner ubehagelig, hvis det ikke passer for deg? De eksemplene du kommer med, er jo gjerne for unge mennesker. Her tenker jeg mest på godt voksne mennesker, med familie full jobb og de vennene man har valgt å beholde i livet. Jeg kjenner flere som er super-sosiale, men de mangler da stort sett å ha noe å fylle dagene med. Enten så jobber de ikke eller så jobber de veldig lite. Da er de veldig klare for sosialisering noe som er forståelig. Personlig trenger jeg ikke henge med kolleger etter jobb. Det er ikke folk jeg ville valgt som venner, og utenom arbeidstid så er det min tid jeg velger å prioritere selv. 

Er veldig glad for at jeg er blitt så voksen at jeg ikke lenger bryr meg om hva andre ønsker å kreve av meg. 

Fordi man kommer seg ut av komfortsonen og utvikler seg som menneske. Spørsmålet er hvorfor det er så vanskelig for en del nordmenn å ta ting på sparket/være spontane med gode venner og at mange har et sykt behov for å planlegge alt når vi vet at det i bunn og grunn handler om prioritering? Vi har jo ikke noe i genene våre som tilsier at vi skal være mer slitne enn andre nasjonaliteter.

Tenker da opp imot de nordmenn som også har barn, familie og jobb og likevel tar det meste på sparket sosialt sett. Eller folk lengre sør i Europa som attpåtil har lengre arbeidsdager enn oss og er sosiale.

Jeg vet noen vil si at "kultur" er svaret, men vi bor jo ikke lenger på hver vår øy med 3 km til nærmeste nabo, så hvorfor denne ringen med beskjedenhet/konfliktskyhet og introvertisme ikke har blitt brutt er veldig rart. 

[AnonymBruker]

Bari skrev (12 minutter siden):

Så er spørsmålet: Hva får endel nordmenn til å være mer introverte enn personer fra andre land?

Den gamle teorien om at vi før var bønder og nærmeste nabo bodde 3 km unna holder ikke vann lenger. 

Ser for meg kanskje været spiller inn. Vi tilbringer mer tid for oss selv inne i våre hus fordi det store deler av året er for kaldt til å være ute mye.

Det er uansett ikke negativt å være introvert og det er ikke noe mål å endre det. Vi er forskjellige som personer, og det synes jeg ikke bør være vanskelig å akseptere.

Anonymkode: 99cdb...547

[AnonymBruker]

Bari skrev (Akkurat nå):

Fordi man kommer seg ut av komfortsonen og utvikler seg som menneske. Spørsmålet er hvorfor det er så vanskelig for en del nordmenn å ta ting på sparket/være spontane med gode venner og at mange har et sykt behov for å planlegge alt når vi vet at det i bunn og grunn handler om prioritering? Vi har jo ikke noe i genene våre som tilsier at vi skal være mer slitne enn andre nasjonaliteter.

Tenker da opp imot de nordmenn som også har barn, familie og jobb og likevel tar det meste på sparket sosialt sett. Eller folk lengre sør i Europa som attpåtil har lengre arbeidsdager enn oss og er sosiale.

Jeg vet noen vil si at "kultur" er svaret, men vi bor jo ikke lenger på hver vår øy med 3 km til nærmeste nabo, så hvorfor denne ringen med beskjedenhet/konfliktskyhet og introvertisme ikke har blitt brutt er veldig rart. 

Men hvis vi liker å være slik, hvorfor skal vi endre oss? 😊 det er ikke slik at alle bør strebe etter å være mer slik du beskriver, selv om du liker å være slik. Jeg trives med å legge opp livet mitt på «nordisk» måte, og det har jeg inntrykk av at de fleste jeg kjenner også har 😊 

Anonymkode: d8829...eba

[AnonymBruker]

Hva definerer du som sosialt TS?

Anonymkode: 12a10...8f9

[AnonymBruker]

Bari skrev (17 minutter siden):

Så er spørsmålet: Hva får endel nordmenn til å være mer introverte enn personer fra andre land?

Den gamle teorien om at vi før var bønder og nærmeste nabo bodde 3 km unna holder ikke vann lenger. 

Skjønner virkelig ikke at det er et problem å trives alene. 

Anonymkode: 3e0bb...13e

[Bari]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvis vi liker å være slik, hvorfor skal vi endre oss? 😊 det er ikke slik at alle bør strebe etter å være mer slik du beskriver, selv om du liker å være slik. Jeg trives med å legge opp livet mitt på «nordisk» måte, og det har jeg inntrykk av at de fleste jeg kjenner også har 😊 

Anonymkode: d8829...eba

Det er helt fair. Samtidig synes jeg det er synd at mange nordmenn må drikke seg til mot for å være sosiale, si meningen sin eller tørre å danse i et brylup. Ikke alle selvsagt, det finnes mange unntak.

[Bari]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner virkelig ikke at det er et problem å trives alene. 

Anonymkode: 3e0bb...13e

Men det gir fortsatt ikke svar på hvorfor. Mennesker er flokkdyr og det har dessverre blitt litt for mange med dårlig mental helse i dette landet.

Sosial omgang er ikke en quick fix, men det hjelper å være blant folk selv om man noen ganger ikke føler for det.

[AnonymBruker]

Bari skrev (Akkurat nå):

Men det gir fortsatt ikke svar på hvorfor. Mennesker er flokkdyr og det har dessverre blitt litt for mange med dårlig mental helse i dette landet.

Sosial omgang er ikke en quick fix, men det hjelper å være blant folk selv om man noen ganger ikke føler for det.

Du virker temmelig fordomsfull mot introverte mennesker.

Det er ingenting galt med oss. Vi har ikke dårlig mental helse. Det er et ikke et problem å være introvert. Det er bare en personlighetstype.

Anonymkode: 99cdb...547

[Bari]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du virker temmelig fordomsfull mot introverte mennesker.

Det er ingenting galt med oss. Vi har ikke dårlig mental helse. Det er et ikke et problem å være introvert. Det er bare en personlighetstype.

Anonymkode: 99cdb...547

Er ikke fordumsfullt å stille spørsmål. Sitatet er forresten fra psykolog Peder Kjøs, når han hjalp ungdommer med mentale problemer 😉 

Noen her i tråden har kommet med teorier på hvorfor endel nordmenn er slik, det har ikke du.

[AnonymBruker]

Bari skrev (2 minutter siden):

Det er helt fair. Samtidig synes jeg det er synd at mange nordmenn må drikke seg til mot for å være sosiale, si meningen sin eller tørre å danse i et brylup. Ikke alle selvsagt, det finnes mange unntak.

Jeg er enig i at å være så sjenert at man knapt kommer ut døren er trist, da lider man jo under det. Dette vil gjelde individer i alle land. Det er likevel ikke det som snakkes om her i forhold til det man grovt kan dele inn i ekstrovert /introvert. Jeg kan danse dersom jeg vil, men føler ikke jeg må hvis jeg ikke vil. jeg tar ordet i forsamlinger dersom jeg har noe jeg vil si, men har ikkke behov for å høylytt ytre min menig i tide og utide. Jeg gidder ikke lage konflikter av det jeg oppfatter som bagateller, det lar jeg bare gå. Dersom jeg oppriktig opplever noe som urett, sier jeg tydelig og saklig ifra. Jeg anser meg ikke som konfliktsky, jeg synes derimot mange «ekstroverte» ( nå bruker jeg disse begrepene i mangel av bedre ord) er konfliktsøkende, og av og til direkte slitsomme. Man behøver ikke «ta tak» i, eller diskutere eller legge seg opp i alt. 😅 

Anonymkode: d8829...eba

[AnonymBruker]

Bari skrev (4 minutter siden):

Er ikke fordumsfullt å stille spørsmål. Sitatet er forresten fra psykolog Peder Kjøs, når han hjalp ungdommer med mentale problemer 😉 

Noen her i tråden har kommet med teorier på hvorfor endel nordmenn er slik, det har ikke du.

Jo, det har jeg. 

Anonymkode: 99cdb...547

[sommerkroppen]

Bari skrev (28 minutter siden):

Fordi man kommer seg ut av komfortsonen og utvikler seg som menneske. Spørsmålet er hvorfor det er så vanskelig for en del nordmenn å ta ting på sparket/være spontane med gode venner og at mange har et sykt behov for å planlegge alt når vi vet at det i bunn og grunn handler om prioritering? Vi har jo ikke noe i genene våre som tilsier at vi skal være mer slitne enn andre nasjonaliteter.

Tenker da opp imot de nordmenn som også har barn, familie og jobb og likevel tar det meste på sparket sosialt sett. Eller folk lengre sør i Europa som attpåtil har lengre arbeidsdager enn oss og er sosiale.

Jeg vet noen vil si at "kultur" er svaret, men vi bor jo ikke lenger på hver vår øy med 3 km til nærmeste nabo, så hvorfor denne ringen med beskjedenhet/konfliktskyhet og introvertisme ikke har blitt brutt er veldig rart. 

Men hvorfor må man komme seg ut av komfortsonen, når man trives med det sosiale livet man har? Da blir det kun for å please andre, og det er jo ikke riktig. Ikke alle har behov for å være mye sammen med venner. Noen er man spontane med, andre er man det ikke med. Det er jo opp til hver og enkelt hvordan de vil leve sine liv, uavhengig av kultur. Jeg kjenner en dame fra Island som har samme mening som deg, men jeg tenker at det er naturlig for henne å ville treffe folk ofte for hun har en jobb som innebærer to times korte arbeidsdager. Hun kan treffes på et øyeblikk, og har mye fritid. 

Folk lengre sør er vel vant til store familier, og mye støy rundt seg. Min nabo som er fra Thailand skulle gjerne sett at vi spiste middag og kveldsmat hos dem hver dag, for det er hun vant til hjemmefra. Det er nok litt kultur i dette her jo. 

[sommerkroppen]

Bari skrev (28 minutter siden):

Det er helt fair. Samtidig synes jeg det er synd at mange nordmenn må drikke seg til mot for å være sosiale, si meningen sin eller tørre å danse i et brylup. Ikke alle selvsagt, det finnes mange unntak.

ja der finnes det mange unntak gitt 😄 Da har du vært i feil type bryllup!

Endret 6. mars av sommerkroppen