Dere som er helt alene med barna

[AnonymBruker]

Her døde samboer i fjor og jeg ble alene med barna som nå er 3 og 6 år. På senhøsten i fjor fikk jeg hjelp av HS til å samle storfamilien/nettverket for å se hva den enkelte kunne bidra med mtp avlastning. Det ble min mamma hver tredje uke (en natt) og søstra mi hver 6.uke, en helg. Dette er i regi av familie-team på HS, et lavterskeltilbud for alle. Da «forplikter» man seg litt og jeg slipper å spørre om hjelp for det er virkelig ikke noe jeg liker. Da skal de rydde kalender og være klar de aktuelle datoene liksom. De skal være prioritert. 
 

Men det har overhodet ikke fungert. Det ble med den ene gangen.  Jeg vil ikke kontakte HS og få til et nytt møte for synes det blir så teit. Det er jo åpenbart at de ikke ønsker å passe de. Det knuser jo hjertet mitt også men jeg er så sliten. Jeg trenger hjelp og jeg har ingen å spørre lengre. Når til og med en skriftlig avtale med familieteam ikke er nok, hva er da nok? 
 

Jeg har full forståelse for at andre vil leve sine liv også, men hva skjedde med landsbyen? Hvorfor skal alle «klare seg selv»? Hvor er ønsket om å faktisk hjelpe? 

 

Jeg bare forstår ikke. Jeg trenger så sårt et pusterom innimellom og barna mine trenger at flere enn bare meg bryr seg om de. De fortjener flere voksne rundt seg. 
 

Det er bare tusen unnskyldninger hvis jeg spør mamma om hjelp. Samme med søster. Det var ingen som hadde tid når jeg lå med lungebetennelse i tre uker nå i januar heller, så jeg tenker uansett det skipet har gått. Men det gjør vondt, skikkelig vondt. Verdens fineste unger. Nå har jeg hatt en helg og en natt avlastning på 10 måneder hvor jeg i tillegg skal håndtere min største livssorg og jeg drukner. Jeg framstår nok som ressurssterk og som «tåler mye», men det er på utsiden. 

 

Hva gjør dere andre som er helt alene med barna? Da snakker jeg om helt alene, ingen far i bildet. 

Anonymkode: cc51f...fdc

[AnonymBruker]

Jeg har bare vært alene. Med alt det innebærer. Noen ganger i året har det vært aktuelt å besøke mine foreldre der jeg er med, jeg fikk sove om morgenen lørdag og foreldrene mine tok de til frokost. Etter 8-9 års alder kunne de reise på besøk selv. 

Ellers betalte jeg for barnevakt ved behov, og tok med meg barn på jobb i feriene der bhg var stengt, men jeg måtte jobbe.

Jeg passet andre sine barn og hadde de på overnatting, da var mine barn på overnatting hos de. 

Men det finnes avlastning via kommunen. Betalt. Jeg har vært avlaster i mange år for en gutt der mor trenger "fri". 

Jeg har også lagt rett ut med mykoplasma lungebetennelse, og barn som levde på polarbrød og nugatti siden de klarte å smøre det selv. 

Eller da jeg hadde cyster som sprakk og fastlegen insisterte på å legge meg inn. Men det var ikke aktuelt, jeg hadde ingen til å ta barna, og jeg ville ikke at barnevernet skulle plassere dem pga innleggelsen. 

Jeg spurte en nabo om hjelp en gang med å få hentet i bhg. Jeg måtte jobbe overtid og var ferdig kl. 18.00. Hun glemte å hente. Bhg ringte og sa de hadde stengt og det vanket bot om jeg ikke kom innen 15 minutter. 

Jah... hva skal man si. Sånn er det. Det er i dag flotte ungdommer som jeg er veldig stolt av som står ved min side ❤️

Foreldrene mine bor 1 time unna, men jeg tror det er minst 4 år siden de var innom her.

Anonymkode: 8e778...5bf

[AnonymBruker]

Føler med deg, og sender deg en klem ❤️ utrolig kjipt at dine nærmeste svikter deg sånn, det er dessverre ikke uvanlig.. ser det selv i min jobb hvor vi har familieråd med avtaler som du skisserer. Skal det være oppfølgende familieråd? Anbefaler å etterspørre dette hvis ikke (selv om det kan oppleves "flaut"), da planen som ble lagt da evalueres med de involverte og de blir litt svar skyldige. Eventuelt konfrontere de selv. Hvis du ikke ønsker dette, må du nok beklage deg på betalt barnepass fremover.. 

Anonymkode: a7427...752

[AnonymBruker]

Huff, så vondt ts. Og for en sterk mamma du er! Du gjør en kjempejobb! Dessverre høres det ut som familien din ikke er til å regne med.

Jeg tror jeg ville forsøkt å ordne en fast barnevakt til barna som dere kan bli godt kjent med og som kan avlaste deg av og til. En trygg voksenperson eller to. Så får man heller betale litt for det. Og så hjelper det etterhvert når barna blir eldre og mer selvstendig. Plutselig er de ute og treffer venner og man får mer pusterom i hverdagen. 

Anonymkode: a66e9...692

[AnonymBruker]

Kan du høre med ulike frivillige organisasjoner om det kanskje finnes noen som vil være avlastere eller reservebesteforeldre? 

Anonymkode: 2acd8...e1a

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig alltid bare vært helt alene, med alt det innebærer. Nå er barna voksne, og det er slett ikke ofte jeg hadde barnevakt. Men sånn er det, og det er dauslitsomt i perioder, men jeg har i det minste et veldig tett og nært forhold til barna.

Anonymkode: daac8...b2d

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med 20 måneder mellom, og har alltid vært alene med dem. Jeg har valgt dette selv, men jobben er jo den samme. Jeg har aldri hatt mine på overnatting noe sted, men foreldrene mine henter av og til i bhg. Må si at det har vært beintøft! Men nå er mine 5 og 6 år, og livet blir bare lettere og lettere. Vil bare si at det blir bedre snart, selv om det kanskje ikke føles sånn ut. 

Anonymkode: 7f658...18c

[AnonymBruker]

Jeg fikk besøkshjem som avlastning for sønnen min. Hver tredje helg. Via sosialkontoret. 

Anonymkode: 55ac7...d61

[AnonymBruker]

For meg har det alltid bare vært sånn. Har egentlig bare innfunnet meg med det. Det er jo synd og en lei situasjon men man klarer det man må. Nå er de så store at de overnatter med venner innimellom.

Men du kan jo søke om avlastning. Og det finnes noen ønsker å stille opp som bonus besteforeldre gjennom en organisasjon feks. Ellers er det jo å betale barnvakt da.

Anonymkode: bb03e...bbe

[AnonymBruker]

Har du noen nære venner du kan spør? Jeg hadde gjerne stilt opp ❤️ mamma var også ekstra bestemor for ei jente i ungdomsårene mine. Mammaen hadde kontaktannonse om at hun ønsket trygge,stabile voksne i livet til datteren sin og mamma tok kontakt. Det var mye gjensidig glede. 

Anonymkode: c7a84...168

[AnonymBruker]

Sjekk om det finnes homestart i kommunen din. Der vil du kunne få hjelp. Det er også mulig å kontakte barneverntjenesten for å få avlastning. Eller kanskje også høre med en voksen i bhg om det er noen som kunne tenke seg å avlaste deg litt mot betaling. Det vil være voksne som kjenner barnet og som allerede er klarert skikket for å arbeide med barn.

Jeg har vært helt alene hele tiden, og var døsliten, fikk tips om avlastning via barnevernet, fungerte veldig fint for oss. Var ikke noe galt med barnet, nevner det bare siden jeg vet noen sier at det må det være for  å få en slik ordning.

Og selv om det er mange som har klart dette løpet helt alene så er det ikke dermed sagt at alle klarer det. Utgangpunktene er forskjellig. TS her bærer på en stor sorg i tillegg og kan ikke sammenlignes med de som ikke har det.

Anonymkode: 2b4cb...4b3

[AnonymBruker]

Bruk barneparkering på kjøpesenter og IKEA. Spis middag på kirkesang. Lag avtale med annen singelmor om å bytte ei helg i måneden. Prøv Sitly eller Workaway der du kan finne barnevakter eller reiselystne som jobber mot kost og losji. Velg lærere eller sykepleiere med erfarnes barn. Selv om du ikke går barnevakt når du har 40 i feber, hjelper de små pustepausene. 

Anonymkode: 4aaec...fab

[AnonymBruker]

Så vondt situasjon, ts❤️ og skikkelig kjipt gjort av familien din! Jeg er 100% alene med ett barn, men er heldig med en bestemor som stiller masse opp. 

Men jeg vet om folk som har brukt andre enn slektninger som avlastning. En venn av meg hadde en reserve-bestemor som var en kollega av mammaen. Når mammaen døde da vennen min var i 20-årene, ble reservebestemoren den nærmeste, og de er veldig nære fortsatt. 

Jeg kjenner også flere som har blitt reservebesteforeldre til nabobarn. Samme med en annen ven av meg hvor faren døde, da var det naboene som stilte opp slik at moren fikk sørge. Dette var i blokkområder på østkanten hvor det var et ganske tett naboskap. Har du noen naboer, kolleger eller voksne venner du kunne forestille deg kunne passe barna litt? 

Det å spørre om hjelp er en styrke! Det betyr ikke at man er svak, tvert imot. Det høres helt uutholdelig den situasjonen du er i, midt oppi sorgen. 

Anonymkode: 66a23...318

[AnonymBruker]

Hjelper du dem tilbake med gjøremål og oppgaver de trenger bistand til? Viktig å ikke gå helt inn i egen navle, selv når ting blir tøft.

Anonymkode: 3461b...567

[AnonymBruker]

Er også 100% alene. 3 barn og far er død. Betaler innimellom for barnevakt. Har ellers ungene selv. Går helt fint det. 
Om noen år er alle ungene litt mer selvstendige og alle er da skolebarn, og det hjelper litt. 
Helger og ferier bruker vi mye til kos, gøy, aktiviteter og være sammen med andre  

 

Anonymkode: 0bdc4...7fc

[AnonymBruker]

Høres tøft ut 😥
Hva om å "annonsere" etter reservebesteforeldre på en lokal Facebook-gruppe? Det kan man ofte poste anonymt. Må selvfølgelig bruke litt tid på å bli kjent hvis man finner noen. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 9bcba...a4a

[AnonymBruker]

Jeg har vært helt alene så å si hele veien. Far ville bare være til stedet i fasaden, han ville late som han ville ha samvær mens i praksis ville han egentlig ikke det. Han dro meg til retten og sugde meg tom for penger for så å ikke følge opp noe som helst av samvær. Anklagene fra han har haglet mot meg, både diagnose og andre typiske beskyldninger som han har hentet fra nettverket til forsmådde menn (pas osv). Det samværet som har vært, har vært i forbindelse med rettssakene, fire i antall. Totalt har det vært TO overnattinger mens resterende samvær har kun vært på noen få timer på dagen, og ungen er nå 16 år. Sist samvær var for 7 år siden. Det anser jeg å være alene. 

Familie har jeg svært lite av, og de som er livet er ikke i stand til å ta seg av barn. 

Jeg har alltid hatt mat i fryseren for middag når jeg har vært syk. Mat som bare trengs å varmes opp for å bli en god nok midddag. Ikke hver middag må være 100% etter boka, noen ganger 'godt nok' akkurat passelig. Når jeg har vært syk, fri tilgang på tv. Da er det unntakstilstand. I de tyngste stunder må man huske at det går over. Ungene blir eldre, det går over. De må læres opp til å ta ansvar, rydde opp etter seg osv. En husholdning er et minisamfunn. Alle må ta i litt for å hjelpe hverandre. Ungene bor ikke på et hotell og skal ikke å bli servert. De skal læres opp til å klare seg uten oss foreldre. 

Når det kommer til husarbeid har ungen alltid blitt involvert, det har ikke blitt utsatt til når ungen er lagt. Ungen må uansett også lære seg alt. Ungen har vært med meg overalt hele tiden. Butikk, valglokalet, verkstedet, byggmakker osv osv.

Dine barn er 3 og 6 år. De skal klare å sette fra seg skoene skikkelig når de kommer hjem, henge fra seg utetøyet på plass, ta ut av sekkene sine osv. Du skal ikke trenge å gjøre absolutt alt. Gi de gode rutiner, så går dette automatisk. Da blir også din hverdag mye lettere. Og når de gjør som du ønsker, si takk. Positiv forsterkning som det kalles. Da ønsker de å gjøre det igjen. Fortell ungene hva du vil at de skal gjøre, si takk, gjenta  Det gjorde, og gjør, jeg med stor effekt. 

Anonymkode: 5937a...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her døde samboer i fjor og jeg ble alene med barna som nå er 3 og 6 år. På senhøsten i fjor fikk jeg hjelp av HS til å samle storfamilien/nettverket for å se hva den enkelte kunne bidra med mtp avlastning. Det ble min mamma hver tredje uke (en natt) og søstra mi hver 6.uke, en helg. Dette er i regi av familie-team på HS, et lavterskeltilbud for alle. Da «forplikter» man seg litt og jeg slipper å spørre om hjelp for det er virkelig ikke noe jeg liker. Da skal de rydde kalender og være klar de aktuelle datoene liksom. De skal være prioritert. 
 

Men det har overhodet ikke fungert. Det ble med den ene gangen.  Jeg vil ikke kontakte HS og få til et nytt møte for synes det blir så teit. Det er jo åpenbart at de ikke ønsker å passe de. Det knuser jo hjertet mitt også men jeg er så sliten. Jeg trenger hjelp og jeg har ingen å spørre lengre. Når til og med en skriftlig avtale med familieteam ikke er nok, hva er da nok? 
 

Jeg har full forståelse for at andre vil leve sine liv også, men hva skjedde med landsbyen? Hvorfor skal alle «klare seg selv»? Hvor er ønsket om å faktisk hjelpe? 

 

Jeg bare forstår ikke. Jeg trenger så sårt et pusterom innimellom og barna mine trenger at flere enn bare meg bryr seg om de. De fortjener flere voksne rundt seg. 
 

Det er bare tusen unnskyldninger hvis jeg spør mamma om hjelp. Samme med søster. Det var ingen som hadde tid når jeg lå med lungebetennelse i tre uker nå i januar heller, så jeg tenker uansett det skipet har gått. Men det gjør vondt, skikkelig vondt. Verdens fineste unger. Nå har jeg hatt en helg og en natt avlastning på 10 måneder hvor jeg i tillegg skal håndtere min største livssorg og jeg drukner. Jeg framstår nok som ressurssterk og som «tåler mye», men det er på utsiden. 

 

Hva gjør dere andre som er helt alene med barna? Da snakker jeg om helt alene, ingen far i bildet. 

Anonymkode: cc51f...fdc

Jeg har vært alene med mine fra de var små, nå er de tenåringer. Aldri  hatt noe fast passer, men har alltid hatt folk å spørre- Både min mor, tante, søsken og venninner. Jeg har aldri hatt spesielt behov for hjelp til pass av barn, men unnimellom har jeg måtte reise i forbindelse med jobb.

Heldigvis har jeg stort nettverk. Jeg sytes for deres alles del at du bør søke igjen. har en venninne som er besøkshjem. Så få noen eksterne og ikke familie

 

Anonymkode: 3188a...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hjelper du dem tilbake med gjøremål og oppgaver de trenger bistand til? Viktig å ikke gå helt inn i egen navle, selv når ting blir tøft.

Anonymkode: 3461b...567

Men i alle dager, hun har mistet samboeren for ikke lenge siden , da kan man fint få slippe unna å stille opp for andre en stund, ærlig talt 

Anonymkode: fa73a...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 Jeg vil ikke kontakte HS og få til et nytt møte for synes det blir så teit.

Jeg er enig i at et nytt møte ikke har noen hensikt. Men jeg synes du skal gi HS beskjed om at det ikke fungerte. Det kan jo være at de har andre tiltak. Det er også greit om det er loggført at du faktisk ikke har hjelp i tilfelle det skjer noe.

Anonymkode: f3cdb...c3c