Spøkelser fra fortiden?

[DetVarEnGang1980]

Jeg skriver dette anonymt fordi jeg bærer på en historie som er i ferd med å knuse kropp og sjel. Jeg er i 40-årene, og kroppen min har kortsluttet med lammende utmattelse og kroniske smerter. Jeg har nylig fått innsyn i saksmappen min fra barndommen (80-tallet), og jeg innser nå at kroppen min bare har forsøkt å overleve en krigssone i alle disse årene.

Her er det som står svart på hvitt i dokumentene mine:

Spedbarnstiden: Jeg ble lagt inn på sykehus bare 2 mnd gammel med alvorlig feilernæring (oppkast og undervekt). Foreldrene mine ble beskrevet som ikke lydhøre for råd og veiledning i ettertid. Allerede da sviktet de første instansene.

Terrorregimet hjemme: Bekymringsmeldinger beskriver hvordan vi barna ble låst inne på rommene våre etter sengetid. Vi var synlig skitne og jeg luktet av urin ifølge blant annet barnehage. Skitten var så pågrodd at det ikke var mulig å vaske av med vanlig vask. Mitt søsken ble observert mens hen drakk vann fra doskåla. Vi lette etter mat i søppeldunker i byen, fordi mat og drikke kun var tillatt én gang om dagen. Det står om en far som hadde våpen og som truet med å blåse hodet av folk, samt oss barna. Det står om naboer som vet det foregår forferdelige ting i hjemmet vårt, og at vi er for redde til å rope.

Mine egne tegninger (7 år): Jeg har tegnet tingene som jeg fikk beskjed om å holde hemmelig. En far som slår meg i hodet så jeg blir svart under øynene av det. En far som tråkker på meg, og som tvinger meg til seksuelle handlinger flere ganger om dagen. Jeg tegnet at jeg ble tvunget til å kysse ham, at han roper faen din jævelunge, jeg hater deg dersom han var misfornøyd. Jeg skriver om andre voksne som ser og vet disse tingene, uten å løfte en finger.

Som 2-åring ble jeg truet av min mor, der hun sa at dersom jeg gjorde meg ut igjen, skulle hun smøre avføringen på meg og jeg fikk vaske både meg selv og klærne på egen hånd.

Alt dette skjedde mens hjelpeapparatet fulgte med fra sidelinjen. De så, de skrev det ned, men de stoppet det ikke, fordi de ville se an utviklingen.

Jeg vurderer nå å gå til en stor redaksjon (anonymt) for å belyse denne systemsvikten. Jeg vil vise hvordan denne ekstreme terroren har ført til at jeg i dag er fysisk ødelagt og utmattet, og kanskje det kan hjelpe andre med lignende historie å forstå at de ikke er alene.

Spørsmålet mitt til dere: Er dette for drøyt å dele? Gammelt nytt nå? Er det sosialpornografi, eller er det en nødvendig historie om barns rettssikkerhet og de livslange medisinske konsekvensene av traumer? Jeg trenger å vite om dette er en sak som bør få den oppmerksomheten, eller er det felles enighet om at fortid er fortid?

Endret 2. mars av DetVarEnGang1980
Prøvd å endre pga feil format ved klipp ut/lim inn fra mørk modus

[Strigiformes]

Hva vil du selv?

Det er en enorm belastning, og kan føre til retraumatisering.

Lever noen av disse idag med tanke på konsekvenser og sanksjoner?

Fokus på barns rettssikkerhet er alltid viktig.

Hva har du overskudd til og hva orker du?

Ingen skal ha måttet oppleve eller gå igjennom det du har måttet.

Jeg har rett og slett ikke ord 💔

Sender deg en kjempestor klem 

Du er vannvittig sterk og jeg heier på deg 💪

[AnonymBruker]

Om det hjelper deg å prosessere dette, så kan du absolutt prøve. Det kan dessverre hende at media og folk ikke reagerer slik du ønsker, og det kan bli en enda større belastning for deg. Mediene tar ikke saker anonymt uten at de kjenner til identiteten din, ofte ikke engang som et leserinnlegg. Det bør også gjøres i en tid hvor det ikke er for mye krig og konflikter som konkurrerer, eller når andre politisk betente saker er viktigere for dem. 

Anonymkode: d1a90...34a

[DetVarEnGang1980]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om det hjelper deg å prosessere dette, så kan du absolutt prøve. Det kan dessverre hende at media og folk ikke reagerer slik du ønsker, og det kan bli en enda større belastning for deg. Mediene tar ikke saker anonymt uten at de kjenner til identiteten din, ofte ikke engang som et leserinnlegg. Det bør også gjøres i en tid hvor det ikke er for mye krig og konflikter som konkurrerer, eller når andre politisk betente saker er viktigere for dem. 

Anonymkode: d1a90...34a

De jeg sender til skal så klart få vite identiteten min, samt lese dokumentasjonen for å verifisere. Men ønsker ikke at "verden" nødvendigvis vet hvem jeg er personlig.

Er litt derfor jeg tester sånn smått her, for å kjenne litt hvordan jeg reagerer på tilbakemeldinger og hvordan "tempen" er ifht mottagelse generelt. Har følelsen av at det kan hjelpe meg å prosessere ved å dele, men er også inneforstått med at det kan slå ut motsatt.

Når du skriver: er ikke sikkert media og folk reagerer som du ønsker, hva tenker du på da?

[DetVarEnGang1980]

Strigiformes skrev (10 minutter siden):

Hva vil du selv?

Det er en enorm belastning, og kan føre til retraumatisering.

Lever noen av disse idag med tanke på konsekvenser og sanksjoner?

Fokus på barns rettssikkerhet er alltid viktig.

Hva har du overskudd til og hva orker du?

Ingen skal ha måttet oppleve eller gå igjennom det du har måttet.

Jeg har rett og slett ikke ord 💔

Sender deg en kjempestor klem 

Du er vannvittig sterk og jeg heier på deg 💪

Tror jeg gjerne vil dele histoien, men syns jo også det er hinsides skummelt og forstår at det kan slå flere veier. Litt uklart akkurat nå om jeg har overskudd, så tygger godt på det😅 

Alle involverte lever, så derfor jeg ønsker ta det anonymt evt.

Takk for god ord🥰

 

 

[AnonymBruker]

DetVarEnGang1980 skrev (1 minutt siden):

Tror jeg gjerne vil dele histoien, men syns jo også det er hinsides skummelt og forstår at det kan slå flere veier. Litt uklart akkurat nå om jeg har overskudd, så tygger godt på det😅 

Alle involverte lever, så derfor jeg ønsker ta det anonymt evt.

Takk for god ord🥰

 

 

Ta det anonymt.

Du påpeker for liten involvering fra hjelpeapparatet/barnevernet.

De som mener at barnevernet griper for mye inn overfor foreldre vil ta helt av. De vil du ikke ha etter deg.

Anonymkode: 5ba12...a74

[DetVarEnGang1980]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ta det anonymt.

Du påpeker for liten involvering fra hjelpeapparatet/barnevernet.

De som mener at barnevernet griper for mye inn overfor foreldre vil ta helt av. De vil du ikke ha etter deg.

Anonymkode: 5ba12...a74

Skjer nok aldri at jeg tar det annet enn anonymt. Er andre mennesker enn bare de som mener barnevernet griper inn for mye, som kommer "etter meg" ellers.

Men takk for svar☺️

[AnonymBruker]

Har mørk modus på KG, og får ikke lest HI når du har skrevet teksten et annet sted for så å lime inn i KG 😕 

Anonymkode: c8490...66b

[DetVarEnGang1980]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har mørk modus på KG, og får ikke lest HI når du har skrevet teksten et annet sted for så å lime inn i KG 😕 

Anonymkode: c8490...66b

Ok, er ikke sikker hvordan jeg kan få fikset det. Ser helt normalt ut for meg🙈 Har limt inn fra notat-appen på iphone, skal se om jeg finner en løsning.

[AnonymBruker]

DetVarEnGang1980 skrev (12 minutter siden):

Ok, er ikke sikker hvordan jeg kan få fikset det. Ser helt normalt ut for meg🙈 Har limt inn fra notat-appen på iphone, skal se om jeg finner en løsning.

Kan du se om du får fjernet formateringen? Jeg pleier å fjerne formatering ved å lime inn teksten i Safari søkemotor-linjen, og så kopiere derfra igjen  

Anonymkode: c8490...66b

[AnonymBruker]

DetVarEnGang1980 skrev (13 minutter siden):

Ok, er ikke sikker hvordan jeg kan få fikset det. Ser helt normalt ut for meg🙈 Har limt inn fra notat-appen på iphone, skal se om jeg finner en løsning.

Ah, der kan jeg lese teksten din! Ser ut som du fikk det til  takk! 

Anonymkode: c8490...66b

[AnonymBruker]

DetVarEnGang1980 skrev (1 time siden):

Jeg skriver dette anonymt fordi jeg bærer på en historie som er i ferd med å knuse kropp og sjel. Jeg er i 40-årene, og kroppen min har kortsluttet med lammende utmattelse og kroniske smerter. Jeg har nylig fått innsyn i saksmappen min fra barndommen (80-tallet), og jeg innser nå at kroppen min bare har forsøkt å overleve en krigssone i alle disse årene.

Her er det som står svart på hvitt i dokumentene mine:

Spedbarnstiden: Jeg ble lagt inn på sykehus bare 2 mnd gammel med alvorlig feilernæring (oppkast og undervekt). Foreldrene mine ble beskrevet som ikke lydhøre for råd og veiledning i ettertid. Allerede da sviktet de første instansene.

Terrorregimet hjemme: Bekymringsmeldinger beskriver hvordan vi barna ble låst inne på rommene våre etter sengetid. Vi var synlig skitne og jeg luktet av urin ifølge blant annet barnehage. Skitten var så pågrodd at det ikke var mulig å vaske av med vanlig vask. Mitt søsken ble observert mens hen drakk vann fra doskåla. Vi lette etter mat i søppeldunker i byen, fordi mat og drikke kun var tillatt én gang om dagen. Det står om en far som hadde våpen og som truet med å blåse hodet av folk, samt oss barna. Det står om naboer som vet det foregår forferdelige ting i hjemmet vårt, og at vi er for redde til å rope.

Mine egne tegninger (7 år): Jeg har tegnet tingene som jeg fikk beskjed om å holde hemmelig. En far som slår meg i hodet så jeg blir svart under øynene av det. En far som tråkker på meg, og som tvinger meg til seksuelle handlinger flere ganger om dagen. Jeg tegnet at jeg ble tvunget til å kysse ham, at han roper faen din jævelunge, jeg hater deg dersom han var misfornøyd. Jeg skriver om andre voksne som ser og vet disse tingene, uten å løfte en finger.

Som 2-åring ble jeg truet av min mor, der hun sa at dersom jeg gjorde meg ut igjen, skulle hun smøre avføringen på meg og jeg fikk vaske både meg selv og klærne på egen hånd.

Alt dette skjedde mens hjelpeapparatet fulgte med fra sidelinjen. De så, de skrev det ned, men de stoppet det ikke, fordi de ville se an utviklingen.

Jeg vurderer nå å gå til en stor redaksjon (anonymt) for å belyse denne systemsvikten. Jeg vil vise hvordan denne ekstreme terroren har ført til at jeg i dag er fysisk ødelagt og utmattet, og kanskje det kan hjelpe andre med lignende historie å forstå at de ikke er alene.

Spørsmålet mitt til dere: Er dette for drøyt å dele? Gammelt nytt nå? Er det sosialpornografi, eller er det en nødvendig historie om barns rettssikkerhet og de livslange medisinske konsekvensene av traumer? Jeg trenger å vite om dette er en sak som bør få den oppmerksomheten, eller er det felles enighet om at fortid er fortid?

Har lest innlegget ditt og resten av tråden nå, og vil først og fremst bare si: Så ufattelig vondt. Jeg skulle ønske at du hadde sluppet å oppleve dette. Foreldrene dine skulle ikke fått lov til å ha omsorg for dere, og de skulle ha fått en dom begge to. Sender deg en god klem❤️‍🩹

Jeg er enig med flere her i at du må kjenne på om du klarer å stå i det dersom det utløser en debatt om barnevernet hvor du kan oppleve at barnevernsmotstandere for eksempel forsøker å pulverisere din opplevelse av barndommen din. Eller at det at historien din blir offentliggjort, kan utløse andre ubehagelige og vonde følelser. Det er lurt at du tester farvannet litt her, men kanskje det kan være bra å også snakke med en terapeut om det? Får du behandling for dette? Har du evt snakket med fastlegen om dette dersom du ikke har fått noen form for terapi for dette? Det vil ganske sikkert vokse seg større i form av fysiske og psykiske smerter om du ikke får hjelp for det du har opplevd her.

Sånn ellers er jeg enig i at dersom du kommer til at du virkelig ønsker å få saken opplyst i media, bør det ikke være andre store saker som okkuperer mediebildet mye, slik det er nå. Akkurat nå er det mye krig i verden, samt kongefamilien og Epstein-saken som tar stor prioritet i mediebildet. 

Ønsker deg varmt lykke til 💐

Anonymkode: c8490...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har lest innlegget ditt og resten av tråden nå, og vil først og fremst bare si: Så ufattelig vondt. Jeg skulle ønske at du hadde sluppet å oppleve dette. Foreldrene dine skulle ikke fått lov til å ha omsorg for dere, og de skulle ha fått en dom begge to. Sender deg en god klem❤️‍🩹

Jeg er enig med flere her i at du må kjenne på om du klarer å stå i det dersom det utløser en debatt om barnevernet hvor du kan oppleve at barnevernsmotstandere for eksempel forsøker å pulverisere din opplevelse av barndommen din. Eller at det at historien din blir offentliggjort, kan utløse andre ubehagelige og vonde følelser. Det er lurt at du tester farvannet litt her, men kanskje det kan være bra å også snakke med en terapeut om det? Får du behandling for dette? Har du evt snakket med fastlegen om dette dersom du ikke har fått noen form for terapi for dette? Det vil ganske sikkert vokse seg større i form av fysiske og psykiske smerter om du ikke får hjelp for det du har opplevd her.

Sånn ellers er jeg enig i at dersom du kommer til at du virkelig ønsker å få saken opplyst i media, bør det ikke være andre store saker som okkuperer mediebildet mye, slik det er nå. Akkurat nå er det mye krig i verden, samt kongefamilien og Epstein-saken som tar stor prioritet i mediebildet. 

Ønsker deg varmt lykke til 💐

Anonymkode: c8490...66b

Jeg støtter dette!

 

Jeg vet ikke når du ble 18 år, men det er ikke sikkert foreldelsesfristen er gått ut, så kanskje du bør snakke med politiet om dette også, hvis du orker. 

Uansett, jeg ønsker deg styrke og lykke til videre i livet! ❤️ 

Anonymkode: c8f17...c74

[DetVarEnGang1980]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har lest innlegget ditt og resten av tråden nå, og vil først og fremst bare si: Så ufattelig vondt. Jeg skulle ønske at du hadde sluppet å oppleve dette. Foreldrene dine skulle ikke fått lov til å ha omsorg for dere, og de skulle ha fått en dom begge to. Sender deg en god klem❤️‍🩹

Jeg er enig med flere her i at du må kjenne på om du klarer å stå i det dersom det utløser en debatt om barnevernet hvor du kan oppleve at barnevernsmotstandere for eksempel forsøker å pulverisere din opplevelse av barndommen din. Eller at det at historien din blir offentliggjort, kan utløse andre ubehagelige og vonde følelser. Det er lurt at du tester farvannet litt her, men kanskje det kan være bra å også snakke med en terapeut om det? Får du behandling for dette? Har du evt snakket med fastlegen om dette dersom du ikke har fått noen form for terapi for dette? Det vil ganske sikkert vokse seg større i form av fysiske og psykiske smerter om du ikke får hjelp for det du har opplevd her.

Sånn ellers er jeg enig i at dersom du kommer til at du virkelig ønsker å få saken opplyst i media, bør det ikke være andre store saker som okkuperer mediebildet mye, slik det er nå. Akkurat nå er det mye krig i verden, samt kongefamilien og Epstein-saken som tar stor prioritet i mediebildet. 

Ønsker deg varmt lykke til 💐

Anonymkode: c8490...66b

Er ikke så sikker på at jeg bryr meg nevneverdig om noen skulle prøve å pulverisere min opplevelse av barndommen. Har ca 1000 barnevernsdokumenter som støtter min opplevelse, dessverre. 
Men det er så klart likevel ikke noen garanti for at jeg ikke blir påvirket, så må ha det bak øret før valget tas.

Har dialog med både lege og behandlere, hvorvidt man kan kalle det behandling er kanskje litt mindre tydelig for tiden, men noe er det å støtte seg til, dersom kroppen min skulle anse det som trygt en dag😅

Men tusen takk for tilbakemld, setter pris på det☺️

[AnonymBruker]

Dette var sterk lesning. Om du tror at dersom historien din kommer ut, så vil det hjelpe deg, så syns jeg du skal gi det et forsøk. Del ta eine dine og historien din med ønsket media, og se reaksjonen.  Eida er veldig opptatt av om historien kan verifiseres. Så du må nok legge ved dokumenter og kanskje ha et vitne som kan gi kommentar. Men dette kommer såfall i andre omgang. Du kan si du har dette men ikke deler før de gir grønt lys på å dekke historien. 
 

Husker en sak som fikk mye oppmerksomhet noen år tilbake i byen der jeg bor. Den var like grusom som historien din og ble skildret og skrevet mye om først og fremst fordi det ble en stor rettsak ut av det som de tapte, for så å vinne etter anke. Halvsøsteren til barna som gikk til sak har også en dokumentar på NRK. Vet ikke om den ligger ute lengre.

Dama som stod frem med historien sin heter Cecilie Lode og brennpunkt dokumentaren heter ‘En søsters kamp’.

Jeg trodde det fantes mye om denne saken, men da jeg søkte nå er det kun det som ble skrevet i den lokale avisa (Sandnes posten) som har blitt værende på nett. + info på Facebook gruppa som dekket saken. Dette sier litt om hvordan sånne saker håndteres. Selv om Cecilie Lode og søsknene vant kampen mot Sandnes kommune til slutt og fikk millioner i erstatning, så merker jeg at noen har forsøket å dusse saken veldig ned. Og tviler ikke på at noen medier blir frarådet å skrive om sånne saker. Kommunen er nemlig åpenbart livredd for ‘smitteffekt’ og at flere skal komme ut og saksøke kommunen eller annet opprør.

Anonymkode: 688b4...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette var sterk lesning. Om du tror at dersom historien din kommer ut, så vil det hjelpe deg, så syns jeg du skal gi det et forsøk. Del ta eine dine og historien din med ønsket media, og se reaksjonen.  Eida er veldig opptatt av om historien kan verifiseres. Så du må nok legge ved dokumenter og kanskje ha et vitne som kan gi kommentar. Men dette kommer såfall i andre omgang. Du kan si du har dette men ikke deler før de gir grønt lys på å dekke historien. 
 

Husker en sak som fikk mye oppmerksomhet noen år tilbake i byen der jeg bor. Den var like grusom som historien din og ble skildret og skrevet mye om først og fremst fordi det ble en stor rettsak ut av det som de tapte, for så å vinne etter anke. Halvsøsteren til barna som gikk til sak har også en dokumentar på NRK. Vet ikke om den ligger ute lengre.

Dama som stod frem med historien sin heter Cecilie Lode og brennpunkt dokumentaren heter ‘En søsters kamp’.

Jeg trodde det fantes mye om denne saken, men da jeg søkte nå er det kun det som ble skrevet i den lokale avisa (Sandnes posten) som har blitt værende på nett. + info på Facebook gruppa som dekket saken. Dette sier litt om hvordan sånne saker håndteres. Selv om Cecilie Lode og søsknene vant kampen mot Sandnes kommune til slutt og fikk millioner i erstatning, så merker jeg at noen har forsøket å dusse saken veldig ned. Og tviler ikke på at noen medier blir frarådet å skrive om sånne saker. Kommunen er nemlig åpenbart livredd for ‘smitteffekt’ og at flere skal komme ut og saksøke kommunen eller annet opprør.

Anonymkode: 688b4...d91

Her fant jeg en oppsummering av saken på NRK. Her er det halvsøster Mona som står frem. Takke være henne ble det sak for Cecilie og søsknene også. Som de da altså vant til slutt❤️

https://www.nrk.no/rogaland/xl/monas-oppgjor-1.14269034

Anonymkode: 688b4...d91

[DetVarEnGang1980]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Her fant jeg en oppsummering av saken på NRK. Her er det halvsøster Mona som står frem. Takke være henne ble det sak for Cecilie og søsknene også. Som de da altså vant til slutt❤️

https://www.nrk.no/rogaland/xl/monas-oppgjor-1.14269034

Anonymkode: 688b4...d91

Takk for tilbakemelding☺️

Skal lese nærmere på saken i morgen. Selvfølgelig grusomt at folk opplever sånt, men føler meg i det minste litt mindre "alene" ved å lese om andre. Som også vil være en del av mitt formål evt. Vanskelig avgjørelse.

[AnonymBruker]

DetVarEnGang1980 skrev (14 timer siden):

Jeg skriver dette anonymt fordi jeg bærer på en historie som er i ferd med å knuse kropp og sjel. Jeg er i 40-årene, og kroppen min har kortsluttet med lammende utmattelse og kroniske smerter. Jeg har nylig fått innsyn i saksmappen min fra barndommen (80-tallet), og jeg innser nå at kroppen min bare har forsøkt å overleve en krigssone i alle disse årene.

Her er det som står svart på hvitt i dokumentene mine:

Spedbarnstiden: Jeg ble lagt inn på sykehus bare 2 mnd gammel med alvorlig feilernæring (oppkast og undervekt). Foreldrene mine ble beskrevet som ikke lydhøre for råd og veiledning i ettertid. Allerede da sviktet de første instansene.

Terrorregimet hjemme: Bekymringsmeldinger beskriver hvordan vi barna ble låst inne på rommene våre etter sengetid. Vi var synlig skitne og jeg luktet av urin ifølge blant annet barnehage. Skitten var så pågrodd at det ikke var mulig å vaske av med vanlig vask. Mitt søsken ble observert mens hen drakk vann fra doskåla. Vi lette etter mat i søppeldunker i byen, fordi mat og drikke kun var tillatt én gang om dagen. Det står om en far som hadde våpen og som truet med å blåse hodet av folk, samt oss barna. Det står om naboer som vet det foregår forferdelige ting i hjemmet vårt, og at vi er for redde til å rope.

Mine egne tegninger (7 år): Jeg har tegnet tingene som jeg fikk beskjed om å holde hemmelig. En far som slår meg i hodet så jeg blir svart under øynene av det. En far som tråkker på meg, og som tvinger meg til seksuelle handlinger flere ganger om dagen. Jeg tegnet at jeg ble tvunget til å kysse ham, at han roper faen din jævelunge, jeg hater deg dersom han var misfornøyd. Jeg skriver om andre voksne som ser og vet disse tingene, uten å løfte en finger.

Som 2-åring ble jeg truet av min mor, der hun sa at dersom jeg gjorde meg ut igjen, skulle hun smøre avføringen på meg og jeg fikk vaske både meg selv og klærne på egen hånd.

Alt dette skjedde mens hjelpeapparatet fulgte med fra sidelinjen. De så, de skrev det ned, men de stoppet det ikke, fordi de ville se an utviklingen.

Jeg vurderer nå å gå til en stor redaksjon (anonymt) for å belyse denne systemsvikten. Jeg vil vise hvordan denne ekstreme terroren har ført til at jeg i dag er fysisk ødelagt og utmattet, og kanskje det kan hjelpe andre med lignende historie å forstå at de ikke er alene.

Spørsmålet mitt til dere: Er dette for drøyt å dele? Gammelt nytt nå? Er det sosialpornografi, eller er det en nødvendig historie om barns rettssikkerhet og de livslange medisinske konsekvensene av traumer? Jeg trenger å vite om dette er en sak som bør få den oppmerksomheten, eller er det felles enighet om at fortid er fortid?

Sender deg en god lang klem! 

Så forferdelig å måtte gå igjennom dette!

Sliter du med ptsd/c-pstd?

Har en litt lignende oppvekst men litt annerledes med psykisk og fysisk vold,alkohol og en del annet. 

Folk så,visste,hørte og unnlot. Til og med bv,politi osv.

Stå fram og fortell om du er sterk nok til det. Kanskje flere blir fanget opp eller noen som lever slik idag blir reddet! 

Håper det går bra med deg

Anonymkode: 737f7...72c

[DetVarEnGang1980]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sender deg en god lang klem! 

Så forferdelig å måtte gå igjennom dette!

Sliter du med ptsd/c-pstd?

Har en litt lignende oppvekst men litt annerledes med psykisk og fysisk vold,alkohol og en del annet. 

Folk så,visste,hørte og unnlot. Til og med bv,politi osv.

Stå fram og fortell om du er sterk nok til det. Kanskje flere blir fanget opp eller noen som lever slik idag blir reddet! 

Håper det går bra med deg

Anonymkode: 737f7...72c

Ja har cptsd dessverre, prøver å få behandlet, men er visst ikke så lett.

Tusen takk for at du deler litt om deg, håper det går bra "etter forholdene". Sender mange styrkeklemmer!

Og takk for tilbakemelding på innlegget mitt☺️