Angst, depresjon, ensom-negativ spiral

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne på 42 år. Har hatt sosial angst og depresjon fra jeg var liten. Hatt behandlinger, og bruker medisiner. Så spoler vi frem til nå. Jeg sliter veldig med hukommelse, konsentrasjon og forståelse pga psykiske problemer hele livet. Det går opp og ned, jeg klarer meg. Det som er værst er at jeg er så ensom. Det er vanskelig å skaffe seg et netverk, og venner. Prater med folk, men sliter med å holde samtaler gående, både pga konsentrasjon, har ikke alltid så mye å komme med osv. Har jobb, møtt mange gjennom hey girl og ulike andre treff og apper. Har lite familie. Et barn er min familie. Den negative spiralen er at jeg sliter sosialt, vanskelig for å skaffe meg nettverk, familie, venner, har vært slik alltid. Ensom, og det forsterker depresjonen. Jeg prøver og prøver, men det hjelper ikke. Hadde jeg bare hatt familie, hadde jeg ikke trengt større nettverk. (Legen vet alt dette, men er jo bare meg selv som kan hjelpe meg. Men jeg klarer det jo ikke.)  Hvordan komme seg ut av dette?

Anonymkode: 3fdb8...9ee

[AnonymBruker]

Tenker på psykisk helse i kommunen din, har de noe sosialt for de som sliter med angst og depresjon? Jeg tenker det vil være litt forskjellig fra sted til sted, står det noe på kommunens nettsider eller FB? I min kommune har psyk helse en møteplass hvor folk driver med ulike aktiviteter og så spiser de lunsj sammen. Det er også faste dager hvor det er svømming og treningsgruppe. I en slik setting vil det være andre i liknende situasjon som kanskje har større forståelse for det at man ikke prater i ett eller at man ikke har så mye å "komme med".

Det tar jo tid å få nye venner... Jeg startet selv med en ny hobby for 1,5 år siden hvor jeg treffer andre. Jeg har tatt en god del initiativ og først nå begynner vi å planlegge å treffes utenom hobby. Det som er positivt med å møtes gjennom hobbyen er at man alltids kan snakke om den hvis man føler at det blir stille eller man står fast.

En annen ting er at folk er så forskjellige, så selv om man kommer i prat flere ganger så skal det noe til at det blir vennskap ut av det. Man må ha en god del tålmodighet, prøve og prøve igjen, våge å være den som "trenger seg på" (skriver det i anførselstegn da jeg ikke mener å være påtrengende på ekte, men at det kan føles slik for den som er litt usikker sosialt og initierer kontakt).

Ikke gi deg ❤️ 

Anonymkode: 2106a...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker på psykisk helse i kommunen din, har de noe sosialt for de som sliter med angst og depresjon? Jeg tenker det vil være litt forskjellig fra sted til sted, står det noe på kommunens nettsider eller FB? I min kommune har psyk helse en møteplass hvor folk driver med ulike aktiviteter og så spiser de lunsj sammen. Det er også faste dager hvor det er svømming og treningsgruppe. I en slik setting vil det være andre i liknende situasjon som kanskje har større forståelse for det at man ikke prater i ett eller at man ikke har så mye å "komme med".

Det tar jo tid å få nye venner... Jeg startet selv med en ny hobby for 1,5 år siden hvor jeg treffer andre. Jeg har tatt en god del initiativ og først nå begynner vi å planlegge å treffes utenom hobby. Det som er positivt med å møtes gjennom hobbyen er at man alltids kan snakke om den hvis man føler at det blir stille eller man står fast.

En annen ting er at folk er så forskjellige, så selv om man kommer i prat flere ganger så skal det noe til at det blir vennskap ut av det. Man må ha en god del tålmodighet, prøve og prøve igjen, våge å være den som "trenger seg på" (skriver det i anførselstegn da jeg ikke mener å være påtrengende på ekte, men at det kan føles slik for den som er litt usikker sosialt og initierer kontakt).

Ikke gi deg ❤️ 

Anonymkode: 2106a...f0c

Jeg har prøvd et par hobbyer. Hvilken har du?

Har og prøvd psykisk helse i kommunen. Der var det bare mennesker over 65 år, og det passet ikke helt for meg.

Anonymkode: 3fdb8...9ee