Håp

[Gjest Gjest_Undreren_*]

Ja jeg lurer jeg.

På den ene siden så trenger man håp for å strekke seg mot noe, et mål.

På den annen side så kan man få håpet fjernet eller knust med det resultat at man faller ned i en avgrunn for en stund.

Dersom man løper opp og ned på håpets tinder stjeler det fryktelig mye krefter og livet føles virkelig som en berg og dalbane.

Er det kanskje tross alt smartere å være litt kynisk?

Jeg antar at glasset mitt er litt halvfullt om dagen.

Hva tror du? Positivt å ha håp, eller negativt?

[Gjest gjest1]

Håp er positivt for meg ihvertfall. Uansett hvor ille det er kan man alltid håpe på at det blir bedre, eller i det minste så bra som det kan få blitt.

[Gjest Gjest]

Håp er negativt. Og ha håp er og leve i en ilusjon for det finnes intent håp ikke i den verden vi lever i.

[Gjest gjest1]

Håp er negativt. Og ha håp er og leve i en ilusjon for det finnes intent håp ikke i den verden vi lever i.

←

Det spørs hva du håper på

[Anglofil]

For meg er håp positivt.

Mvh Yvonne

[Gjest 2324]

For meg er håp positivt.

←

For meg også.

[Gjest Gjesta]

Positivt

[Cata]

Positivt!

(Ellers ville mye vært håpløst)

[Gjest Bellatrix]

Uten håp har man ingenting.

[Gjest Piper]

Jeg er litt usikker for øyeblikket, for jeg har en venninne som tviholder på håpet og som får smekker på smekker fordi hun ikke klarer å være realist. Dette sliter jo selvfølgelig på henne, men også på oss andre. Det er utrolig vanskelig å se på at hun har det så vanskelig, og der sorgprosessen aldri får startet skikkelig fordi hun lever med håpet.

Håp kan selvfølgelig være positivt også, for det er jo noe å klamre seg til om noe skulle gå gale. Men jeg har litt delte meninger om dette for øyeblikket, og har litt problemer med å finne det positivet i det akkurat nå.

Men de sier jo: "så lenge det er liv er det håp"

[Gjest Gjest_Undreren_*]

Jeg er litt usikker for øyeblikket, for jeg har en venninne som tviholder på håpet og som får smekker på smekker fordi hun ikke klarer å være realist. Dette sliter jo selvfølgelig på henne, men også på oss andre. Det er utrolig vanskelig å se på at hun har det så vanskelig, og der sorgprosessen aldri får startet skikkelig fordi hun lever med håpet.

Håp kan selvfølgelig være positivt også, for det er jo noe å klamre seg til om noe skulle gå gale. Men jeg har litt delte meninger om dette for øyeblikket, og har litt problemer med å finne det positivet i det akkurat nå.

Men de sier jo: "så lenge det er liv er det håp" 

←

Dette er vel faktisk essensen i hva jeg sliter med om dagen også. Det er så vanskelig å gi slipp på håpet. Så får man realistiske øyeblikk og faller. Starter sorgprosessen. Bare for å få øyeblikk der man igjen håper uten at man egentlig har noen grunn til det. Men det føles bedre. Også våkner man å innser at det er fullstendig tåpelig igjen. En berg og dalbane. En ond sirkel rett og slett. Eneste forskjellen er kanskje at jeg innser hvor urealistisk det er å håpe så jeg trekker ikke med meg venner å kjente på denne joyriden.

[Gjest King James II]

for min del kan håp både vere posetvit og negativt