Hvorfor aksepterer vi den systematiske trakasseringen av barn i grunnskolen?

[DesmondMiles]

Se for deg at du har syv års erfaring i arbeidslivet. Du har en kontorjobb, mandag til fredag, 37,5 time per uke. Du tjener helt gjennomsnittlig sett opp mot arbeidserfaring og din bransje. Du yter ditt beste du klarer på jobb hver eneste dag. Likevel så får du annenhver uke skriftlig tilbakemelding fra sjefen din om at du har nokså god kompetanse i faget. Og om du er sykemeldt pga du er overarbeidet, så får du likevel sendt med deg arbeidsoppgaver hjem.

Hadde vi akseptert en slik praksis i arbeidslivet? Neppe.

Hvorfor aksepterer vi da at våre barn behandles slik fra de begynner på skolen?

Les Ole Martin Moen sin "Skolens omsorgssvikt", så forstår dere hvor galt det har gått i den offentlige skolen i Norge.

Endret 25. februar av DesmondMiles

[AnonymBruker]

Alt du nevner er vel innafor i atbeidslivet, bortsett fra å få arbeidsoppgaver når en er syk? 

(Om en jobber 37.5 time i uka, er en vel ikke overarbeidet..?)

 

Anonymkode: 3c48f...ff0

[AnonymBruker]

Hvilke barn har 37,5 timers arbeidsuke? Og så vidt jeg vet er ikke overarbeid noen sykdom, så denne moren trenger bistand fra barnevernet.  

Anonymkode: 93516...9d6

[AnonymBruker]

En mer passende analogien ville vært manglende opplæring av sjefen og kolleger. 

En helt anna ting er at offentlig skole ikke er obligatorisk i Norge. Både privat skole og hjemmeskole er fullt lov. Men "våre foreldre" fortrekker ofte å klage over offentlig skole framfor å tilby barna sine annen opplæring. 

Anonymkode: b0eea...71d

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Alt du nevner er vel innafor i atbeidslivet, bortsett fra å få arbeidsoppgaver når en er syk? 

(Om en jobber 37.5 time i uka, er en vel ikke overarbeidet..?)

Anonymkode: 3c48f...ff0

Er det innafor at du annenhver uke får skriftlig tilbakemelding på at du er nokså god i arbeidet ditt, altså under middels, og that's it? Du tenker det er et akseptabelt arbeidsmiljø?

Å få arbeidsoppgaver når en er syk er en av to ting jeg nevnte – altså halvparten. Da er det rimelig spennende vridning av det norske språket å si "det meste er innafor, bortsett fra halvparten".

Man kan fint være overarbeidet ila en 37,5 timers arbeidsuke. Det handler om hvilket press man settes under. Og presset som barn settes under i skolen er skyhøyt. 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvilke barn har 37,5 timers arbeidsuke? Og så vidt jeg vet er ikke overarbeid noen sykdom, så denne moren trenger bistand fra barnevernet.  

Anonymkode: 93516...9d6

Perspektiv. 37,5 time er normen for en arbeidsuke for voksne. Ergo må du klare å tenke deg normen for en skoleuke for barn. En åttendeklassing har 23 klokketimer i uka + ubetalt pause. 

Overarbeid kan absolutt føre til gyldig sykemelding.

Hva har "denne moren trenger bistand fra barnevernet" å gjøre med HI...?

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En mer passende analogien ville vært manglende opplæring av sjefen og kolleger. 

En helt anna ting er at offentlig skole ikke er obligatorisk i Norge. Både privat skole og hjemmeskole er fullt lov. Men "våre foreldre" fortrekker ofte å klage over offentlig skole framfor å tilby barna sine annen opplæring. 

Anonymkode: b0eea...71d

Jeg aner ikke hva du mener med den første setningen.

Offentlig skole kanskje ikke de jure obligatorisk, men det er de facto obligatorisk for den overveldende majoriteten. Privat skole er for mange ikke en mulighet. Både pga beliggenhet og økonomi. Når det kommer til hjemmeskole er det strenge krav til dette, i tillegg til at man må ha økonomien til at den ene forelderen kan være hjemmeværende. Det er et privilegium forbeholdt de færreste i dagens samfunn. 

Endret 25. februar av DesmondMiles

[SPOCA]

Som kontaktlærer i grunnskolen er ikke dette noe jeg kjenner igjen i det hele tatt.

Siden vi skal være leksebevisste er det svært lite til ingen lekser fra skolestart. Selv lesing med foreldre blir sett på som et ork og styr, selv om elevene trenger mengdetrening. Jeg oppmuntrer til leselekser (primært), men kan ikke kreve.

Elevene får ingen karakterer før de går i 8. klasse. På småskolen er tilbakemeldinger stort sett muntlige, og av det oppmuntrende slaget. Jeg snakker riktignok med alle mine elever om stort og smått nesten daglig, men offisielle elevsamtaler er en gang per halvår. Da er elevene med på å velge sine mål selv, som de dermed kan få lov til å fokusere ekstra på. De reflekterer og snakker om hvordan de er mot andre, deres egen skolehverdag, og hvordan de opplever skolen. I tillegg har vi utviklingssamtaler en gang per halvår med foresatte. Jeg prøver å fokusere på det positive med elevene, samtidig som jeg også nevner det som kan jobbes mer med. Et eksempel kan være forsentkomming, eller at man er veldig stygg i språket (heldigvis ikke et stort problem i min klasse, men det hender).

Elevene trenger å kjenne på noen krav, men det betyr ikke at de kun får krav. Elevene og foreldrene liker den autoritative stilen (ikke autoritær, for understreke det), som både er høy på varme og krav/struktur/strenghet. De fleste barn jeg møter liker å vite hva som forventes av dem. Det betyr derimot ikke at elevene ikke får tilpasset opplæring og mye tilrettelegging (på godt og vondt for oss lærere, siden det er kanskje det jeg bruker mest tid på).

Jeg må innrømme at jeg virkelig ikke kjenner igjen det du beskriver, men jeg kan bare beskrive hvordan det har vært på de skolene jeg har jobbet.

Endret 25. februar av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvilke barn har 37,5 timers arbeidsuke? Og så vidt jeg vet er ikke overarbeid noen sykdom, så denne moren trenger bistand fra barnevernet.  

Anonymkode: 93516...9d6

Det blir raskt 37.5 time pluss for mange barn når man regner med hjemmelekser.

Overarbeidet kan fort bli utbrenthet som fort kan bli gyldig sykemelding. Hvorfor du blander inn barnevernet det begriper jeg ikke.

Jeg forstår godt hva TS skal frem til. Jeg er helt enig i at selv om kartlegging og vurdering er viktig, så kan måten det presenteres på være demotiverende fremfor motiverende.

Samtidig mener jeg TS har helt rett i sammenligningen med at vi voksne (som oftest) ikke tar med oss arbeidsoppgavene hjem. Jeg mener at skolen kunne vært mye enklere for mange om barna fikk skille mellom skole og fritid. 

Lek og venner er læring det også. Det er også veldig viktig for dem og henger faktisk veldig tett sammen med læreevne.

Anonymkode: 2c3da...42b

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det blir raskt 37.5 time pluss for mange barn når man regner med hjemmelekser.

Overarbeidet kan fort bli utbrenthet som fort kan bli gyldig sykemelding. Hvorfor du blander inn barnevernet det begriper jeg ikke.

Jeg forstår godt hva TS skal frem til. Jeg er helt enig i at selv om kartlegging og vurdering er viktig, så kan måten det presenteres på være demotiverende fremfor motiverende.

Samtidig mener jeg TS har helt rett i sammenligningen med at vi voksne (som oftest) ikke tar med oss arbeidsoppgavene hjem. Jeg mener at skolen kunne vært mye enklere for mange om barna fikk skille mellom skole og fritid. 

Lek og venner er læring det også. Det er også veldig viktig for dem og henger faktisk veldig tett sammen med læreevne.

Anonymkode: 2c3da...42b

Jeg også skjønner godt hva ts skal frem til, og er delvis enig. 
Merk: det var først da det yngste barnet mitt viste seg å ha spesielle behov dette for alvor gikk opp for meg. 

[Beloved]

Jeg må bare si at jeg hadde ELSKET å få en rapport fra sjefen med jevne mellomrom på hva jeg burde bli flinkere på, og at han satte seg ned med meg og ga meg AKKURAT de ressursene og oppgavene som ville gjort meg flinkere. 

"Selvdreven og selvstendig" arbeidshverdag er ikke godt for den psykiske helsen alltid. 

[AnonymBruker]

Du glemmer det faktum at man i arbeidslivet stort sett er utlært, dvs. man kan det meste, og lærer noe nytt innimellom. På skolen lærer man hele tida, og har derfor bruk for repetisjon.

Hvis du skal lære deg noe nytt og begynner på kurs i f.eks. fransk, sjakk eller hva som helst, så nytter det ikke å kun møte opp til timen en gang i uka og kun jobbe med det du skal lære da, og aldri ellers. Man må faktisk sette seg ned og jobbe med ting innimellom.

 

Anonymkode: a9e30...9a5

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (1 time siden):

Hva har "denne moren trenger bistand fra barnevernet" å gjøre med HI...?

Jeg aner ikke hva du mener med den første setningen.

Offentlig skole kanskje ikke de jure obligatorisk, men det er de facto obligatorisk for den overveldende majoriteten. Privat skole er for mange ikke en mulighet. Både pga beliggenhet og økonomi. Når det kommer til hjemmeskole er det strenge krav til dette, i tillegg til at man må ha økonomien til at den ene forelderen kan være hjemmeværende. Det er et privilegium forbeholdt de færreste i dagens samfunn. 

Når man blir ansatt på en arbeidsplass, får man opplæring som skal være tilstrekkelig til at man på sikt klarer arbeidsoppgavene. Kanskje trenger man etterhvert ny opplæring, et kurs ol, men det følger en annen rytme.

Poenget med å gå på skole, ihvertfall grunnskole, er å lære seg basisferdigheter, noe som tar svært lang tid. Og som ledd i dette, få tilbakemeldinger underveis på hvordan dette går.

Jeg vet ikke hva du mener med at offentlig skole de facto er obligatorisk. Vi går snarere i motsatt retning, med flere private skoler (som er minst 80 % finansiert av det offentlige)og ikke minst systematisk oppfølging av hjemmeskole (vet ikke hva du mener med strenge krav, det har vært nesten 0 krav). Det er opplæringen som er obligatorisk men foreldre velger selv formen på opplæring. 

Anonymkode: b0eea...71d

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (14 minutter siden):

Se for deg at du har syv års erfaring i arbeidslivet. Du har en kontorjobb, mandag til fredag, 37,5 time per uke. Du tjener helt gjennomsnittlig sett opp mot arbeidserfaring og din bransje. Du yter ditt beste du klarer på jobb hver eneste dag. Likevel så får du annenhver uke skriftlig tilbakemelding fra sjefen din om at du har nokså god kompetanse i faget. Og om du er sykemeldt pga du er overarbeidet, så får du likevel sendt med deg arbeidsoppgaver hjem.

Hadde vi akseptert en slik praksis i arbeidslivet? Neppe.

Hvorfor aksepterer vi da at våre barn behandles slik fra de begynner på skolen?

Kan du utdype? Prøver du å si at du er imot lekser? Eller er ungen din blitt pålagt å gjøre oppgaver/lekser når hen er syk? 
 

På generelt grunnlag vil jeg si at vi har ett av verdens mest inkluderende skolesystem. Det er så inkluderende at det faktisk går på bekostning av elever som fungerer i skolesystemet. Vi tilrettelegger så mye for enkeltelever, som egentlig burde ha gått på spesialskole, at vi faktisk ikke får fulgt opp de normale innimellom.

Anonymkode: 1327a...df2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi tilrettelegger så mye for enkeltelever, som egentlig burde ha gått på spesialskole, at vi faktisk ikke får fulgt opp de normale innimellom.

 

Spesialskoler/pedagoger koster penger. Derfor må det istedenfor gå ut over normaleleven.. Pengene som rår. Også i skolesystemet.

Anonymkode: 48ed4...6e2

[AnonymBruker]

Skolen er useriøst drevet her vi bor. Denne uke fikk hele tredje trinn med seg mattelekser hvor alt står på dansk. Det er svært mange fremmedspråklige i klassen. Trodde noen hadde sett feil men lærer sier det skal være sånn. Det handler om å sette opp koordinater og det er 6 ark med tekst og forklaring alt på dansk. Jeg kan ikke tro det stemmer men jeg så det selv. 

Anonymkode: 809d2...9c6

[Jdz]

DesmondMiles skrev (2 timer siden):

Se for deg at du har syv års erfaring i arbeidslivet. Du har en kontorjobb, mandag til fredag, 37,5 time per uke. Du tjener helt gjennomsnittlig sett opp mot arbeidserfaring og din bransje. Du yter ditt beste du klarer på jobb hver eneste dag. Likevel så får du annenhver uke skriftlig tilbakemelding fra sjefen din om at du har nokså god kompetanse i faget. Og om du er sykemeldt pga du er overarbeidet, så får du likevel sendt med deg arbeidsoppgaver hjem.

Hadde vi akseptert en slik praksis i arbeidslivet? Neppe.

Hvorfor aksepterer vi da at våre barn behandles slik fra de begynner på skolen?

Les Ole Martin Moen sin "Skolens omsorgssvikt", så forstår dere hvor galt det har gått i den offentlige skolen i Norge.

Mulig jeg leser dette feil, men jeg synes ikke akkurat de eksemplene du kommer med her er hårreisende, ei heller utypisk for arbeidslivet.

Selv om jeg yter mitt beste betyr ikke det nødvendigvis at kompetansen min i faget er mer enn nokså god og hvis tilbakemeldinger skal ha noen verdi, være seg fra sjef eller lærer, så må de jo være ærlige? 

Om jeg har sykefravær prøver jeg å ta unna litt arbeid likevel om jeg har kapasitet til det, for å slippe å ha et uhåndterlig etterslep å komme tilbake til når fraværet er over. Akkurat dette punktet er kanskje enda viktigere i skolen fordi du ikke nødvendigvis får en ny sjanse til å lære det som ble gjennomgått da du var syk.

Jeg skjønner at dette kan føles tungt og til og med oppleves som belastende, men det er umulig å komme seg gjennom livet helt uten å oppleve motgang. Burde det vært mer rom for individuell tilpasning og skjønn i både skole og arbeidsliv? Ja, helt sikkert, men å kalle det du beskriver "systematisk trakassering" synes jeg er rimelig spesielt.

[AnonymBruker]

På skolen er det også en nødvendighet med en viss progresjon ved hvert trinn, slik at man vet barnet klarer å følge undervisningen videre. Dersom barnet har for mye fravær til at læringen henger med eller at lærer ikke har nok grunnlag å faktisk vurdere barnets kunnskaper på høyere trinn, faller barnet av. Det handler ikke om å "trakassere", det handler om oppfølging - og vi vet jo at det ikke er en overflod av lærerressurser på hvert enkelt barn fra før av, så man må sette noen krav til foreldre og barn på å sikre at ungen får skolegangen de trenger.

Anonymkode: 38709...479

[AnonymBruker]

Mens til sammenligning skal du produsere noe for arbeidsgiveren din når du er på jobb. Det handler ikke om din progresjon. I tillegg er du voksen og har egen evne til å følge opp eget arbeid, hvilket er noe barn gradvks lærer over skoleårene (og etterhvert kastes ut i i høyere utdanning).

Anonymkode: 38709...479

[DesmondMiles]

SPOCA skrev (1 time siden):

Som kontaktlærer i grunnskolen er ikke dette noe jeg kjenner igjen i det hele tatt.

[...]

Jeg må innrømme at jeg virkelig ikke kjenner igjen det du beskriver, men jeg kan bare beskrive hvordan det har vært på de skolene jeg har jobbet.

Det er på ingen måte overraskende at en lærer ikke kjenner seg igjen i disse beskrivelsene i det hele tatt. På alle andre fagområder (helse, barnevern osv.) der en offentlig institusjon utøver tvang mot et barn, er det strenge krav til hvordan barns grunnleggende behov skal dekkes. For skole er absolutt tvang, og skolen svikter i stor grad når det kommer til å ivareta barns omsorgs- og beskyttelsesbehov, spesielt i alderen 10-16 år. På alle andre fagområder er det også et bredt spekter av fagkunnskap som kommer med sin vinkel inn mot hvordan ting skal gjøres. Innen grunnskolen er det stort sett bare pedagoger selv som bestemmer. 

Dog er det ikke lærerne kritikken min er rettet mot, det er mot systemet som helhet, fra Kunnskapsdepartementet og nedover. 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Når man blir ansatt på en arbeidsplass, får man opplæring som skal være tilstrekkelig til at man på sikt klarer arbeidsoppgavene. Kanskje trenger man etterhvert ny opplæring, et kurs ol, men det følger en annen rytme.

Poenget med å gå på skole, ihvertfall grunnskole, er å lære seg basisferdigheter, noe som tar svært lang tid. Og som ledd i dette, få tilbakemeldinger underveis på hvordan dette går.

Jeg vet ikke hva du mener med at offentlig skole de facto er obligatorisk. Vi går snarere i motsatt retning, med flere private skoler (som er minst 80 % finansiert av det offentlige)og ikke minst systematisk oppfølging av hjemmeskole (vet ikke hva du mener med strenge krav, det har vært nesten 0 krav). Det er opplæringen som er obligatorisk men foreldre velger selv formen på opplæring. 

Anonymkode: b0eea...71d

Og her treffer du spikeren på hodet: poenget er å lære seg basisferdigheter. Hvorfor har vi fra 1990 til 2008 fått inn like mange timer som tilsvarer to hele skoleår inn i grunnskolen, uten at ferdighetene til barn blir bedre? Strengt tatt har barn dårligere ferdigheter til å klare seg i livet når de er ferdige på grunnskolen i dag, enn de hadde tidligere.

De facto betyr i realiteten, og økonomi er den reelle barrieren. Det er bare 5 % av barn i grunnskolen som går på en privat skole. Andelen som har hjemmeskole utgjør under 0,1 %.

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Kan du utdype? Prøver du å si at du er imot lekser? Eller er ungen din blitt pålagt å gjøre oppgaver/lekser når hen er syk? 

På generelt grunnlag vil jeg si at vi har ett av verdens mest inkluderende skolesystem. Det er så inkluderende at det faktisk går på bekostning av elever som fungerer i skolesystemet. Vi tilrettelegger så mye for enkeltelever, som egentlig burde ha gått på spesialskole, at vi faktisk ikke får fulgt opp de normale innimellom.

Anonymkode: 1327a...df2

Jeg er i mot at barn ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter til omsorg og beskyttelse når de er i en offentlig institusjon, som grunnskolen faktisk er. Måten barn blir satt under et særdeles høyt press fra svært ung alder, er svært skadelig.

"Verdens mest inkluderende skolesystem" er en verdiløs floskel, som du selv påpeker. 

Jdz skrev (10 minutter siden):

Mulig jeg leser dette feil, men jeg synes ikke akkurat de eksemplene du kommer med her er hårreisende, ei heller utypisk for arbeidslivet.

Selv om jeg yter mitt beste betyr ikke det nødvendigvis at kompetansen min i faget er mer enn nokså god og hvis tilbakemeldinger skal ha noen verdi, være seg fra sjef eller lærer, så må de jo være ærlige? 

Om jeg har sykefravær prøver jeg å ta unna litt arbeid likevel om jeg har kapasitet til det, for å slippe å ha et uhåndterlig etterslep å komme tilbake til når fraværet er over. Akkurat dette punktet er kanskje enda viktigere i skolen fordi du ikke nødvendigvis får en ny sjanse til å lære det som ble gjennomgått da du var syk.

Jeg skjønner at dette kan føles tungt og til og med oppleves som belastende, men det er umulig å komme seg gjennom livet helt uten å oppleve motgang. Burde det vært mer rom for individuell tilpasning og skjønn i både skole og arbeidsliv? Ja, helt sikkert, men å kalle det du beskriver "systematisk trakassering" synes jeg er rimelig spesielt.

Hva er det, om ikke systematisk trakassering? Dersom du ikke passer inn i den malen som det offentlig har bestemt at en grunnskoleelev skal være, så er det alltid barnet som er problemet, ikke systemet. For de fleste barn, så går grunnskolen fint. For de resterende, så faller de utenfor, og kommer seg reelt sett aldri inn igjen.

Barn har knapt rettigheter i møte med grunnskolen som offentlig institusjon. Verken når det gjelder mangel på tilstrekkelig tilpasset opplæring til barnets behov, eller barnets rett til beskyttelse. Om et barn i grunnskolen blir mobbet av medelever finnes det ikke reelle virkemidler. Om et barn i grunnskolen blir mobbet av en lærer, er det eneste reelle virkemiddelet anmeldelse til politiet.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

På skolen er det også en nødvendighet med en viss progresjon ved hvert trinn, slik at man vet barnet klarer å følge undervisningen videre. Dersom barnet har for mye fravær til at læringen henger med eller at lærer ikke har nok grunnlag å faktisk vurdere barnets kunnskaper på høyere trinn, faller barnet av. Det handler ikke om å "trakassere", det handler om oppfølging - og vi vet jo at det ikke er en overflod av lærerressurser på hvert enkelt barn fra før av, så man må sette noen krav til foreldre og barn på å sikre at ungen får skolegangen de trenger.

Anonymkode: 38709...479

Voksne har rett på tilpassede arbeidsoppgaver. I alle andre offentlige institusjoner der det utøves tvang, står barnets behov i sentrum. Det gjør det ikke i den offentlige grunnskolen. Her er det barnet som skal passe inn i malen som det offentlige har satt, og som bryter med egne lovnader. 

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (19 minutter siden):

Det er på ingen måte overraskende at en lærer ikke kjenner seg igjen i disse beskrivelsene i det hele tatt. På alle andre fagområder (helse, barnevern osv.) der en offentlig institusjon utøver tvang mot et barn, er det strenge krav til hvordan barns grunnleggende behov skal dekkes. For skole er absolutt tvang, og skolen svikter i stor grad når det kommer til å ivareta barns omsorgs- og beskyttelsesbehov, spesielt i alderen 10-16 år. På alle andre fagområder er det også et bredt spekter av fagkunnskap som kommer med sin vinkel inn mot hvordan ting skal gjøres. Innen grunnskolen er det stort sett bare pedagoger selv som bestemmer. 

Dog er det ikke lærerne kritikken min er rettet mot, det er mot systemet som helhet, fra Kunnskapsdepartementet og nedover. 

Og her treffer du spikeren på hodet: poenget er å lære seg basisferdigheter. Hvorfor har vi fra 1990 til 2008 fått inn like mange timer som tilsvarer to hele skoleår inn i grunnskolen, uten at ferdighetene til barn blir bedre? Strengt tatt har barn dårligere ferdigheter til å klare seg i livet når de er ferdige på grunnskolen i dag, enn de hadde tidligere.

De facto betyr i realiteten, og økonomi er den reelle barrieren. Det er bare 5 % av barn i grunnskolen som går på en privat skole. Andelen som har hjemmeskole utgjør under 0,1 %.

Jeg er i mot at barn ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter til omsorg og beskyttelse når de er i en offentlig institusjon, som grunnskolen faktisk er. Måten barn blir satt under et særdeles høyt press fra svært ung alder, er svært skadelig.

"Verdens mest inkluderende skolesystem" er en verdiløs floskel, som du selv påpeker. 

Hva er det, om ikke systematisk trakassering? Dersom du ikke passer inn i den malen som det offentlig har bestemt at en grunnskoleelev skal være, så er det alltid barnet som er problemet, ikke systemet. For de fleste barn, så går grunnskolen fint. For de resterende, så faller de utenfor, og kommer seg reelt sett aldri inn igjen.

Barn har knapt rettigheter i møte med grunnskolen som offentlig institusjon. Verken når det gjelder mangel på tilstrekkelig tilpasset opplæring til barnets behov, eller barnets rett til beskyttelse. Om et barn i grunnskolen blir mobbet av medelever finnes det ikke reelle virkemidler. Om et barn i grunnskolen blir mobbet av en lærer, er det eneste reelle virkemiddelet anmeldelse til politiet.

Voksne har rett på tilpassede arbeidsoppgaver. I alle andre offentlige institusjoner der det utøves tvang, står barnets behov i sentrum. Det gjør det ikke i den offentlige grunnskolen. Her er det barnet som skal passe inn i malen som det offentlige har satt, og som bryter med egne lovnader. 

Du bruker veldig mange ord, men du sier veldig lite. Det er veldig vanskelig å forstå hva du egentlig mener utover at du ikke liker den offentlige skolen. 

Anonymkode: c525a...1ba

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du bruker veldig mange ord, men du sier veldig lite. Det er veldig vanskelig å forstå hva du egentlig mener utover at du ikke liker den offentlige skolen. 

Anonymkode: c525a...1ba

OK 🙂