Jeg har ingen

[Gunstein123]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så hvor går man fra her? Hvordan forholder man seg på et liv i total ensomhet? 

Kanskje du har noen interesser du kan dyrke litt mer? 

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Men hvorfor ikke prøve å bli mer trygg på seg selv og lære å trives i eget selskap? 

Anonymkode: e9403...f4f

Det ene utelukker ikke det andre. Jeg skrev jo om det også. Det at man finner ro rundt situasjonen og har håp for framtiden er en god oppskrift på å bli mer trygg på seg selv og lære å trives i eget selskap. Man blir alene, men ikke ensom. Og så stresser man ikke. Man avventer framtiden. Og utelukker ikke muligheter. 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Når man er alene ser man jo ingen utveg, utveier krever andre. 

Anonymkode: 9ac32...7c2

At du ikke ser noen utveier nå betyr ikke at du ikke vil få muligheter senere. Om 5 år vil ting se annerledes ut. For mange av oss. Noen mister relasjoner, andre får nye relasjoner. Noen finner relasjoner, andre ikke. Om 10 år vil mer se annerledes ut for de fleste av oss. Og om 20 år er mye endret for nesten alle oss. Legger man samtidig opp til at mulighetene skal komme, som f.eks med å engasjere seg rundt andre mennesker, så øker sjansene for muligheter ganske betraktelig. 

Utveien i ensomhet er å se mot framtiden. Ikke hva man har rundt seg NÅ, men hva som kan skje om litt, noe, mer eller lang tid. Tåler man å vente en stund eller iverstefall noen år på en skikkelig god relasjon? Eller kanskje kjærlighet? Ja, tenker jeg. Og så får hverdagen akkurat nå handle om å prøve å ha det bra med seg selv mens man venter. Men skulle du til formodning ikke lykkes med å finne relasjon i livet, så har du i det minste hatt det bra mens du ventet...og det er da noe, er det ikke?

Endret søndag kl. 18:41 av Bombasi

[AnonymBruker]

Man er sin egen lykkes smed. Hvis det er noe i livet ditt du ikke er fornøyd med, så må du gjøre de endringer som skal til for å få det bedre. Du kan få deg nye venner og nytt nettverk, men det krever innsats fra deg.

Anonymkode: 4ec59...484

[AnonymBruker]

Da hadde jeg blitt med i en menighet.

Mange voksne har ikke venner i den forstand at man henger hjemme.

Men du har noen du trener med, noen du er i stallen med, noen du er i Røde Kors med ect

Anonymkode: 6e905...850

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er fundamentalt alene og har ingen i livet mitt hvis liv ville blitt nevneverdig påvirket om relasjonen ikke fantes lengre. 

Jeg har innsett at jeg kommer til å leve et isolert liv med bare meg selv, og det er ikke akkurat en veldig god følelse. 

Jeg er under 30 år. Besteforeldre er døde. Fraværende foreldre. Søsken som har kuttet kontakt med halve familien. Ingen venner eller nære relasjoner. Ingenting. 

Så hvor går man fra her? Hvordan forholder man seg på et liv i total ensomhet? 

Anonymkode: a88ff...c2f

Derfra kan det bare gå oppover! 

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, brukerangrep, avsporing og tilhørende svar.

Rhodiola, admin.

[NatNat]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2026 den 16.42):

Jeg er fundamentalt alene og har ingen i livet mitt hvis liv ville blitt nevneverdig påvirket om relasjonen ikke fantes lengre. 

Jeg har innsett at jeg kommer til å leve et isolert liv med bare meg selv, og det er ikke akkurat en veldig god følelse. 

Jeg er under 30 år. Besteforeldre er døde. Fraværende foreldre. Søsken som har kuttet kontakt med halve familien. Ingen venner eller nære relasjoner. Ingenting. 

Så hvor går man fra her? Hvordan forholder man seg på et liv i total ensomhet? 

Anonymkode: a88ff...c2f

har du mulighet til å flytte fra Norge ? Å starte igjen i et annet land ? 

[Crazydoglady]

Man tar ansvar for egen situasjon og eget liv. Og hvordan det ser ut er jo litt avhengig av hva du ønsker og trives med. Ønsker man relasjoner så må man jo gjøre en innsats for å finne dem, vedlikeholde dem og åpne opp å være sårbar, tørre å lene seg litt på relasjonen, be om hjelp der det trengs osv. Og man må finne riktige folk, ikke bare "første og beste" og prøve å tilpasse seg selv til folk som kanskje ikke er "dine folk" (som jo mange gjør). 

Ofte god hjelp i å oppsøke større grupper med folk, gjerne over en felles interesse, frivillig arbeid, menighet el. Ikke minst fordi man da møter mange forskjellige og sannsynligheten øker da for å møte noen likesinnede. Felles interesser er også gode grunnlag for å bli kjent å utvikle vennskap og relasjon. 

Og trives man alene eller med få og evt litt overfladiske relasjoner så er jo det også helt greit 😊 det viktigste er at man trives selv.