Vinterferie og andres lykke forsterkes

[AnonymBruker]

Hei, 

Først vil jeg si at jeg vet at jeg er veldig heldig, for jeg har en nydelig familie og omgangskrets, vi har noen få venner og familie å være med. Likevel er livet så komplekst og familie og venneforhold også. Jeg vet det ikke er sånn, men virker som alle er så flinke til å ta med barna ut på slalom, turer og veldig mange har egen hytte elller tilgang til det gjennom familien. Vi er også veldig mye ut på tur, ski. Men det virker som at slalom er gullstandard og høystatus? Våre barn har ikke prøvd det enda, ene nærmer seg tenårene. I sommerferier drar så mange bort på reiser sammen med venner og familie. Vi har ingen å reise med, men tenker at vi har det fint vi foreldre og barna på tur. Møter venner innimellom og drar på helgeturer etc., men kjenner vel egentlig på et savn ( og litt misunnelse) på de som har et stort nettverk av venner og familie. En raus og inkluderende familie og vennekrets.  Det har ikke vi. Er det vanlig å ha mange vennepar å være med når en er 40 + og reise bort på ferieturer med ? 

Anonymkode: d25e4...8b2

[AnonymBruker]

Usikker på om det er vanlig,men for enkelte er urmennesket fortsatt gjeldende. Mange minoriteter lever i flokk som "vandrere".

Kan skjønne dine følelser ovenfor utenforskap.

Men jeg hadde aldri orket og leve i en slik klikk styrt med ritualer og andre snåle ting.

Er faktisk artig å se slike flokker samler seg. Flytter til samme nabolag,planlegger å få barn samtidig,kjøper samme type bil,har barna på samme fritidsaktiviteter,skaffer hund samtidig,går nesten i samme klær også.

Disse klikkene starter i barnehagen og vanker kun sammen med de i sirkelen som består av barn fra foreldrenes venner og skaffer seg kun nye venner eller make innad i denne sirkelen.

Kjøper seg vannscooter samtidig,atv samtidig.  Pusser pokker meg opp badet samtidig også.

Slutter samtidig på jobb også,kjører 7 biler på rekke og rad.

Blir det samlivsbrudd finner dem en ny innen sirkelen og denne sirkelen blir større med mine,dine og alles barn grunnet utroskap innad i sirkelen. 

Er så komisk å se på fra utsiden. 

Anonymkode: 1d5b6...0c0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Vi har ikke kapasitet til å holde så tett kontakt med vennefamilier. Og mtp ferier blir det og litt vanskelig å være så tett på andre synes jeg. Skulle ønske vi var sånne som klarte det, for tror ungene kunne likt det, men man skal jo elske å være sosial da. Mtp ski og sånn, har vi begynt å leie hytte i vinterferien. Ganske stor del av årets feriebudsjett går da for heiskort og skiutstyr er sykt dyrt! Men der har vi altså bare bestemt oss. Ofte er det mange kjente på samme skidestinasjon og noen ganger planlegger vi med familie så ungene har søskenbarn å stå med i tillegg til oss. Ungene er blitt vesentlig bedre enn moren for å si det sånn. Og de står da bare 2-3 dager i året i trekket. Og de resterende dagene den uken går vi på langrenn. Tror uansett alt ser finere ut på sosiale medier enn virkeligheten er. Tenk så kos vi hadde hatt det uten de stadige påminnelsene om at andre er på enda gøyere/finere/mer sosial ferie enn oss.

Anonymkode: d2bd5...c11

[AnonymBruker]

Her reiser jeg og ei god vennine på turer sammen med jevngamle barn. Da har både vi og barna god underholdning hele turen. Vi har ikke barnevakt til å kunne ta par turer, og det er heller ikke et savn. Mannen min jobber mye, å prioriterer derfor noen få ferieturer med kun oss kjernefamilien. Vi har aldri stått på slalåm, men jeg drømmer om å prøve det med dem en gang. Det å dra på hytta hver ferie med storfamilien er mitt store mareritt etter å ha vokst opp med en dysfunksjonell familie. Jeg lever derfor drømmen ut, med den friheten av å som voksen kunne gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil med barna alene, eller med venner.

Anonymkode: b0341...7f3

[HMK]

Vi har det litt på begge måter. Pleier å dra en gjeng med venner og deres/våre barn på campingferie hver sommer. Og så reiser vi også på fetie med bare den nærmeste familien. 

Vi bor et sted med et veldig godt og aktivt nærmiljø, og er med på mye, men absolutt ikke alt. Noen ganger føler jeg meg litt utenfor, selv om jeg står midt oppi det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2026 den 10.25):

Vi har ingen å reise med, men tenker at vi har det fint vi foreldre og barna på tur. Møter venner innimellom og drar på helgeturer etc., men kjenner vel egentlig på et savn ( og litt misunnelse) på de som har et stort nettverk av venner og familie. En raus og inkluderende familie og vennekrets.  Det har ikke vi. Er det vanlig å ha mange vennepar å være med når en er 40 + og reise bort på ferieturer med ? 

Anonymkode: d25e4...8b2

Les noen tråder om alle som har det kjipt på hytta med svigers (det kommer garantert påfyll av dette nå som det går mot påske), så kanskje din lykke over å reise med bare kjernefamilien forsterkes. 😅

Anonymkode: 47388...7f8

[AnonymBruker]

Vi har og et fint liv sammen men vi er bestandig alene. Lite familie og lite nettverk. Både jeg og mannen har våre venner, men vi har i liten grad klart å skape et felles nettverk. Vi har veldig lite familie også.

i tillegg har vi fått barn senere enn en del så vi er ikke helt i takt med familie og en del venner. Hjalp ikke at vi bosatte oss i et område hvor vi ikke passet inn overhodet.

Jeg forstår veldig godt hvordan du føler det ts, jeg kjenner på akkurat samme selv. men jeg tror at en del av det vi ser hos andre er fasade og at ting ikke alltid er så kjekt som det ser ut. For eksempel så leser jeg ofte på KG om at folk synes det e rvanskelig å reise på ferie og hytteturer med andre på grunn av ulike rutiner økonomi oppdragelse osv..

Anonymkode: f228f...2b0

[AnonymBruker]

Har aldri tenkt på hva som er høystatus å drive med. Sammenlikner meg ikke med andre. Driver med ting jeg synes er fint innenfor de rammene jeg har. Kan anbefales.

Anonymkode: d27ed...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2026 den 10.25):

Er det vanlig å ha mange vennepar å være med når en er 40 + og reise bort på ferieturer med ? 

Anonymkode: d25e4...8b2

De allierer seg med andre slik at barna kan underholde hverandre og foreldrene få fri.

Anonymkode: 30976...ec4

[AnonymBruker]

I mine øyne har du et glass nesten fullt, Ts. Og likevel velger du å fokusere på de dråpene du føler mangler.

Du har det du beskriver for en nydelig familie, en vennekrets, utvidet familie.

Om du savner et bedre nettverk, flere venner - da må du faktisk selv gjøre en innsats for å utvide nettverket og gå inn for å få flere venner. Du og mannen bør begge gjøre det. Det kommer ikke av seg selv.

 

Problemet er at du sammenligner deg med narrativet andre vil at du skal se på sosiale medier. Det er som regel bare en liten del av sannheten, ofte også bare et skalkeskjul for større problemer. Så å logge av sosiale medier kan også være lurt siden du sammenligner deg med andre der. Det er bare skadelig for deg.

Sett pris på det du faktisk har - og gjør en innsats selv for å utvide din og familiens vennekrets.

Anonymkode: 487b6...4c6

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte. Vi har tilgang til hytte som vi i familien bruker. Det å reise sammen med noen savner jeg.  Ser andre familier planlegger reiser sammen alt fra sydenturer til andre små utflukter og jeg merker det er litt sårt.  

Foreldre til andre barn fra skolen og barnehagen er ikke så godt kjente at vi kan foreslå reiser sammen. 

Hadde vært gøy for barna å reise sammen med andre familier fra skole og bhg men det forblir i tankene. 

 

Anonymkode: 58169...85e

[Bokormsen]

Tror nok du er litt mer nevrotisk og evt introvert enn du innser selv. Vi har det litt likt. Var mye sammen med andre barnefamilier før, og mye med familie og venner, men med årene har vi funnet ut at vi trives best som familie alene, men gjerne med dagsbesøk, turer og lunsjer etc, men ikke lange ferieturer og overnattinger med andre. Det koster oss ganske mye å være sosiale på den måten, ingen slapper helt av, så jeg tror det bare er et resultat av personlighet. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vokst opp med å feriere med venner, det var kun oss kjernefamilien, og savner det ikke heller. Jeg hadde nok klikka over andres rutiner og oppdragelse😅 Koser oss vi fire 😊 Det du ser på sosiale medier ser så klart idyllisk ut, men venner av oss som har dratt på ferie med venner forteller om nesten ødelagte vennskap etter ferieturen🤭 Kos deg med familien din! 🥰

Anonymkode: 02a2e...f76

[AnonymBruker]

Det finnes at hav av variabler, og ulike situasjoner i ulike familier. De som har mange rundt seg og som opplever mye kjekt i alle ferier, de blir veldig synlige i sosiale media. Men det finnes også mange familier som har mye mindre enn det du beskriver at dere har. Min søster med mann og barn har ingen familievenner. De er også sjeldent sammen med øvrig familie av eget ønske. De har ikke råd til å reise på ferier, det er kanskje fem år siden forrige lille ferietur, og det var to netter på et hotell i en liten by 3 timers kjøretur hjemmefra. Barna hennes er tenåringer, og har aldri stått på slalåm de heller. Ikke er de på langrennski- turer heller (men går på ski i nabolaget), aldri på hytteturer, aldri på strender på sommeren, aldri i svømmehallen, kanskje en gang i året på kino, ute og spiser på en billig restaurant når en av de har bursdag, men aldri ellers, aldri ute på utflukter. De kunne absolutt ha gjort mer ut av livet for seg selv og barna, uten at det hadde trengt å koste så mye, så disse har jo en del av skylden selv, forsåvidt. Men det er en annen diskusjon. Poenget mitt var at jeg tror det er mange familier som ikke opplever så veldig mye, og som ikke har vennefamilier å være sammen med😊

Anonymkode: 75681...523

[AnonymBruker]

Tenkte på det i går da jeg så at naboene var ute og grilla pølser i skogkanten og rente med kjelke, gikk litt på ski etc. 

Det jeg tenkte var at det var så fint å se foreldre som var med barna ut og brukte tid sammen. 

Slik jeg husker barndommen så var det stor stas å finne på ting sammen, ute. Vi dro på et par ferieturer (Sverige) sammen med andre familier, og det var for all del greit det men vennene mine treffer jeg utenom ferien. Jeg satte mer pris på å få bruke tid med foreldrene mine   Minnene om foreldre som var 100% til stede er gode, og det var ikke så farlig hva vi gjorde eller hvor vi gjorde det. 

Anonymkode: fc636...e0e

[AnonymBruker]

Er dette mulig? Her har dere barn, mann og venner. Allikevel så er det ikke godt nok. Se på dem som ikke har dette. Hva med dem? 

Anonymkode: 30f6b...36e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2026 den 10.25):

Hei, 

Først vil jeg si at jeg vet at jeg er veldig heldig, for jeg har en nydelig familie og omgangskrets, vi har noen få venner og familie å være med. Likevel er livet så komplekst og familie og venneforhold også. Jeg vet det ikke er sånn, men virker som alle er så flinke til å ta med barna ut på slalom, turer og veldig mange har egen hytte elller tilgang til det gjennom familien. Vi er også veldig mye ut på tur, ski. Men det virker som at slalom er gullstandard og høystatus? Våre barn har ikke prøvd det enda, ene nærmer seg tenårene. I sommerferier drar så mange bort på reiser sammen med venner og familie. Vi har ingen å reise med, men tenker at vi har det fint vi foreldre og barna på tur. Møter venner innimellom og drar på helgeturer etc., men kjenner vel egentlig på et savn ( og litt misunnelse) på de som har et stort nettverk av venner og familie. En raus og inkluderende familie og vennekrets.  Det har ikke vi. Er det vanlig å ha mange vennepar å være med når en er 40 + og reise bort på ferieturer med ? 

Anonymkode: d25e4...8b2

Hei, kjenner meg igjen i det du skriver. Vi (jeg og mannen) følte på at nesten alle vennene til ungene dro hit og dit. Vi ble utslått av dette jaget, og ble nesten litt deppa. Så tok vi oss sammen, og tenkte, okay vi gjør absolutt det beste vi kan på andre måter. Nå er ikke alle barn like, men for våre barn så er de veldig fornøyd så lenge vi finner på aktiviteter i vinterferie og påske (de to feriene vi har merket dette sterkest). Små dagsturer, noen felles aktiviteter og vips, så er våre barn fornøyde selv om det ikke er alpintferie. 

Det gjelder å gjøre det beste man kan av ting

Anonymkode: 5d854...004

[AnonymBruker]

Jeg/vi var i kjernen i et slikt miljø. Fordi vi hadde god råd og hadde alt det rette av mote, utstyr, interiør, bil osv. så var vi førstevalget i turer og måtte takke nei til mye. Alle ville være med oss.

Vi er nå skilt, krisesenter, besøksforbud og you name it!🫣

Bobla sprakk. Min voldelige eks prøver å bygge seg opp igjen etter at masken falt.. han har en lang vei å gå selv om overforbruk gir raskt innpass i visse kretser.

Jeg er helt ferdig med slike fasade-miljø. Byr meg i mot.

Anonymkode: d80fb...b8d

[Mangosalsa]

Man vil alltid finne folk å sammenlikne seg oppover med, nesten uansett hvor bra man har det. Det vil alltid være noen som har finere hus, finere ferie, bedre utseende, finere bil. Sånne sammenlikninger gjør deg bare ulykkelig. 

Kall meg banal, men innimellom prøver jeg bevist å tenke motsatt og tenke på alle tingene jeg har. Som at barna mine er trygge. De har rettigheter. Vi har en fin leilighet. Jeg har en god jobb. Vi har et fint liv. En rask titt på nyhetssendingene forsterker følelsen av å ha vunnet i lotto bare med å bli født her jeg bor. 

Endret 2. mars av Mangosalsa
skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg tenker man burde introdusere barna for slalåm, i hvert fall en gang eller to. Man trenger ikke egen hytte til det. Her vi bor drar alle skolene på skidag i alpinbakken, og de som aldri har prøvd skiller seg helt klart ut. Tenker det er på samme linje som svømming, langrenn og sykling.

Anonymkode: c992e...913