Utbrent eller perimenopause?

[AnonymBruker]

Møtte veggen for snart to år siden. Sykmeldt både 100% og gradert i et år, nå snart et år på aap og gradert jobbing. Vært i rehabilitering og arbeidsutprøving og går på antidepressiva. Er mye bedre enn for bilde to og ett år siden men er fremdeles stuck på en lav friskmeldingsgrad og det stagnerer liksom. Mange av symptomene for utbrenthet overlapper med symptomer på perimenopause så jeg lurer jo på om det kan være noe hormonelt som plager meg, eventuelt i tillegg til utbrent. Perfect storm liksom? Noen med erfaring? Skal såklart ta dette opp med legen neste time. 

Anonymkode: 60019...65a

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Hva slags symptomer har du?

Jeg gikk totalt på veggen da jeg var 38 og ble 100% sykemeldt i ett år. Jeg holdt på med IVF på det tidspunktet og visste jeg var i perimenopause pga tilstanden til mine eggstokker + hormonprøver som ble tatt. Tidlig ovariesvikt. 

Husker jeg også spekulerte mye på om det var utbrenthet eller perimenopause, men nå som jeg har lagt det bak meg er jeg helt sikker på at alle de symptomene jeg har kjent var på grunn av den sinnsyke emosjonelle karusellen jeg gikk igjennom. Det var store prøvelser både på jobb, i det private og med IVF over flere år. Emosjonell utmattelse.

Da jeg begynte med antidepressiva ble alt mye bedre veldig kjapt. Men jeg fikk også noen av de slitsomme bivirkningene slik som fatigue, lav konsentrasjon og nattesvette. Fikk t.o.m blødningsforstyrrelser. Klassiske perimenopause symptomer. Sluttet på antideppresiva, og noen måneder senere forsvant symptomene.

Jeg er nå 39 år, og til tross for at eggstokkene mine er på dødens rand, så har jeg det helt fint. Ingen symptomer. Til tross for hva labprøvene sier, så føler jeg ikke i det hele tatt at jeg er i perimenopause. Føler meg helt normal.

For min del ble jeg ganske overrasket over hvor lang tid det tar å komme seg etter å ha hatt en skikkelig mental kræsjlanding. Er fremdeles litt sårbar og tåler nok ikke like mye som før. Angsten kan sitte i brystet fortsatt.

Tenker også at antidepressivaen kan gi bivirkninger som er veldig like perimenopause. Kanskje noe å diskutere med lege? Jeg valgte å slutte. Fordi bivirkningene ble værre enn de gjorde nytte. Prøvde en annen type en stund men bivirkningene var enda værre på dem. Særlig fatigue og utmattelses-delen. Ble helt ødelagt.

Har laget meg noen nye rutiner som fungerer bedre. Mindfulness, meditasjon, trening, natur. Hjelper meg mye mer. Men man må komme dit at man er klar for det. 

Anonymkode: 51d1c...257

[AnonymBruker]

Er 38år. Antidepressiva jeg går på er mest brukt for å hjelpe mot utmattelse så det er nok ikke med på å gi symptomer. Har noe ustabil menstruasjon, plutselig svak bekkenbunnen 6år etter siste fødsel, nattesvette, fatigue, hjernetåke, angst, søvnproblemer. Men mye av dette kan forklares med langvarig stress som jeg har stått i og angstdiagnose over mange år. 

Ts

Anonymkode: 60019...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er 38år. Antidepressiva jeg går på er mest brukt for å hjelpe mot utmattelse så det er nok ikke med på å gi symptomer. Har noe ustabil menstruasjon, plutselig svak bekkenbunnen 6år etter siste fødsel, nattesvette, fatigue, hjernetåke, angst, søvnproblemer. Men mye av dette kan forklares med langvarig stress som jeg har stått i og angstdiagnose over mange år. 

Ts

Anonymkode: 60019...65a

Ja det er vanskelig. Veldig vrient å skille mellom hva som er angst/psykisk, antideppressiva eller perimenopause. Symptomene er jo helt identiske. Hvilken antidepressiva bruker du? Føler du den faktisk hjelper mot utmattelsen?

Man kan alltids be om en hormonprøve for å sjekke fsh og amh. Har man dårlige tall kan det antyde perimenopause. Men ikke alltid. Man kan være i perimenopause og ha det helt fint. Det er så individuelt.

Selv gikk jeg til innkjøp av en hormonmåler i fjor. Måler fsh, østrogen, lh, progesteron. Kan anbefales! Har også loggført symptomer i 2 år. Hormonene mine svinger fremdeles helt naturlig og jeg produserer rikelig med progesteron. Altså ingenting som tyder på at plagene mine skyldes hormonkluss - selv om jeg teknisk sett er i peri.

Men det er derimot sammenhenger mellom plager og  langvarig stress + perioder med antidepp. Jeg har en fersk ptsd diagnose, og det er ikke alltid så lett for meg å forstå hvordan kropp og psyke påvirker hverandre. Så er avhengig av mer objektiv data.

Perimenopause er så innmari innviklet og individuelt, så er fan av å ta saken i egne hender. Researche ting på egenhånd. Kartlegge syklus. Håper du føler deg bedre snart. ❤️

Anonymkode: 51d1c...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Er 38år. Antidepressiva jeg går på er mest brukt for å hjelpe mot utmattelse så det er nok ikke med på å gi symptomer. Har noe ustabil menstruasjon, plutselig svak bekkenbunnen 6år etter siste fødsel, nattesvette, fatigue, hjernetåke, angst, søvnproblemer. Men mye av dette kan forklares med langvarig stress som jeg har stått i og angstdiagnose over mange år. 

Ts

Anonymkode: 60019...65a

Nattesvette er en vanlig bivirkning av antidepressiva, men kan også være tegn på skumlere ting, så viktig å få sjekket ut det ordentlig. 

Jeg hadde mange av de samme symptomene som deg. Legen min var skråsikker på at det skyldtes perimenopause og skrev ut østrogenplaster og progesteron piller. Jeg spurte om blodprøve, men det var helt unødvendig ifølge legen siden hormonene uansett svinger. Ingenting ble bedre og jeg tålte heller ikke progesterone. Ett år senere fikk jeg mast meg til blodprøver, og da viste det seg at stoffskiftet var helt på bærtur. Nå går jeg på medisiner for det, og det kan endelig se ut som det er et bittelite lys i enden av tunnelen. Mange opplever jo å få et nytt liv av HRT, men det er viktig å utelukke andre ting først. 

The Dr. Louise Newson podcast har for øvrig mye nyttig informasjon om perimenopause, men hun kan kanskje virke litt ekstrem til tider. 

Anonymkode: 38cc9...a81

[PM75]

Kan være greit å sjekke ut. Jeg fikk beskjed om at alle symptomer var stress, men alt ble mye bedre etter at jeg startet på hormoner. 

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye vi kan bidra med, for som du sier, det kan være begge deler og bare legen vil kunne finne ut hvorfor. Hvis fastlegen din ikke vil hjelpe går det an å ta en time hos gynekolog.

Anonymkode: e5abe...dd6