Dere som misliker "gaming" og spill som medium

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå har jeg noen tusen timer bak meg foran skjermen selv, og setter pris på både det sosiale aspektet ved gaming, konkurranseperspektivet og til noen grad historiefortellingen i gode spill.

På det siste punktet kan ikke spill sammenlignes med å lese en god bok. Hvis du mener det, er min påstand at du aldri har tatt deg tida til å lese en god bok. 

Kan være enig i at spill kan være bedre enn TV-serier og film.

Anonymkode: 97e81...73a

Jeg elsker både gaming og bøker, men jeg klarer ikke å sammenligne de.

Når det er sagt så skal det godt gjøres å finne film eller serie jeg liker. Har bare likt fire serier så langt i livet. Det meste er jo bare tull...

Anonymkode: 96754...4b3

[Polly Ester]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg og den "gamle gubben" min har spilt sammen i mange år og flesteparten av våre spillkompiser er også "gamle" (40-50). I tillegg har jeg en onkel som er glad i spilling og han er født på slutten av 50-tallet. Tror vi kan si med sikkerhet at en slik finnes! 😊

Anonymkode: 6f4b8...b6f

Var sikkert litt flåsete av meg å påstå at det ikke finnes "gamle gubber" som spiller, det er sikkert mange som gjør det. Glad for at du har en kjæreste/samboer/ektefelle å spille sammen med.  <3

 

[-jk-]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva med de som ånder og lever for teater, går på teaterskole og spiller i stykker selv. Da går der plutselig mer tid.

Anonymkode: 4573a...3fc

Hobbyer som gjøres til forhåndsdefinerte tider utenfor hjemmet er lettere å forholde seg til da man vet om tidsbruken på forhånd. Da kan partner legge andre planer i de tidsrommene, istedenfor å være hjemme og stirre på en partner som plutselig skulle se en fotballkamp eller spille noen timer. 

[Daria]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva med de som ånder og lever for teater, går på teaterskole og spiller i stykker selv. Da går der plutselig mer tid.

Anonymkode: 4573a...3fc

Tid brukt i samspill, samvær og aktivitet med andre, langt borte fra alle skjermer. Det er litt elefanten i rommet i denne tråden - gaming = tid tilbrakt sittende stille foran en skjerm, to av samfunnets store utfordringer i samme hobby. Det er ikke bare for barn det er sterkt anbefalt å redusere skjermbruken, uavhengig av hva man bruker den skjermen til.

[Tabris]

Daria skrev (Akkurat nå):

Tid brukt i samspill, samvær og aktivitet med andre, langt borte fra alle skjermer. Det er litt elefanten i rommet i denne tråden - gaming = tid tilbrakt sittende stille foran en skjerm, to av samfunnets store utfordringer i samme hobby. Det er ikke bare for barn det er sterkt anbefalt å redusere skjermbruken, uavhengig av hva man bruker den skjermen til.

Men om man bruker to-tre timer på å se film/TV-serie eller game så går jo det for det samme. Det er ingen som sier at man ikke kan trene, gå tur i skogen, treffe venner og familie osv utenom den tiden.

Forøvrig så har man både samspill og samvær med andre hvis man spiller MMOs og andre sosiale spill. Det bør ikke undervurderes, spesielt ikke for folk som har fysiske eller psykiske årsaker til at det er vanskelig å være sosial for dem i det virkelige liv (ref Ibelin-dokumentaren, f.eks).

Nei, det erstatter ikke det å treffe folk "på ordentlig", men man er faktisk mer sosial om man spiller på nett enn om man ser en film, f.eks. Ikke at noen av de tingene er noe negativt. 

Alt handler om moderasjon. Det er heller ikke sunt å trene for mye, å være sosial konstant fordi man ikke takler å være alene, se film hele dagen osv osv. 

[Ellah]

Gaming blir først et problem når det går utover alle andre ting i livet. På samme måte som alle andre hobbyer. 

Samboeren min gamer MYE, og til tross for at jeg ikke gamer ser jeg ikke problemet med det. Vi vil ikke ha barn og bruker dermed tiden vår på det vi selv har lyst til. Så mens han gamer bruker jeg tid på mine hobbyer og synes egentlig det er deilig at vi også bruker endel tid hver for oss. Han gjør selvsagt sin del av det som må gjøres, og klarer å trene i tillegg til å sitte ved PC'en. 

[AnonymBruker]

Polly Ester skrev (12 timer siden):

Vokste opp med det jeg også, men det jeg husker best er all skisporten. Jeg gleder meg over at Norge tar gull på gull på gull i OL nå, men jeg klarer ikke se på det selv. 

Hva skjer om du setter deg til å se på det?

Anonymkode: af179...c4b

[Gunstein123]

Polyester skrev (På 21.2.2026 den 19.25):

Jeg har noen spørsmål etter å ha blitt ferdig med å spille en fantastisk historie i en sammensatt og godt regissert verden.

Hvilket spill er dette?

[Polly Ester]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hva skjer om du setter deg til å se på det?

Anonymkode: af179...c4b

Jeg blir trigget på dårlige barndomsminner. Nå når jeg er godt voksen og kan velge det bort så gjør jeg det framfor å kjenne på de vonde følelsene.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (På 22.2.2026 den 18.51):

Problemet er vel at når folk kritiserer gaming så kritiserer de utfra avhengighet. Det blir som å kritisere alkohol utfra alkoholikere, mat utfra spiseforstyrrelser osv. 

Så er det selvsagt noen som ikke klarer begrense seg. Det gjelder jo mange ting. Det er ikke gaming i seg selv som hobby som er problemet, det blir feil å dra alle under en kam. 

Enig.

Jeg er en dame på 36, har gamet så lenge jeg kan huske og alltid elsket å rømme litt inn i en annen verden. Jeg har lest omtrent alt jeg har kommet over av fantasy, det meste som er av RPGs, men selvfølgelig kommer jo det ekte livet først. Da jeg fikk barn spilte jeg gjennom hele Zelda TOTK med ungen sovende i bæresele på meg. Nå er jeg også med i en DnD klubb heller enn å spille for å være sosial også. I hverdagen hører jeg på folk som spiller, retrospectives osv på Youtube. Så gleder jeg meg til en tid der jeg har tid til overs til hobbyen min igjen.

Anonymkode: 0e9b8...6dd

[DesmondMiles]

-jk- skrev (På 21.2.2026 den 19.33):

Jeg tror det er tidsbruken de fleste misliker. Hvor mye tid tar teater? 3-4 timer en gang eller to pr. måned? Film, kanskje 5 timer i uka? Musikk hører de fleste på mens de gjør andre ting, og en bok kan man legge fra seg når som helst. 

Gaming, mer spesifikt online-gaming, har en tendens til å sluke svært mye mer tid, og er ikke noe man kan legge fra seg når som helst om noe annet plutselig må prioriteres høyere. Det kan nok mer sammenlignes med en oppslukende fotball-interesse. Og det er det også mange som misliker, av de samme grunnene. 

Du treffet hodet på spikeren når det gjelder hva som er det faktiske problemet, nemlig tidsbruken. Fordi alt her i verden er problematisk dersom det går sterkt utover andre ting. Selv arbeid er jo problematisk om det går utoverf.eks. ivaretakelse av barn.

Jeg fikk min første GameBoy Pocket i 1997, og min første PlayStation i 1998. Jeg har i hovedsak spilt singleplayer som er historiedrevet. Hadde en liten periode i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene dere jeg spilte en del Call of Duty og Battlefield (online skytespill i førstepersonsperspektiv) med kompiser, uten at det gikk utover studier, arbeid eller sosialt liv.

Jeg er en del alene hjemme på kveldstid etter at barna er lagt når kona er på jobb. Såfremt jeg ikke har oppgaver i huset som må gjøres der og da, og det er rom for avslapning/egentid, så spiller jeg som regel fremfor å se på serie, film, lese bok eller annet. Dette er da ni av ti ganger spill med spennende historier, og i flere tilfeller spill som i senere tid blir til TV-serier (f.eks. The Last of Us). Det eneste jeg fortsatt spiller online er EA FC (tidligere kalt FIFA), men det er også alene, så hvis barna våkner og trenger meg, så er det helt uproblematisk å pause og gå fra, selv om jeg får et tap av det.

[AnonymBruker]

Har aldri hatt noen fascinasjon av spill. Hatt tv på rommet og fikk data på 80 tallet man aldri orket å sitte å spille. Finner det over hodet ikke interessant. Orker ikke å se på sport heller,dritt kjedelig. 

Anonymkode: 45b4e...73d