AnonymBruker Skrevet 21. februar #1 Skrevet 21. februar Klageinlegg: Har en snart 3 åring fra før. Som overskriften sier er jeg gravid med nr 2 i uke 37+5 dager. Har vært sykemeldt siden uke 10 med mye kvalme og etter hvert bekkensmerter, og det har bare blitt verre og verre og verre. Mannen gjør omtrent alt hjemme og setter ingen krav til meg annet enn at jeg gjør det jeg klarer. Som er 1% av hus, hjem og barn. Jeg har 3 åringen på natta, men mannen må bære barnet inn til meg, hente vann, følge på potte, alt fysisk/praktisk osv. Jeg er bare komforen.. har ikke hatt sex siden vi forsøkte å bli gravide, siden formen har vært så dritt.. Jeg har så vondt. Det er det ene etter det andre, med bekkensmertene som bare har blitt jevnt forverret. Div influensa/covid/forkjølelse, omgangssyke, halsbrann, hodepine, migrene, høyt blodtrykk, hemorider, tåke, svimmelhet osv osv. Nå er bekkensmertene så ille at jeg bruker paracet, krykker, snulaken og ikke tør å kjøre bil. Å gå tur har ikke vært mulig siden lenge før jul, jeg sover 3-5 timer hver natt og 2-3 timer ila dagen, jeg er ensom, har vondt, klarer ikke engang å ta med teppe og pute for å sitte ute i sola, bruker 3-5 timer i badekaret hver dag for å avlaste bekkenet så nå har jeg fått soppinfeksjon i tilegg. Jeg har det jævlig. Ungen på 3 år har ikke hatt "mamman sin" på evigheter selv om jeg omgås han. Det første svangerskapet var så enkelt i fohold, mens nå dagdrømmer jeg om å falle i trappen så fødselen skal starte. Jordmor og lege vil ikke henvise til keisersnitt eller igangsettelse siden det ikke er medisinske indikasjoner. "Du er bare lei nå på slutten, er vanlig det". Fuck this shit. Jeg er kaputt. Ikke vil de sjekke åpning eller strippe. Hva kan jeg gjøre for å starte fødselen? Jeg spiser dadler, drikker bringebærte, bruker en dildo til å prøve å strippe meg selv. Anonymkode: c0ad5...099 6
AnonymBruker Skrevet 21. februar #2 Skrevet 21. februar Altsa ungen er ikke klar til å komme ut enda og den prosessen bør ikke fremskyndes. Du har 2-3 uker igjen. Det klarer du Anonymkode: 59a06...265 4 1
Maleficenta Skrevet 21. februar #3 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Klageinlegg: Har en snart 3 åring fra før. Som overskriften sier er jeg gravid med nr 2 i uke 37+5 dager. Har vært sykemeldt siden uke 10 med mye kvalme og etter hvert bekkensmerter, og det har bare blitt verre og verre og verre. Mannen gjør omtrent alt hjemme og setter ingen krav til meg annet enn at jeg gjør det jeg klarer. Som er 1% av hus, hjem og barn. Jeg har 3 åringen på natta, men mannen må bære barnet inn til meg, hente vann, følge på potte, alt fysisk/praktisk osv. Jeg er bare komforen.. har ikke hatt sex siden vi forsøkte å bli gravide, siden formen har vært så dritt.. Jeg har så vondt. Det er det ene etter det andre, med bekkensmertene som bare har blitt jevnt forverret. Div influensa/covid/forkjølelse, omgangssyke, halsbrann, hodepine, migrene, høyt blodtrykk, hemorider, tåke, svimmelhet osv osv. Nå er bekkensmertene så ille at jeg bruker paracet, krykker, snulaken og ikke tør å kjøre bil. Å gå tur har ikke vært mulig siden lenge før jul, jeg sover 3-5 timer hver natt og 2-3 timer ila dagen, jeg er ensom, har vondt, klarer ikke engang å ta med teppe og pute for å sitte ute i sola, bruker 3-5 timer i badekaret hver dag for å avlaste bekkenet så nå har jeg fått soppinfeksjon i tilegg. Jeg har det jævlig. Ungen på 3 år har ikke hatt "mamman sin" på evigheter selv om jeg omgås han. Det første svangerskapet var så enkelt i fohold, mens nå dagdrømmer jeg om å falle i trappen så fødselen skal starte. Jordmor og lege vil ikke henvise til keisersnitt eller igangsettelse siden det ikke er medisinske indikasjoner. "Du er bare lei nå på slutten, er vanlig det". Fuck this shit. Jeg er kaputt. Ikke vil de sjekke åpning eller strippe. Hva kan jeg gjøre for å starte fødselen? Jeg spiser dadler, drikker bringebærte, bruker en dildo til å prøve å strippe meg selv. Anonymkode: c0ad5...099 Huff stakkars deg. Høres helt grusomt ut. Kan ikke relatere dessverre. Håper fødselen din starter et par uker for tidlig av seg selv. Forstår ikke at de kan sette igang når du er så langt på vei og plages sånn. 3
Maleficenta Skrevet 21. februar #4 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Altsa ungen er ikke klar til å komme ut enda og den prosessen bør ikke fremskyndes. Du har 2-3 uker igjen. Det klarer du Anonymkode: 59a06...265 Når det går ut over hennes helse er jeg uenig. Er ikke farlig å bli født to uker for tidlig 3 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar #5 Skrevet 21. februar Fy fader, graviditet er virkelig ikke for pyser😮💨 All ære og respekt til alle sterke kvinner som gidder å gå gjennom det!🫡 Og husk at det er bare en pitteliten stund igjen, også trenger du aldri å gå gjennom det mer! Anonymkode: 3f2b0...f65 2 3
AnonymBruker Skrevet 21. februar #6 Skrevet 21. februar Du er god! Dette går over! Snakk pent til og om deg selv, du gjør så godt du kan. Vær din egen beste venn! Anonymkode: e25e5...661 2
AnonymBruker Skrevet 21. februar #7 Skrevet 21. februar Sender deg masse varme tanker og føler så uendelig med deg. Er i nesten samme situasjon og drømmer nesten mer om å dø enn at jeg tror ungene skal komme ut. har et barn på 4 år og er gravid med tvillinger i uke 35. Starta med hyperemesis og x antall innleggelser. Så begynte jeg å slite med søvn og nå er bekkenet helt rasert. Jeg klarer ikke komme meg opp i 2. etg hvor soverommene er, så sover på sofaen. Men søvn plages jeg også med, så sover Max 1-2 timer (men vanligvis bare 30 minutter) i slengen. Føler ingen tror på meg eller tar plagene seriøst. Tidvis føler jeg at jeg holder på å bli psykotisk av søvnmangel, «men det er jo bare kroppen som forbereder seg til søvnløse netter». Svangerskapet har gått til å bli et eneste stort hat, jeg angrer på at jeg ble gravid. Jeg angrer på at jeg ønska søsken til barnet vi allerede har. Psykisk har jeg et hat-forhold til ungene i Magen og orker ikk gjøre noe klart til dem. Har bilstoler og klær etter eldste. Ber sikkert mannen kjøpe bleie påvei hjem fra føden. igangsettelse er ikke noe å snakke om engang! Kan gå tiL uke 39 var beskjed på sist kontroll. Alt er vondt og kroppen har blitt et rent tortur-kammer. Og jeg hater livet! Sender deg masse styrke-klemmer og håper straks du er i mål ❤️ Anonymkode: 04638...485 14
AnonymBruker Skrevet 21. februar #8 Skrevet 21. februar Maleficenta skrev (13 minutter siden): Når det går ut over hennes helse er jeg uenig. Er ikke farlig å bli født to uker for tidlig Men når legen sier nei er det ikke et alternativ uansett. TS, det er ikke noe du kan gjøre. Ingen vet egentlig helt hva som setter fødselen i gang. Alt folk sier du kan spise eller gjøre er bare kjerringråd som neppe har noen innvirkning (heldigvis). Akkurat nå handler det bare om å holde ut. Anonymkode: f7265...313 1 2
AnonymBruker Skrevet 21. februar #9 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Sender deg masse varme tanker og føler så uendelig med deg. Er i nesten samme situasjon og drømmer nesten mer om å dø enn at jeg tror ungene skal komme ut. har et barn på 4 år og er gravid med tvillinger i uke 35. Starta med hyperemesis og x antall innleggelser. Så begynte jeg å slite med søvn og nå er bekkenet helt rasert. Jeg klarer ikke komme meg opp i 2. etg hvor soverommene er, så sover på sofaen. Men søvn plages jeg også med, så sover Max 1-2 timer (men vanligvis bare 30 minutter) i slengen. Føler ingen tror på meg eller tar plagene seriøst. Tidvis føler jeg at jeg holder på å bli psykotisk av søvnmangel, «men det er jo bare kroppen som forbereder seg til søvnløse netter». Svangerskapet har gått til å bli et eneste stort hat, jeg angrer på at jeg ble gravid. Jeg angrer på at jeg ønska søsken til barnet vi allerede har. Psykisk har jeg et hat-forhold til ungene i Magen og orker ikk gjøre noe klart til dem. Har bilstoler og klær etter eldste. Ber sikkert mannen kjøpe bleie påvei hjem fra føden. igangsettelse er ikke noe å snakke om engang! Kan gå tiL uke 39 var beskjed på sist kontroll. Alt er vondt og kroppen har blitt et rent tortur-kammer. Og jeg hater livet! Sender deg masse styrke-klemmer og håper straks du er i mål ❤️ Anonymkode: 04638...485 Søk hjelp! Slik du har det nå er du svært utsatt for svangerskapsdepresjon. Snakk med jordmoren din! Anonymkode: e25e5...661 3
AnonymBruker Skrevet 21. februar #10 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Altsa ungen er ikke klar til å komme ut enda og den prosessen bør ikke fremskyndes. Du har 2-3 uker igjen. Det klarer du Anonymkode: 59a06...265 Hu er innafor termin, er ikke akkurat skadelig for baby å bli født nå… Anonymkode: d356e...4c2 3
Spanky Skrevet 21. februar #11 Skrevet 21. februar Snakk med lege eller jordmor, og be om en vurdering på sykehus. Jeg fikk igangsatt fødsel i uke 38+1 pga min helse. Jeg hadde da vært gjennom omgangssyke og en heftig lungebetennelse med innleggelse, og jeg hadde tre unger fra før av som skulle tas vare på. Pappaen gjorde det meste hjemme i tillegg til full jobb. Men kroppen min var SÅ sliten, og lege mente at det var bedre for min helse OG babyen at fødsel ble igangsatt. Ble henvist til sykehus for vurdering, og jordmoren som sjekket meg først lo rått da jeg fortalte grunnen. Da fødselslege kom inn overkjørte han jordmor totalt og satte dato noen dager frem. Det er nok det beste som kunne skjedd og jeg er så takknemlig for at den legen virkelig så meg og hørte på meg. Lykke til med fødsel og god klem ❤️ 3
Maleficenta Skrevet 21. februar #12 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hu er innafor termin, er ikke akkurat skadelig for baby å bli født nå… Anonymkode: d356e...4c2 Tror det er flere det går gærent med fordi mor går for lenge på overtid før de setter igang... 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar #13 Skrevet 21. februar Snakk med jordmor, er mest håp å hente der, kanskje hun kan legge inn anbefaling om igangsetting for sykehuset. Anonymkode: 6e6a8...8d8
Maleficenta Skrevet 21. februar #14 Skrevet 21. februar (endret) Spanky skrev (Akkurat nå): Snakk med lege eller jordmor, og be om en vurdering på sykehus. Jeg fikk igangsatt fødsel i uke 38+1 pga min helse. Jeg hadde da vært gjennom omgangssyke og en heftig lungebetennelse med innleggelse, og jeg hadde tre unger fra før av som skulle tas vare på. Pappaen gjorde det meste hjemme i tillegg til full jobb. Men kroppen min var SÅ sliten, og lege mente at det var bedre for min helse OG babyen at fødsel ble igangsatt. Ble henvist til sykehus for vurdering, og jordmoren som sjekket meg først lo rått da jeg fortalte grunnen. Da fødselslege kom inn overkjørte han jordmor totalt og satte dato noen dager frem. Det er nok det beste som kunne skjedd og jeg er så takknemlig for at den legen virkelig så meg og hørte på meg. Lykke til med fødsel og god klem ❤️ Jordmødre kan være drittkjerringer av og til altså. Hun lo rått ja? Sympatisk dame.... Endret 21. februar av Maleficenta
Maleficenta Skrevet 21. februar #15 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Søk hjelp! Slik du har det nå er du svært utsatt for svangerskapsdepresjon. Snakk med jordmoren din! Anonymkode: e25e5...661 Hun søker jo hjelp men de hjelper henne ikke. Psyk vurdering hjelper ikke mot invslidiserende bekkensmerter 1
Maleficenta Skrevet 21. februar #16 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Men når legen sier nei er det ikke et alternativ uansett. TS, det er ikke noe du kan gjøre. Ingen vet egentlig helt hva som setter fødselen i gang. Alt folk sier du kan spise eller gjøre er bare kjerringråd som neppe har noen innvirkning (heldigvis). Akkurat nå handler det bare om å holde ut. Anonymkode: f7265...313 Da hadde jeg gått til en annen lege
Spanky Skrevet 21. februar #17 Skrevet 21. februar Maleficenta skrev (Akkurat nå): Jordmødre kan være drittkjerringer av og til altså. Hun lo rått ja? Sympatisk dame.... Lo rått ja! Da de satte i gang fødselen min ba jeg om epidural ganske raskt, for jeg har heftige (raske fødsler med tvillingrier/stormrier). Jordmor sa nei, mannen min prøvde å forklare, men hun visste jo best selvfølgelig. Fødselslege kom innom og spurte hvordan det gikk, og jeg svarte at jeg hadde bedt om epidural, men at jeg måtte vente. Han vinket på jordmor og ba henne bli med på gangen. Etter en liten stund kom hun inn igjen, og fortalte at lege hadde bestemt at jeg skulle få epidural likevel. 🤪 1
Maleficenta Skrevet 21. februar #18 Skrevet 21. februar Spanky skrev (Akkurat nå): Lo rått ja! Da de satte i gang fødselen min ba jeg om epidural ganske raskt, for jeg har heftige (raske fødsler med tvillingrier/stormrier). Jordmor sa nei, mannen min prøvde å forklare, men hun visste jo best selvfølgelig. Fødselslege kom innom og spurte hvordan det gikk, og jeg svarte at jeg hadde bedt om epidural, men at jeg måtte vente. Han vinket på jordmor og ba henne bli med på gangen. Etter en liten stund kom hun inn igjen, og fortalte at lege hadde bestemt at jeg skulle få epidural likevel. 🤪 Å yess. Så herlig at han satte henne på plass begge gangene. Antar det var samme dama? Var hun ung? Føler de er ekstra rigide på epiduralbruk 1
Spanky Skrevet 21. februar #19 Skrevet 21. februar Maleficenta skrev (8 minutter siden): Å yess. Så herlig at han satte henne på plass begge gangene. Antar det var samme dama? Var hun ung? Føler de er ekstra rigide på epiduralbruk Samme dame ja, men ikke samme lege faktisk. Hun var sånn midt i 30- årene vil jeg tro. Hun var flink ellers altså, men det var litt dumt å mene at jeg tok feil, spesielt i forhold til hvordan fødslene mine har vært og sannsynligvis kom til å bli. Datteren min kom 2,5 etter de satte i gang. Så kanskje hun følte det var bortkastet å gi meg epidural når det går så fort 🤷♀️ 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar #20 Skrevet 21. februar AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Søk hjelp! Slik du har det nå er du svært utsatt for svangerskapsdepresjon. Snakk med jordmoren din! Anonymkode: e25e5...661 Har snakka med jordmor, hun tror meg. Hjelper derimot lite når neste ledd gir blanke f*** og kun ser på målinger med beskjed «barna har det bra, neste kontroll om 3-4 uker». Har vært til både fastlege og gynekolog og desperat prøvd å uttrykke min fortvilelse. Særlig mtp søvn og psyke. Ingen bryr seg eller gjør noe. jordmor har lova meg stripping neste uke, er det hun kan «bidra» med. Anonymkode: 04638...485
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå