Ble dumpet, han later som ingenting

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er helt fair å ville ut av forholdet om man er grunnleggende forskjellige når det kommer til sex. Får inntrykk av at mannen har sagt ifra til TS flere ganger. 

Anonymkode: 7c7a5...6dd

Ja, for han kommer til å få så mye sex når han blir singel😂😂

Anonymkode: a3704...427

[Mailo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er helt fair å ville ut av forholdet om man er grunnleggende forskjellige når det kommer til sex. Får inntrykk av at mannen har sagt ifra til TS flere ganger. 

Anonymkode: 7c7a5...6dd

Skal sies at vi har alltid hatt sex 1-2 ganger i uken omtrent, noen ganger mer og andre ganger mindre. Her har han også veldig mange reisedøgn. Jeg sa til han at det er slitsomt at hver gang han skal gi ett kyss, så skal han også klå mellom bena, hver gang han stryker meg på ryggen, går hånden ned.. det er liksom aldri aldri bare kos eller aldri noen spørsmål om hvordan jeg har det. Jeg valgte for ett år siden å kutte ut store deler av min nærmeste familie, da jeg har vokst opp i ganske toxic miljø og gikk til psykolog og tok motet til meg og kuttet de ut, alle som en… ikke engang ett spørsmål om hvordan det gikk med meg under dette….. 

[AnonymBruker]

Mailo skrev (9 minutter siden):

Skal sies at vi har alltid hatt sex 1-2 ganger i uken omtrent, noen ganger mer og andre ganger mindre. Her har han også veldig mange reisedøgn. Jeg sa til han at det er slitsomt at hver gang han skal gi ett kyss, så skal han også klå mellom bena, hver gang han stryker meg på ryggen, går hånden ned.. det er liksom aldri aldri bare kos eller aldri noen spørsmål om hvordan jeg har det. Jeg valgte for ett år siden å kutte ut store deler av min nærmeste familie, da jeg har vokst opp i ganske toxic miljø og gikk til psykolog og tok motet til meg og kuttet de ut, alle som en… ikke engang ett spørsmål om hvordan det gikk med meg under dette….. 

Men ettersom du har vokst opp med psykisk mishandling, gir det mening at du fortsetter å leve med mennesker som er slik mot deg fremdeles. 

Det er du som må jobbe med deg selv, og du som må komme deg ut og vekk fra han. 

Jeg har selv vokst opp med psykisk mishandling og falt alltid inn i samme rutiner med dårlige partnere.

Først da jeg ble sammen med kjæresten min, som hadde kjent meg lenge og så mønstrene og sa at dette gikk ikke lenger, forstod jeg at det var feil programmering i meg som førte til at jeg alltid endte opp i samme typer "kjør". 

Han spiller deg psykisk. Han vet hvordan du fungerer. Du vet det ikke selv.

Anonymkode: 46a17...51e

[AnonymBruker]

Du må begynne å sjekke leiemarkedet der du bor. Ta kontroll på økonomien din i smug. Bruk noen dager på dette. Så bestiller du time på familievernkontoret . Når du har gjort dette, så sier du til ham at du ikke vil leve i "limboland" lenger og ønsker at dere flytter hver for dere og avslutter forholdet 100%.

Du klarer deg fint alene. Alle burde etter min oppfatning bo alene i løpet av livet. Ja, det er kjipt å ikke se barna sine 100%, men du må skaffe deg hobby/egne interesser/melde deg som frivillig og få mer input i livet ditt som viser at du faktisk har verdi som den personen du er, ikke som kone/samboer/mor. Nei, man får ikke drømmeboligen med en gang. Ja, det blir en overgang for barna OG for deg. Men du vil ikke lære barna at det er sånn som dette et forhold er. 

Alt du kommer med av unnskyldninger nå er kun fordi du ikke orker å røske opp i tilværelsen, fordi du ikke orker å ha det ukomfortabelt en periode. Poenget er at ved å avslutte dette forholdet, så vil du få det bedre etter hvert. Det får du ikke ved å bli, da kommer du til å ha det sånn som dette framover i evig tid. Det er opp til deg hva du velger, men du kan ikke "klage" når du ikke tar de nødvendige grepene etter min oppfatning.

Du tillater ham å behandle deg som han gjør ved å ikke sette grenser, slå i bordet og avslutte. Du er mer verdt enn som så.

Anonymkode: 215e7...243

[AnonymBruker]

Jeg får dessverre en følelse av at ts drar ingen steder, ut ifra måten hun svarer på. 

Anonymkode: 92ab3...ef9

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg får dessverre en følelse av at ts drar ingen steder, ut ifra måten hun svarer på. 

Anonymkode: 92ab3...ef9

Det er nok det som er mest vanlig ja, desverre. Det holder for mange å lufte det litt, og få litt sympati. Og der stopper det opp.

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2026 den 9.26):

Det er alvorlig skadelig for barn å bo med en mishandlende far og en nedbrutt mor.

Ring krisesenteret i dag. 

Anonymkode: 68d95...46a

For noe tull å råde til bruk av krisesenteret i en slik situasjon. Her er det ikke fysisk vold. Kanskje noe psykisk, men ikke mer en et normalt oppegående menneske må klare å håndtere. Ts er mest av alt redd for å bli alene. Hun unngår å kontakte familierådgivnings kontoret som er et pålegg når man går fra hverandre og det er barn inni bildet. Hun later som «ingenting» hun også. Sykemeldt 50% fordi hun ikke klarer å konfrontere mannen. Dette er det jeg (og andre skattebetalere) som finansierer. Tøys og vas. Ts må bli voksen og ta ansvar for sitt eget liv. 

[AnonymBruker]

Mailo skrev (1 time siden):

Fordi jeg sikkert burde gitt mer.. jeg aner ikke, men noe har jo gjort at det er så himla enkelt for han å miste meg. Og det er så vondt, hvorfor kjemper han ikke bittelitt for oss?

Hva skal han kjempe for? Du går jo ingen steder. Han får tømt seg, og du funker vel som vaskehjelp og barnevakt. 

Mailo skrev (1 time siden):

Hvorfor er jeg ikke verdt bittelitt av kjemping?

Noe sier meg han ikke har respekt for hjelpeløse kvinner som finne seg i like mye som deg. Det er et velkjent mønster. Jo mer ynkelig og patetisk kvinnen gjør seg, desto mer forakter mannen henne. Det blir til en syk lek for ham. 

 

Anonymkode: 3f059...443

[AnonymBruker]

Ene eksen min var sånn. Ville ut av forholdet, men ville ikke dra noe sted. Ville ikke gi og få støtte, men ville ha sex. Ville også ha rett til å ligge med andre - dette bør ts også tenke over, og velge beskyttelse dersom hun ønsker å fortsette å ha sex med eksen. Ihvertfall, tii slutt sa jeg at eksen måtte ta noen grep angående bosted, hvis ikke kom jeg til å gjøre det. 

Anonymkode: 082b4...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva skal han kjempe for? Du går jo ingen steder. Han får tømt seg, og du funker vel som vaskehjelp og barnevakt. 

Noe sier meg han ikke har respekt for hjelpeløse kvinner som finne seg i like mye som deg. Det er et velkjent mønster. Jo mer ynkelig og patetisk kvinnen gjør seg, desto mer forakter mannen henne. Det blir til en syk lek for ham. 

 

Anonymkode: 3f059...443

Ja det er noe med at om man oppfører seg som en dørmatte, så blir man behandlet som en dørmatte. Ikke nok med at folk mister respekten, men også følelsene for personen kan fordufte. Hvis personen føler hun «fortjener det» kan dette smitte over til andre også. De fleste lever jo i troen på at så lenge noen ikke sier ifra tydelig, så er det greit/ akseptert.

I tillegg gjelder det samme som med barn; at man må gi konsekvenser. Holder ikke å bare si at barnet må slutte å kaste fotball veggimellom hjemme 50 ganger, og bli frustrert over den «umulige ungen». Da tar man ballen, eventuelt den og barn med ut. Samme gjelder i voksne relasjoner. «Hvis du mener forholdet vårt er slutt, så må vi ordne det praktiske angående dette». Dersom den andre ikke tar noe ansvar, må man sørge for å få det gjennomført selv. 

Anonymkode: d6e34...03f

[AnonymBruker]

Mailo skrev (37 minutter siden):

Ja det er en syk vinkel, jeg er jo enig i det!  Jeg skulle så ønske jeg klarte å se på det på den måten, at jeg klarte og bare si "takk for meg" at jeg klarte å legge vekk håpet om at det ska bli bra igjen. Jeg tror jeg gikk inn i litt sjokk når han plutselig slo opp, jeg skulle jo bare ha en fin samtale og få oss "back on track" og nå tror jeg ikke jeg har pustet ned i magen på fire måneder, omtrent ikke sovet og føler at livet aldri vil bli bra igjen, det er klin umulig å se at jeg noen gang vil ha det bra igjen. Det var jo ikke sånn her det skulle bli…..  fader altså… hodet litt bare spinner på alle de fine minnene, senest i sommer når vi var på ferie med barna.. alle kveldene vi satt ute og nøyt den nye terassen vi bygde i sommer, alle blomsterbedene vi møysommelig planla, investerte i og bygde sammen… alle oppgraderingene vi gjorde på huset, som var dyre, men vi fant ut at det var innafor fordi vi tross alt skulle bo her i mange år også poff er alt borte 😔 

Klarte? Du har gått på glass og vært redd og stressa i fire måneder.

Du tenker: han gjør det ikke bevisst. Nei, det gjør han nok ikke. Men grunnen til at passiv aggresjon funker og at du aldri får noen avklaringer, bare iskaldt sinne, avvisning og likegyldighet er nettopp fordi vedkommende opplever å få tilbake kontroll ham føler han har mistet. Han vet han har din fulle oppmerksomhet. Hvis du hadde begynt å opptre likegyldig, hadde taktikken skiftet, mest sannsynlig like ubevisst. Resultatet er det samme. Passiv aggresjon har kontroll som funksjon, og den utfolder seg som straff. Resultatet for den andre er usikkerhet, skyld, skam, redsel. Passiv aggresjon er å holde tilbake avklaringer, verbal og ærlig kommunikasjon og kjærlighet og føle seg berettiget til å gjøre det. Han går nok ikke. Hvis han var likegyldig til deg og deres forhold, ville han ha kunne kommunisere det i stedet for å oppvise en atferd som gjør deg redd og desperat.

At han ikke tåler å miste kontroll har han vist før, ved å flytte fokuset fra det opprinnelige problemet eller ubehaget han føler til din frykt for at han skal forlate deg. Det er stone walling, og som passiv aggresjon, kalles det emosjonell manipulasjon. Manipulasjon trenger ikke være bevisst. Det er kontrollbehov like fullt.

Det eneste du denne gangen gjorde var å signalisere at du ikke likte noe han gjorde. Altså signaliserte du en grense når det gjaldt en konkret ting. Det provoserte. Nå har det vært fire måneder med iskaldt helvete og taus tordensky etterfulgt av nektelse og at "det er ikke noe", "han har bare tenkt". Total mind fuck. Bullshit. Hilsen nervesystemet ditt, som er smartere enn deg. Han har vært sint og følt seg berettiget til å tilbakeholde kommunikajson, ærlighet og kjærlighet. Det kalles straff.

Resultatet er din usikkerhet, forvirring, redsel, årvåkenhet for hans signaler nå og sikkert daglige desperate analyse. Det og sykmeldingen din er beviset. Det juger ikke. Det at du tror tiden før dette er "back on track" og. Sånn funker psykisk terror i relasjon, uansett bevissthetsnivået partneren har om egen atferd.

Han unnskylder ikke sin aggresjon. Han har jo ikke "eksplodert" eller gjort noe. Dessuten, hvorfor skal han si unnskyld for noe som er din feil? For noe han ikke gjorde? For at han trengte å tenke? For at det var vanskelig for ham at dere ikke hadde så mye sex? For at det var synd på ham? For at han var ærlig da dere hadde sex og sa ifra om at det ikke ville bli noe mer? Sånn tenker han og du.

Alt var ikke fint "frem til dette". Han vil gå når det blir vanskelig. Du skriver det har vært mye opp og ned de siste årene. Dine behov har heller ikke blitt møtt. Du er preget av din egen desperasjon for at han skal forlate deg og kontrasten disse fire månedene skaper. Tiden før er ikke et mål på fint, bare på betinget fred og at du ikke er uten ham. Ting er ikke så vanskelig som du tror heller. Han gjør det så vanskelig, fordi han bruker din frykt for å kvitte seg med ubehag i stedet for å kommunisere på en sunn måte. Han gjør det stort.

Han går nok ikke. Mennesker med kontrollbehov er avhengige. Når han mener du kan få velvilje igjen, så får du det. Du er i ferd med å få det nå, men han er ikke helt ferdig. Han synes fremdeles du fortjener å være usikker. Til slutt er faren sikkert over og du blir letta fordi han ikke gikk. Så heldig du var? Fordi dere har fine minner sammen? Selvfølgelig. Ingen er bare slemme. Det betyr ikke at mennesker ikke også kan ha atferd som er sterkt nedbrytende på dynamikken i relasjonen og partnerens selvbilde.

En som vil gå, går. En som vil løse et problem, går inn for å løse et problem. Straff er verken å gå eller løse noe. Straff krever din tilstedeværelse og at du lyder.

Løsninger og kjærlighet ser ikke sånn ut. Kontrollbehov ser sånn ut. Du trenger psykisk helsehjelp for sortering etter å ha hatt alarmsystemet påskrudd i fire måneder. Hvis ikke får du ikke gjenopprettet virkelighetssansen din. 

Anonymkode: 4bd2f...518

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (34 minutter siden):

For noe tull å råde til bruk av krisesenteret i en slik situasjon. Her er det ikke fysisk vold. Kanskje noe psykisk, men ikke mer en et normalt oppegående menneske må klare å håndtere. Ts er mest av alt redd for å bli alene. Hun unngår å kontakte familierådgivnings kontoret som er et pålegg når man går fra hverandre og det er barn inni bildet. Hun later som «ingenting» hun også. Sykemeldt 50% fordi hun ikke klarer å konfrontere mannen. Dette er det jeg (og andre skattebetalere) som finansierer. Tøys og vas. Ts må bli voksen og ta ansvar for sitt eget liv. 

Passiv aggresjon er aggresjon. Jeg har opplevd både fysisk og passiv aggresjon i min oppvekst. Passiv aggresjon er ikke noe bedre. Det er en iskald grøsser. Du kan føle og høre hele volumet. Det verste med det er nettopp at de kan late som at det ikke er aggresjon. Akkurat som du gjør. Og at det kan vare lenge, over måneder. At de aldri unnskylder det, men at det liksom "umerkelig går over". Dette er å leve med en psykisk ustabil partner som straffer. Jeg foretrekker å ha en annens raserianfall i ansiktet og noen som slår i veggen ved siden av deg (ikke at det i seg selv er bedre, men fordi det er noe man kan bli tydelig sint på) fremfor den seige, feige og forvirrende dritten de ikke føler for å si unnskyld for, men som de sier ikke "er noenting" og som andre mennesker også ikke gidder å ta like seriøst.

Så slutt å tøys og vas. Tipper ts hadde vært mer enn villig til å vippse deg skattekronene dine for at du skal slutte å si så mye dumt. Så kan du og mannen til ts bli venner. Han kan holde tilbake ærlig kommunikasjon, husfred og kjærlighet. Du kan holde tilbake skattekronene dine. Radarpar.

Anonymkode: 4bd2f...518

[AnonymBruker]

Mailo skrev (1 time siden):

Jeg valgte for ett år siden å kutte ut store deler av min nærmeste familie, da jeg har vokst opp i ganske toxic miljø og gikk til psykolog og tok motet til meg og kuttet de ut, alle som en… ikke engang ett spørsmål om hvordan det gikk med meg under dette….. 

Dette forklarer egentlig alt om denne mannen også.... du må kutte han ut, han er dårlig for deg, han river deg ned, ser du ikke de samme mønstrene hos ham som familien du kuttet ut? 

Anonymkode: 2f11a...cba

[Mailo]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Passiv aggresjon er aggresjon. Jeg har opplevd både fysisk og passiv aggresjon i min oppvekst. Passiv aggresjon er ikke noe bedre. Det er en iskald grøsser. Du kan føle og høre hele volumet. Det verste med det er nettopp at de kan late som at det ikke er aggresjon. Akkurat som du gjør. Og at det kan vare lenge, over måneder. At de aldri unnskylder det, men at det liksom "umerkelig går over". Dette er å leve med en psykisk ustabil partner som straffer. Jeg foretrekker å ha en annens raserianfall i ansiktet og noen som slår i veggen ved siden av deg (ikke at det i seg selv er bedre, men fordi det er noe man kan bli tydelig sint på) fremfor den seige, feige og forvirrende dritten de ikke føler for å si unnskyld for, men som de sier ikke "er noenting" og som andre mennesker også ikke gidder å ta like seriøst.

Så slutt å tøys og vas. Tipper ts hadde vært mer enn villig til å vippse deg skattekronene dine for at du skal slutte å si så mye dumt. Så kan du og mannen til ts bli venner. Han kan holde tilbake ærlig kommunikasjon, husfred og kjærlighet. Du kan holde tilbake skattekronene dine. Radarpar.

Anonymkode: 4bd2f...518

Jeg er helt enig, jeg hadd foretrukket om han ble sint, men det blir han aldri. Blir han irritert på noe så sier han alltid "virkelig?» også går han i ett annet rom også ferdig med den saken. Jeg sa det når han slo opp med meg nå at "jeg tenker fortsatt på sist du gjorde dette, vi snakket aldri om det igjen, men jeg tenker på det fortsatt" hans respons da var "tenker du på det enda???" Også gjorde han det samme igjen….    Dagen etter han slo opp lagde han også matpakker til ungene for første gang, det var også noe jeg tok opp den kvelden han slo opp, at jeg trenger at han er med på mer av hverdagen.  Men jeg er klar over det, jeg står igjen i kø for en psykolog og håper jeg får dette. Jeg trenger å sortere tanker, jeg trenger å komme meg ovenpå 

[AnonymBruker]

Dere er begge ulykkelige og handlingslammet. Sånn kan dere leve i åresvis til, det har dere allerede bevist. 

Tror mange i deres situasjon er utro bare for å tvinge frem en endring. Så det kan jo hende han er det etterhvert 

 

Anonymkode: 6db12...724

[AnonymBruker]

Mailo skrev (55 minutter siden):

Jeg er helt enig, jeg hadd foretrukket om han ble sint, men det blir han aldri. Blir han irritert på noe så sier han alltid "virkelig?» også går han i ett annet rom også ferdig med den saken. Jeg sa det når han slo opp med meg nå at "jeg tenker fortsatt på sist du gjorde dette, vi snakket aldri om det igjen, men jeg tenker på det fortsatt" hans respons da var "tenker du på det enda???" Også gjorde han det samme igjen….    Dagen etter han slo opp lagde han også matpakker til ungene for første gang, det var også noe jeg tok opp den kvelden han slo opp, at jeg trenger at han er med på mer av hverdagen.  Men jeg er klar over det, jeg står igjen i kø for en psykolog og håper jeg får dette. Jeg trenger å sortere tanker, jeg trenger å komme meg ovenpå 

Nei. Du trenger ikke å komme deg ovenpå.

Du trenger å komme deg ut.

Anonymkode: 46a17...51e

[AnonymBruker]

Sånn drev min eks også på. I to-tre år, før vi flyttet hver for oss for å finne ut av ting og var fortsatt sammen… til han plutselig hadde ny dame som ble introdusert til barna omtrent samtidig. 
Jeg klarte å stå i det der for man prøver og finne ut av ting, jeg ønsket så veldig å få det til, men nå etter å ha bodd alene ett år og nå er det snart 5-6 mnd siden han fikk ny dame, så merker jeg tsunamien jeg har holdt unna kommer…. Fort.

Mitt råd? Sett hardt mot hardt. Dette spiser deg opp!

Få og inn en tredjepart (feks FV) 

Anonymkode: 98836...537

[AnonymBruker]

Mailo skrev (1 minutt siden):

Jeg er helt enig, jeg hadd foretrukket om han ble sint, men det blir han aldri. Blir han irritert på noe så sier han alltid "virkelig?» også går han i ett annet rom også ferdig med den saken. Jeg sa det når han slo opp med meg nå at "jeg tenker fortsatt på sist du gjorde dette, vi snakket aldri om det igjen, men jeg tenker på det fortsatt" hans respons da var "tenker du på det enda???" Også gjorde han det samme igjen….    Dagen etter han slo opp lagde han også matpakker til ungene for første gang, det var også noe jeg tok opp den kvelden han slo opp, at jeg trenger at han er med på mer av hverdagen.  Men jeg er klar over det, jeg står igjen i kø for en psykolog og håper jeg får dette. Jeg trenger å sortere tanker, jeg trenger å komme meg ovenpå 

"Virkelig?" signaliserer hvor dumt det du gjorde er. Han er nedlatende. Så følger han opp med å gå/stenge seg inne. Det er stone walling og straff. "Tenker du på det ennå??" er ikke et spørsmål. Det er nedlatende. Det er meningen hans om deg. At du er følsom/hysterisk/en sånn som ikke lar småting gå. Det blir del av selvfølelsen din.

At han så gjør noe dagen etter han har latt være å gjøre som du har etterspurt, er verre, synes jeg. Det gjør deg mer forvirra. Det blir vanskeligere å ta opp noe uløst eller noe nytt siden han nå viser at han har hørt på noe du har sagt. Men i mellomtiden har han rukket å devaluere deg og følelsene dine, og straffe deg. Det er enklere å ikke bli avlastet enn å møte nedlatenhet og forakt fra en du elsker.

Du må innfinne deg med at han ser ned på deg når han sier ting som dette. Det er det mest smertefulle ved å innse at dette ikke er taktikk, men at hans holdning til deg er forferdelig når han sier dette. At en du elsker og ønsker skal elske deg faktisk ofte nok ser på deg som underlegen og svak, som en som ødelegger stemninga og forholdet deres. En som synes det er greit at du er desperat og redd, fordi du fortjener det.

Sånn utvikles et lavt selvbilde, følelsen av skyld, redselen for å være feil og trø feil. Før du får ordentlig grep om det vil du devaluere deg selv på samme måte som du blir devaluert og du blir din egen ubevisste kontrollør. Hvis familien din er giftig, har du nok gjort dette også lenge før. Da kan hverdagen virke normal frem til han reagerer på noe nytt med samme mønster (fordi han er sånn uansett), eller til du velger å prøve og ta opp noe igjen eller sette en grense.

Når du ubevisst unngår ting så han ikke skal bli trigga og kjip så kan hverdagen virke ganske normal. Det er sånn betinget kjærlighet funker. Men du blir utmatta. Du sparer ikke energi selv om du tror det.

Mennesker med lavt selvbilde velger gjerne feil partnere. De føyer seg og skaper god stemning ubevisst allerede fra start og ser derfor ofte mye senere det mennesker som setter sunne grenser gjør mye tidligere. Mennesker med sunne grenser pleaser og fawner ikke. De får derfor tidligere det fulle bildet av hva slags menneske de har med å gjøre.

Jeg er glad for å høre at du har søkt hjelp. Det er ikke din feil. Men du må fikse det selv. Dessverre. For din skyld. Og for barna dine sin skyld. Med hjelp og støtte fra mennesker som ikke får deg til å føle at det er noe feil med deg.

Anonymkode: 4bd2f...518

[AnonymBruker]

Mailo skrev (2 timer siden):

Jeg er helt enig, jeg hadd foretrukket om han ble sint, men det blir han aldri. Blir han irritert på noe så sier han alltid "virkelig?» også går han i ett annet rom også ferdig med den saken. Jeg sa det når han slo opp med meg nå at "jeg tenker fortsatt på sist du gjorde dette, vi snakket aldri om det igjen, men jeg tenker på det fortsatt" hans respons da var "tenker du på det enda???" Også gjorde han det samme igjen….    Dagen etter han slo opp lagde han også matpakker til ungene for første gang, det var også noe jeg tok opp den kvelden han slo opp, at jeg trenger at han er med på mer av hverdagen.  Men jeg er klar over det, jeg står igjen i kø for en psykolog og håper jeg får dette. Jeg trenger å sortere tanker, jeg trenger å komme meg ovenpå 

Du trenger ikke en psykolog, du trenger å komme vekk fra dette forholdet som kjører deg psykisk i grøfta. Behovet for psykolog vil falle vekk på mange måter hvis du bare kommer deg vekk. Han er ikke god mot deg, han ødelegger deg. 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du trenger ikke en psykolog, du trenger å komme vekk fra dette forholdet som kjører deg psykisk i grøfta. Behovet for psykolog vil falle vekk på mange måter hvis du bare kommer deg vekk. Han er ikke god mot deg, han ødelegger deg. 

Anonymkode: 2f11a...cba

Men hun greier jo ikke å komme seg vekk og det er der rådgivning kommer inn i bildet. Enten det er psykolog eller noen på krisesenter.

Anonymkode: c4066...093