Ble dumpet, han later som ingenting

[AnonymBruker]

Mailo skrev (17 timer siden):

Takk for svar alle sammen, de var vonde å lese, men viktige. Jeg innser jo at jeg bare må ta praten…  jeg skulle så inderlig ønske jeg var sterkere, hadde litt mer troen på meg selv eller at jeg kunne være litt sint, istedenfor bare knust. Jeg føler jo hele greia er min skyld og at ting hadde vært fint hvis jeg ikke hadde pustet tungt når han slo meg på rumpa den dagen…  for inntil den dagen var alt skikkelig fint. fader så tragisk jeg er per nå, jeg bare fatter ikke hvor jeg skal hente styrken fra. Men det må jeg bare. 

Normale folk klikker ikke mentalt og oppfører seg som en trassig drittunge i 3 MÅNEDER fordi partneren setter en grense eller puster tungt over å bli slått på rumpa. Denne fyren blåste opp din redaksjon som noe helt forferdelig grusomt slik at han kunne behandle deg dårlig og rettferdiggjøre det.

 

Jeg blir sint, jeg blir dritforbanna for deg, for jeg har vært med samme type mann og jeg har tenkt som deg; "hvis jeg bare ikke sa/gjorde/tenkte/følte". Altså at det var min skyld. 

Du sier forholdet var så fint før, det var det ikke, dette forholdet og denne mannen har vært dritt fra start, men du merket det ikke fordi dine grenser for dårlig oppførsel er ikke til stede slik de burde, slik ikke mine var heller.

Denne mannen har nå rotet så mye med hodet ditt at du er utslitt, du er sykmeldt, du bærer på ham og hans oppførsel som en sykdom og det tapper deg for krefter mentalt og emosjonellt.

Og nå har han altså "slått opp", dvs han lever som en tenåring i deres hjem, på en syk merkelig måte, han gjør som han vil, han har frigjort seg fra ansvar og plikter ovenfor deg. Dere har sex men han sier det ikke forandrer noe, dvs det ER slutt mellom dere.

Du lurer på hvorfor han innreder hobbyrom og kjøper snøfreser, når han har gjort det slutt, når skal han handle utfra det han sier osv.

Slutt å tenke på hva HAN sier og gjør, sett egne grenser og spørsmål, spør HAM når han flytter ut, hvorfor han kjøper snøfres når dere skal selge huset? Forvent svar! Han gjør jo som han vil mens du bare sitter det uten egne meninger eller tanker, du må våkne opp, du lærer barna dine noe ekstremt usunt her.

Riv deg løs fra ham og våkn opp, tenk selv, og det fort.

Hva vil DU? 

Anonymkode: 2f11a...cba

[Gratis]

Mailo skrev (17 timer siden):

Takk for svar alle sammen, de var vonde å lese, men viktige. Jeg innser jo at jeg bare må ta praten…  jeg skulle så inderlig ønske jeg var sterkere, hadde litt mer troen på meg selv eller at jeg kunne være litt sint, istedenfor bare knust. Jeg føler jo hele greia er min skyld og at ting hadde vært fint hvis jeg ikke hadde pustet tungt når han slo meg på rumpa den dagen…  for inntil den dagen var alt skikkelig fint. fader så tragisk jeg er per nå, jeg bare fatter ikke hvor jeg skal hente styrken fra. Men det må jeg bare. 

Triste saker og jeg føler med deg!
Kan du ikke ta opp akkurat denne episoden? Jeg mistenker jo at dette var episoden som fikk begeret til å flyte over?
Du kan som mann bli veldig "hårsår" hvis du begynner å lagre alle de små avvisningene som kvinner kan vise.
Til slutt blir du helt paranoid og tar alt som "life-ending" avvisninger, selv om det fra din side kanskje ikke engang var noen avvisning. Lykke til.

Og som andre her har sagt, ikke gi han din intimitet før du har løst de andre "knutene".

[AnonymBruker]

Mailo skrev (14 timer siden):

Jeg sukket…. Etter en hel dag med to syke barn, han hadde vært borte i flere dager og sier hei før han går opp i loftstuen for å se på tv… ett sukk, for å vise at jeg var mentalt utslitt. 

Hvor hadde han vært i flere dager? Og så bare går han opp for å se tv når han først kommer tilbake? Du kan ikke sukke da, for å vise at du er mentalt utslitt, du må SI DET, stoppe ham og "hei, godt du er hjemme, her har det gått for seg, jeg er helt gåen". 

Slike forhold baserer seg på at du ikke kjenner eller ytrer dine behov, da hadde du for lengst sett hvor lite han strekker til

Anonymkode: 2f11a...cba

[Mailo]

Gratis skrev (10 minutter siden):

Triste saker og jeg føler med deg!
Kan du ikke ta opp akkurat denne episoden? Jeg mistenker jo at dette var episoden som fikk begeret til å flyte over?
Du kan som mann bli veldig "hårsår" hvis du begynner å lagre alle de små avvisningene som kvinner kan vise.
Til slutt blir du helt paranoid og tar alt som "life-ending" avvisninger, selv om det fra din side kanskje ikke engang var noen avvisning. Lykke til.

Og som andre her har sagt, ikke gi han din intimitet før du har løst de andre "knutene".

Jeg tok opp denne episoden den dagen han slo opp med meg, men fikk beskjed om at det ikke handlet om det. Men i de tre månedene vi ikke hadde «snakket sammen" hadde han tenkt på det og innsett at vi ikke burde bo sammen, hovedsaklig fordi jeg omtrent aldri ville ha sex. Skal sies at vi hadde sex, men sikkert ikke nok. For tre år siden tok han opp det samme, hvor jeg også forklarte at jeg trengte mer, jeg trenger nærhet i hverdagen, kos, og at ikke alt bare skal lede til sex. Jeg trenger at vi er to om huset, to om barna og mer mental støtte.  Det er bare skikkelig skikkelig dritt at ungene mine kunne fått beholde hjemmet sitt og familien sin hvis jeg bare hadde ville hatt mere sex… det er så innmari kjipt å tenke på og det spiser meg opp innvendig.  Han har sikkert følt seg avvist og det er 100% min feil. Og det vil jeg nok aldri tilgi meg selv for, hvorfor kunne han ikke bare snakket med meg om det, hatt en samtale. Ikke bare slått opp så fort vi faktisk skal snakke om oss… 

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som driver med passiv aggresjon. De kan trekke tilbake det som finnes av varme også når du desperat prøver å få kontakt og ordne opp i ting. Og ja, det er ikke som du må ha gjort noe veldig galt, bare at du har "satt deg opp mot dem" eller "kritisert dem", som bare å be om noe du trenger mer av. Det er kritikk av dem og de tåler ikke det.

Det ender opp med at du går på glass og bruker tiden på å please og se an humøret deres. Det er kontrollbehov, ubevisst eller bevisst spiller ingen rolle. Du begynner å leve på deres nåde, som du ikke får, før de bestemmer seg for det, og aldri når du ber om det. Da er de gjerne på sitt kaldeste og mest sinte.

Du slutter ubevisst å si ifra om ting fordi kroppen din vil unngå ubehag. Det er ekstremt usunt å være i et forhold der du unngår å sette grenser for og unngå styr. Og det blir resultatet. Du er sterkere enn du tror, ts. Du bare har ikke prøvd å være alene i verden ordentlig og funnet ut av det ennå.

Anonymkode: 4bd2f...518

[AnonymBruker]

Mailo skrev (3 minutter siden):

Jeg tok opp denne episoden den dagen han slo opp med meg, men fikk beskjed om at det ikke handlet om det. Men i de tre månedene vi ikke hadde «snakket sammen" hadde han tenkt på det og innsett at vi ikke burde bo sammen, hovedsaklig fordi jeg omtrent aldri ville ha sex. Skal sies at vi hadde sex, men sikkert ikke nok. For tre år siden tok han opp det samme, hvor jeg også forklarte at jeg trengte mer, jeg trenger nærhet i hverdagen, kos, og at ikke alt bare skal lede til sex. Jeg trenger at vi er to om huset, to om barna og mer mental støtte.  Det er bare skikkelig skikkelig dritt at ungene mine kunne fått beholde hjemmet sitt og familien sin hvis jeg bare hadde ville hatt mere sex… det er så innmari kjipt å tenke på og det spiser meg opp innvendig.  Han har sikkert følt seg avvist og det er 100% min feil. Og det vil jeg nok aldri tilgi meg selv for, hvorfor kunne han ikke bare snakket med meg om det, hatt en samtale. Ikke bare slått opp så fort vi faktisk skal snakke om oss… 

Det er ikke din feil. Ungene dine mister ikke hjemmet og familielivet fordi du ikke vil knulle. Du får se sånn på det "mannen min ødelegger hus og hjem fordi vi ikke har nok sex". Hva synes du om den vinkelen? 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Mailo skrev (23 timer siden):

Ja… jeg bare forstår ikke at han da ikke gjør noe som helst for å komme seg ut. Han handlet nylig ny større snøfreser og sa at det trengte vi siden vi hadde så stor gårdsplass og selvom vinteren snart var over, kommer det jo snø neste år her også.  Han har opprettet en ny hobby i kjellerstuen som har ødelagt veggen og gulvet under, som var nyoppusset i våres. Vi har ett eldre hus, ergo en del som må gjøres før salg, så jo flere måneder som går, jo lenger er det jo til han får det som han ønsket og bo for seg selv. Jeg vet han ikke har råd eller ønske om å beholde huset, så det er ikke der det ligger heller. Når vi handlet julegaver før jul snakket han om å kjøpe ting til rommene til ungene som passet inn der og der på rommet dems. Han fucker så enormt med hodet mitt. For to helger siden var vi på hyttetur med ett vennepar (han ville gjerne være med) og der latet han som ingenting og lo og snakket og tullet med meg i snøen. Holdt rundt meg hver natt. Jeg vet jeg er fucka i hodet nå, men jeg ser jo ikke helt at han er 100% ferdig heller. 

Min samboer var litt sånn også, at han sa at han ville slå opp hvis han ble sur. Han mente det aldri, og i begynnelsen ble jeg stresset sånn som du ble. Men etter at jeg begynte å le ham opp i trynet og si ting som "ok, dra da" eller "haha, hvis jeg hadde fått en tier for hver gang du sa dette så hadde jeg vært rik", eller "herregud så pinlig det er at du fremdeles truer med å gå, kan du ikke bare få fingeren ut og GÅ da" så har det blitt helt slutt på disse truslene 😅

Anonymkode: 05114...a6c

[Mailo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke din feil. Ungene dine mister ikke hjemmet og familielivet fordi du ikke vil knulle. Du får se sånn på det "mannen min ødelegger hus og hjem fordi vi ikke har nok sex". Hva synes du om den vinkelen? 

Anonymkode: 2f11a...cba

Ja det er en syk vinkel, jeg er jo enig i det!  Jeg skulle så ønske jeg klarte å se på det på den måten, at jeg klarte og bare si "takk for meg" at jeg klarte å legge vekk håpet om at det ska bli bra igjen. Jeg tror jeg gikk inn i litt sjokk når han plutselig slo opp, jeg skulle jo bare ha en fin samtale og få oss "back on track" og nå tror jeg ikke jeg har pustet ned i magen på fire måneder, omtrent ikke sovet og føler at livet aldri vil bli bra igjen, det er klin umulig å se at jeg noen gang vil ha det bra igjen. Det var jo ikke sånn her det skulle bli…..  fader altså… hodet litt bare spinner på alle de fine minnene, senest i sommer når vi var på ferie med barna.. alle kveldene vi satt ute og nøyt den nye terassen vi bygde i sommer, alle blomsterbedene vi møysommelig planla, investerte i og bygde sammen… alle oppgraderingene vi gjorde på huset, som var dyre, men vi fant ut at det var innafor fordi vi tross alt skulle bo her i mange år også poff er alt borte 😔 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke din feil. Ungene dine mister ikke hjemmet og familielivet fordi du ikke vil knulle. Du får se sånn på det "mannen min ødelegger hus og hjem fordi vi ikke har nok sex". Hva synes du om den vinkelen? 

Anonymkode: 2f11a...cba

Dette er rett. Hva tenker du om en mann som ødelegger barna sine sitt hjem fordi han ikke får pult nok? ( han stiller ikke opp nok ellers , men du skal stille opp for sex hver gang han vil?). Dette er den vanligste tingen menn gjør, klager på lite sex, blir sure, mutte og oppfører seg som 5 åringer som fikk nei i lekebutikken. Damer har da pliktsex for å beholde han for barna sin skyld. Din mann gjorde det faktisk slutt pga det, og du er hans situashionship, det er veldig merkelig å gå fra ekteskap til det . Han her må du rett å slett bli kvitt, og også vet du hva? Han kan komme om ett par mmd å fortelle om my kjæreste hvis han ønsker, for han er egentlig singel . Du vil ta dette enda hardere da. 

Anonymkode: f9b6e...9c8

[AnonymBruker]

Mailo skrev (1 minutt siden):

Ja det er en syk vinkel, jeg er jo enig i det!  Jeg skulle så ønske jeg klarte å se på det på den måten, at jeg klarte og bare si "takk for meg" at jeg klarte å legge vekk håpet om at det ska bli bra igjen. Jeg tror jeg gikk inn i litt sjokk når han plutselig slo opp, jeg skulle jo bare ha en fin samtale og få oss "back on track" og nå tror jeg ikke jeg har pustet ned i magen på fire måneder, omtrent ikke sovet og føler at livet aldri vil bli bra igjen, det er klin umulig å se at jeg noen gang vil ha det bra igjen. Det var jo ikke sånn her det skulle bli…..  fader altså… hodet litt bare spinner på alle de fine minnene, senest i sommer når vi var på ferie med barna.. alle kveldene vi satt ute og nøyt den nye terassen vi bygde i sommer, alle blomsterbedene vi møysommelig planla, investerte i og bygde sammen… alle oppgraderingene vi gjorde på huset, som var dyre, men vi fant ut at det var innafor fordi vi tross alt skulle bo her i mange år også poff er alt borte 😔 

Vil så gjerne gi deg en klem, jeg har vært på nøyaktig samme sted som du er nå. Ser du hvordan du tar ansvar for hele forholdet her? Du kan ikke overta og gjøre hans del for ham, han må gjøre sin del overfor deg og dere. Du kan ikke jobbe for dere begge.

Sjekk med banken om du kan eie huset alene hvis dere har lån og greier, kast ham ut og nyt bedene og terassen selv. 

Dette forholdet lever på at du har håp og drømmer om at ting blir som før, bare du gjør nok. 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Mailo skrev (35 minutter siden):

(...)  Han har sikkert følt seg avvist og det er 100% min feil. Og det vil jeg nok aldri tilgi meg selv for, hvorfor kunne han ikke bare snakket med meg om det, hatt en samtale. Ikke bare slått opp så fort vi faktisk skal snakke om oss… 

Hvorfor er dette ikke 100% hans feil?

Anonymkode: 3f059...443

[Mailo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er dette ikke 100% hans feil?

Anonymkode: 3f059...443

Fordi jeg sikkert burde gitt mer.. jeg aner ikke, men noe har jo gjort at det er så himla enkelt for han å miste meg. Og det er så vondt, hvorfor kjemper han ikke bittelitt for oss? Hvorfor er jeg ikke verdt bittelitt av kjemping? I natt strøyk han meg på armen og i de sekundene roet kroppen min seg og hjertet slo litt saktere og jeg fikk puste ned i magen. En liten pause. Men faen jeg kan jo ikke leve sånn her, jeg vet jo det…. Skulle bare ønske det var litt lettere å pakke baggen og gå 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det at han er en drittsekk skjønner vel alle, men det er ikke viktig her. Spørsmålet er hvorfor ts finner seg i dette. Det er hennes ansvar å avslutte relasjonen. 

Anonymkode: 92ab3...ef9

Ja. Men for å greie det må man kanskje forstå at man ikke er urimelig, tar feil eller overreagerer først.

Anonymkode: c4066...093

[AnonymBruker]

Mailo skrev (46 minutter siden):

Jeg tok opp denne episoden den dagen han slo opp med meg, men fikk beskjed om at det ikke handlet om det. Men i de tre månedene vi ikke hadde «snakket sammen" hadde han tenkt på det og innsett at vi ikke burde bo sammen, hovedsaklig fordi jeg omtrent aldri ville ha sex. Skal sies at vi hadde sex, men sikkert ikke nok. For tre år siden tok han opp det samme, hvor jeg også forklarte at jeg trengte mer, jeg trenger nærhet i hverdagen, kos, og at ikke alt bare skal lede til sex. Jeg trenger at vi er to om huset, to om barna og mer mental støtte.  Det er bare skikkelig skikkelig dritt at ungene mine kunne fått beholde hjemmet sitt og familien sin hvis jeg bare hadde ville hatt mere sex… det er så innmari kjipt å tenke på og det spiser meg opp innvendig.  Han har sikkert følt seg avvist og det er 100% min feil. Og det vil jeg nok aldri tilgi meg selv for, hvorfor kunne han ikke bare snakket med meg om det, hatt en samtale. Ikke bare slått opp så fort vi faktisk skal snakke om oss… 

Så du skulle hatt sex du ikke egentlig hadde lyst på da, for at ungene dine skulle beholde hjemmet og familien sin? Det høres skikkelig, skikkelig usunt ut. Du hadde endt opp der du er nå, da også, for man blir syk av å gå på akkord med seg selv over lang tid. Kroppen din sier fra til deg at du blir skadet. Du må begynne å høre på hva den sier. Du må ut av dette. Det som er gjort er gjort, hvorfor han ikke elsker deg er ikke noe å gruble over. Sånn er det i blant. Helt ærlig, barn overlever å flytte. Du skal ikke gå til grunne over et hus! Prioriteringene dine er snudd helt opp ned! De trenger aller mest en frisk og glad mamma.

Anonymkode: c4066...093

[AnonymBruker]

Mailo skrev (16 minutter siden):

Fordi jeg sikkert burde gitt mer.. jeg aner ikke, men noe har jo gjort at det er så himla enkelt for han å miste meg. Og det er så vondt, hvorfor kjemper han ikke bittelitt for oss? Hvorfor er jeg ikke verdt bittelitt av kjemping? I natt strøyk han meg på armen og i de sekundene roet kroppen min seg og hjertet slo litt saktere og jeg fikk puste ned i magen. En liten pause. Men faen jeg kan jo ikke leve sånn her, jeg vet jo det…. Skulle bare ønske det var litt lettere å pakke baggen og gå 

Du må kutte det båndet hvor du er avhengig av hans bekreftelse. Han trenger ikke å kjempe for deg, du må kjempe for deg. Du kan ikke overbevise ham om din verdi. 

Ikke la ham avgjøre hvordan du skal føle deg. 

Anbefaler deg 2 bøker om omhandler det du føler på en prikk

Hekta, et håp om kjærlighet av Sissel Gran 

Menn som nesten elsket meg av Katrine Sele.

Den sistnevnte beskriver akkurat det du forteller om her, hekter, håp, trang til nærhet, gjerne av den typen som ikke kan gi det. 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Mailo skrev (53 minutter siden):

Jeg tok opp denne episoden den dagen han slo opp med meg, men fikk beskjed om at det ikke handlet om det. Men i de tre månedene vi ikke hadde «snakket sammen" hadde han tenkt på det og innsett at vi ikke burde bo sammen, hovedsaklig fordi jeg omtrent aldri ville ha sex. Skal sies at vi hadde sex, men sikkert ikke nok. For tre år siden tok han opp det samme, hvor jeg også forklarte at jeg trengte mer, jeg trenger nærhet i hverdagen, kos, og at ikke alt bare skal lede til sex. Jeg trenger at vi er to om huset, to om barna og mer mental støtte.  Det er bare skikkelig skikkelig dritt at ungene mine kunne fått beholde hjemmet sitt og familien sin hvis jeg bare hadde ville hatt mere sex… det er så innmari kjipt å tenke på og det spiser meg opp innvendig.  Han har sikkert følt seg avvist og det er 100% min feil. Og det vil jeg nok aldri tilgi meg selv for, hvorfor kunne han ikke bare snakket med meg om det, hatt en samtale. Ikke bare slått opp så fort vi faktisk skal snakke om oss… 

Det er antakelig grunner til at folk har mindre lyst på sex også. Som du skriver så tok du selv opp for tre år siden hvor du sa ifra tydelig om du trengte mere nærhet i hverdagen, kos og at ikke alt skulle lede til sex. Du ville dere skulle være to om barna og huset, og mer mental støtte.  Hvordan reagerte han på dette? Hva skjedde etter samtalen; ble det noen forbedringer? 
 

I en relasjon er det aldri bare en persons feil, eller en som har ansvaret for at relasjonen fungerer/ ikke fungerer. Du glemmer at han faktisk sa at det fremdeles var slutt etter at dere hadde hatt sex. Og at det ikke forandret noe. Så da handler det ikke om det. 
 

Noen umodne mennesker sier alt mulig for å slippe å ta noe ansvar selv. Lettere å skylde på den andre, eventuelt diverse omstendigheter enn å innrømme at man har oppført seg ugreit, eller eller ta ansvar for for eksempel egne følelser som har endret seg. 

Anonymkode: d6e34...03f

[AnonymBruker]

Mailo skrev (På 21.2.2026 den 9.14):

Beklager om dette blir litt rotete, men jeg prøver. Jeg har vært sammen med samme person i 18 år, vi ble sammen når vi var unge. Har to barn sammen i barneskolealder. De siste årene har det vært opp og ned imellom oss, han følte på lite sex og jeg har følt på lite samarbeid, hverdagshygge og generelt hjelp til barn og hjem. (Den vanlige greia) han har en jobb som gjør at han har ganske mange reisedøgn og mange hobbyer som tar MYE tid vekk fra familien. I våres valgte vi å ta opp mer boliglån og pusse opp huset vårt på utsiden. Alt var skikkelig fint frem til det ikke var det mer. Han har alltid vært en tullete person som ofte slår meg på rompa, tidligere i høst var jeg så sliten, hadde stått i mye i nær familie og var så enormt sliten, når han da slo meg på rompa reagerte jeg ved å bli irritert. Der og da skrudde han av alt. Han ble iskald og snakket ikke med meg på tre måneder, unngikk å være i samme rom som meg annet en under måltider. Det endte meg at jeg sa at vi må snakke sammen og jeg la frem at jeg følte meg oversett. Hans respons var "jeg overser deg ikke, skjønner ikke hva du mener osv" og når jeg sa at vi i hvert fall måtte ha en dialog og ordne opp i dette så vi kunne gå tilbake til å ha det fint, så ble jeg møtt med at han trodde vi ville få det bedre ved å bo hver for oss fordi jeg ikke ville ha nok sex, men han ønsket ikke brudd, men det var for det beste. Jeg ble helt knust, men han var iskald og viste null følelser.  Uken etter hadde vi sex, men jeg fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger. Jeg sa da tydelig ifra at han da måtte kontakte familievernkontoret og lage en plan for å få huset vårt klart for salg. Han smålo litt og sa at da fikk vi lage en plan da, før han sa han måtte sove. Ukene gikk og månedene gikk. Vi var på tur med hele familien i romjulen og ting virket veldig fint. Vi har hatt sex mange ganger, han tuller, ler, snakker om hva vi skal grille i sommer (vi har ganske mange greier til å lage mat på ute) vi hadde noen gavekort på en møbelbutikk og jeg foreslo og kjøpe ett nytt stuebord, men han ville bruke de på ett integrert skap som må skrus på veggen (noe vi snakket om at vi ønsket oss i kjelleren for mange år siden) hvor vi da også måtte legge til en del penger utenom gavekortene. Han har begynt å fortelle meg alt mulig fra dagene sine, viser meg ting og plutselig har vi begynt å handle sammen hver eneste dag på hans initiativ (aldri gjort før)  han handler ting til huset og nevner absolutt ingenting om salg. 

men det er ingen nærhet, ikke som før. Noen netter våkner jeg av at han holder rundt meg, men det er ingen hverdagsnærhet, ingen kyss… HVA er greia? Det var jo HAN som ville bo alene også har det gått 4 mnd?  Jeg blir klin hakke gal og gråter innelåst på badet i hvert fall en gang om dagen, jeg er 50% sykemeldt fra jobb fordi jeg rett og slett ikke fungerer.  Jeg vet jeg må snakke med han, men dessverre er han en person det ikke funker å prate med, så fort ting blir litt vanskelig vil han ut. Jeg føler at enten må jeg holde ut og håpe det går seg til, eller jeg må snakke med han, viten om at da skal han igjen gå.    Kan legge til at omtrent det samme skjedde for tre år siden, men da bare gikk det seg til igjen. 

Ting går seg som regel ikke til igjen, det er bare hverdagen som gjør at det føles sånn. Egentlig skyver dere alt under teppet og fortsetter uten noen form for kommunikasjon. 

Alle følelser, negative tanker og vonde situasjoner må opp og frem. Dere må se om han faktisk må bytte jobb for at dere skal kunne dele et liv sammen. Du må slutte å true med brudd uten å gjennomføre det. Du må selv ta ansvar for å ordne time på fvk om du ønsker dette. 

Du får begynne å grine foran han istedet for å gjemme deg bort, du graver deg selv ned. 

Det var du som pratet om brudd, han ville ikke, men han godtok for å ikke tvinge deg til å holde sammen - ut fra hva jeg leste. 

Han ønsker mer sex og nærhet, for han er det kanskje hans måte å vise kjærlighet? Den ene tingen man kun deler med hverandre. Hvordan kan dere møtes bedre her syns du? 

Anonymkode: 548a9...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke din feil. Ungene dine mister ikke hjemmet og familielivet fordi du ikke vil knulle. Du får se sånn på det "mannen min ødelegger hus og hjem fordi vi ikke har nok sex". Hva synes du om den vinkelen? 

Anonymkode: 2f11a...cba

Det er helt fair å ville ut av forholdet om man er grunnleggende forskjellige når det kommer til sex. Får inntrykk av at mannen har sagt ifra til TS flere ganger. 

Anonymkode: 7c7a5...6dd

[Mailo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ting går seg som regel ikke til igjen, det er bare hverdagen som gjør at det føles sånn. Egentlig skyver dere alt under teppet og fortsetter uten noen form for kommunikasjon. 

Alle følelser, negative tanker og vonde situasjoner må opp og frem. Dere må se om han faktisk må bytte jobb for at dere skal kunne dele et liv sammen. Du må slutte å true med brudd uten å gjennomføre det. Du må selv ta ansvar for å ordne time på fvk om du ønsker dette. 

Du får begynne å grine foran han istedet for å gjemme deg bort, du graver deg selv ned. 

Det var du som pratet om brudd, han ville ikke, men han godtok for å ikke tvinge deg til å holde sammen - ut fra hva jeg leste. 

Han ønsker mer sex og nærhet, for han er det kanskje hans måte å vise kjærlighet? Den ene tingen man kun deler med hverandre. Hvordan kan dere møtes bedre her syns du? 

Anonymkode: 548a9...371

Da tror jeg du må lese igjen, jeg har aldri nevnt brudd til han. Det var motsatt 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt fair å ville ut av forholdet om man er grunnleggende forskjellige når det kommer til sex. Får inntrykk av at mannen har sagt ifra til TS flere ganger. 

Anonymkode: 7c7a5...6dd

Han har sagt fra til henne, hun har sagt fra til han. Det er helt fair å ønske å føle seg elsket i et forhold også, å være mer enn en om det som skal gjøres i en familie. Han ville ut, men problemet er jo det at han har ikke dratt. Hva er det han vil egentlig? Han vil ha en pappfigur og en puledokke som for all del ikke må sukke hvis hun er sliten og blir slått på rumpa. 

Anonymkode: c4066...093