Ble dumpet, han later som ingenting

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Nå må du gi deg. Om dette er kriteriet for vold så utsettes både menn og kvinner for vold i det ganske hjem hver eneste dag. 

Anonymkode: 56120...9aa

Det er selvfølgelig både kvinner og menn som utsettes for vold i hjemmet hver eneste dag. 

Det TS beskriver er helt klart psykisk vold. Det er rikelig med forskning som understøtter at det kan være like skadelig og like vanskelig å komme ut av som fysisk vold.

Både TS og mannen utsetter med all sannsynlighet barna sine for omsorgssvikt.

Anonymkode: 68d95...46a

[AnonymBruker]

Mailo skrev (3 timer siden):

Jeg vet.. det handler nok mye om at jeg er livredd for å være alene (har aldri bodd alene) og tanken på å kun se barna mine 50% gjør meg skikkelig uvell. 

Du burde være mer livredd for å fortsatt ha denne eks-typen din i hus enn å være alene. 

Å bo slik du gjør nå sliter deg ut, skader og begrenser deg. Å bo alene vil gi deg livet tilbake.

Synes ikke du skal snakke med han mer. Du burde gjøre det slutt selv, og så få prosessen med å splitte lag i gang snarest mulig.

Anonymkode: 8c680...6e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er selvfølgelig både kvinner og menn som utsettes for vold i hjemmet hver eneste dag. 

Det TS beskriver er helt klart psykisk vold. Det er rikelig med forskning som understøtter at det kan være like skadelig og like vanskelig å komme ut av som fysisk vold.

Både TS og mannen utsetter med all sannsynlighet barna sine for omsorgssvikt.

Anonymkode: 68d95...46a

Det er dessverre sånn at begreper som «vold» har blitt politisert og brukt av aktivister (inklusive akademikere) der hvor vi tidligere ville ha forventet normal voksen respons.

Anonymkode: 46ff4...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Å be han om avklaring er mangel på selvrespekt. Har han sagt noe sånt, at de er «ferdige», bør han se konsekvensene av det.
TS bør forlate han asap 

Anonymkode: 92ab3...ef9

Helt fair. Dette er noe som TS må vite med seg selv. Hun kan i alle fall ikke bare la det skure og gå.

Anonymkode: 46ff4...8c3

[AnonymBruker]

Mailo skrev (3 timer siden):

Beklager om dette blir litt rotete, men jeg prøver. Jeg har vært sammen med samme person i 18 år, vi ble sammen når vi var unge. Har to barn sammen i barneskolealder. De siste årene har det vært opp og ned imellom oss, han følte på lite sex og jeg har følt på lite samarbeid, hverdagshygge og generelt hjelp til barn og hjem. (Den vanlige greia) han har en jobb som gjør at han har ganske mange reisedøgn og mange hobbyer som tar MYE tid vekk fra familien. I våres valgte vi å ta opp mer boliglån og pusse opp huset vårt på utsiden. Alt var skikkelig fint frem til det ikke var det mer. Han har alltid vært en tullete person som ofte slår meg på rompa, tidligere i høst var jeg så sliten, hadde stått i mye i nær familie og var så enormt sliten, når han da slo meg på rompa reagerte jeg ved å bli irritert. Der og da skrudde han av alt. Han ble iskald og snakket ikke med meg på tre måneder, unngikk å være i samme rom som meg annet en under måltider. Det endte meg at jeg sa at vi må snakke sammen og jeg la frem at jeg følte meg oversett. Hans respons var "jeg overser deg ikke, skjønner ikke hva du mener osv" og når jeg sa at vi i hvert fall måtte ha en dialog og ordne opp i dette så vi kunne gå tilbake til å ha det fint, så ble jeg møtt med at han trodde vi ville få det bedre ved å bo hver for oss fordi jeg ikke ville ha nok sex, men han ønsket ikke brudd, men det var for det beste. Jeg ble helt knust, men han var iskald og viste null følelser.  Uken etter hadde vi sex, men jeg fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger. Jeg sa da tydelig ifra at han da måtte kontakte familievernkontoret og lage en plan for å få huset vårt klart for salg. Han smålo litt og sa at da fikk vi lage en plan da, før han sa han måtte sove. Ukene gikk og månedene gikk. Vi var på tur med hele familien i romjulen og ting virket veldig fint. Vi har hatt sex mange ganger, han tuller, ler, snakker om hva vi skal grille i sommer (vi har ganske mange greier til å lage mat på ute) vi hadde noen gavekort på en møbelbutikk og jeg foreslo og kjøpe ett nytt stuebord, men han ville bruke de på ett integrert skap som må skrus på veggen (noe vi snakket om at vi ønsket oss i kjelleren for mange år siden) hvor vi da også måtte legge til en del penger utenom gavekortene. Han har begynt å fortelle meg alt mulig fra dagene sine, viser meg ting og plutselig har vi begynt å handle sammen hver eneste dag på hans initiativ (aldri gjort før)  han handler ting til huset og nevner absolutt ingenting om salg. 

men det er ingen nærhet, ikke som før. Noen netter våkner jeg av at han holder rundt meg, men det er ingen hverdagsnærhet, ingen kyss… HVA er greia? Det var jo HAN som ville bo alene også har det gått 4 mnd?  Jeg blir klin hakke gal og gråter innelåst på badet i hvert fall en gang om dagen, jeg er 50% sykemeldt fra jobb fordi jeg rett og slett ikke fungerer.  Jeg vet jeg må snakke med han, men dessverre er han en person det ikke funker å prate med, så fort ting blir litt vanskelig vil han ut. Jeg føler at enten må jeg holde ut og håpe det går seg til, eller jeg må snakke med han, viten om at da skal han igjen gå.    Kan legge til at omtrent det samme skjedde for tre år siden, men da bare gikk det seg til igjen. 

Jeg har bare ett spørsmål: Hvorfor tillater du at han sover i din seng? Hvorfor har du sex med han og kysser han? Hvorfor får han holde rundt deg? Jeg hadde kasta han ut av soverommet, og bedt han få fortgang i prosessen å flytte ut, og gjøre klart for salg osv. For en drittsekk, og du tillater han å være drittsekk. Sett grenser for deg selv, og sett deg selv i respekt❤️

Anonymkode: 92f4b...16b

[Mailo]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har bare ett spørsmål: Hvorfor tillater du at han sover i din seng? Hvorfor har du sex med han og kysser han? Hvorfor får han holde rundt deg? Jeg hadde kasta han ut av soverommet, og bedt han få fortgang i prosessen å flytte ut, og gjøre klart for salg osv. For en drittsekk, og du tillater han å være drittsekk. Sett grenser for deg selv, og sett deg selv i respekt❤️

Anonymkode: 92f4b...16b

Fordi jeg er ekstremt dum 😅 jeg har så innmari håp om at det skal bli fint igjen…. Naivt kanskje, men jeg sliter skikkelig med å gå slipp.

[AnonymBruker]

Mailo skrev (4 minutter siden):

Fordi jeg er ekstremt dum 😅 jeg har så innmari håp om at det skal bli fint igjen…. Naivt kanskje, men jeg sliter skikkelig med å gå slipp.

Du lærer bort til barna hvordan ett forhold skal fungere. Er det dette du ønsker for dine barn?

Anonymkode: 64988...0d6

[AnonymBruker]

Mailo skrev (3 timer siden):

Jeg vet.. det handler nok mye om at jeg er livredd for å være alene (har aldri bodd alene) og tanken på å kun se barna mine 50% gjør meg skikkelig uvell. 

Kjære deg 🤗 han vet dette og bruker det mot deg. Du står i et helvete som sliter deg mentalt ut, jeg har vært i din situasjon, uansett hvor skremmende det er så er ALT BEDRE ENN DETTE, du vil klare deg "alene" jeg lover deg! ❤️

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Mailo skrev (3 minutter siden):

Fordi jeg er ekstremt dum 😅 jeg har så innmari håp om at det skal bli fint igjen…. Naivt kanskje, men jeg sliter skikkelig med å gå slipp.

Hva hadde du rådet en venninne eller datter til som var i samme situasjon? 
 

Ingen ting blir bedre av å ignorere og unnvike problemet. Valget er allerede tatt. Forholdet er slutt. Dette er snakket om og uttrykt tydelig. Det er ikke noe å gi slipp på.  Det er over mellom dere. Ikke mere å hente her. 
 

Jeg er sikker på at det sikkert er grunner til at du har så vanskelig for å sette grenser for deg selv. Men ingen ting blir bare fint igjen av seg selv. Noen ting kan ikke repareres. For at det eventuelt skulle skje, krever det mye innsats fra begges side. Dette er ikke- eksisterende hos dere. Du sier det til og med selv, at du vet han vil gå om du tar det opp igjen. Dere er finito. 

Anonymkode: d6e34...03f

[AnonymBruker]

Mailo skrev (15 minutter siden):

Fordi jeg er ekstremt dum 😅 jeg har så innmari håp om at det skal bli fint igjen…. Naivt kanskje, men jeg sliter skikkelig med å gå slipp.

Som mann: jeg kunne fint ha hatt sex med en kvinne etter at jeg har logget ut av forholdet. Med mindre jeg foraktet henne eller syntes hun var blitt fysisk uattraktiv.

Ved å ta praten og være villig til å risikere et utfall som du er redd for så vil du i det minste få klarhet og kanskje ende på ønsket utfall.

Anonymkode: 46ff4...8c3

[AnonymBruker]

Mailo skrev (19 minutter siden):

Fordi jeg er ekstremt dum 😅 jeg har så innmari håp om at det skal bli fint igjen…. Naivt kanskje, men jeg sliter skikkelig med å gå slipp.

Men har du lyst å være sammen med en mann som behandler deg så dårlig? ❤️

Anonymkode: 92f4b...16b

[MacadamiaNut]

Mailo skrev (4 timer siden):

Jeg vet.. det handler nok mye om at jeg er livredd for å være alene (har aldri bodd alene) og tanken på å kun se barna mine 50% gjør meg skikkelig uvell. 

Tror nok du får se barna dine langt mer enn 50% om mannen er den late slabbedasken som han høres ut som😅

 

Det viktige her er at du ikke må vise han hvor mye du ønsker å se barna. Spill litt cool. Sånne menn ELSKER å straffe eksen ved å bruke barna.

 

Håper du blir kvitt drittsekken, dette fortjener du ikke! Tror du kommer til å nyte å være alene etter å ha vært sammen med en manbaby 

[AnonymBruker]

Så fint han har ordnet seg da; mer sex og mindre forpliktelse, og alt dette med bonusen at han fremdeles har deg i huset som kan gjøre husarbeide og ta vare på han og barna. 

Han har gjort det klart at dere ikke lenger er sammen, selv om dere har (mer?) sex. Når han da også har sluttet å gi deg romantisk oppmerksomhet i form av kyss, klem og kos, så er det jo tydelig at dere bare er venner som bor sammen og har sex. Det er også tydelig at dette er en ordning du ikke trives med, faktisk går det deg på nervene og gir deg psykiske problemer.

Snakk med fastlege, FVK og flytt ut. Det er selvsagt vanskelig å flytte og bo alene når man er vant med å bo sammen med noen, men det blir du faktisk veldig fort vant med når du først bor alene. Barna vil også få det mye bedre med skilte foreldre og velfungerende/frisk mor, enn med foreldre som bor sammen uten noen form for initimitet og en mor som holder på å gå til grunne. At dere flytter fra hverandre og avslutter forholdet helt 100% er faktisk det beste både for deg, mannen og barna. 

Søk hjelp (fra lege, familie, venner eller hvem du kan støtte deg på) og avslutt dette ensidige forholdet! Flytt hver for dere og skap dere et nytt liv hver for dere. Det høres jo ut som at dere kan få til en fin fordeling av barna, så jeg tror garantert det vil gå seg fint til etterhvert. Du må rett og slett bare mote deg opp og ta tak.

Anonymkode: d3d39...fe5

[AnonymBruker]

MacadamiaNut skrev (27 minutter siden):

Tror nok du får se barna dine langt mer enn 50% om mannen er den late slabbedasken som han høres ut som😅

Jeg tenkte det samme, 50/50 er nok ikke noe alternativ her når han innser at han vil ha 100%ansvar for barna de dagene han har de alene.. 😅

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Mailo skrev (1 time siden):

Fordi jeg er ekstremt dum 😅 jeg har så innmari håp om at det skal bli fint igjen…. Naivt kanskje, men jeg sliter skikkelig med å gå slipp.

Burde det ikke ringe en bjelle etter så lang tid? Hvorfor skulle han plutselig ombestemme seg og bli forelsket i deg på nytt etter så lang tid og alle de mulighetene han har hatt? Du blir utnyttet og han har både i pose og sekk. Jeg regner jo med at siden dere ikke er sammen i hans øyne, så er han fri til å date og ha sex med andre damer? Han trenger jo faktisk ikke fortelle deg det heller, siden dere ikke er sammen. Er det virkelig greit?

Anonymkode: d3d39...fe5

[AnonymBruker]

MacadamiaNut skrev (29 minutter siden):

Tror nok du får se barna dine langt mer enn 50% om mannen er den late slabbedasken som han høres ut som😅

 

Du tror virkelig at forholdet er slik ts beskriver det, og at mannen hennes ikke har en mening han også? 

Anonymkode: 56120...9aa

[AnonymBruker]

Mailo skrev (4 timer siden):

Jeg vil jo veldig gjerne at vi skal få det til å funke, og forstår ikke hvorfor det at jeg sa vi må snakke sammen og at jeg savnet han, skulle resultere i at han ville gjøre det slutt og bo alene. For så dagen etter fortsette livet som ingenting…. Vi er omtrent mer sammen nå en vi var før dette skjedde. Hver gang jeg går ut døren nå er han plutselig veldig interessert i hvor jeg skal og hva jeg skal. 

Herregud for et fjortisopplegg. En stor skam at du tillater deg å være 50 % sykemeldt pga dette tenåringsfjaset. Voks opp.

Anonymkode: 7362f...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du tror virkelig at forholdet er slik ts beskriver det, og at mannen hennes ikke har en mening han også? 

Anonymkode: 56120...9aa

Det ts beskriver er faktisk emosjonell mishandling, hun er til og med så mentalt kjørt at hun er sykmeldt. Nei jeg tror ikke denne manipulerende mannebabyen har det som skal til for å være en konsis forelder. 

Anonymkode: 2f11a...cba

[Minosa]

Mailo skrev (4 timer siden):

Ja… jeg bare forstår ikke at han da ikke gjør noe som helst for å komme seg ut. Han handlet nylig ny større snøfreser og sa at det trengte vi siden vi hadde så stor gårdsplass og selvom vinteren snart var over, kommer det jo snø neste år her også.  Han har opprettet en ny hobby i kjellerstuen som har ødelagt veggen og gulvet under, som var nyoppusset i våres. Vi har ett eldre hus, ergo en del som må gjøres før salg, så jo flere måneder som går, jo lenger er det jo til han får det som han ønsket og bo for seg selv. Jeg vet han ikke har råd eller ønske om å beholde huset, så det er ikke der det ligger heller. Når vi handlet julegaver før jul snakket han om å kjøpe ting til rommene til ungene som passet inn der og der på rommet dems. Han fucker så enormt med hodet mitt. For to helger siden var vi på hyttetur med ett vennepar (han ville gjerne være med) og der latet han som ingenting og lo og snakket og tullet med meg i snøen. Holdt rundt meg hver natt. Jeg vet jeg er fucka i hodet nå, men jeg ser jo ikke helt at han er 100% ferdig heller. 

Les Sissel Gran: Hektet på et håp om kjærlighet!

[AnonymBruker]

Mailo skrev (6 timer siden):

Beklager om dette blir litt rotete, men jeg prøver. Jeg har vært sammen med samme person i 18 år, vi ble sammen når vi var unge. Har to barn sammen i barneskolealder. De siste årene har det vært opp og ned imellom oss, han følte på lite sex og jeg har følt på lite samarbeid, hverdagshygge og generelt hjelp til barn og hjem. (Den vanlige greia) han har en jobb som gjør at han har ganske mange reisedøgn og mange hobbyer som tar MYE tid vekk fra familien. I våres valgte vi å ta opp mer boliglån og pusse opp huset vårt på utsiden. Alt var skikkelig fint frem til det ikke var det mer. Han har alltid vært en tullete person som ofte slår meg på rompa, tidligere i høst var jeg så sliten, hadde stått i mye i nær familie og var så enormt sliten, når han da slo meg på rompa reagerte jeg ved å bli irritert. Der og da skrudde han av alt. Han ble iskald og snakket ikke med meg på tre måneder, unngikk å være i samme rom som meg annet en under måltider. Det endte meg at jeg sa at vi må snakke sammen og jeg la frem at jeg følte meg oversett. Hans respons var "jeg overser deg ikke, skjønner ikke hva du mener osv" og når jeg sa at vi i hvert fall måtte ha en dialog og ordne opp i dette så vi kunne gå tilbake til å ha det fint, så ble jeg møtt med at han trodde vi ville få det bedre ved å bo hver for oss fordi jeg ikke ville ha nok sex, men han ønsket ikke brudd, men det var for det beste. Jeg ble helt knust, men han var iskald og viste null følelser.  Uken etter hadde vi sex, men jeg fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger. Jeg sa da tydelig ifra at han da måtte kontakte familievernkontoret og lage en plan for å få huset vårt klart for salg. Han smålo litt og sa at da fikk vi lage en plan da, før han sa han måtte sove. Ukene gikk og månedene gikk. Vi var på tur med hele familien i romjulen og ting virket veldig fint. Vi har hatt sex mange ganger, han tuller, ler, snakker om hva vi skal grille i sommer (vi har ganske mange greier til å lage mat på ute) vi hadde noen gavekort på en møbelbutikk og jeg foreslo og kjøpe ett nytt stuebord, men han ville bruke de på ett integrert skap som må skrus på veggen (noe vi snakket om at vi ønsket oss i kjelleren for mange år siden) hvor vi da også måtte legge til en del penger utenom gavekortene. Han har begynt å fortelle meg alt mulig fra dagene sine, viser meg ting og plutselig har vi begynt å handle sammen hver eneste dag på hans initiativ (aldri gjort før)  han handler ting til huset og nevner absolutt ingenting om salg. 

men det er ingen nærhet, ikke som før. Noen netter våkner jeg av at han holder rundt meg, men det er ingen hverdagsnærhet, ingen kyss… HVA er greia? Det var jo HAN som ville bo alene også har det gått 4 mnd?  Jeg blir klin hakke gal og gråter innelåst på badet i hvert fall en gang om dagen, jeg er 50% sykemeldt fra jobb fordi jeg rett og slett ikke fungerer.  Jeg vet jeg må snakke med han, men dessverre er han en person det ikke funker å prate med, så fort ting blir litt vanskelig vil han ut. Jeg føler at enten må jeg holde ut og håpe det går seg til, eller jeg må snakke med han, viten om at da skal han igjen gå.    Kan legge til at omtrent det samme skjedde for tre år siden, men da bare gikk det seg til igjen. 

Kjære deg❤️ Og nei, jeg sier ikke det i en nedlatende tone, men som en medkvinne og medmenneske så får jeg vondt av deg og det du står i. Dette er et uholdbart forhold å være i, du fortjener så uendelig mye bedre. Du blir mer og mer tappet av han for hver dag som går, du må tenke på deg selv oppi dette, du må gå. Jeg forstår at du bekymrer deg for barna dine og deg selv, men husk at det er folk som kan hjelpe deg! Familievernkontor, krisesenter og lignende. Ta kontakt med disse tjenester så fort som mulig. Ta inn hos foreldre, familie eller venner i mellomtiden. Ta vare på deg selv ❤️

Anonymkode: 2220a...20e