Ble dumpet, han later som ingenting

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet et langt forhold med store barn ganske nylig. Hun hadde i mine øyne sjekket ut og forholdet var nok fra hennes side bare en praktisk ordning for å oppdra barn. Når konflikter med foreldrene hennes ble akutte så viste hun sitt sanne ansikt og da var det over.

Du må få kontroll på (egen) økonomi, dokumentere alt, være saklig men tydelig med mannen og selv ta initiativ til megling. Ikke vær kjip eller prøv å «ta igjen» men prøv konstruktivt å finne en løsning som begge og barna kan leve med.

Anonymkode: 46ff4...8c3

[Anonym90059005]

Er det bare jeg som tenker "tomme trusler", at han ikke lenger tenker på den krangelen dere hadde, har glemt alt, og at dere nå bare lever familielivet videre som dere har gjort i 18 år? Høres da overhodet ikke ut som om han tenker at deres forhold skal være over...

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det eneste spørsmålet her er jo hva som er "greia" med at du fremdeles velger dette syke forholdet. 

Krisesenteret kan være til hjelp om du ikke klarer komme deg ut selv. 

Anonymkode: 68d95...46a

Krisesenter for et helt ordinært samlivsbrudd?

Hun blir ikke utsatt for vold.

TS:

Du må bare bestille en time på FVK og få ryddet opp med en tredjepart. Så enkelt og vanskelig. 

[AnonymBruker]

Mailo skrev (2 timer siden):

Beklager om dette blir litt rotete, men jeg prøver. Jeg har vært sammen med samme person i 18 år, vi ble sammen når vi var unge. Har to barn sammen i barneskolealder. De siste årene har det vært opp og ned imellom oss, han følte på lite sex og jeg har følt på lite samarbeid, hverdagshygge og generelt hjelp til barn og hjem. (Den vanlige greia) han har en jobb som gjør at han har ganske mange reisedøgn og mange hobbyer som tar MYE tid vekk fra familien. I våres valgte vi å ta opp mer boliglån og pusse opp huset vårt på utsiden. Alt var skikkelig fint frem til det ikke var det mer. Han har alltid vært en tullete person som ofte slår meg på rompa, tidligere i høst var jeg så sliten, hadde stått i mye i nær familie og var så enormt sliten, når han da slo meg på rompa reagerte jeg ved å bli irritert. Der og da skrudde han av alt. Han ble iskald og snakket ikke med meg på tre måneder, unngikk å være i samme rom som meg annet en under måltider. Det endte meg at jeg sa at vi må snakke sammen og jeg la frem at jeg følte meg oversett. Hans respons var "jeg overser deg ikke, skjønner ikke hva du mener osv" og når jeg sa at vi i hvert fall måtte ha en dialog og ordne opp i dette så vi kunne gå tilbake til å ha det fint, så ble jeg møtt med at han trodde vi ville få det bedre ved å bo hver for oss fordi jeg ikke ville ha nok sex, men han ønsket ikke brudd, men det var for det beste. Jeg ble helt knust, men han var iskald og viste null følelser.  Uken etter hadde vi sex, men jeg fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger. Jeg sa da tydelig ifra at han da måtte kontakte familievernkontoret og lage en plan for å få huset vårt klart for salg. Han smålo litt og sa at da fikk vi lage en plan da, før han sa han måtte sove. Ukene gikk og månedene gikk. Vi var på tur med hele familien i romjulen og ting virket veldig fint. Vi har hatt sex mange ganger, han tuller, ler, snakker om hva vi skal grille i sommer (vi har ganske mange greier til å lage mat på ute) vi hadde noen gavekort på en møbelbutikk og jeg foreslo og kjøpe ett nytt stuebord, men han ville bruke de på ett integrert skap som må skrus på veggen (noe vi snakket om at vi ønsket oss i kjelleren for mange år siden) hvor vi da også måtte legge til en del penger utenom gavekortene. Han har begynt å fortelle meg alt mulig fra dagene sine, viser meg ting og plutselig har vi begynt å handle sammen hver eneste dag på hans initiativ (aldri gjort før)  han handler ting til huset og nevner absolutt ingenting om salg. 

men det er ingen nærhet, ikke som før. Noen netter våkner jeg av at han holder rundt meg, men det er ingen hverdagsnærhet, ingen kyss… HVA er greia? Det var jo HAN som ville bo alene også har det gått 4 mnd?  Jeg blir klin hakke gal og gråter innelåst på badet i hvert fall en gang om dagen, jeg er 50% sykemeldt fra jobb fordi jeg rett og slett ikke fungerer.  Jeg vet jeg må snakke med han, men dessverre er han en person det ikke funker å prate med, så fort ting blir litt vanskelig vil han ut. Jeg føler at enten må jeg holde ut og håpe det går seg til, eller jeg må snakke med han, viten om at da skal han igjen gå.    Kan legge til at omtrent det samme skjedde for tre år siden, men da bare gikk det seg til igjen. 

Hjelper ikke med ultimatum heller her. For sa går han. Si at du trenger parterapi eller familievernkontoret. Asap.

Anonymkode: 46a17...51e

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (15 minutter siden):

Er det bare jeg som tenker "tomme trusler", at han ikke lenger tenker på den krangelen dere hadde, har glemt alt, og at dere nå bare lever familielivet videre som dere har gjort i 18 år? Høres da overhodet ikke ut som om han tenker at deres forhold skal være over...

Tror det bare er deg.

 

«fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger.» «det er ingen nærhet, ikke som før. ingenhverdagsnærhet, ingen kyss.»

Anonymkode: d6e34...03f

[AnonymBruker]

Sorry, asså, men du må få fingeren ut og ta ansvar for ditt eget liv, økonomi, boligsituasjon, osv. Man kan ikke skylde alt på en dum partner, det er du som velger å akseptere dette. 

Anonymkode: 3f059...443

[Mailo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror det bare er deg.

 

 

«fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger.» «det er ingen nærhet, ikke som før. ingenhverdagsnærhet, ingen kyss.»

Anonymkode: d6e34...03f

Men dette var uken etter bruddet, det har nå gått 4 mnd 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det eneste spørsmålet her er jo hva som er "greia" med at du fremdeles velger dette syke forholdet. 

Krisesenteret kan være til hjelp om du ikke klarer komme deg ut selv. 

Anonymkode: 68d95...46a

Krisesenteret?

Om dette er terskelen for å oppsøke krisesentrene så forklarer det hvorfor de ikke har kapasitet til å ta imot de som blir utsatt for vold. 

 

Anonymkode: 56120...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sorry, asså, men du må få fingeren ut og ta ansvar for ditt eget liv, økonomi, boligsituasjon, osv. Man kan ikke skylde alt på en dum partner, det er du som velger å akseptere dette. 

Anonymkode: 3f059...443

Enig. Det her er noe av det mest tafatte jeg har lest på lenge. Ifra begges side. Ingen gidder å ta noe ansvar. 
 

Er noe i det at «den som tier samtykker» 

Anonymkode: d6e34...03f

[AnonymBruker]

Jeg orket ikke lese hele. 
 

Hvis du faktisk vil dumpe han bestiller DU time på familievernkontoret og slutter å ligge med han.

Anonymkode: bfbd6...0bd

[AnonymBruker]

Mailo skrev (2 minutter siden):

Men dette var uken etter bruddet, det har nå gått 4 mnd 

Han har gjort akkurat det samme for flere år siden. Reagerte ut av proposjoner da hun ikke likte å bli slått på rumpa, med å blant annet ignorere henne i flere måneder. Da hun tok det opp sa han at han ønsker de skal bo hver for seg. Senere sa han at det var slutt mellom dem. 
 

For TS er situasjonen hjemme så ille at hun har fått sykemelding. Likevel er det ingen av dem som får ut fingeren. 
 

Dersom det du tenker hadde vært situasjonen; mener du det er greit å gjøre det slutt i en krangel? Gjentatte ganger? Uten å skvære opp en gang etterpå, uten å si unnskyld?  Uten å si at man ikke mente det en gang i etterkant? 
 

Hvis det hadde vært slik (og det tror jeg ikke), så tenker jeg man likevel ikke kan være i et forhold med en slik person. Som ikke klarer å kommunisere modent. Som lar følelsene ta over. Som trykker den andre mer og mer ned, og gjør den andre usikker. Hvor den ene lever i kontant stress og usikkerheter. Hvor det til og med går ut over både helse og arbeid. 

Anonymkode: d6e34...03f

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (23 minutter siden):

Krisesenter for et helt ordinært samlivsbrudd?

Hun blir ikke utsatt for vold.

TS:

Du må bare bestille en time på FVK og få ryddet opp med en tredjepart. Så enkelt og vanskelig. 

Å ikke snakke til noen man bor med på tre måneder, er grei indikasjon på alvorlig psykisk vold - og soleklar omsorgssvikt når man har barn i samme hjem.

Anonymkode: 68d95...46a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Krisesenteret?

Om dette er terskelen for å oppsøke krisesentrene så forklarer det hvorfor de ikke har kapasitet til å ta imot de som blir utsatt for vold. 

 

Anonymkode: 56120...9aa

Det er stort sett antall rom, ikke bemanning, som utgjør kapasitetsproblemet. Hun trenger ikke bosted, men åpenbart veiledning. Barnevernet er et alternativ - det er veldig skadelig for barn å leve i dette. 

Anonymkode: 68d95...46a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde begynt å se meg om etter et nytt sted å bo. Dette er jo terror. 

Anonymkode: 99eb6...3a7

Hun klarer seg jo ikke alene. Det vet han og derfor gjør han som han vil og da blir det slik 

Anonymkode: cf24a...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å ikke snakke til noen man bor med på tre måneder, er grei indikasjon på alvorlig psykisk vold - og soleklar omsorgssvikt når man har barn i samme hjem.

Anonymkode: 68d95...46a

Da har definisjonen av vold endelig mistet alt innhold.

At partnere er kjipe mot deg er en del av livet, i oppturer og nedturer. Som voksne mennesker så håndterer vi det med selvrespekt og å sette grenser. For TS synes det rimelig å

1. I en rolig setting be om en avklaring fra mannen. Hvor står vi? Hva foventer du av meg og hva kan jeg forvente av deg? Finn ut om det er liv laga

2. Gå igjennom økonomi og muligheter for å være klar for samlivsbrudd snarest hvis det blir konklusjonen.

Jeg ser ikke at partneren er til fare for TS eller at det finnes noen grunn for henne å rømme, men et forhold som synes destruktiv og noe hun må være forberedt på er over.

Anonymkode: 46ff4...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å ikke snakke til noen man bor med på tre måneder, er grei indikasjon på alvorlig psykisk vold - og soleklar omsorgssvikt når man har barn i samme hjem.

Anonymkode: 68d95...46a

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er stort sett antall rom, ikke bemanning, som utgjør kapasitetsproblemet. Hun trenger ikke bosted, men åpenbart veiledning. Barnevernet er et alternativ - det er veldig skadelig for barn å leve i dette. 

Anonymkode: 68d95...46a

Nå må du gi deg. Om dette er kriteriet for vold så utsettes både menn og kvinner for vold i det ganske hjem hver eneste dag. 

Om ts trenger veiledning og støtte til å komme seg gjennom et samlivsbrudd så oppsøker hun fastlegen som henviser henne videre til en terapeut, alternativt lavterskeltilbudet til kommunen. 

 

 

Anonymkode: 56120...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun klarer seg jo ikke alene. Det vet han og derfor gjør han som han vil og da blir det slik 

Anonymkode: cf24a...d11

True. Kanskje hun bør søke psykisk helsehjelp i kommunen slik at hun får hjelp til å mestre sitt eget liv når ting har blitt kjørt så skakk. 
 

«HVA er greia? Det var jo HAN som ville bo alene også har det gått 4 mnd?  Jeg blir klin hakke gal og gråter innelåst på badet i hvert fall en gang om dagen, jeg er 50% sykemeldt fra jobb fordi jeg rett og slett ikke fungerer.

dessverre er han en person det ikke funker å prate med, så fort ting blir litt vanskelig vil han ut. Jeg føler at enten må jeg holde ut og håpe det går seg til, eller jeg må snakke med han, viten om at da skal han igjen gå». 

 

Dette er jo ikke et forhold. 

Anonymkode: d6e34...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da har definisjonen av vold endelig mistet alt innhold.

At partnere er kjipe mot deg er en del av livet, i oppturer og nedturer. Som voksne mennesker så håndterer vi det med selvrespekt og å sette grenser. For TS synes det rimelig å

1. I en rolig setting be om en avklaring fra mannen. Hvor står vi? Hva foventer du av meg og hva kan jeg forvente av deg? Finn ut om det er liv laga

2. Gå igjennom økonomi og muligheter for å være klar for samlivsbrudd snarest hvis det blir konklusjonen.

Jeg ser ikke at partneren er til fare for TS eller at det finnes noen grunn for henne å rømme, men et forhold som synes destruktiv og noe hun må være forberedt på er over.

Anonymkode: 46ff4...8c3

Å be han om avklaring er mangel på selvrespekt. Har han sagt noe sånt, at de er «ferdige», bør han se konsekvensene av det.
TS bør forlate han asap 

Anonymkode: 92ab3...ef9

[AnonymBruker]

Mailo skrev (2 timer siden):

når han da slo meg på rompa reagerte jeg ved å bli irritert. Der og da skrudde han av alt. Han ble iskald og snakket ikke med meg på tre måneder, unngikk å være i samme rom som meg annet en under måltider. Det endte meg at jeg sa at vi må snakke sammen og jeg la frem at jeg følte meg oversett. Hans respons var "jeg overser deg ikke, skjønner ikke hva du mener osv" og når jeg sa at vi i hvert fall måtte ha en dialog og ordne opp i dette så vi kunne gå tilbake til å ha det fint, så ble jeg møtt med at han trodde vi ville få det bedre ved å bo hver for oss fordi jeg ikke ville ha nok sex, men han ønsket ikke brudd, men det var for det beste. Jeg ble helt knust, men han var iskald og viste null følelser.  Uken etter hadde vi sex, men jeg fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger. Jeg sa da tydelig ifra at han da måtte kontakte familievernkontoret og lage en plan for å få huset vårt klart for salg. Han smålo litt og sa at da fikk vi lage en plan da, før han sa han måtte sove. Ukene gikk og månedene gikk.

Du blir irritert og han reagerer ved å ikke snakke til deg i tre måneder. Wow. Det er psykisk vold, det du blir utsatt for. 3 måneder silent treatment pga. et utbrudd i irritasjon. Dette er utrolig stygt gjort. Han er ikke normal på noen måte.

Du sier at dere må kontakte familievernkontoret, han ler, fordi han vet at du bestiller ikke noen time. Og det gjorde du heller ikke. Hvorfor bestilte du ikke den timen? Han sier han vil ikke være kjærester, du sier dere må gå fra hverandre, men så gjør du ingenting mer?

Han sier hva han ønsker, følger det opp med handlinger, men du velger å bare ikke tro på ham?

Nå er du helt ødelagt og sykemeldt og det er jo ikke rart. Dette forholdet går på helsen løs, men den eneste som kan gjøre noe med dette er deg. Du er voksen og må ta gode valg for deg selv. Det er ditt ansvar å ikke la deg selv bruke og gå til grunne. Barna dine trenger deg og de behøver at du er en god rollemodell. Det de lærer nå om kjærlighetsforhold er ikke bra i det hele tatt. 

Jeg ser at noen nevner krisesenteret. Det er ikke bare for de som flykter fra fysisk vold og behøver et sted å bo, men også for dem som trenger støtte og rådgivning. Det går an å ringe og få en time til å snakke med noen om situasjonen din. Ellers vil jeg anbefale psykisk helseteam i kommunen. I noen kommuner heter det "raskere tilbake". Her kan du ta kontakt selv, behøver ikke henvisning fra lege og det er gratis.

Anonymkode: c4066...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ser at noen nevner krisesenteret. Det er ikke bare for de som flykter fra fysisk vold og behøver et sted å bo, men også for dem som trenger støtte og rådgivning. Det går an å ringe og få en time til å snakke med noen om situasjonen din. 

Anonymkode: c4066...093

Dette. 

Anonymkode: 3f059...443