Akseptabelt at partner ikke vil trene?

[AnonymBruker]

For meg er trening viktig, både for egen selvfølelse og ikke minst p.g.a. helsen, og at jeg ikke skal skjemmes når jeg møter folk. Det handler om å både ha det bra med seg selv, og å se bra og fresh ut.

Jeg ønsker ikke å se ut som en badeball med ondter i hele kroppen når jeg er 40. Men når partner ikke er interessert i trening, så skaper det utfordringer, og det er for meg totalt uansvarlig. Jeg mener man som absolutt minimum skal bevege seg 45 minutter pr. dag, som er myndighetenes anbefalinger, men jeg mener også at styrketrening 2-3 ganger i uka bør være "obligatorisk" for alle sammen mtp. forebygging av livsstilssykdommer og plager i voksen alder. Jeg tenker at det også er et elendig eksempel for barna at fysisk aktivitet ikke skal være viktig.

Ville dere akseptert dette i et forhold?

Og før noen av dere begynner å fyre løs - Nei, jeg snakker ikke om at man skal løpe Birken eller gå Vasaloppet eller skryte på Strava, men som et absolutt minimum følge myndighetenes anbefalinger og ikke minst ta ansvar for seg selv og sin egen helse, og også overfor de rundt seg. 

Anonymkode: 5067b...4b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg er trening viktig, både for egen selvfølelse og ikke minst p.g.a. helsen, og at jeg ikke skal skjemmes når jeg møter folk. Det handler om å både ha det bra med seg selv, og å se bra og fresh ut.

Jeg ønsker ikke å se ut som en badeball med ondter i hele kroppen når jeg er 40. Men når partner ikke er interessert i trening, så skaper det utfordringer, og det er for meg totalt uansvarlig. Jeg mener man som absolutt minimum skal bevege seg 45 minutter pr. dag, som er myndighetenes anbefalinger, men jeg mener også at styrketrening 2-3 ganger i uka bør være "obligatorisk" for alle sammen mtp. forebygging av livsstilssykdommer og plager i voksen alder. Jeg tenker at det også er et elendig eksempel for barna at fysisk aktivitet ikke skal være viktig.

Ville dere akseptert dette i et forhold?

Og før noen av dere begynner å fyre løs - Nei, jeg snakker ikke om at man skal løpe Birken eller gå Vasaloppet eller skryte på Strava, men som et absolutt minimum følge myndighetenes anbefalinger og ikke minst ta ansvar for seg selv og sin egen helse, og også overfor de rundt seg. 

Anonymkode: 5067b...4b7

Da passer dere vel ikke sammen da, enkelt og greit. 🤷🏼‍♀️ 

Vi kan heldigvis ikke kontrollere andre menneskers valg og liv. 

Anonymkode: 97b76...96c

[Daria]

Partneren din er vel et voksent, myndig menneske med selvbestemmelserett og samtykkekompetanse? Du kan mene hva du vil om hva du synes er viktig og riktig, men du kan ikke tvinge andre til å leve etter det. DET ville aldri jeg akseptert i et forhold...

[Macro]

Du kan jo finne en partner med samme tanker som du har? Du har faktisk kun makt til å bestemme over deg selv, ikke andre.

[AnonymBruker]

Jeg trener selv, men hadde aldri akseptert at noen skulle "kreve" at jeg skulle trene. 

Anonymkode: ab88b...a7b

[AnonymBruker]

Jeg trener regelmessig og har gjort det i flere år. Driter en lang marsj i om kona trener eller ikke. Jeg trener utelukkende for eget velvære.

Det jeg derimot hadde hatt et problem med, var om kona mi skulle mene noe om hvorvidt jeg trener eller ikke trener. Vi er voksne begge to. Jeg er ikke faren hennes og hun er ikke moren min.

Anonymkode: 894ce...d5f

[AnonymBruker]

Jeg er en slik en som ikke trener. Ikke fordi jeg ikke kunne hatt nytte av det, men fordi jeg hater trening noe så intenst at jeg bare  ikke for mitt bare liv kan få meg til å gjøre det. Jeg har ikke satt mine bein i et treningsapparat og knapt løpt en meter(kun noen skritt under lek med ungene) siden jeg sluttet i militæret og kunne velge selv. Det er over 30 år siden. Jeg kan jobbe med tungt fysisk arbeid, og jeg kan gå langt om formålet er å komme fra A til B, og gjør ikke så sjelden det, men da har jo slitet et formål og et resultat. Men det å løfte opp og ned på jernbiter, sykle på en stillestående sykkel eller løpe på et rullefortau, det er jo totalt meningsløst for det bringer meg ikke noe sted.

Jeg er lykkelig gift med ei kone som aksepterer at jeg ikke vil trene. Hadde hun mast og tjatet jevnt og trutt for å få meg til å trene, tror jeg forholdet hadde havarert ganske snart, så jeg er glad hun ikke gjør det. Nå trener ikke hun mye heller. Litt i perioder, men det har vel aldri vært så mye som to ganger i uka, og mange år siden hun var på noe treningssenter.

For meg er trening et personlig valg og ikke noe partner eller andre skal legge seg opp i. 

Anonymkode: ac0c6...eb0

[AnonymBruker]

Nå har det vært utallige diskusjoner her inne angående dette, men innen ulike temaer. Hvis partneren gjør noe man ikke støtter, uansett om det gjelder spisevaner, bruk av porno, mangel på trening eller noe som helst annet, har man ingen rett til å kontrollere et annet menneskets personlige valg for sin egen kropp, også i et forhold. Man kan selvfølgelig argumentere og overbevise, men overkjøring og bruk av ultimatum har ingenting å gjøre i et forhold. De andre alternativene du har er å akseptere partner slik de er eller finne deg en annen partner som samsvarer med kravene dine. 

Anonymkode: d0c71...33a

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være aktiv i hverdagen og trene. Jeg hater trening, så meningsløst å lempe rundt på vekter. Men jeg er aktiv med hagearbeid, dyrestell, hogger ved etc og holder meg i form. Men trening som jogging, vektløfting eller alle slags apparater inne på et treningssenter, nei det holder jeg meg langt unna. 

Anonymkode: 26189...358

[AnonymBruker]

Jeg krever kun at partner skal passe på helsen sin ved å ikke bli farlig overvektig. Nekter å godta at han får hjerteinfarkt og etterlater meg og ungene.

Det har han forstått og godtatt.

Når det er sagt så har han litt bamsemage.

Jeg trener 5-6 ganger i uka og har ruter på magen.

 

Anonymkode: 55ca9...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

For meg er trening viktig, både for egen selvfølelse og ikke minst p.g.a. helsen, og at jeg ikke skal skjemmes når jeg møter folk. Det handler om å både ha det bra med seg selv, og å se bra og fresh ut.

Jeg ønsker ikke å se ut som en badeball med ondter i hele kroppen når jeg er 40. Men når partner ikke er interessert i trening, så skaper det utfordringer, og det er for meg totalt uansvarlig. Jeg mener man som absolutt minimum skal bevege seg 45 minutter pr. dag, som er myndighetenes anbefalinger, men jeg mener også at styrketrening 2-3 ganger i uka bør være "obligatorisk" for alle sammen mtp. forebygging av livsstilssykdommer og plager i voksen alder. Jeg tenker at det også er et elendig eksempel for barna at fysisk aktivitet ikke skal være viktig.

Ville dere akseptert dette i et forhold?

Og før noen av dere begynner å fyre løs - Nei, jeg snakker ikke om at man skal løpe Birken eller gå Vasaloppet eller skryte på Strava, men som et absolutt minimum følge myndighetenes anbefalinger og ikke minst ta ansvar for seg selv og sin egen helse, og også overfor de rundt seg. 

Anonymkode: 5067b...4b7

Jeg tenker at du må finne en som er interessert i trening som deg å ikke bare si det ikke er akseptabelt å ikke trene. Du kan ikke bestemme hva han skal gjøre, men du kan velge å finne noen med samme treningsinteresse som deg. 

Anonymkode: b23f7...017

[NoaideBiehtar]

Nei jeg hadde ikke akseptert holdningene dine i et forhold. Jeg trener, men holdningene dine er skikkelig turnoff. 

Men det finnes jo mange som deg så er jo bare å finne en likesinnet. 

[Eric_B]

Du kan jo mene akkurat hva du vil, uten at noen trenger å forholde seg til det. Han er jo ikke et barn som kan fortelles hva skal gjøre. 

Har du en mann som du sier sånt til, så har du straks ikke mann mer. Det er derfor man finner seg partnere med like verdier.

Ellers enig i verdien dine, men jeg er da også gift med ei som har tilsvarende. Og vi har ruter på magen begge to i 40-årene så da er vi selsvagt så vellykket ☠️

 

[Perfume]

Fjernet det jeg skrev, da anbefalt  var 20-40 minutter per dag.. 

Endret 20. februar av Perfume

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg trener selv, men hadde aldri akseptert at noen skulle "kreve" at jeg skulle trene. 

Anonymkode: ab88b...a7b

Man krever ikke at noen skal trene, selv om man ikke orker å leve i et forhold med en sofagris. Man fjerner i så fall seg selv fra forholdet.

For meg er en person som spiser junk og som ikke trener helt uaktuelt. Det betyr selvsagt ikke at jeg tvinger partner til å trene, men jeg velger vekk, og evt forlater. 

Det gjelder jo også andre ting, som dårlig hygiene, å være slem mot dyr, å  være gjerrig, å ha ufyselige holdninger, etc.

Anonymkode: 30898...367

[Gaia]

Sorry altså, men hvis dere er så ulike, så har du tydeligvis funnet deg feil mann. 

Har dere barn? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke blitt sammen med en som ikke delte min treningsglede. 

Anonymkode: 09906...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man krever ikke at noen skal trene, selv om man ikke orker å leve i et forhold med en sofagris. Man fjerner i så fall seg selv fra forholdet.

For meg er en person som spiser junk og som ikke trener helt uaktuelt. Det betyr selvsagt ikke at jeg tvinger partner til å trene, men jeg velger vekk, og evt forlater. 

Det gjelder jo også andre ting, som dårlig hygiene, å være slem mot dyr, å  være gjerrig, å ha ufyselige holdninger, etc.

Anonymkode: 30898...367

Kan hende du ikke gjør det ,men høres ut som ts gjør det.

Anonymkode: b23f7...017

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

For meg er trening viktig, både for egen selvfølelse og ikke minst p.g.a. helsen, og at jeg ikke skal skjemmes når jeg møter folk. Det handler om å både ha det bra med seg selv, og å se bra og fresh ut.

Jeg ønsker ikke å se ut som en badeball med ondter i hele kroppen når jeg er 40. Men når partner ikke er interessert i trening, så skaper det utfordringer, og det er for meg totalt uansvarlig. Jeg mener man som absolutt minimum skal bevege seg 45 minutter pr. dag, som er myndighetenes anbefalinger, men jeg mener også at styrketrening 2-3 ganger i uka bør være "obligatorisk" for alle sammen mtp. forebygging av livsstilssykdommer og plager i voksen alder. Jeg tenker at det også er et elendig eksempel for barna at fysisk aktivitet ikke skal være viktig.

Ville dere akseptert dette i et forhold?

Og før noen av dere begynner å fyre løs - Nei, jeg snakker ikke om at man skal løpe Birken eller gå Vasaloppet eller skryte på Strava, men som et absolutt minimum følge myndighetenes anbefalinger og ikke minst ta ansvar for seg selv og sin egen helse, og også overfor de rundt seg. 

Anonymkode: 5067b...4b7

Ta ansvar for deg selv, men du kan ikke forvente eller tvinge andre til å gjøre dette! 

Anonymkode: d58fb...0fd

[AnonymBruker]

Du kan naturligvis stille de krav du ønsker til en partner. Det er ditt liv - du som setter kravene.

Det du ikke kan gjøre, og som aldri er greit, er å lyve eller underslå informasjon. Så la oss si du, singel og lykkelig, har som absolutt krav at din partner skal trene. Da sier du det på første date. Du skriver «må trene jevnlig og synes det er viktig» i profilen din. Du er tydelig på at slik er ståa. Du svarer ærlig på spørsmål om hva som skjer ved sykdom som gjør fysisk aktivitet umulig (selv om det er «da dumper jeg deg»).

Og dersom konsekvensen av at du stiller «må trene» som krav er at ingen ønsker å inngå et forhold med deg? Da synes du det er helt greit.

Dersom du ER i et forhold? Da har du akseptert din partner slik hen er. Ethvert forsøk på å manipulere, presse eller true vedkommende til endring er uakseptabelt. Dine eneste valg er å forbli 8 forholdet, som det er. Eller forlate forholdet.

Anonymkode: 04552...046