Til dere som har barn med borderline diagnose

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser innlegget som et ts er barnet og foreldrene hennes er i benektelse for å i det hele tatt har gjort noe galt som har ført til atferdsforstyrrelsene hos ts. 

Anonymkode: 195e1...3a9

Er ikke et av kjennetegnene ved diagnosen intens de-evaluering av andre, svart-hvitt tenkning og problemer med sinnehåndtering? 

Anonymkode: 50d32...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke et av kjennetegnene ved diagnosen intens de-evaluering av andre, svart-hvitt tenkning og problemer med sinnehåndtering? 

Anonymkode: 50d32...c49

det er det der mamma kalte meg også, da jeg begynte fortelle sannheten om oppveksten min. 
 

Da jeg sluttet dekke over mammas mishandling, ble jeg brått friskere (til hennes frustrasjon), gitt! 
 

Rart det der…

 

Men så klart - det er jo bare jeg som er "den gærne" etter et liv fyllt av mishandling, latterliggjøring og omsorgssvikt. Det er bare meg det er noe galt med! Jeg fikk den ene diagnosen etter den andre! Jeg gikk i det minste til psykolog, du får ingen diagnoser av å nekte behandling og hardnakket mene det er alle andre det er noe galt med 🤣

Anonymkode: 195e1...3a9

[AnonymBruker]

Vet om et par adopterte som har fått diagnosen i sent ungdomsårene. De fikk lite til ingen omsorg i starten av sitt liv. Det setter nok varige spor å ikke få noe nærhet, kos og trøst som nyfødt og baby. Viser hvor viktig de første månedene av livet faktisk er.

Anonymkode: 24985...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for ærlighet ❤️

Det som er gode nyheter for deg og datter er at med selvinnsikten din så kan hun bli kvitt forstyrrelsen, eller hvertfall bli mye bedre. Hun har deg på laget sitt som ser og innrømmer feilsteg. Dere skal jobbe sammen for at hun skal ha det bedre. Jeg vet ikke men kanskje kommer du fra en vond barndom selv, du vil ikke gi din datter den oppveksten du selv hadde? Det skal du være stolt av.

De fleste foreldre tar null selvkritikk. Resultatet er barn som vokser opp og tror at dette er deres feil, det er de som er dumme slemme og gale. I voksen alder er vi vrak som bare ødelegger for oss selv og andre.

Ønsker deg og datter all lykke til ❤️

Anonymkode: 3756f...94b

Har hatt en oppvekst med svært grov  omsorgssvikt. Har absolutt ikke utsatt jenta for det, men fra grov omsorgssvikt, inkludert vold og overgrep, til det å skulle klare å møte barn på deres følelser med egne ubearbeidede trigger har vært ekstremt mye mer krevende enn ventet. Jeg går i terapi, jenta går til BUP, og jeg er forberedt på mange års iherdig innsats før jeg får rettet opp i alt.

Anonymkode: 637b8...025

[AnonymBruker]

Jeg har borderline, jeg vokste opp med en fraværende mor som ikke brydde seg om meg og som valgte min stefar istedet for meg. Jeg ble psykisk og fysisk mishandlet av ham uten at min mor gadd å bry seg. Jeg ble kastet ut hjemmefra når jeg var 16 og da visste hun virkelig at hun valgte ham framfor meg. Det har ødelagt mitt liv. Er 39 nå og går til psykolog å har gjort det siden jeg var 16.

Hun vil ikke innrømme den dag i dag at hun var en dritt mor, ingen foreldre med barn som har borderline vil innrømme at de har feilet. 

 

Anonymkode: 16790...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har borderline, jeg vokste opp med en fraværende mor som ikke brydde seg om meg og som valgte min stefar istedet for meg. Jeg ble psykisk og fysisk mishandlet av ham uten at min mor gadd å bry seg. Jeg ble kastet ut hjemmefra når jeg var 16 og da visste hun virkelig at hun valgte ham framfor meg. Det har ødelagt mitt liv. Er 39 nå og går til psykolog å har gjort det siden jeg var 16.

Hun vil ikke innrømme den dag i dag at hun var en dritt mor, ingen foreldre med barn som har borderline vil innrømme at de har feilet. 

 

Anonymkode: 16790...71d

*jeg fikk diagnosen når jeg var 20

Anonymkode: 16790...71d

[AnonymBruker]

Til info, så er det slett ikke alle med borderline som har vært utsatt for omsorgssvikt. Det er en faktor hos mange, ja, men det finnes også personer med borderline som enten har arvet det fra en forelder, og/eller har opplevd andre traumatiske ting som har vært med på å utløse diagnosen.

Slik jeg leser hovedinnlegget så er det skrevet med en svært fordomsfull holdning, og for å provosere. 
 

Jeg har et voksent barn med borderline, som absolutt ikke er utsatt for omsorgssvikt. Alle barnets søsken er friske. Dette barnets andre forelder har selv borderline, og i tillegg har barnet opplevd andre traumatiske ting i oppveksten (alvorlig fysisk sykdom, en fraværende og psykisk syk forelder, mobbing med mer). 
 

Anonymkode: 01e74...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg fikk den diagnosen da jeg var 31. Foreldrene mine har, i likhet med de fleste andre foreldre vil jeg tippe, ikke peiling på at jeg har den.

Anonymkode: 6e6c8...729

Det har nok ringt noen bjeller på at det er noe avvikende 

Anonymkode: fc62d...ad6

[AnonymBruker]

Jeg har selv diagnosen. For min del var det ikke primært mine foreldre som har «skylden» om man kan kalle det det. Jeg ble utsatt for overgrep over mange år fra nabo. Dette skjulte jeg for egne foreldre. Jeg brukte mange år av livet mitt på å skamme meg og å skjule hva som skjedde med meg. Dette gjorde også at jeg ikke følte jeg kunne stole på andre enn meg selv. Jeg ble veldig var for hvem som var «slemme» og hvem som var «snille». Jeg hadde nok veldig behov for å kategorisere og skille disse for å beskytte meg selv. Det tror jeg hadde sammenheng med at jeg ikke kunne snakke med noen og å få hjelp til å nyansere opplevelsene mine. Dette bærer jeg fortsatt preg av i form av svart hvit tenking og at jeg fort «dømmer» situasjoner eller mennesker som bra/dårlig/snill/slem.

Anonymkode: 4df22...989