Tankekjør i parforhold

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 3-4 år, vi bor delvis sammen. 

Før det var jeg frivillig singel i mange år etter dårlige erfaringer med menn i to forhold. Jeg kjente at jeg ikke var på et positivt sted når det gjaldt synet mitt på menn, og tillit til menn generelt. 

Møtte kjæresten min, vi ble fryktelig forelsket og jeg var tidlig åpen om mine erfaringer og at jeg generelt ikke har så høye tanker om menn, og at jeg egentlig aldri vil være sammenmednoen igjen.  Han ble værende og ville bli sammen på tross av hodet mitt. Vi har det veldig fint, og jeg ser for meg resten av livet med han.  Samtidig som at han har hatt 2 uheldige episoder med usannheter. Det gjelder om han kjenner visse kvinner, som han sier nei til å kjenne, men så viser det seg at han har hatt sex med de som singel. (Vi bor på et medium lite sted).

Jeg har vært plaget med tankekjør om å ikke kunne stole på han, der tankerekken ikke stopper, men går videre til at jeg blir holdt for narr og lever en løgn. Frykter at han ser på damer på nett, søker opp kvinner på facebook, kanskje har tatt til takke med meg, at han fantaserer om andre kvinner når vi har sex, at han flørter med kunder (han har tidligere hatt sex med kunder han har møtt på fritiden), og generelt at han har et helt indre liv som er hemmelig for meg. Men så er han sammen med meg, komfortabelt, jeg lager mat, handler, god mor, planlegger ferier, hytteturer, konserter, sex hver dag, vasker, har venner, er blid og positiv, høy utdannelse og tjener godt. Jeg er ikke en dårlig catch. Selv om jeg ikke er like flott utseendemessig som jeg én gang var. Han reiser på alle mulige turer og seminarer med jobb, alt av alkohol og alt er dekket. Bading, konkurranser, turer, osv. Tankene fører til indre uro, kvalme, ligger våken om natten, hjertebank, nedstemt og en sterk trang til å sjekke alt mulig. Det krever enorm indre styrke å la være. 

Jeg er sikker på at han ikke hadde vært fysisk utro. Men jeg har virkelig plagdes og torturert meg selv med frykt for alt han tenker.

I november bestemte jeg meg for en endring. Jeg skal snu hodet. Stoppe tankerekke. Snu fokus. Sluttet å skrive dagbok. Velge annerledes når frykten og tankene kommer. Jeg begynte å avlede meg selv, ringe en venn å snakke om noe helt annet. TVANGStenke på fine ting vi har gjort og sagt til hverandre. Tenkt på den nyeste fine tingen han gjorde som viste omsorg. Listet opp i hodet mitt så mange bekreftelser på kjærlighet jeg kan komme på. Utfordret forholdet vårt med spørsmål. Hadde han giddet å xxxx om han ikke elsket meg? Hvis han ikke var investert hadde han giddet xxxxx med barna mine? Kanskje er Solveig penere enn meg, men det er meg han har sex med. Kanskje liker han Eline på jobben, men det er meg han velger å være sammen med. 

Jeg har tenkt tanken, hva så?

Solveig blir eldre og mindre pen hun også etterhvert. 

Det finnes nok ikke bedre menn der ute som er like lojal. 

Dette er godt nok. 

Nå har jeg kommet dit at jeg ikke husker sist disse tankene plagde meg. Tenker at selvtillit er tiltrekkende. At tillit er sexy.

Jeg kjenner selv på hele meg at det faktum at han stoler 100% på meg og aldri stiller spørsmålstegn eller sår tvil om mine intensjoner er utrolig tiltrekkende og deilig. Føler meg aldri mistrodd eller mistenkeliggjort. Han er helt piano og full tillit til meg og oss.

Det vil jeg gi han tilbake. 

Anonymkode: e8139...a2e