Alenemamma til tenåring.. hjelp!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har vært alene med datter i 12 år. Far er ikke i bildet. Det har vært utfordrende, men fint. Nå er hun 14, og jeg føler jeg ikke får til noe. Ingenting jeg sier virker å ha en effekt på henne. Hun gjør ikke lekser, driter i skole, skulker en del (bare blir hjemme), sitter på tlf hele dagen, er noe ute med venner, da kommer hun hjem når hun ønsker selv (nesten). Hun hjelper ikke til hjemme, og skal jeg få henne til å hjelpe til, må jeg mase og jeg klikker til slutt. Hun er veldig ærlig om mye, men har også løyet, slik at min tillitt til henne ikke er slik den burde. 

Jeg har en veldig krevende jobb, og er mye sliten. Jeg gjør mitt aller beste for å stille opp for henne. Jeg tar henne med på ting, ordner og fikser, handler ting hun ønsker, gir henne blomster og ros når hun får til ting (feks kommer seg på skolen en dag jeg vet det var vanskelig). Men, jeg føler meg bare som en dritt. Ingenting jeg gjør av hyggelige ting blir satt pris på (trenger ikke det hele tiden, men er jo kjipt å gjøre noe ekstra hyggelig, og 30 minutter senere roper hun "hold kjeft" til meg.

Jeg opplever at om jeg setter grenser, så blir relasjonen vår lidende.

Som i dag da hun tråkket på rettetangen sin, og ville ut og kjøpe ny (denne er hun helt avhengig av). Hun får ukelønn (uten å gjøre noe) og jeg har bedt henne 1000 ganger om å sette av penger til hun trenger. Hun mener det går bra, og bruker opp alt. Nå nektet jeg kjøpe ny. Jeg sa at jeg ikke har penger til å kjøpe dette nå, og at slike uforutsette ting er grunnen til at vi (hun) må spare penger. 

Da ble hun sur og sa at om hun ikke har rettetang, går hun ikke på skolen. Jeg sa at det er greit, da får hun ta konsekvensene av det. 

Jeg føler meg så alene. Familie rundt har ikke stilt opp på en måte som gjør at de har gode relasjoner til datteren min nå. Som gjør at hun heller ikke har mange trygge voksne rundt seg nå. Jeg føler at alt jeg gjør blir feil. Hvordan kan jeg være streng og gi konsekvenser, samtidig som jeg er en snill, varm, trygg og god voksen for henne? 

Dette ble sikkert rotete, og masse mer jeg kunne skrevet. Men, håper på råd fra noen som er/har vært i samme situasjon. 

Anonymkode: 08440...27a

[AnonymBruker]

Fortell henne uten å være sint at du vurderer å kontakte barnevernet siden hun er som hun er.

Anonymkode: 41d65...59c

[AnonymBruker]

Du er snill selv om du har satt grenser for henne. Hvis hun ikke går på skolen, skriver du mld til lærer der du er ærlig om hvorfor og så får hun anmerkning. 

Men du bør komme litt til bunns i om det er noe med skolemiljøet som gjør at det er vanskelig for henne å gå på skolen.

Du kan snakke med helsesykepleieren som er på skolen om de har foreldreveiledningskurs i din kommune.

Anonymkode: 502bf...5e1

[AnonymBruker]

Leser litt mellom linjene her, og dette biter jeg merke i:

"Jeg opplever at om jeg setter grenser, så blir relasjonen vår lidende" og denne "[..] og 30 minutter senere roper hun "hold kjeft" til meg."

Her tenker jeg da at har du satt grenser kanskje litt seint i livet? Er det først nå kanskje at datteren din utfordrer og prøver seg på å ta styringen? Jeg lurer jo på hvorfor hun i det hele tatt fortsatt har telefon og ukelønn når denne oppførselen fortsetter og fortsetter?

Hvis man hadde holdt strenge men helt logiske fornuftige grenser fra første stund, og vært konsekvent på det hver gang, så burde det i teorien aldri eskalert til det nivået det har kommet til nå. Det å stramme inn i etterkant er jo utfordrende, fordi du nå har balansen mellom å være grensesettende mor, samtidig som det virker som at datteren din trenger masse kjærlighet og varme også.

For meg virker det litt som at det er datteren din som er sjefen i huset, og ikke du. Du må ta tilbake kontrollen på et vis, samtidig også pleie relasjonen, noe som ikke er lett selvsagt. Kanskje du ta en telefon anonymt til alarmtelefonen og spørre om litt tips der? Det er helt ufarlig å gjøre, og de hjelper gjerne. 

Anonymkode: ba998...549

[AnonymBruker]

Det jeg leser, er ei mor som har vært en serviceperson for dattera si. Du skriver

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg gjør mitt aller beste for å stille opp for henne. Jeg tar henne med på ting, ordner og fikser, handler ting hun ønsker, gir henne blomster og ros når hun får til ting (feks kommer seg på skolen en dag jeg vet det var vanskelig).

Man må stille krav til de fra de er små av. Det nytter ikke å komme når de er 14 og tro at de plutselig skal gjøre masse helt ut av det blå. 

For at det skal bli en endring, må du ta en lang prat med datter om ansvar og fordeling av arbeidsoppgaver i huset. Ikke gi penger FØR noe er gjort. Vært klar på det. Hun må læres opp i alt, men for å læres opp, må hun delta sammen med deg. Dette er ikke noe man bare automatisk kan. Det er dessuten også hyggeligere å gjøre ting sammen. 

Du kan nok med fordel også få veiledning. Vet ikke om cos-kurset er for sent. Det vet andre bedre enn meg. 

Jeg er selv alene med ei jente som nå er snart 16 år, har heller ikke familie rundt oss. Men her har jeg vært veldig konsekvent på at alle skal bidra i huset og av sosiale medier har hun kun nylig fått snap. Her er det faste rutiner på at skolearbeidet skal gjøres først. Feks går vi gjennom ukeplanen hver søndag og skolen følges opp tett av meg. 

Mine tanker og mål om oppdagelsen har vært at ungen skal lære at jeg kan om huslige oppgaver (også oppussing), om å klare seg i verden alene uten meg (hun ska overleve meg), om hvordan man finner ut av ting man ikke vet og slike ting. Hun har vært med meg over alt og tanken er at 'monkey see, monkey do'. 

Anonymkode: 755ff...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Fortell henne uten å være sint at du vurderer å kontakte barnevernet siden hun er som hun er.

Anonymkode: 41d65...59c

Nei.

Anonymkode: dfc65...4e1

[AnonymBruker]

Du sier hun skulker, og da sitter hjemme på mobil. 
 

Her kan du sette hardt mot hardt - borte fra skolen=ingen skjermtid på mobil den dagen f.eks. 

 

selvsagt skal ikke du kjøpe ny rettetang fordi hun ødela den. Hun truer deg med at hun ikke skal gå på skolen - fordi hun vet at det funker..

Anonymkode: f4568...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei.

Anonymkode: dfc65...4e1

Jo. Det kan enten føre til at datteren skjerper seg eller at man faktisk bør innhente hjelp.

Anonymkode: 41d65...59c

[AnonymBruker]

Dette er nok ei som har vært prinsesse hele livet. Prinsesse dyrket frem av ettergivende forelder. Det er DU som har latt det gå så langt. Og du må tørre å bli upopulær. For å redde henne. Jeg hadde steng mobilabonnentet og wifi inntil videre. 

Anonymkode: a81d0...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Jeg har vært alene med datter i 12 år. Far er ikke i bildet. Det har vært utfordrende, men fint. Nå er hun 14, og jeg føler jeg ikke får til noe. Ingenting jeg sier virker å ha en effekt på henne. Hun gjør ikke lekser, driter i skole, skulker en del (bare blir hjemme), sitter på tlf hele dagen, er noe ute med venner, da kommer hun hjem når hun ønsker selv (nesten). Hun hjelper ikke til hjemme, og skal jeg få henne til å hjelpe til, må jeg mase og jeg klikker til slutt. Hun er veldig ærlig om mye, men har også løyet, slik at min tillitt til henne ikke er slik den burde. 

Jeg har en veldig krevende jobb, og er mye sliten. Jeg gjør mitt aller beste for å stille opp for henne. Jeg tar henne med på ting, ordner og fikser, handler ting hun ønsker, gir henne blomster og ros når hun får til ting (feks kommer seg på skolen en dag jeg vet det var vanskelig). Men, jeg føler meg bare som en dritt. Ingenting jeg gjør av hyggelige ting blir satt pris på (trenger ikke det hele tiden, men er jo kjipt å gjøre noe ekstra hyggelig, og 30 minutter senere roper hun "hold kjeft" til meg.

Jeg opplever at om jeg setter grenser, så blir relasjonen vår lidende.

Som i dag da hun tråkket på rettetangen sin, og ville ut og kjøpe ny (denne er hun helt avhengig av). Hun får ukelønn (uten å gjøre noe) og jeg har bedt henne 1000 ganger om å sette av penger til hun trenger. Hun mener det går bra, og bruker opp alt. Nå nektet jeg kjøpe ny. Jeg sa at jeg ikke har penger til å kjøpe dette nå, og at slike uforutsette ting er grunnen til at vi (hun) må spare penger. 

Da ble hun sur og sa at om hun ikke har rettetang, går hun ikke på skolen. Jeg sa at det er greit, da får hun ta konsekvensene av det. 

Jeg føler meg så alene. Familie rundt har ikke stilt opp på en måte som gjør at de har gode relasjoner til datteren min nå. Som gjør at hun heller ikke har mange trygge voksne rundt seg nå. Jeg føler at alt jeg gjør blir feil. Hvordan kan jeg være streng og gi konsekvenser, samtidig som jeg er en snill, varm, trygg og god voksen for henne? 

Dette ble sikkert rotete, og masse mer jeg kunne skrevet. Men, håper på råd fra noen som er/har vært i samme situasjon. 

Anonymkode: 08440...27a

Lønna opphører selvsagt til den er Tjent inn..

Jeg ville satt meg ned og agt ifra om at hun enten skjerpet seg øyeblikkelig, eller så må barnevernet på banen. 

Rettetang har hun kanskje tjent opp nok til til sommeren... 

Anonymkode: e0b3c...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jo. Det kan enten føre til at datteren skjerper seg eller at man faktisk bør innhente hjelp.

Anonymkode: 41d65...59c

Datteren trenger ikke vite om dette. Bedre om hun tar kontakt alene og snakker med dem i første omgang.

Anonymkode: e0351...31f

[AnonymBruker]

Høres ut som ei vanlig tenåringsjente.

Noe å tenke over for alle som råder andre kvinner til å få barn alene når det ikke er planlagt. 

Anonymkode: 10d15...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Høres ut som ei vanlig tenåringsjente.

Noe å tenke over for alle som råder andre kvinner til å få barn alene når det ikke er planlagt. 

Anonymkode: 10d15...b3f

Nei, det der er på ingen måte vanlig

Anonymkode: a81d0...538

[AnonymBruker]

Dette med rettetanga tenker jeg du løste på riktig måte. Du må stå i det. Men det er mulig med foreldreveiledning, hvis du føler deg alene og trenger noen å snakke med. Det er ikke så lett med disse tenåringene. Og 14 år er jo midt i den verste hormontåka.

Anonymkode: 450e5...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fortell henne uten å være sint at du vurderer å kontakte barnevernet siden hun er som hun er.

Anonymkode: 41d65...59c

Dette er et veldig dårlig råd. Ikke gjør det, TS.

Anonymkode: 450e5...7ba

[AnonymBruker]

Ta bort tlf om hun sitter hjemme.

Anonymkode: 81e28...e3d

[AnonymBruker]

Det er viktig at du ikke står i kranglene, at du gir henne seierene og at hun er den som til enhver tid får viljen sin. 

Jeg synes også hun skal få ubegrenset med penger slik at hun ikke ordner penger på annet vis. Har du ingen venn som kan være med å sponse den dyre tenåringstiden hennes? 

Ikke glem at det er døtrene våre, de har det så vanskelig i dette patriarkiske systemet vi lever i. 

Anonymkode: f768f...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ta bort tlf om hun sitter hjemme.

Anonymkode: 81e28...e3d

Dette rådet vil jeg anse som vold. Tenk om noen tok fra deg mobilen? 

Anonymkode: f768f...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette rådet vil jeg anse som vold. Tenk om noen tok fra deg mobilen? 

Anonymkode: f768f...64f

Hahahaha, prøver du å være ironisk eller mener du faktisk noe så idiotisk??

Anonymkode: a81d0...538

[AnonymBruker]

Kjøre TS, råder deg virkelig til å spørre om råd andre steder enn på KG. 
Har du vurdert å snakke med helsesykepleier på skolen, eller kontakte Familieseneret der dere bor? Mange kjører kurs om hvordan være tenåringsforeldre, eller du kan få veiledning alene eller sammen med datteren din, hjelp til å prate sammen hvis det er vanskelig nå.

Redd for at KG igjen vil komme med mye rart, som bare gjør deg mere fortvilet eller usikker. ❤️

Anonymkode: e4a00...fe2