Greier ikke å stole på han

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har tidligere vært i et forhold med psykisk terror. Har nå møtt en fantastisk gutt som er kjempesnill og god med meg hele tiden. Han er jo alt jeg drømmer om. Problemet er at jeg tviler. Jeg er usikker på om han "klikker" en dag og blir min "frykt". Jeg sliter med å være nær han, noe han merker. Jeg merker at han tviler på meg, da jeg ikke ikke er helt der. Burde jeg la han gå videre for å være lykkelig? Burde jeg si det som det er? Blir jeg noen gang sikker? Har gått inn på problemstilling før. Han svarte noe som: " om du bare ønsker å like meg, men ikke gjør det. Er det nok ikke håp". Jeg vil så gjerne at dette skal bli bra. Noen tips?  

Anonymkode: 54f7d...7bd

[AnonymBruker]

Direkte respektløst fra din side. 

Anonymkode: f7d2f...594

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Direkte respektløst fra din side. 

Anonymkode: f7d2f...594

Jeg vet. Merker det tærer på han. Han ligger våken hver kveld, virker trist og tenker masse. Når jeg har gode perioder blir han veldig glad igjen. Men dette kan ikke pågå for evig, noe jeg erkjenner. Er bare redd han blir veldig lei seg når beskjeden kommer. Han har hjerter i øyene hver gang han ser på meg. 

Anonymkode: 54f7d...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet. Merker det tærer på han. Han ligger våken hver kveld, virker trist og tenker masse. Når jeg har gode perioder blir han veldig glad igjen. Men dette kan ikke pågå for evig, noe jeg erkjenner. Er bare redd han blir veldig lei seg når beskjeden kommer. Han har hjerter i øyene hver gang han ser på meg. 

Anonymkode: 54f7d...7bd

Blir nesten som jeg driver med psykisk terror med han nå, selv om jeg ikke er slem.  

Anonymkode: 54f7d...7bd

[AnonymBruker]

Snakk med han, oppsøk terapi/ familievernkontoret sammen. Gi det en sjanse

Anonymkode: e61d8...522

[AnonymBruker]

Synes du skal fortelle han og la han få vurdere om det er noe han vil være "med på" eller ikke. Det kan være at du trenger proffesjonell hjelp for bearbeiding, for du vil vel ta tak i problemet og vise han at du gjør noe med det. Men vær ærlig og fortell han, du vil vel ikke at han skal tro det er hans feil.

Anonymkode: 3f1f2...b62

[AnonymBruker]

Si det som det er, du sliter psykisk etter et tidligere forhold og nå skal du få hjelp (som du går og oppsøker). Nå må du ta ansvar for egen psyke og rydde opp, noe du burde ha gjort før du gikk inn i et nytt forhold. Du drar jo han bare ned i dritten sammen med deg. Egoistisk.

Anonymkode: 3c554...b00

[got2go]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg vet. Merker det tærer på han. Han ligger våken hver kveld, virker trist og tenker masse. Når jeg har gode perioder blir han veldig glad igjen. Men dette kan ikke pågå for evig, noe jeg erkjenner. Er bare redd han blir veldig lei seg når beskjeden kommer. Han har hjerter i øyene hver gang han ser på meg. 

Anonymkode: 54f7d...7bd

Du burde holde deg singel til du har fått bearbeidet tidligere forholdstraumer. Det er dårlig gjort mot han du holder på med.

[AnonymBruker]

Det eneste riktige her - i mine øyne - er å være 100% ærlig med han. Det må være veldig vondt for han å få mixed signals. 

Det vil jo være veldig synd om du mister han, fordi du var redd for noe som aldri kom til å skje? 

Har du fortalt han om dine tidligere erfaringer med psykisk vold? Hvis ikke, så bør du gjøre det og gi han mulighet til å ta et valg for seg selv.

Det viktigste jeg har lært ved å gå til parterapi - er å si ifra med en gang - ikke med "Du" setninger - men med "Jeg" setninger 😉

Anonymkode: 37b13...b33

[AnonymBruker]

Ekstremt rødt flagg. Du altså, ts.

Gjør det slutt så han slipper å forholde seg til deg som kommer til å bruke hele din historie mot han. 

Det gjelder ikke bare drg, men alle som unnskylder egen historie med sin oppførsel med nye kjærester. 

Anonymkode: b7db4...867

[AnonymBruker]

Jeg har fortalt han noe om det, og han var ikke negativ den gang til å forsøke. Jeg har bare dårlig samvittighet nå da jeg ikke merker noe egen bedring, samtidig som han har det vondt. Jeg har jo gitt han masse håp underveis, da jeg satset på at det ville løse seg og jeg har mine "gode" perioder. Spørs om jeg bør la han gå, men dette kommer til å kuse han. Stakkars gutten kom ut av samboerskap på mange år for kun et år siden snart og har gått all in for meg. 

Anonymkode: 54f7d...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har fortalt han noe om det, og han var ikke negativ den gang til å forsøke. Jeg har bare dårlig samvittighet nå da jeg ikke merker noe egen bedring, samtidig som han har det vondt. Jeg har jo gitt han masse håp underveis, da jeg satset på at det ville løse seg og jeg har mine "gode" perioder. Spørs om jeg bør la han gå, men dette kommer til å kuse han. Stakkars gutten kom ut av samboerskap på mange år for kun et år siden snart og har gått all in for meg. 

Anonymkode: 54f7d...7bd

Du er blitt din egen verste fiende. Det du bedriver nå er psykisk terror ovenfor han. 

Anonymkode: 54f7d...7bd

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke gått i terapi etter det forholdet du var i som du selv sier det var psykisk terror i?

Hvorfor svarer du ingen av de i denne tråden som tar opp at nå må DU ta ansvar for egen helse og gå i terapi for de traumene?

Dine traumer skaper nå traumer for kjæresten din - og deg selv! Du er, som andre skriver, din egen verste fiende så lenge du ikke sørger for å komme deg i behandling!

Skal dette forholdet ha noen som helst sjanse, så må DU ta ansvar. Dette betyr:

* DU må bestille deg en legetime og bli henvist videre til psykolog. Har du råd til det bør du starte hos en privatpraktiserende psykolog. Om du må vente på å komme i behandling hos psykolog som kan traumeterapi, så må du selv oppsøke kommunens psykiatriske sykepleier og få samtaler der mens du venter på psykologtime.

* DU må ta initiativ til at dere to i tillegg begynner i parterapi NÅ!

Om du ikke er villig til å ta ansvar for din egen psykiske helse og begynne i behandling, og en av dere ikke er villig til parterapi, så bør du heller være singel.

 

Tro det eller ei, men vi som skriver så tydelig til deg i tråden snakker like mye fordi vi bryr oss om deg som kjæresten din. Det er vondt å være der du er nå i din egen psyke. Men det gir deg ingen rett til å ødelegge andre fordi du selv ikke tar ansvar for egen helse. Slik jeg leser deg har du egentlig bare den beste mening med forholdet, og du ønsker det beste. Men du må være ærlig med deg selv - du trenger behandling! Du kan ikke "satse" på at et forhold til en fin fyr skal fikse traumene og skadene du fikk i det forrige forholdet ditt, det er altfor mye ansvar å legge på ham! DU må fikse deg selv SAMMEN MED EN TERAPEUT! Om du begynner i behandling og er 100 % ærlig med ham og dere går i parterapi samtidig kan det godt være at dette forholdet kan ha en god fremtid. Men det forutsetter at DU tar ansvar NÅ, at du ikke utsetter det!

❤️

Anonymkode: 0e588...358

[AnonymBruker]

Du må oppsøke terapi, gå via fastlege. I tillegg ville jeg satt meg litt inn i hvordan du kan roe nervesystemet ditt når du kjenner du blir engstelig/redd. 
Du må også ta en voksen prat med han typen din, også må du klare å kommunisere når du blir redd, slik at han forstår og kan trygge deg med å beholde roen. Når han ikke forstår, tipper jeg han kan bli utålmodig og konfronterende? Som igjen trigger ditt nervesystem. 

Jeg syns du får mye pes her nå, du har utviklet angst grunnet psykisk vold. Noe du kanskje ikke visste før du befant deg i et nytt forhold. Det er ikke din feil, og du skal ikke være for hard mot deg selv nå, men du må løse dette på en voksen og ansvarlig måte 

Anonymkode: 2b13a...9cf

[AnonymBruker]

Virker ikke som du har fortalt han om dine tidligere erfaringer. Da er det på tide ☺️.

Jeg også har vært i et psykisk voldelig forhold tidligere. Når jeg møtte kjæresten, bestemte jeg meg tidlig for å være helt ærlig med han. Vi forteller hverandre alt. Ja det er sårbart, men om du liker han og ser for deg et liv med han må du åpne deg. Da får dere også mer dybde.

Fortell han om dette, og fortell han når du blir stresset/urolig. Det kommer til å berolige han når han vet hvorfor, og for alt du vet blir du også kanskje roligere når du vet at han vet. Og mest sannsynlig får du støtte, slik som jeg får av typen min.

Om du trenger det, så gå og prat med noen. Jeg prater primært med ei venninne, mamma og kjæresten om dette. Men det er sikkert lurt å ta det med en profesjonell også.

Hvis du ikke klarer å åpne deg for han, er han kanskje ikke den rette for deg eller du er ikke klar??.  - husker jeg datet en fyr over en liten periode før jeg traff typen. Jeg var så nervøs og urolig med denne daten, og klarte ikke åpne meg for den minste ting. Så møtte jeg typen - jeg var veldig rolig fra første møte egentlig, bare litt normal nervøsitet. Alt falt naturlig, kunne fortelle han alt, og han fortalte alt.

Hva tenker du videre? 

Anonymkode: d7a93...5dd