Forvirret,orker ikke, lite støttende mann.

[Soaqd]

Hvor skal man starte. Så sliten av å ha det slik.

Jeg er ufør, og min mann er i jobb. Han virker å ha et noe snevert syn på uføre. han mener jeg skal ta hus og barn, dyr, for han jobber jo. Han gjør ikke mye. Men han handler, og kan steke pizza.  Når han kommer hjem har han fri. Som han sier : du er jo hjemme og kan ordne dagen selv.

jeg merker jeg har fått det dårligere med årene. Han lytter ikke. når jeg har sagt det jeg ville si, kommer han med noe annet, isteden for å svare eller vise at han hørte det som ble fortalt. Det er som oftest noe han sier eller gjør som sårer, og jeg da reagerer.  Når jeg tar det opp, noe jeg har gjort i mange år, blir det bare krig. Han kommer med at jammen du hører ikke på meg. Noe som ikke stemmer. Jeg må gjenta meg meg hele tiden, og likevel lytter han ikke, bare buser ut med andre ting. Føles litt virkelighetsfjernt.  Til slutt begynner jeg å gråte, og da bare ser han på. Sier at det er bagateller, ikke noe å blåse opp.

Han sier hele tiden han sier ting han ikke mener når det er slik, og beklager seg. Men oppførselen endrer seg aldri. Bare ord.

Han er veldig opptatt av å ikke ha noe skyld.  Og at han får en reaksjon på alt dette er det som blir greien. jeg reagerer på han og da er det meg.

jeg har og vært utbrent en periode gr en kamp jeg tok med skolen og måtte bytte skole pga skolevold. 

Det går han nå og bruker mot meg. 

han tar også ting foran ungene, kjenner jeg ikke orker mer. Jeg vil vekk. 

når det står på, lar han alt i hus forfalle. alt faller på meg. 

Og hvis jeg blir syk, blir det værre.  Da skal han hvertfall ikke gjøre noe.  Det hender han har tatt sykt barn dager når flere er syke,  men da får jeg høre det etterpå. At det snakkes på jobben hans, og at han ikke kan finne en ny jobb når han må bidra hjemme.

Eller kanskje det er jeg som er helt fjern.

Kjenner jeg ikke orker være nær han, og liker ikke lenger lukten hans.

flere som er i samme situasjon?

Endret 17. februar av Christina82
endret tittel og åpnet tråden igjen.

[AnonymBruker]

Hvorfor er du ufør?

Anonymkode: 6599a...31f

[AnonymBruker]

Hvis du må ta alt hjemme, så kunne du kanskje vært i jobb? Han virker som en idiot og det kommer ikke til å bli bedre, fordi det får ingen konsekvenser uansett. 

Anonymkode: fed8e...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er du ufør?

Anonymkode: 6599a...31f

Dette handler om samliv og kjærlighetsrelasjoner. Hvorfor hun er ufør er irrelevant. 

Anonymkode: 89aeb...1eb

[AnonymBruker]

Han høres ikke ut som en det er verdt å bruke tiden sin på. Du er da ikke en hushjelp selv om du er ufør. Du er ufør pga helsen. Ikke for å behage mannen din. Slå opp. Hadde ikke overrasket meg om du fikk noe mere energi av å kvitte deg med den negativiteten. 

Anonymkode: 89aeb...1eb

[AnonymBruker]

Soaqd skrev (2 timer siden):

kjenner jeg ikke orker mer. Jeg vil vekk. 

 

Soaqd skrev (2 timer siden):

flere som er i samme situasjon?

Jeg gikk. Det var dog før jeg ble syk og ufør. Men er enslig forsørger og ufør. 

Anonymkode: baeff...e29

[Jodi]

Du skriver at han mener du skal ta hus, barn og dyr. Hvor mange barn har dere, og hvor mange dyr / hva slags dyr? Er det for mye for dere med dyra, så må dere vel starte med å kvitte dere med dyra.

Jeg syns også det har noe å si hva du er ufør for, hvilken grad av uførhet du har. I utgangspunktet så ville jeg vel vært enig i at mesteparten av husarbeid faller på den parten som "går hjemme". Men det kommer jo helt an på hvor dårlig du er i hverdagen.

[AnonymBruker]

Jodi skrev (6 minutter siden):

I utgangspunktet så ville jeg vel vært enig i at mesteparten av husarbeid faller på den parten som "går hjemme"

Det kan jeg ikke være enig i. Jeg mener ansvaret ligger på begge, ikke bare én person. Å redusere uføre mennesker til en slags hushjelp er et ganske sykt syn på saken. Den som jobber er heller ikke fritatt for ansvar hjemme.

Anonymkode: 96754...d34

[AnonymBruker]

Jeg vil gratulere deg, TS. For nå har du kommet til et punkt hvor du er klar for å ta tak i dette, komme deg ut av dette destruktive forholdet med denne mannen som behandler deg råttent og utnytter deg.

Du er ikke uføretrygdet for å vaske og rydde for mannen. Han er like ansvarlig for barn, hus, hjem som det du er. 

Det han gjør er at han mer eller mindre bor på hotell og utnytter deg som hushjelp, kokk, organisator, barneoppdrager.

I det klimaet du lever i med denne ødeleggende mannen, så har du ikke mulighet til å få det så godt som du kan ha det. Han fungerer ikke som partner. Han kommer ikke til å endre seg.

Men du kan endre situasjonen - du kan avslutte forholdet. Selv om det i hvert fall midlertidig kan gi flere utfordringer, så vil du nok ganske raskt etter å ha kommet i orden i nytt hjem, oppdage at livet ditt blir enklere og bedre uten ham. Du slipper å vaske og rydde etter ham, du slipper å være tjener for ham, du slipper å våkne hver morgen og grue deg til det negative du er redd han skal komme med. Du slipper å gå på nåler, slipper å være redd for at han skal bli provosert av ting han ikke har grunn til å være provosert for. Du vil oppdage at du er frigjort fra en som i årevis har dratt deg ned, psyket deg ned, og når du frigjør deg fra ham, så vil du etterhvert også frigjøre mer energi til eget liv. 

Selv om han ev. velger å ikke ha særlig samvær, så vil du faktisk få mindre arbeid i hverdagen, rett og slett fordi du slipper å måtte være "mor" og tjener for en voksen mann i tillegg. 

Snakk med en fornuftig venn som kan støtte deg på vei ut av forholdet. 

La 2026 bli året hvor du frigjør deg fra denne mannen som bare trekker deg ned!

❤️

Anonymkode: 33abc...b83

[MacadamiaNut]

Soaqd skrev (3 timer siden):

Hvor skal man starte. Så sliten av å ha det slik.

Jeg er ufør, og min mann er i jobb. Han virker å ha et noe snevert syn på uføre. han mener jeg skal ta hus og barn, dyr, for han jobber jo. Han gjør ikke mye. Men han handler, og kan steke pizza.  Når han kommer hjem har han fri. Som han sier : du er jo hjemme og kan ordne dagen selv.

jeg merker jeg har fått det dårligere med årene. Han lytter ikke. når jeg har sagt det jeg ville si, kommer han med noe annet, isteden for å svare eller vise at han hørte det som ble fortalt. Det er som oftest noe han sier eller gjør som sårer, og jeg da reagerer.  Når jeg tar det opp, noe jeg har gjort i mange år, blir det bare krig. Han kommer med at jammen du hører ikke på meg. Noe som ikke stemmer. Jeg må gjenta meg meg hele tiden, og likevel lytter han ikke, bare buser ut med andre ting. Føles litt virkelighetsfjernt.  Til slutt begynner jeg å gråte, og da bare ser han på. Sier at det er bagateller, ikke noe å blåse opp.

Han sier hele tiden han sier ting han ikke mener når det er slik, og beklager seg. Men oppførselen endrer seg aldri. Bare ord.

Han er veldig opptatt av å ikke ha noe skyld.  Og at han får en reaksjon på alt dette er det som blir greien. jeg reagerer på han og da er det meg.

jeg har og vært utbrent en periode gr en kamp jeg tok med skolen og måtte bytte skole pga skolevold. 

Det går han nå og bruker mot meg. 

han tar også ting foran ungene, kjenner jeg ikke orker mer. Jeg vil vekk. 

når det står på, lar han alt i hus forfalle. alt faller på meg. 

Og hvis jeg blir syk, blir det værre.  Da skal han hvertfall ikke gjøre noe.  Det hender han har tatt sykt barn dager når flere er syke,  men da får jeg høre det etterpå. At det snakkes på jobben hans, og at han ikke kan finne en ny jobb når han må bidra hjemme.

Eller kanskje det er jeg som er helt fjern.

Kjenner jeg ikke orker være nær han, og liker ikke lenger lukten hans.

flere som er i samme situasjon?

TS, du MÅ komme deg bort fra han der!!

Han kommer til å kjøre deg til grunne! Du kommer til å få det SÅ mye bedre uten en lat, empatiløs slask, som helt åpent utnytter deg.

Helsen din vil aldri bli bedre om du ikke kommer deg ut av dette giftige forholdet.

[AnonymBruker]

Jodi skrev (38 minutter siden):

Du skriver at han mener du skal ta hus, barn og dyr. Hvor mange barn har dere, og hvor mange dyr / hva slags dyr? Er det for mye for dere med dyra, så må dere vel starte med å kvitte dere med dyra.

Jeg syns også det har noe å si hva du er ufør for, hvilken grad av uførhet du har. I utgangspunktet så ville jeg vel vært enig i at mesteparten av husarbeid faller på den parten som "går hjemme". Men det kommer jo helt an på hvor dårlig du er i hverdagen.

Hvorfor skal den uføre gjøre mest hjemme egentlig? Hvorfor fritaes automatisk andre i husstanden for husarbeid fordi et medlem av familien er ufør?

De er jo ikke uføre for å gjøre husarbeid. Er man flere i en husholdning så er det naturlig å fordele oppgavene på de ulike medlemme av husholdningen. Barn bør bidra og det bør selvfølgelig også voksne, alle etter evne og behov.

Anonymkode: b4fc7...67d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dette handler om samliv og kjærlighetsrelasjoner. Hvorfor hun er ufør er irrelevant. 

Anonymkode: 89aeb...1eb

Jo egentlig fordi det virker som at dette forholdet gjør ts syk.

Anonymkode: 42323...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor skal den uføre gjøre mest hjemme egentlig? Hvorfor fritaes automatisk andre i husstanden for husarbeid fordi et medlem av familien er ufør?

De er jo ikke uføre for å gjøre husarbeid. Er man flere i en husholdning så er det naturlig å fordele oppgavene på de ulike medlemme av husholdningen. Barn bør bidra og det bør selvfølgelig også voksne, alle etter evne og behov.

Anonymkode: b4fc7...67d

Så den som er ufør skal vente på at den andre kommer hjem før de sammen skal vaske huset? Den uføre får slappe av hele dagen og den som jobber får aldri slappe av?

Anonymkode: fed8e...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det kan jeg ikke være enig i. Jeg mener ansvaret ligger på begge, ikke bare én person. Å redusere uføre mennesker til en slags hushjelp er et ganske sykt syn på saken. Den som jobber er heller ikke fritatt for ansvar hjemme.

Anonymkode: 96754...d34

Ting som å ta oppvasken, klesvask, og forberede middag må man kunne forvente av en hjemmegående. Det hører sikkert med til historien at mannen må gjøre det meste utenfor huset som å handle, kjøre ungene rundt, vedlikehold, og så videre. 

Anonymkode: c07da...ea9

[Hareena]

Jodi skrev (55 minutter siden):

Er det for mye for dere med dyra, så må dere vel starte med å kvitte dere med dyra.

De er en god start for den som har for mye å gjøre hjemme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så den som er ufør skal vente på at den andre kommer hjem før de sammen skal vaske huset? Den uføre får slappe av hele dagen og den som jobber får aldri slappe av?

Anonymkode: fed8e...4e4

Du tenker det er avslappede å være syk? Må være deilig å leve så godt innpakket i sin egen rosa bomullsverden. Sveve på en sky, og ikke vite bedre fordi man (heldigvis) aldri har opplevd lignende selv 

Anonymkode: 89aeb...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han høres ikke ut som en det er verdt å bruke tiden sin på. Du er da ikke en hushjelp selv om du er ufør. Du er ufør pga helsen. Ikke for å behage mannen din. Slå opp. Hadde ikke overrasket meg om du fikk noe mere energi av å kvitte deg med den negativiteten. 

Anonymkode: 89aeb...1eb

Enig! 

Står selv i livets kvaler og valg om å gå eller bli. Blir sugd ut av energi, og blir deppa av å være den som tar absolutt alt hjemme siden jeg er ufør. Han jobber noen uker på og noen uker av. Jeg tar alt når han er vekke, men når han er hjemme har han jo fri de ukene.. Så har 4barn ikke 3..

Anonymkode: 5c309...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig! 

Står selv i livets kvaler og valg om å gå eller bli. Blir sugd ut av energi, og blir deppa av å være den som tar absolutt alt hjemme siden jeg er ufør. Han jobber noen uker på og noen uker av. Jeg tar alt når han er vekke, men når han er hjemme har han jo fri de ukene.. Så har 4barn ikke 3..

Anonymkode: 5c309...f63

Ikke kan få lov å være syk. Men stå på selv hvor utmattet syk og sliten jeg er. Jeg er ufør pga mange sykdommer og diagnoser. Men jeg får ikke være syk. Jeg vil bidra,men ikke stå alene med alt og føle meg som e hushjelp. Forstår ts veldig godt.

Anonymkode: 5c309...f63

[AnonymBruker]

Sånn skal det ikke være. 

Kjenner selv noen som er ufør pga senfølger etter alvorlig sykdom (tenk kreft eller lignende).

Der er det kjøp av tjenester til hjemmet som hjemlevering osv av tunge ting. Familie kommer med mat av og til.  Samboer tar seg av vask og matlaging. 

Du er ufør pga nedsatt funksjonsevne. Om du bruker kapasiteten din opp på huslige ting,  gir du kroppen din mindre energi til restitusjon og overskudd. Du skal jo ikke ha en større brøk av arbeidet fordi du er hjemme, men en brøk som passer helsa di.

Husk at du som ufør også kan bli utbrent, Ts.

Lytt til kroppen din og signalene den gir.  Det at du gråter og blir sliten av mannen din sier mye. Kroppen din prøver å fortelle deg noe. 

Forøvrig synes jeg mannen din virker slem. 

Og til dere her inne som mener uføre som er hjemme burde gjøre alt husarbeidet: Mener dere dette,  uansett? Tenk på en gammel mor eller gammel tante med behov for hjemmehjelp eller redusert fysisk funksjon? Ville dere bedt denne personen ta seg alt hjemme, siden personen er hjemme uansett?

 

Anonymkode: 32eb6...90d

[AnonymBruker]

Så han skal ha hushjelp og barnepasser? Da får han betale for det da, som man gjør.

Anonymkode: 6590c...2ab