Søsken som ikke hjelper til etter dødsfall

[AnonymBruker]

Har noen opplevd søsken som bare vil dele pengene og ikke jobben etter foreldres dødsfall ?  Klarte dere å beholde en god relasjon etterpå? 

Har en litt lei og slitsom situasjon. Mitt søsken hjelper ikke til med noe av det praktiske og administrative etter vår forelders dødsfall. Forelder var single så det er oss voksne barn som har ansvaret. 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

Skjønner at det er krevende for deg å stå i❤️ Har opplevd lignende situasjon. Det var tungt og vondt å måtte gjøre alt. Men jeg valgte å gå videre uten å si noe. Jeg fremstår nok sterk og med energi utad. Men gikk på en smell etter det… Ta vare på deg selv❤️

Anonymkode: 9e788...152

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd det. De hjalp null. Men prøvde å karre til seg mer av arven enn de skulle ha. Klarte det delvis. Null kontakt i dag. 

Anonymkode: 4eb36...eee

[Mymlen]

Kommer an på. Om søsken bor på andre siden av landet eller i utlandet så er det vanskelig å hjelpe like mye til som den som bor i nærheten. Ev om dette søskenet har mye å stri med selv/er syk eller lignende. 

Om det bare går på vilje, så stiller saken seg annerledes selvfølgelig. Enkelte får også panikk av det hele, eller bare er helt fjern og greier ikke gjøre nytte for seg i slike situasjoner. Jeg har bare en gjenlevende forelder igjen, og jeg vet at alt faller på meg dagen forelderen min dør. Søsknene mine er veldig tafatte og skjønner ingenting. Sånn er det bare, ikke alle gjør en like god jobb når man egentlig burde. 

Jeg finner trøst i at jeg kan spørre andre familiemedlemmer om hjelp, selv om de ikke direkte har noe med avdøde å gjøre. Man må holde på nettverk som er solid og nyttig. Har du noen du kjenner du kan drøfte med når det kommer til det juridiske rundt dødsfallet, eller som kan hjelpe med ryddingen? Jeg hadde vært rask med å hjelpe familie/venner med slikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner at det er krevende for deg å stå i❤️ Har opplevd lignende situasjon. Det var tungt og vondt å måtte gjøre alt. Men jeg valgte å gå videre uten å si noe. Jeg fremstår nok sterk og med energi utad. Men gikk på en smell etter det… Ta vare på deg selv❤️

Anonymkode: 9e788...152

Du høres veldig snill og tålmodig ut. Ba du søsken om hjelp i løpet av prosessen? 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

Du får si du skriver timer og ta vare på alle utlegg så du trekker fra ditt søskens arv. 
sjekk med advokat hvordan du skal gjøre det så du er sikker på at søsken ikke kan nekte din forfordeling når arv skal deles.

Anonymkode: 2cd66...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, har opplevd det. De hjalp null. Men prøvde å karre til seg mer av arven enn de skulle ha. Klarte det delvis. Null kontakt i dag. 

Anonymkode: 4eb36...eee

Det er så rart at noen tenker det er rimelig å dele fordelene men ikke ulempene. Hadde dere hatt kontakt tror du hvis de ikke hadde karret til seg mer i tillegg? 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du får si du skriver timer og ta vare på alle utlegg så du trekker fra ditt søskens arv. 
sjekk med advokat hvordan du skal gjøre det så du er sikker på at søsken ikke kan nekte din forfordeling når arv skal deles.

Anonymkode: 2cd66...c43

Søsken har ikke tilbudt at jeg skal kompenseres. 

Søsken tar liksom for gitt at jeg skal ordne opp for de. 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det i slekta. Det søskenet som gjorde arbeidet fikk beholde mer av arven i betaling. Mye arbeid med å rydde og selge bolig osv

Anonymkode: 50275...ac8

[AnonymBruker]

Mymlen skrev (8 minutter siden):

Kommer an på. Om søsken bor på andre siden av landet eller i utlandet så er det vanskelig å hjelpe like mye til som den som bor i nærheten. Ev om dette søskenet har mye å stri med selv/er syk eller lignende. 

Om det bare går på vilje, så stiller saken seg annerledes selvfølgelig. Enkelte får også panikk av det hele, eller bare er helt fjern og greier ikke gjøre nytte for seg i slike situasjoner. Jeg har bare en gjenlevende forelder igjen, og jeg vet at alt faller på meg dagen forelderen min dør. Søsknene mine er veldig tafatte og skjønner ingenting. Sånn er det bare, ikke alle gjør en like god jobb når man egentlig burde. 

Jeg finner trøst i at jeg kan spørre andre familiemedlemmer om hjelp, selv om de ikke direkte har noe med avdøde å gjøre. Man må holde på nettverk som er solid og nyttig. Har du noen du kjenner du kan drøfte med når det kommer til det juridiske rundt dødsfallet, eller som kan hjelpe med ryddingen? Jeg hadde vært rask med å hjelpe familie/venner med slikt. 

Er du og søsken likeverdige voksne i andre situasjoner? Uansett hvor vanskelig det er for noen å bidra gir det ikke noen rett til å dytte problemet på noen andre og bare ta dem for gitt. 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Søsken har ikke tilbudt at jeg skal kompenseres. 

Søsken tar liksom for gitt at jeg skal ordne opp for de. 

Anonymkode: 799de...3d1

Du spør ikke, du sier det er sånn det blir ( bare pass på riktig dokumentasjon) 

Anonymkode: 2cd66...c43

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre jeg kunne blitt en slik som blir hèlt apatisk i sorg. Har ufattelig skjør psyke. 

Anonymkode: a52cd...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du høres veldig snill og tålmodig ut. Ba du søsken om hjelp i løpet av prosessen? 

Anonymkode: 799de...3d1

Takk 🥰 Når jeg ringte første gang for å drøfte valg rundt begravelse var svaret:  jeg orker ikke, det er mer enn nok for meg å måtte møte opp i begravelsen. Jeg stoler på dine valg. 
 

Anonymkode: 9e788...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk 🥰 Når jeg ringte første gang for å drøfte valg rundt begravelse var svaret:  jeg orker ikke, det er mer enn nok for meg å måtte møte opp i begravelsen. Jeg stoler på dine valg. 
 

Anonymkode: 9e788...152

Høres selvopptatt ut. Kun opptatt av eget behov, ikke hva situasjonen krever eller at du også har behov og ønsker. 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

Jeg er redd det blir sånn når mine foreldre går bort, jeg bor på Vestlandet og min søster bor på Østlandet. Hun vil jo da få et større ansvar enn meg. jeg er heller ikke int. i å sitte i uskifta bo med min stemor. 

Anonymkode: 7f089...bc6

[AnonymBruker]

Ikke søsken men en forelder når søskenet mitt gikk bort brått og uventet. 
Min mor forventet at jeg skulle ordne opp i alt, det var ikke bare et «normalt» dødsfall og dødsbo heller men. Et særdeles krevende et pga selvmord så det var politiet, rettsmedisiner, ekstra greier rundt organiseringen av alt fordi obduksjonen tok tid så det var vanskelig å få ordna med  begravelsen og få gitt relevant informasjon raskt nok til alle som behøvde å reise fra utlandet med mer.

Så var det mye gjeld og som nevnt tvangssalg av boligen med mye utfordringer der, korte frister og vanskelige ting å få ordna med som bare det å få lov til å slippe inn i boligen for å hente ut sentimentale gjenstander. Dyr som måtte taes hånd om og papirarbeid der +++.

Vi er fortsatt ikke helt i mål 1,5 år senere og min mor maser fortsatt om at hun ikke mener hun har fått sin del. Hun var ikke engang med på å legge ut for begravelsen og har vært veldig rask til å snakke om alt arbeidet som om hun har gjort ting.

Anonymkode: 9e92f...2d8

[AnonymBruker]

Veldig takknemlig for at jeg hadde et søsken å dele alt med. Tok oss av mor de siste årene, samarbeidet om alt av papirarbeid, tømming av hus og hytte, salg osv. Kranglet ikke om en eneste gjenstand heller.

Skjønner at det er mye dritt i mange familier. Folk som krangler, er uvenner, ikke samarbeider osv. Det er nesten vanskelig å forstå.

Føler med deg, TS ❤️. Det er mye å gjøre etter et dødsfall. Noe godt råd har jeg dessverre ikke. Har du prøvd å være skikkelig streng? Om ikke bolig blir tømt og lagt ut for salg, så tar det jo lang tid før ditt søsken får penger for salg av bolig, så kanskje du bare burde gå til streik?

Anonymkode: aa7c3...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke søsken men en forelder når søskenet mitt gikk bort brått og uventet. 
Min mor forventet at jeg skulle ordne opp i alt, det var ikke bare et «normalt» dødsfall og dødsbo heller men. Et særdeles krevende et pga selvmord så det var politiet, rettsmedisiner, ekstra greier rundt organiseringen av alt fordi obduksjonen tok tid så det var vanskelig å få ordna med  begravelsen og få gitt relevant informasjon raskt nok til alle som behøvde å reise fra utlandet med mer.

Så var det mye gjeld og som nevnt tvangssalg av boligen med mye utfordringer der, korte frister og vanskelige ting å få ordna med som bare det å få lov til å slippe inn i boligen for å hente ut sentimentale gjenstander. Dyr som måtte taes hånd om og papirarbeid der +++.

Vi er fortsatt ikke helt i mål 1,5 år senere og min mor maser fortsatt om at hun ikke mener hun har fått sin del. Hun var ikke engang med på å legge ut for begravelsen og har vært veldig rask til å snakke om alt arbeidet som om hun har gjort ting.

Anonymkode: 9e92f...2d8

Har det gått ut over relasjonen deres? Høres ut som du ble alene med ansvaret i en vanskelig situasjon. Gjør det sikkert ekstra vanskelig å måtte late som personen bidro. 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veldig takknemlig for at jeg hadde et søsken å dele alt med. Tok oss av mor de siste årene, samarbeidet om alt av papirarbeid, tømming av hus og hytte, salg osv. Kranglet ikke om en eneste gjenstand heller.

Skjønner at det er mye dritt i mange familier. Folk som krangler, er uvenner, ikke samarbeider osv. Det er nesten vanskelig å forstå.

Føler med deg, TS ❤️. Det er mye å gjøre etter et dødsfall. Noe godt råd har jeg dessverre ikke. Har du prøvd å være skikkelig streng? Om ikke bolig blir tømt og lagt ut for salg, så tar det jo lang tid før ditt søsken får penger for salg av bolig, så kanskje du bare burde gå til streik?

Anonymkode: aa7c3...bd7

Heldigvis er det ikke krangler og vennskap. Derfor er det kanskje ekstra vanskelig å forstå hvorfor søskenet ikke bidrar. 

Jeg skal forsøke å være streng.

Det er vanskelig å se hvordan jeg kan unngå at relasjonen blir ødelagt. 

Anonymkode: 799de...3d1

[AnonymBruker]

Her tok jeg alt det administrative ved to dødsfall, så delte vi på det praktiske,-rydde dødsboet osv. Så har søsken ved andre dødsfall tatt det administrative. Alt etter hvem som har tid og ork der og da. 

Ofte er det enkleste å ha EN person som har kontroll på papirarbeidet og telefonene rett og slett. For ellers blir det fort rot. En får jammen ordnet mye over epost idag! Ting blir glemt, oversett eller en blir usikker på hvem som skal gjøre hva om det er flere som skal styre. - Hvem som skal betale det, hvem som skal kontakte den og den - Og det blir fort mer telefoner frem og tilbake dere i mellom, som også tar tid, en hva du hadde brukt på å faktisk få ting gjort .

Tro meg, det er enklere å ta den jobben alene uten innspill og mas fra "halve" slekta. 

Er det noe av det administrative som kan deles på senere, så delegerer du bare videre. Jobben slutter jo ikke ved begravelsen. 

Jeg er ikke en som liker dette spesielt selv, er jo ett "styr" . Men ved sist dødsfall var derimot mine søsken totalt lammet, og jeg var mer fattet og kunne ta tak i ting på en bedre måte, - noen må jo gjøre det. En får også bedre kontroll på utgiftene til feks. begravelsen.  Prest og begravelsesbyrå er også gode sparringspartnere oppi alt. 

De måtte derimot brette opp erma og ta ryddejobben med meg, og det gjorde de, alternativt hadde jeg jo måtte betalt noen for å gjøre det. Praktisk sett kan jo ikke ett menneske bære på store møbler og flyttekasser alene. 

Eneste jeg egentlig bruker penger på utenom begravelse, er vaskebyrå, bedre anvendelse av arven får en ikke. Den jobben orket ingen av oss. 

Noen av oss er nye med døden, en gang var også jeg det og da gjorde jeg ingenting, men etterhvert måtte jo også jeg trå til. 

 

 

 

Anonymkode: 39455...b70