Tanker om sted man vil begraves

[AnonymBruker]

Dette har jeg tenkt mye på faktisk. Jeg er ikke fra der jeg bor. Jeg har ingen familie der jeg er i fra. Jeg føler ikke at jeg "hører til" her jeg bor nå. Så jeg har begynt å snakke med mannen min om askespredning - men jeg aner ikke hvor jeg eventuelt kunne tenke meg det. Så da får det vel bare være oppt il noen andre

Har også sett på promesjon, kanskje jeg kan bli et tre? 

Prisen også har en del å si - Jeg vil ikke at noen skal bruke masse penger for å dekommisjonere meg. 

 

Anonymkode: 9f8e3...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Som du selv sier, dau er dau. Er mannen din smart, snakker han deg etter munnen mens du lever, og så gjør han som han vil etterpå.

Anonymkode: 2fcb7...174

Min voksne datter har skriftlig fullmakt fra meg og jeg har også skrevet i testamentet mitt når det kommer til hvordan jeg skal ha det etter min død. 

Så jeg vet ikke hvem som er smart jeg  

 

Anonymkode: 9e1b0...f34

[AnonymBruker]

Vi bor ca 11 timer fra der jeg er vokst opp, mannen har sterkere tilhørighet her enn meg og hans foreldre bor her.

Han vet ikke hva han vil når han dør, han pleier å spøke det vekk, men jeg tenker at kremering og en askespredning nok er det han vil ønske når alt kommer til alt

Jeg ønsker å bli kremert og lagt på minnelunden ved kirken der jeg er vokst opp. Jeg har bodd flere steder i landet i voksen alder og når jeg dør vil jeg "hjem".

Minnelunden der jeg er fra ligger slik at den vender rett mot huset min bestemor bodde i på min fars hjemgård, så det er et sted jeg har uendelig med gode minner fra, og så er jeg selv vokst opp 2-300 meter derfra. I tillegg er dette ved en kirke som min tippoldefar i sin tid var arkitekt og byggmester for og jeg er døpt og konfirmert der, det samme er mine foreldre som også er gift der og tre av fire besteforeldre. 

Jeg har tre barn som trolig ikke vil bli boende på samme sted uansett, derfor vil jeg ikke ha en grav de må stelle. Min familie på begge sider er fra hjemstedet mitt, det vil derfor forhåpentligvis være naturlig for mine barn å søke dit for å pleie kontakt med annen familie selv om jeg er borte, og da kan de hvis de ønsker det titte innom minnelunden. 

Anonymkode: 3e46a...011

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2026 den 10.09):

Mannen min er fra et sted som er ca 5 timer unna der vi bor. Vi har 2 barn, og de aller fleste fra familien (begge sider) bor i nærheten av oss. 
 

Vi har derfor snakket om hvor vi vil begraves når vi går bort. Mannen min sier jeg skal bestemme dersom han går bort først. Jeg vet at foreldrene hans ville ønsket at han skulle blitt begravet der han er fra. Ulempen er at det da blir lenger hjemmefra, og ungene vil ikke ha samme mulighet til å ha en grav å gå til.

 

Er det noen som har noen tanker rundt dette?

Anonymkode: 3b506...329

Jeg vil ikke ha en grav. Har allerede sett graven min. Det var dystert. 

Jeg ønsker å være i ett med naturen ☘️

[Melus]

Vil donere vekk organer hvis mulig, så kremeres og gravlegges med barnet vårt. 

[AnonymBruker]

Veldig synd at "å ha en grav å gå til" fortsatt en en del av det norske språket.
De som ikke har "en grav å gå til" skal måtte føle på en større sorg.

Som flere har skrevet, når man er død er man borte.
Gjør det lettere for dine etterlatte ved å søke om askespredning, ikke pålegge de noe som de må gå til.

Anonymkode: e4633...2aa

[AnonymBruker]

Hareena skrev (På 14.2.2026 den 12.47):

Kremering og navnløs minnelund har jeg bestemt for meg. 

Dau er dau.

Det er anonym minnelund du tenker? Det er ikke navnløs minnelund, men navnet minnelund.

Anonymkode: 164b6...f8e

[Melus]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Veldig synd at "å ha en grav å gå til" fortsatt en en del av det norske språket.
De som ikke har "en grav å gå til" skal måtte føle på en større sorg.

Som flere har skrevet, når man er død er man borte.
Gjør det lettere for dine etterlatte ved å søke om askespredning, ikke pålegge de noe som de må gå til.

Anonymkode: e4633...2aa

Det er derfor man bør snakke om disse tingene før man dør. Noen finner stor trøst i å stelle en grav, andre synes det er stress. 

[AnonymBruker]

Skulle gjerne ha ligget ved siden av mamma, men der ligger også pappa, og jeg nekter å ligge ved siden av han til evig tid.

Så regner med at jeg blir begravd der vi bor nå, der har mannen og ungene mest tilknytning.

At mange av dere ikke vil ha en grav gjør meg litt trist, Selv om jeg ikke hadde noe godt forhold til pappa setter jeg pris på å kunne gå til mamma innimellom. Guttene mine hadde klart seg, men tror jenta mi hadde blitt enda mer knust om jeg valgte å ikke ha en grav. 

Anonymkode: e03df...c58

[AnonymBruker]

Jeg vil kremeres, men ellers er det barna mine får bestemme hvor de vil gjøre av meg. Det er de som får ansvar for en eventuell grav eller minnested. De skal få bestemme hvordan de vil sørge og minnes meg. 

 

Anonymkode: 47d89...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

At mange av dere ikke vil ha en grav gjør meg litt trist 
jenta mi hadde blitt enda mer knust om jeg valgte å ikke ha en grav

Ikke så rart med den holdningen du har.
Fortell henne istedet at når du er død er du borte, minnene er det eneste hun kan ta vare på.
Du vil ikke ligge der. Heller ikke i "evig tid" slik du later til å tro.

Anonymkode: e4633...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke så rart med den holdningen du har.
Fortell henne istedet at når du er død er du borte, minnene er det eneste hun kan ta vare på.
Du vil ikke ligge der. Heller ikke i "evig tid" slik du later til å tro.

Anonymkode: e4633...2aa

For noen er en grav å gå til en veldig fin trøst. Jeg liker å besøke mamma på bursdagen og en gang i jula. Må ikke for enhver pris, så er det ikke tid så er det ikke tid. Men kan jeg er det en fin ting synes jeg.

Å ta fra de som er igjen det valget ville jeg aldri gjort, det for i så fall heller bli opp til dem.

Anonymkode: e03df...c58

[AnonymBruker]

Kremasjon og umerket minnelund har vi i vår familie. Og det synes jeg er helt greit. Minnene om de som har gått bort er ikke ved en stein på kirkegården. Minnene er i våre hjerter og tanker.

Anonymkode: 41a45...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For noen er en grav å gå til en veldig fin trøst.

Hvilken trøst?
Skal de som ikke har "en grav å gå til" måtte føle på en større sorg enn deg?

Anonymkode: e4633...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvilken trøst?
Skal de som ikke har "en grav å gå til" måtte føle på en større sorg enn deg?

Anonymkode: e4633...2aa

Men det finnes da ikke bare en måte å sørge på. Noen gjør det hjemme med minner andre liker å besøke en grav.

Så jeg sier at jeg liker det siste og vil derfor ikke ta den beslutningen på vegne av de som er igjen. Ja jeg har minner, men jeg føler at jeg kommer nærmere når jeg besøker mamma sin grav. Det er også en måte å ikke dra sorgen inn i hverdagen, men kunne velge når jeg vil gjøre det.

Anonymkode: e03df...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ikke så rart med den holdningen du har.
Fortell henne istedet at når du er død er du borte, minnene er det eneste hun kan ta vare på.
Du vil ikke ligge der. Heller ikke i "evig tid" slik du later til å tro.

Anonymkode: e4633...2aa

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvilken trøst?
Skal de som ikke har "en grav å gå til" måtte føle på en større sorg enn deg?

Anonymkode: e4633...2aa

Jeg finner stor trøst i å gå på graven. Om ikke du gjør det så kan andre gjøre det, og det synes jeg du bør respektere. Jeg respekterer at andre har en annen holdning.

Jeg synes det er godt å gå dit og minnes, plante og holde det fint der. Føler meg nær når jeg er der. Tenne lys på viktige dager i den personens liv. Friske blomster innimellom. 

Mange av oss ser ikke på det som stress å stelle en grav. Til nærmere og kjær den avdøde var til lettere er det å se det på den måten vil jeg tro. Har ikke det samme forholdet til gravstedet til mine oldeforeldre og besteforeldre.

Anonymkode: 54f5c...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler meg nær når jeg er der.

Ja, dessverre lever gammel overtro videre. Selv om det ikke lenger er vanlig å legge ved mat, møbler og kjøretøy.

De som ikke har grav å gå til kan ikke være så nære sine kjære.

Anonymkode: e4633...2aa

[AnonymBruker]

moomino skrev (På 19.2.2026 den 19.07):

Hva med å ha en bomulls bukse på utsiden. 

Om mannen min skulle dø, ønsker jeg at han blir begravet i nærheten, slik at man har en grav å gå til. Han kommer fra nabobyen. Jeg kommer fra et helt annet sted.

Min far ønsket navnet minnelund og bestemte selv gravlunden, og da er stell av grav inkludert. Vi bort langt unna, og han var opptatt av at det skulle bli enkelt. Jeg hadde helst ønsket at det ble på hjemstedet hans der foreldre og andre slektninger er begravet, veldig langt unna der jeg bor, men der er det ikke navnet minnelund, og da blir det for upraktisk.

Min mor ønsker navnet minnelund der hun bor nå, i nærheten av oss, fordi det er enklest. 

Anonymkode: 75e42...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja, dessverre lever gammel overtro videre. Selv om det ikke lenger er vanlig å legge ved mat, møbler og kjøretøy.

De som ikke har grav å gå til kan ikke være så nære sine kjære.

Anonymkode: e4633...2aa

Hva har mat, møbler og kjøretøy med saken å gjøre? Før trodde de jo at folk som døde kom til et annet sted og trengte det dit de kom. 😅 Vi vet jo at det ikke stemmer!  Jeg skjønner at du ikke har noen grav å gå til, og det er helt greit, men hvorfor så motstand mot andre som føler det på en annen måte?

Det at jeg vet at mannen min ligger gravlagt der gjør at jeg føler meg mer nær der enn hjemme, og jeg liker å plante og gjøre det fint der. Har ikke noe med gammel overtro å gjøre.

Anonymkode: 54f5c...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Før trodde de jo at folk som døde kom til et annet sted og trengte det dit de kom. 😅 Vi vet jo at det ikke stemmer! 

Likevel skriver du at man er nærmere personen dersom kjemiske rester befinner seg i nærheten. Til tross for at vi, i 2026, vet at det ikke stemmer.
Underforstått at de som ikke har den muligheten ikke vil kunne føle samme nærhet.

En egoistisk og lite empatisk holdning. Spesielt når du ler så du griner av temaet.

Anonymkode: e4633...2aa