Skal jeg vente på endring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Takk for dine tanker og innspill.

Helt ærlig hadde jeg tidligere håpet at han selv ville tatt initiativ til parterapi eller egenterapi. Å foreslå det selv nå, for så at han avviser forslaget er trist. 

TS

Anonymkode: 46700...dd3

Forstår godt at du føler det er trist, for det viser jo at han ikke tar forholdet på alvor, og ikke er villig til å gjøre det som må til for å reparere forholdet. 

Jeg tenker at du nå har fått svarene du var ute etter fra ham. 

Å fortsette å leve med en mann som blir så sint og ellers bryter tillit, det er ødeleggende. Og jo lenger tid du er sammen med ham, jo mer skadelig er det for deg.

Snakk med noen nær deg som vil deg vel, og som du vet vil støtte og hjelpe deg med å komme deg ut av dette ødeleggende forholdet.

❤️ 

Anonymkode: 658d3...5ce

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (28 minutter siden):

Hvordan skal han greie å endre atferdsmønster? Skal han i terapi? Leser han bøker om relasjonspsykologi? Sinnemestring? Leser seg opp på atferdsforstyrrelser? For hvordan skal han endre på noe ut fra ingenting? Hvor skal han finne verktøykassa og metodikk for selvregulering og selvinnsikt?

Samme lurer jeg på.

Han mener bestemt at han HAR endret seg. 
Føles håpløst ut. 
 

Ts 

Anonymkode: 46700...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Forstår godt at du føler det er trist, for det viser jo at han ikke tar forholdet på alvor, og ikke er villig til å gjøre det som må til for å reparere forholdet. 

Jeg tenker at du nå har fått svarene du var ute etter fra ham. 

Å fortsette å leve med en mann som blir så sint og ellers bryter tillit, det er ødeleggende. Og jo lenger tid du er sammen med ham, jo mer skadelig er det for deg.

Snakk med noen nær deg som vil deg vel, og som du vet vil støtte og hjelpe deg med å komme deg ut av dette ødeleggende forholdet.

❤️

Anonymkode: 658d3...5ce

Tusen takk for varme ord.
Er tungt, dette. Må finne en styrke til å komme meg videre. 
 

TS

Anonymkode: 46700...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Samme lurer jeg på.

Han mener bestemt at han HAR endret seg. 
Føles håpløst ut. 
 

Ts 

Anonymkode: 46700...dd3

Selv om han mener han har endret seg, så kan ikke han bare sette en strek og si at nå er det nok med endring 🙄 Han møter deg ikke i en samtale om at forholdet deres skal bli bedre i det hele tatt. Det er sjelden en samtale som skal til, man må jo snakke sammen mange ganger underveis og finne ut hva som funker og ikke i hans reise med å reagere anderledes. Istedenfor så bare blir han frustrert (som er det han sa han skulle endre selv…)

Jeg føler veldig med deg og på måten du skriver på så virker du veldig oppegående. Håper det ordner seg for din del uansett hva det blir til, at du ikke har noen som behandler deg sånn i fremdriften ❤️ om det er med eller uten han 

Anonymkode: 21ffd...5e0

[snillOnkel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har ikke ansvar for andres atferd. Jeg er enig i at man må ha fokus på kommunikasjon, men denne typen atferd er en del av personligheten. Det kan ikke være opp til en person å jobbe for at en annen skal endre dårlig atferd. Det kalles å gå på glass, og det krever enormt med ressurser. Da blir man en annens pedagog.

De må ta tak i det selv. Og det tar lang tid, hvis de da i det hele tatt velger å ta tak i det.

Anonymkode: 0efeb...9dd

Jeg er helt enig. Men av og til må man svelge noen kameler for å få et ellers ok forhold til å fungere. Men er det så ille at hun føler hun går på glass, bør hun heller si seg forsynt (på kameler). Sånn skal man ikke ha det i et forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Selv om han mener han har endret seg, så kan ikke han bare sette en strek og si at nå er det nok med endring 🙄 Han møter deg ikke i en samtale om at forholdet deres skal bli bedre i det hele tatt. Det er sjelden en samtale som skal til, man må jo snakke sammen mange ganger underveis og finne ut hva som funker og ikke i hans reise med å reagere anderledes. Istedenfor så bare blir han frustrert (som er det han sa han skulle endre selv…)

Jeg føler veldig med deg og på måten du skriver på så virker du veldig oppegående. Håper det ordner seg for din del uansett hva det blir til, at du ikke har noen som behandler deg sånn i fremdriften ❤️ om det er med eller uten han 

Anonymkode: 21ffd...5e0

Åh, tusen takk for støttende ord. Selv om jeg ikke kjenner deg/dere, betyr det mye å bli forstått. 

 

TS 

 

Anonymkode: 46700...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Samme lurer jeg på.

Han mener bestemt at han HAR endret seg. 
Føles håpløst ut. 
 

Ts 

Anonymkode: 46700...dd3

Det er det største problemet. Kombinasjonen atferdsproblemer, lav selvinnsikt, og å nekte å ta imot hjelp er elendig. Når han ikke tar imot hjelp, blir det opp til han å vurdere hvorvidt han har endret seg eller oppfører seg ålreit. Han tar ikke deg seriøst, og har ellers ingen tredjepart som kan vurdere fra utsiden.

For en med lite selvinnsikt er ikke det engang en snarvei til endring. Kom deg vekk. Du vil se han i et klart lys når du møter andre mennesker som ikke oppfører seg sånn. Når du bor med dem virker ting tilsynelatende normalt. Det er ikke det, selv om du tviler nå. Hold fast ved din versjon. Ikke tvil på den. Hold fast magefølelsen. Det er å ikke høre på magefølelsen og ens egen opplevelse av virkeligheten som gjør det vanskeligst å bryte. Det er en beslutning du må ta. Du må si nei til hans versjon. Det er hans versjon.

Anonymkode: 0efeb...9dd

[AnonymBruker]

Han eier ikke selvinnsikt. 

Han følelsesmessige intelligens er ikkeeksisterende. 

Han kan kun håndtere uenighet og konflikt med sinne, det er det eneste verktøy han besidder. 

Han er overbevist om egen fortreffelighet. Og nå har han for øvrig endret seg, så han er enda mer perfekt! 

...

Planlegg veien ut. Slutt å diskutere mer. Løp når du kan.  

Anonymkode: a22d5...d6d

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere til mye av det ts skriver og her er min historie:

Jeg bestilte meklings-time og når han fikk innkallingen, lurte han på hva i helvete jeg holdt på med. Vi skal skilles sa jeg. Siden du ikke møter meg på halvveien så er dette eneste måten. I meklings-timen gråt han og var helt uforståelig til at jeg kunne dumpe en så fantastisk mann. Han kalte seg selv et prakteksemplar av en mann, rett og slett usmakelig. Jeg ble direkte flau og ble enda mer trygg i valget mitt om å skilles. Han var ikke lydhør eller villig til å gjøre noe som helst jeg, terapeutene, familien, barna, venner eller kollegaer sa. Han trengte ikke å gjøre noe, alt lå på meg. Nå 6 år senere omtaler han meg fortsatt som heks, hore, den forbaska utro drittkjerringa til alle som gidder å høre på. Det er ganske få etterhvert. Sikkert ingen. 

Han kan fortsatt ikke innrømme at han var en del av grunnen til at ting gikk som det gikk. Jeg er ikke feilfri heller og det satt langt inne å gi opp etter nesten 30 år sammen. Men jeg mener at vi begge hadde ansvar for at samlivet skulle være bra, ikke bare jeg. Men det ansvaret var han ikke villig til å ta.

Erfaringsmessig tror jeg ts kan se langt etter endring. Håpe kan man jo, men hvor lenge orker man. Jeg tenker at man bør bryte når man fortsatt er "ung" nok til å kanskje få et bedre liv, enten alene eller med en ny. 

Lykke til

Anonymkode: 79bc0...258

[got2go]

Jeg vil bare si at jeg er godt voksen og singel, og jeg elsker det!! 

Det er mye bedre å være alene, enn ensom i et forhold. Og det tror jeg du er.

[Ymse meninger]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2026 den 23.27):

Samme lurer jeg på.

Han mener bestemt at han HAR endret seg. 
Føles håpløst ut. 
 

Ts 

Anonymkode: 46700...dd3

Det er ikke han som er dommeren for om det har skjedd endring eller ikke. Hjelper ikke hva for tanker han har inni seg om det ikke manifesterer i endret HANDLING. Si at du er RESULTATSFOKUSERT fra nå av. Det er ikke tanken som teller. Det er hans reaksjonsmønster og evne til å løse konflikter som teller. Og jeg tror ikke det mønsteret endrer seg med mindre han får hjelp til det utenfra gjennom veldig målrettet kursing. Spørsmålet er om du gidd å være med på den reisen