lufte tankene litt....

[as3]

Hei gutten min….

I dag er det torsdag, og du er reist ut på jobb og vekk fra meg igjen. Er ikke noen god dag dette her, spesielt når jeg bare blir sittende hjemme fordi jeg ikke kan finne på noe fordi alle er opptatt eller noe sånt.... da blir timene lange og kvelden stusselig :o( Og tanken på at du skal være borte fra meg i to uker, er ikke til å holde ut! Derfor ville jeg skrive et brev til deg, for da kan jeg late som om jeg snakker med deg... jeg vet ikke helt hva jeg vil skrive, jeg har bare lyst til at du ska være her sånn at jeg kan hive meg om halsen din, og kose og klemme masse på deg... men det går jo ikke, for du er ikke her. Æsj, begynner nesten å grine igjen jeg. Du har jo jobbet sånn som detta lenge, og jeg vet du ikke kommer til å slutte med de første årene, men jeg klarer ikke å venne meg til at du plutselig ikke skal være hjemme med meg... Jeg savner deg sånn!!!!!!!!!!!!

Så da blir det til at jeg sitter foran pc`n, drikker cola og spiser snop for å prøve å kose meg, eller hva rakkern. Også blir jeg bare sint og lei meg etterpå for at jeg NOK ENGANG ikke klarte å motså den teite trøstespisinga mi når du er dratt på jobb.

Det som er litt vondt, er det at jeg ikke har noe inntrykk av at du mistrives med å være borte fra meg.. eller at det lissom er ”helt ok” på en måte.... nå du sier, like før du skal ut igjen, at du ikke har lyst til å dra på jobb så er det pga av at du antar at det vil bli masse å gjøre og at det vil bli en hektisk periode... du har aldri, aldri nevnt meg som første grunn til å ville være hjemme, og det er sårt. Jeg er livredd for å miste deg, selvom jeg har gjort mye dritt og bør være glad til for at du i det hele tatt ser på meg, jeg kan ikke klare å se for meg et liv uten deg! Men en av mine største, naive tanker er at du lever et slags dobbeltliv når du er på jobb og når du er hjemme. Og at det å komme hjem til meg, er kjempe fint den første dagen, også blir det bare kjedelig....

Jeg vet ikke jeg.... Det er helt sikkert bedre i morra, det pleier det å være, men det hjelper meg fælt lite nå. Når jeg bare har lyst til å sitte i armkroken din og kjenne hvor godt du lukter, krype enda litt tettere inntil og legge hodet mitt på brystet ditt. Off nei, nå orker jeg ikke sitte og tenke lenger!

Usannsynelig glad i deg vennen min....

- I -