Jeg har ikke lov å motsi han

[AnonymBruker]

I det siste har samboer vært ekstremt irritabel. Hakker og kritiserer alt og alle. Begynte etter jul. Han kommer med påstander om meg som er direkte usanne og når jeg sier at det ikke stemmer, blir han forbannet. F.eks kjøpte jeg inn mye godteri og brus til jul. Siden vi ble syke, så ble det til at ingen av oss spiste og drakk så mye av brusen og godteriet. Så noe av dette har stått på disken hele desember, januar og hittil i februar. Uåpnet. I går kom han hjem og lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt julebrus og godteri. Bruke penger på sånt var bare tull. Forklarte at dette har stått på disken siden før jul, ingen har rørt noe særlig av det pga sykdom. Nei, dette hadde jeg handlet i går, påstod han. Minnet han på at vi var begge syke i julen og dette ligger igjen pga det. Da hisset han seg opp og hevdet at jeg var blitt så jævlig opsternasig i det siste, en kverulant som ikke hørte etter når han snakket. Jammen, du påstår jo ting som ikke er sant. Og da må jeg forsvare meg. Jeg føler meg urettferdig behandlet. Har jeg ikke lov å ha meninger heller nå, spurte jeg. Nei, sa han. Du skal bare være her og holde kjeft. Jeg fikk tårer i øynene,men ville ikke gråte og vise svakhet ovenfor han. Så sa jeg greit, da holder jeg kjeft. Satt bare i sofaen resten av kvelden og plutselig begynte han å prate om helt randome ting, da var episoden glemt. Mens jeg satt med et følelsesmessig opprør og var kvalm og uvel av hele situasjonen. Men kunne ikke rømme fra sofaen heller. Da hadde nok ting eskalert. Jeg står på en måte opp for meg selv og det tåler han tydeligvis ikke. Skal jeg ta han på ordet og bare være stille. Men da får jeg vel høre at det er Silent treatment og psykisk vold. Men det han holder på med er jo det samme, gaslightning og kontroll. At jeg ikke har lov å ha egne meninger. Påstanden om jeg er blitt så opsternasig er at jeg i det siste er litt lei av all negativiteten hans og sier litt i mot, for at stemningen ikke skal bli helt mørk. Prøver å være positiv. Han kan si at det er kaldt ute og jeg sier meg enig, men at det går mot vår heldigvis. Da blikker han med øynene, som om jeg er helt dum. 

Han reiser bort i dag og jeg er virkelig i tenkeboksen nå for hva jeg skal gjøre. Forstår ikke helt denne plutselige endringen av oppførselen hans heller.  Er han ferdig med meg ? 

Hvordan finne det ut, uten at han går rett i forsvar ? For jeg vil vite før jeg tar den endelige avgjørelsen. 

Råd ?

Anonymkode: 7ac34...270

[AnonymBruker]

Utro kanskje? Hadde kommet meg ut av dette forholdt nå mens han skal bort. 

Anonymkode: 007d7...976

[AnonymBruker]

Pakk sakene og dra. Du trenger ikke å finne deg i å bli behandlet som dette. 
 

Jeg driter i hvorfor det er en sånn plutselig endring. Sånt finner jeg meg ikke i. Å forstå gjør det ikke greit. 

Anonymkode: 281cd...eb2

[sukrine]

Enig med brukeren over her. Kom deg bort mens han er bortreist, og ikke ta ham tilbake! 

[AnonymBruker]

Det du beskriver, ts, er jo ikke «endring» i adferd. For du fremstår ikke inderlig sjokkert og urolig. Dersom han før dette var et normalfungerende, hyggelig menneske ville du ha snakket om ting som slag, psykisk sykdom og sjokk.

Men du er bare litt irritert over en marginal forverring av hans allerede etablerte adferd mot deg. Han har vært en dysfunksjonell partner over tid. Det fremstår som om du tenker dette ikke er en dealbreaker. Noe det er og skal være.

Er det du eller han som eier boligen? Eller leier dere? I så fall: hvordan ser kontrakten ut? Har du jobb? Har du et kontaktnettverk? Har du slektninger i nærheten? Har du dine egne bankkontoer som kun du og ikke også han har kontroll på? Få kontroll,på det praktiske. Om du eller han må flytte ut og sånt. Og så må du starte prosessen med å avvikle forholdet. Og i og etter den prosessen må du sikre at du ikke blir skadet og/eller drept av han her, for du beskriver en type person du ikke skal gå ut fra ikke kommer til å begå alvorlig vold. Så sikre deg. Og så går du. 

Anonymkode: fd12b...5f5

[AnonymBruker]

Dra i dag? Er det noe å tenke på? Håper ikke dere har barn sammen.

Anonymkode: 8940f...fe8

[AnonymBruker]

I MIN erfaring så er sånn endring i oppførsel og humør pga at han vil slå opp, men tør ikke. Prøver å fremprovosere en krangel som ender i brudd. Helst at DU slår opp. 

Anonymkode: 861bc...49c

[AnonymBruker]

Det der er psykisk vold. Han har lyst til å kunne snakke til deg som han vil og bestemme når det skal bli «god stemning» igjen. Og du må bare høre etter. Han klager og kritiserer deg for å få deg ut av balanse og endrer deretter taktikk. Det er så subtilt, men samtidig så åpenbart, men det gjør en forvirret, og over tid vil det påvirke deg drastisk. Det handler om kontroll. Hadde jeg vært deg, ville jeg revurdert det forholdet der. Det kan bli farlig for deg å bli og godta at han behandler deg dårlig. Du kan ikke endre han, men du kan endre situasjonen du befinner deg i. Ta vare på deg selv ❤️

Anonymkode: 8bc7a...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

I det siste har samboer vært ekstremt irritabel. Hakker og kritiserer alt og alle. Begynte etter jul. Han kommer med påstander om meg som er direkte usanne og når jeg sier at det ikke stemmer, blir han forbannet. F.eks kjøpte jeg inn mye godteri og brus til jul. Siden vi ble syke, så ble det til at ingen av oss spiste og drakk så mye av brusen og godteriet. Så noe av dette har stått på disken hele desember, januar og hittil i februar. Uåpnet. I går kom han hjem og lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt julebrus og godteri. Bruke penger på sånt var bare tull. Forklarte at dette har stått på disken siden før jul, ingen har rørt noe særlig av det pga sykdom. Nei, dette hadde jeg handlet i går, påstod han. Minnet han på at vi var begge syke i julen og dette ligger igjen pga det. Da hisset han seg opp og hevdet at jeg var blitt så jævlig opsternasig i det siste, en kverulant som ikke hørte etter når han snakket. Jammen, du påstår jo ting som ikke er sant. Og da må jeg forsvare meg. Jeg føler meg urettferdig behandlet. Har jeg ikke lov å ha meninger heller nå, spurte jeg. Nei, sa han. Du skal bare være her og holde kjeft. Jeg fikk tårer i øynene,men ville ikke gråte og vise svakhet ovenfor han. Så sa jeg greit, da holder jeg kjeft. Satt bare i sofaen resten av kvelden og plutselig begynte han å prate om helt randome ting, da var episoden glemt. Mens jeg satt med et følelsesmessig opprør og var kvalm og uvel av hele situasjonen. Men kunne ikke rømme fra sofaen heller. Da hadde nok ting eskalert. Jeg står på en måte opp for meg selv og det tåler han tydeligvis ikke. Skal jeg ta han på ordet og bare være stille. Men da får jeg vel høre at det er Silent treatment og psykisk vold. Men det han holder på med er jo det samme, gaslightning og kontroll. At jeg ikke har lov å ha egne meninger. Påstanden om jeg er blitt så opsternasig er at jeg i det siste er litt lei av all negativiteten hans og sier litt i mot, for at stemningen ikke skal bli helt mørk. Prøver å være positiv. Han kan si at det er kaldt ute og jeg sier meg enig, men at det går mot vår heldigvis. Da blikker han med øynene, som om jeg er helt dum. 

Han reiser bort i dag og jeg er virkelig i tenkeboksen nå for hva jeg skal gjøre. Forstår ikke helt denne plutselige endringen av oppførselen hans heller.  Er han ferdig med meg ? 

Hvordan finne det ut, uten at han går rett i forsvar ? For jeg vil vite før jeg tar den endelige avgjørelsen. 

Råd ?

Anonymkode: 7ac34...270

Flytt før han kommer igjen. 

Anonymkode: 492fe...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I MIN erfaring så er sånn endring i oppførsel og humør pga at han vil slå opp, men tør ikke. Prøver å fremprovosere en krangel som ender i brudd. Helst at DU slår opp. 

Anonymkode: 861bc...49c

Ja feig taper modus.n

Anonymkode: 492fe...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I MIN erfaring så er sånn endring i oppførsel og humør pga at han vil slå opp, men tør ikke. Prøver å fremprovosere en krangel som ender i brudd. Helst at DU slår opp. 

Anonymkode: 861bc...49c

Enig, dette og /eller en på siden. Selvopplevd og HELT jævlig.

Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 28452...54a

[AnonymBruker]

Håper ikke dere har barn, da kan du bare gå. Et slikt forhold er skadelig for deg i lengden. 

Anonymkode: c9e16...3d9

[AnonymBruker]

Har dette skjedd over natta? At han er blitt sånn?

Som du beskriver det, er han tvers gjennom urimelig.

Har han vært slik hele tiden så skjønner jeg ikke hvorfor du er der.

Hvis han plutselig er blitt slik, så tipper jeg at han har fått et problem han ikke klarer å løse. Han forteller ikke om det fordi menn gjør ikke slikt, de har ikke kompetanse til det. Det er ikke sikkert det er din jobb å hjelpe han.

Hvis samlivbrudd: ikke bare dra. Da har han all trumf. Du må faktisk stå i bruddet..

Anonymkode: 5c906...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

I det siste har samboer vært ekstremt irritabel. Hakker og kritiserer alt og alle. Begynte etter jul. Han kommer med påstander om meg som er direkte usanne og når jeg sier at det ikke stemmer, blir han forbannet. F.eks kjøpte jeg inn mye godteri og brus til jul. Siden vi ble syke, så ble det til at ingen av oss spiste og drakk så mye av brusen og godteriet. Så noe av dette har stått på disken hele desember, januar og hittil i februar. Uåpnet. I går kom han hjem og lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt julebrus og godteri. Bruke penger på sånt var bare tull. Forklarte at dette har stått på disken siden før jul, ingen har rørt noe særlig av det pga sykdom. Nei, dette hadde jeg handlet i går, påstod han. Minnet han på at vi var begge syke i julen og dette ligger igjen pga det. Da hisset han seg opp og hevdet at jeg var blitt så jævlig opsternasig i det siste, en kverulant som ikke hørte etter når han snakket. Jammen, du påstår jo ting som ikke er sant. Og da må jeg forsvare meg. Jeg føler meg urettferdig behandlet. Har jeg ikke lov å ha meninger heller nå, spurte jeg. Nei, sa han. Du skal bare være her og holde kjeft. Jeg fikk tårer i øynene,men ville ikke gråte og vise svakhet ovenfor han. Så sa jeg greit, da holder jeg kjeft. Satt bare i sofaen resten av kvelden og plutselig begynte han å prate om helt randome ting, da var episoden glemt. Mens jeg satt med et følelsesmessig opprør og var kvalm og uvel av hele situasjonen. Men kunne ikke rømme fra sofaen heller. Da hadde nok ting eskalert. Jeg står på en måte opp for meg selv og det tåler han tydeligvis ikke. Skal jeg ta han på ordet og bare være stille. Men da får jeg vel høre at det er Silent treatment og psykisk vold. Men det han holder på med er jo det samme, gaslightning og kontroll. At jeg ikke har lov å ha egne meninger. Påstanden om jeg er blitt så opsternasig er at jeg i det siste er litt lei av all negativiteten hans og sier litt i mot, for at stemningen ikke skal bli helt mørk. Prøver å være positiv. Han kan si at det er kaldt ute og jeg sier meg enig, men at det går mot vår heldigvis. Da blikker han med øynene, som om jeg er helt dum. 

Han reiser bort i dag og jeg er virkelig i tenkeboksen nå for hva jeg skal gjøre. Forstår ikke helt denne plutselige endringen av oppførselen hans heller.  Er han ferdig med meg ? 

Hvordan finne det ut, uten at han går rett i forsvar ? For jeg vil vite før jeg tar den endelige avgjørelsen. 

Råd ?

Anonymkode: 7ac34...270

Hvis du tror han kommer til å slå deg så må du jo reise. Pakk sakene dine når han er på jobb og ta inn på et krisesenter. Jeg har gjort akkurat det samme selv. 

Du kan ikke styre hans humør, uansett hva du gjør så bestemmer han hvilke humør han skal være i.

Hvis du tror at du har gjort alt riktig en dag - derfor var han glad denne dagen, så tar du helt feil. For neste dag er nye regler.

Det handler ikke om deg på den måten, det handler om et kontrollbehov han vil ha over deg. Når han vil være slem og sur så er han det. Han liker å se følelsene dine på styr, han liker å se deg være nervøs, se deg gråte. 

Det eneste du kan gjøre her er å redde deg selv. 

Anonymkode: f8dcd...f66

[AnonymBruker]

Måtte faktisk inn å se om min eks har funnet seg dame i løpet av det siste året. For han bikket brått over etter ca 8 mnd sammen. Ble etter hvert dytta ned trappa, spytta på, slengt i veggen, kvelertak og knivstukket. 

Anonymkode: f8dcd...f66

[AnonymBruker]

Han oppfører som ei kjærring,er han på tur ut av skapet tro?

Anonymkode: 9c4fd...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har dette skjedd over natta? At han er blitt sånn?

Som du beskriver det, er han tvers gjennom urimelig.

Har han vært slik hele tiden så skjønner jeg ikke hvorfor du er der.

Hvis han plutselig er blitt slik, så tipper jeg at han har fått et problem han ikke klarer å løse. Han forteller ikke om det fordi menn gjør ikke slikt, de har ikke kompetanse til det. Det er ikke sikkert det er din jobb å hjelpe han.

Hvis samlivbrudd: ikke bare dra. Da har han all trumf. Du må faktisk stå i bruddet..

Anonymkode: 5c906...422

Nei, det tenkte jeg og. Så ble jeg slengt i en murvegg og spytta på helt ut av det blå. Så ble jeg vekt flere ganger hver natt - skrikende mann oppi ansiktet mitt uten grunn. Så ble jeg slengt ned trappa - fordi jeg skulle finne på noe med ei venninne. Så ble jeg nektet å ha sosiale medier og når jeg sa nei til det kravet dro han frem kniv mot meg - har flere arr. Så ble jeg kvalt for at jeg sa noe han syns var dumt. Fordi jeg prøvde å stå i det vanskelige.

Enden på det var at jeg våknet en morgen og tingene mine hadde han pakket i søppelsekker. Ble regelrett dyttet ut døra kl 6 en januarmorgen og han låste. Godt de fleste tingene mine fikk plass i bilen. 

Så nei, i slike situasjoner bør man ikke bite tennene sammen. 

Anonymkode: f8dcd...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pakk sakene og dra. Du trenger ikke å finne deg i å bli behandlet som dette. 
 

Jeg driter i hvorfor det er en sånn plutselig endring. Sånt finner jeg meg ikke i. Å forstå gjør det ikke greit. 

Anonymkode: 281cd...eb2

Det er også derfor du er alene. Du greier ikke stå i noe som helst, og velger den "lette" utveien alltid. Elsker du mannen din så er du villig til å jobbe for forholdet. Hva vet du om det som ligger bak her ? Kanskje TS har vært utro, kanskje TS har oppført seg som et manipulerende troll over lang tid og mannen har endelig fått nok, kanskje han er har fått kreft og greier ikke snakke om det, tusen millioner ting kan ligge bak her. 

 

Når folk er stressa helt til bristepunktet kan mye rart skje.

Dumme KG-røyer som aldri evner å se ting i nyanser. 

Anonymkode: 50a85...fb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I det siste har samboer vært ekstremt irritabel. Hakker og kritiserer alt og alle. Begynte etter jul. Han kommer med påstander om meg som er direkte usanne og når jeg sier at det ikke stemmer, blir han forbannet. F.eks kjøpte jeg inn mye godteri og brus til jul. Siden vi ble syke, så ble det til at ingen av oss spiste og drakk så mye av brusen og godteriet. Så noe av dette har stått på disken hele desember, januar og hittil i februar. Uåpnet. I går kom han hjem og lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt julebrus og godteri. Bruke penger på sånt var bare tull. Forklarte at dette har stått på disken siden før jul, ingen har rørt noe særlig av det pga sykdom. Nei, dette hadde jeg handlet i går, påstod han. Minnet han på at vi var begge syke i julen og dette ligger igjen pga det. Da hisset han seg opp og hevdet at jeg var blitt så jævlig opsternasig i det siste, en kverulant som ikke hørte etter når han snakket. Jammen, du påstår jo ting som ikke er sant. Og da må jeg forsvare meg. Jeg føler meg urettferdig behandlet. Har jeg ikke lov å ha meninger heller nå, spurte jeg. Nei, sa han. Du skal bare være her og holde kjeft. Jeg fikk tårer i øynene,men ville ikke gråte og vise svakhet ovenfor han. Så sa jeg greit, da holder jeg kjeft. Satt bare i sofaen resten av kvelden og plutselig begynte han å prate om helt randome ting, da var episoden glemt. Mens jeg satt med et følelsesmessig opprør og var kvalm og uvel av hele situasjonen. Men kunne ikke rømme fra sofaen heller. Da hadde nok ting eskalert. Jeg står på en måte opp for meg selv og det tåler han tydeligvis ikke. Skal jeg ta han på ordet og bare være stille. Men da får jeg vel høre at det er Silent treatment og psykisk vold. Men det han holder på med er jo det samme, gaslightning og kontroll. At jeg ikke har lov å ha egne meninger. Påstanden om jeg er blitt så opsternasig er at jeg i det siste er litt lei av all negativiteten hans og sier litt i mot, for at stemningen ikke skal bli helt mørk. Prøver å være positiv. Han kan si at det er kaldt ute og jeg sier meg enig, men at det går mot vår heldigvis. Da blikker han med øynene, som om jeg er helt dum. 

Han reiser bort i dag og jeg er virkelig i tenkeboksen nå for hva jeg skal gjøre. Forstår ikke helt denne plutselige endringen av oppførselen hans heller.  Er han ferdig med meg ? 

Hvordan finne det ut, uten at han går rett i forsvar ? For jeg vil vite før jeg tar den endelige avgjørelsen. 

Råd ?

Anonymkode: 7ac34...270

Velkjent fenomen! Det blir bare verre! Kom deg vekk mens du kan, så kanskje du slipper å miste deg selv, og bli nødt til å ta kontakt med krisesenter til slutt ❤️

Anonymkode: fd2f7...aa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pakk sakene og dra. Du trenger ikke å finne deg i å bli behandlet som dette. 
 

Jeg driter i hvorfor det er en sånn plutselig endring. Sånt finner jeg meg ikke i. Å forstå gjør det ikke greit. 

Anonymkode: 281cd...eb2

Dette.

Ikke vurder noe mer. Kom deg i trygghet.

Anonymkode: b2ae0...0ad