Er dagens ungdom bortskjemte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, mine er ganske bortskjemte, men jeg liker å tenke på det som "godt vant". De vet heldigvis de er privilegerte, og de er takknemlige for det. Det er jo jeg selv som skjemmer dem bort, det er mitt valg. Jeg tror det er bedre å få for mye omsorg og kjærlighet (og ting og mat servert), enn for lite. Hva de bruker egne penger på, er deres sak, jeg brukte også penger på parfyme da jeg var ung. Skjemmer dem bort med opplevelser, samtaler, konserter og ferier også, og god mat. 
Nå er det snakk om hjemmeboende tenåringer som er skoleelever her da. De kommer ike til å ha noen hast med å flytte ut, og det er jeg glad for. Vennene deres er forresten også godt vante, men hyggelige og skoleflinke og oppfører seg supert. Lukter godt gjør de også. 

Anonymkode: 84ab1...7fa

Når den dagen kommer, kommer du sikkert til å kjøpe dem bolig og bil og etc..Drømmeforelder du.😉

Anonymkode: e1b2e...b87

[Hololo]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Gjør ingenting hjemme, jobber, betaler ingenting  hjemme, blir kjørt hit og dit av faren eller bestefaren, istedenfor for å gå. Dagens ungdom skal ikke slite med noe, de skal bare tenke på skole eller jobb, bruke penger på parfymer etc..

Fyr løs!

Anonymkode: e1b2e...b87

helt likt som det var på 80/90 tallet det du beskrive her.

[AnonymBruker]

Hololo skrev (Akkurat nå):

helt likt som det var på 80/90 tallet det du beskrive her.

Nope. Ta deg en høneblund du.  

Anonymkode: e1b2e...b87

[Hololo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nope. Ta deg en høneblund du.  

Anonymkode: e1b2e...b87

Folk liker å å mene at vi var så "modne" og "oppegående" på 80/90 tallet, men det er ikke helt i tråd med virkeligheten, vi ble mye dulla med før i tiden og.

Mye har endret seg de siste 40årene, men vi var veldig bortskjemte da og.

Er nok annerledes om du går ennå lengre tilbake, når eldste sønn på 14 måtte ta over famillie gården etter at foreldrene døde av hodepine.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en jobb der jeg møter mange unge mennesker som har flyttet hjemmefra for første gang og selv om det er mange som klarer seg flott er det en stor gruppe som er fine mennesker men der jeg tenker at foreldrene har glemt at de skulle oppdra fremtidige voksne som kan fungere og navigere i det samfunnet vi faktisk bor i. De har høye forventninger til hva andre skal stille opp med og er lite opptatt av hva de selv skal bidra med. De er opptatt av at alle vanskeligheter skal kunne løses ved at de har krav på noe fra noen andre (mer penger, hjelp, transport, tilrettelegging osv), og når de blir avvist og får beskjed om at dette må de løse på egenhånd så har de en veldig liten "verktøykasse" og sliter med å finne løsninger. De er lite robuste og blir fort overmannet av det man kan tenke er småting. Når du er 19 og aldri har måttet finne ut hvordan du skal komme deg et sted på egenhånd eller måttet gjøre noe selv om du er sliten, så er du rett og slett ikke rusta for voksenlivet. Det får meg til å være takknemlig for å komme fra den generasjonen som syklet en mil til trening, trente og så syklet en mil hjem igjen, arvet en stygg og vond sovesofa og tante Ragnes gamle kjeler til hybelen og hadde sommerjobb fra jeg var 12. Det var ikke ideelt det heller, men vi gråt i det minste ikke i matbutikken fordi det var tomt for chiapudding. 

Anonymkode: d0f03...845

Har to barn, en som kjøres på trening og så en litt eldre som har vært på 3 utenlandsturer hvorav 2 helt planlagt uten voksnes hjelp det siste året.  I går dro han på skolen 0640 og kom hjem 2115. Nå er kl 1815 og ikke hjemme fra skolen enda.  At de kjøres betyr ofte bare at de rekker litt mer av dagen. 

Bare for at noe var lite tilgjengelig før, betyr ikke at det må være det nå også. 

Ja, jeg måtte komme meg avgårde mer alene, misset å bli med på en del pga det, men jeg merket også hvor hyggelig bilturer var med pappa.  

Det å være 16 år og ansvarlig for egen helse nå f.eks er noe helt annet enn før.  Når eldste var 17  skadet han seg seg og det var ikke måte på kaos på helse-norge han måtte håndtere selv. De sendte ikke rekvisisjoner, avlyste timer, sendte ikke svar på MR mm og alt håndterte han selv. Ikke snakk om sånt digital kaos når jeg var ung.  

Anonymkode: dead8...e99

[AnonymBruker]

For mange ja. Jobber med ungdom 13-16år.  Krenka.no for småting . 

Anonymkode: 32132...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For mange ja. Jobber med ungdom 13-16år.  Krenka.no for småting . 

Anonymkode: 32132...0cd

Alt dette er jo foreldrenes feil da. Kan ikke kladre dagens ungdom for foreldrenes valg av oppdragelse.

Anonymkode: f8500...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Uten tvil! 

Jeg er alene med barn, så livet har vært travelt. Derfor fikk de oppgaver hjemme fra de sluttet på SFO. 

En 10-åring kan fint støvsuge, vaske, handle og pante flasker, gå tur med hunden og lage sin egen matpakke. Ikke alt, men noe. 

Det er ikke mangel på omsorg å fordele oppgavene i hjemmet. 

Anonymkode: ad15f...048

Men hvordan er tiden til oppgaver fordelt mellom skole og fritidsaktiviteter. 

Mine har ikke veldig mye oppgaver de må gjøre hjemme. Skole og trening er deres «heldagsjobb» Yngste trener 4 kvelder i uka, går på vgs og har ofte bare 1 time hjemme etter skolen på å spise/gjøre seg klar før trening og så gjerne litt lekser etter.  Eldstemann på vgs er hjemme fra vgs tidligst kl 17 (noen ganger sitter de enda lenger) fire dager i uka og har litt trening og må gjøre lekser.  Jeg tvinger de ikke til masse oppgaver i ukedagene. De er ute av døren 0640 hver morgen og får innimellom hjelp til å få fikset matboks. Vi kjører de også til trening så de ikke bruker timesvis ekstra på å vente på kollektivtransport, ikke noe aktivitet i sykkelavstand. 

Jeg selv hadde mye mer oppgaver som ung hjemme, men hadde også MYE MYE mer tid hjemme. Vi tenker totalbelastning her i huset.  I ferier så er kravene noe annet. 

Anonymkode: dead8...e99