Vil bare gråte nå - mammapermisjon.

[AnonymBruker]

Hei hei. 
 

Trenger bare lufte meg litt her inne, jeg er i mammapermisjon og den lille er nå 12 uker denne uka. Føler meg så utslitt akkurat nå og føler tårene presser på.. 

Har vel egentlig ikke så mye å klage på, vi har en relativt enkel baby som sover hele natten foruten når hun skal ammes. Har en fin partner oppi dette også.. 

Den siste uka har vi begynt å jobbe med søvnmønsteret hennes og legger hun for dupp inne i sengen på dagtid. Lærer meg fortsatt baby å kjenne, spesielt nå som hun er så stor og mer aktiv når hun er våken. Siste uken har det vært ganske jævlig sent på ettermiddagen, hun skriker skikkelig som om hun er overtrøtt og roer seg og sovner når jeg bærer og bysser. Har begynt å bruke en app som tracker duppene og søvnen hennes , og det ser ut som at babyen trenger veldig mye søvn for å ikke kapitulere kl 17 om ettermiddagen. 
 

Uff nei, jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Kanskje bare noen positive tilbakemeldinger eller «det blir bedre» historier 🤣😢. Er bare sliten. 

Anonymkode: 1daf3...c57

[Lorieen]

Legg bort alle trackere og apper, og følg ungen. 

[AnonymBruker]

Det blir bedre. Hun er fortsatt veldig liten. Dropp appene.

Anonymkode: 5146c...75f

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (Akkurat nå):

Legg bort alle trackere og apper, og følg ungen. 

Det gjør jeg jo. Appen har vært et veldig nyttig verktøy akkurat nå, for for å se hvor mye hun trenger å sove løpet av 24 timer. 

Anonymkode: 1daf3...c57

[AnonymBruker]

Det er veldig uvant å måtte sette sine egne behov til side så totalt som man gjør når man føder sitt første barn. Samtidig tenker jeg at du har det jo ganske bra (fra mitt ståsted iallfall) - en baby som sover om natta, en støttende partner - kanskje du kan snakke med HS i tilfelle det er symptomer på en depresjon?

Anonymkode: 1599b...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er veldig uvant å måtte sette sine egne behov til side så totalt som man gjør når man føder sitt første barn. Samtidig tenker jeg at du har det jo ganske bra (fra mitt ståsted iallfall) - en baby som sover om natta, en støttende partner - kanskje du kan snakke med HS i tilfelle det er symptomer på en depresjon?

Anonymkode: 1599b...3bd

Det har du rett i. 

Jeg skal kontakte helsestasjonen hvis dette ikke avtar. Ser på nettet at jeg sjekker av flere av punktene. Føler meg konstant i beredskap. Hører babyen gråte når jeg pusser tenner så føler jeg må forte meg med alt jeg gjør. Men det er kanskje normalt. 

Anonymkode: 1daf3...c57

[Anononyma]

Bort med app, følg med på barnet  Du blir bare mer stresset når «babyen burde sove nå, det sier appen».

En ting til, det skjer så ekstremt mye det første året, alt går i faser hele tiden. Jeg er f.eks veldig frustrert for tiden fordi min nydelige på 7 mnd som har sovet natten igjennom til kl 07 hele tiden plutselig har funnet ut at det er stas å stå opp kl 05. 

Men, jeg har også et eldre barn så jeg har vært med på disse fasene før. De kommer brått og går like brått. Plutselig finner han ut at han skal sove til 07 igjen, men da er det sikkert et eller annet annet vi må løse 😅

Sånn er babyer. Det beste du kan gjøre er bare å stole på at du er god nok, gi masse kjærlighet, nærhet og trygghet. Hold ut og vent på bedre tider ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det har du rett i. 

Jeg skal kontakte helsestasjonen hvis dette ikke avtar. Ser på nettet at jeg sjekker av flere av punktene. Føler meg konstant i beredskap. Hører babyen gråte når jeg pusser tenner så føler jeg må forte meg med alt jeg gjør. Men det er kanskje normalt. 

Anonymkode: 1daf3...c57

Det høres smart ut å lufte dette med helsestasjonen. Det trenge ikke å være alvorlig, men det kan være godt å høre at dette er helt normalt.

Min første var en veldig enkel baby. Sov greit på dagen fra start, og kl 22 var det natta. Da måtte vi vekke for mat (prematur), og hun sov videre. Likevel hadde jeg en tung følelse hele tiden som jeg ikke kunne beskrive. Det var jo "lett", men jeg følte at alt var tungt. Det gikk alarmer i meg bare det var antydning til misnøye, lyder mens hun sov osv. Jeg kunne våkne om natten fordi jeg innbilte meg at hun gråt. Noen ganger drømte jeg så "ekte" at jeg måtte spørre samboer om det var sant at hun våknet gråtende, og at jeg gikk rundt og bysset henne i søvn. Det hadde ikke skjedd.

Med første gjorde jeg ikke noe med det, men vi flyttet babyen over til fars side og ble enige om at det var "hans ansvar" å vekke meg hvis jeg skulle gi mat. Ellers skulle jeg overse lydene jeg trodde jeg hørte. Det hjalp.

Nummer to var hakket mer krevende med mer kveldsuro. Allerede i svangerskapet var jeg ganske nedfor, men regnet med at det var fordi de var så tette, og jeg følte jeg hadde vært gravid sammenhengende. Da hun kom til verden føltes det som om barseltårene aldri tok slutt, og jeg fikk etter hvert et sinne i meg. Sint når hun gråt, sint når trøst ikke hjalp osv. Etter 6 uker var jeg redd for hvor sint jeg følte meg, og jeg var knust av dårlig samvittighet når hun roet seg, så jeg tok kontakt med legen min. Med min tillatelse tok hun kontakt med DPS og helsestasjonen, og jeg fikk hjelp for fødselsdepresjon.

Jeg ser jo nå at jeg sannsynligvis var deprimert med første også, men det føltes ikke "ille nok". Likevel skulle jeg ønske at jeg pratet med noen om det, for det hadde kanskje gjort det litt lettere.

Lyspunktet i begge historiene er at det går over. Noen ganger tar det lengre tid, og i andre tilfeller er du snart over kneika. Jeg råder deg uansett til å snakke med noen.

Anonymkode: a5ae6...d2f

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (5 minutter siden):

Bort med app, følg med på barnet  Du blir bare mer stresset når «babyen burde sove nå, det sier appen».

En ting til, det skjer så ekstremt mye det første året, alt går i faser hele tiden. Jeg er f.eks veldig frustrert for tiden fordi min nydelige på 7 mnd som har sovet natten igjennom til kl 07 hele tiden plutselig har funnet ut at det er stas å stå opp kl 05. 

Men, jeg har også et eldre barn så jeg har vært med på disse fasene før. De kommer brått og går like brått. Plutselig finner han ut at han skal sove til 07 igjen, men da er det sikkert et eller annet annet vi må løse 😅

Sånn er babyer. Det beste du kan gjøre er bare å stole på at du er god nok, gi masse kjærlighet, nærhet og trygghet. Hold ut og vent på bedre tider ❤️

Dette er også noe å ta med seg, TS.

Alt er faser den første tiden. Noen faser er bedre enn andre, men det er stadig endring.

Anonymkode: a5ae6...d2f

[AnonymBruker]

En ting er sikkert med barn, og det er de stadige endringene. Når de er baby, kan endringene går fra dag til dag. 

Etter hvert som de blir eldre, ka de gå litt mer tid mellom endringene. Men endringer blir det. Når man blir vant med noe, så blir barna eldre og det vil skje endringer. De lærer mer, blir lengre våkne, blir mer selvstendige osv. Det merkes kanskje best når de begynner i barnehagen, småskolen, ungdomsskolen og vgs. Men der er også endringer inn i mellom der. Så det gjelder for oss foreldre og foresatte å henge med. 

Men legg bort appen. Les babyen og se hva babyen faktiske behov er. 

Anonymkode: 2c133...047

[AnonymBruker]

1. Har du en partner som duger? Dere må dele på ting slik at du også får deg pauser. La han ta henne ei stund, og gjør noe du trenger - enten det er å gå tur, sove, eller se en serie. 

2. Dropp apper og lær deg barnet ditt å kjenne. Hun er så liten at det ikke er sikkert hun følger noe mønster eller rutiner på dagsoving enda. 

3. Om det er mulig: kom deg ut og få litt frisk luft hver dag. Mange babyer liker å sove i vogn også, og dere kan få en fin rutine på det etter hvert. Sett vogna i gangen eller på veranda hvis hun ikke kan stå utenfor. Og kjenner du andre i permisjon du kan møte litt? Kan gjøre godt å møte andre og utveksle erfaringer og være litt sosial. 

4. Kontakt helsestasjonen og få snakket med noen. Det kan føles veldig lettende å dele tankene sine der, og de kan vurdere hva du trenger videre 

Og ja, det blir bedre! De fleste kommer seg litt mer ovenpå etter hvert når dagene blir mer forutsigbare og man får energien litt tilbake. 

Anonymkode: d7f8a...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det har du rett i. 

Jeg skal kontakte helsestasjonen hvis dette ikke avtar. Ser på nettet at jeg sjekker av flere av punktene. Føler meg konstant i beredskap. Hører babyen gråte når jeg pusser tenner så føler jeg må forte meg med alt jeg gjør. Men det er kanskje normalt. 

Anonymkode: 1daf3...c57

Det er helt vanlig. Jeg kjenner også stresset stige når baby gråter, som om jeg har mark i hele kroppen.

Nå har jeg nummer to, og det er ikke like ille som første gang. Følelsen er jo ny for deg nå. Det avtar ofte med neste barn, og neste igjen for de som får det…

Beste tipset er som en annen skriver, å lene seg inn i rollen. Glem alt annet du føler du skulle ha gjort idag.

Anonymkode: 5146c...75f

[AnonymBruker]

Du er en kjempegod mamma ❤️

Babyen din er kjempeliten enda, det kommer til å komme mange, mange faser du føler at du må «fikse» og «løse». Jobben din som mamma er ikke å fikse alt hele tiden… det meste vil fikse seg selv. Babysøvn endrer seg så raskt at plutselig en dag er det noe heeeelt annet dere sliter med. Ro ned, lev i nuet, nyt babyen, også kommer det meste til å ordne seg ❤️

Anonymkode: 8d8d8...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det gjør jeg jo. Appen har vært et veldig nyttig verktøy akkurat nå, for for å se hvor mye hun trenger å sove løpet av 24 timer. 

Anonymkode: 1daf3...c57

En app kan ikke fortelle deg det. Barnet viser deg det. Kan være vanskelig, men det beste er å prøve seg frem og følge barnet. Barn er veldig forskjellige. Dropp appene. 

Anonymkode: d7f8a...f0f

[AnonymBruker]

Jeg har baby nummer fire nå, og hun er 12 uker denne uken. Min (og de tre andre ved samme alder) er helt lik. Mye uro og skriking fra ettermiddag til vi legger oss. Hun virker overtrøtt, overstimulert og sliter med å sove nok. Av erfaring vet jeg at det snart går over, og så lenge du gjør ditt beste for at baby skal få ro når den trenger det, så er det bra nok. Ikke stress, pust med magen, trekk frisk luft innimellom (når du har sjansen) og vit at en dag har du nesten glemt denne tiden. 

Anonymkode: 563d6...db9

[AnonymBruker]

Hverdagen kan fort oppleves som litt overveldende selv om alt går som det skal. Det å være med baby hele dagen og hele natten er krevende uansett hva slags baby man har! Husker følelsen selv. Vil bare si at jeg syns det bare ble bedre og bedre hele tiden, mer respons og robust baby. Likte veldig godt når vi kom litt mer inn i rutine på ca den alderen din baby er nå mtp dagsøvn osv, føltes lettere å "legge opp" dagen når jeg visste litt mer når det var soving osv. 

Kommer du deg ut på tur eller med andre som også har baby i permisjon? Syns det var godt å ha noen planer på det, selv om jeg kunne våkne å tenke at i dag orker jeg egentlig ikke noe, så føltes det alltid bedre etterpå syns jeg  

Og nå med litt fastere rutiner/mønstre på baby kan det kanskje være lettere for deg å komme deg ut litt når far kommer hjem fra jobbe eller på kvelden? Om så det er en luftetur med podcast på øret, en tur til butikken uten baby osv. Det ga meg noen gode pusterom i hverdagen

Anonymkode: fd68c...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det har du rett i. 

Jeg skal kontakte helsestasjonen hvis dette ikke avtar. Ser på nettet at jeg sjekker av flere av punktene. Føler meg konstant i beredskap. Hører babyen gråte når jeg pusser tenner så føler jeg må forte meg med alt jeg gjør. Men det er kanskje normalt. 

Anonymkode: 1daf3...c57

Det er normalt.

Du har en veldig enkel tilværelse slik jeg leser det, så jeg ville bare fulgt litt med på hvordan psyken utvikler seg.

Og sjekket nivå på jern.

Når man sover gjennom natten og i tillegg har såpass grei hverdag så tenker jeg kanskje slitenheten kan være vitaminmangel eller jernmangel. 

Dette er normalt, du har en enkel baby og grei hverdag - men det utelukker jo ikke muligheten for å kunne bli nedstemt i en periode pga hormoner eller annet.

Slett apper. 

Anonymkode: b6656...470

[AnonymBruker]

La babyen sove når den vil, og legg deg og sov samtidig ❤️

Anonymkode: 0cd29...e0d

[AnonymBruker]

Det der er en vanlig fase hos babyer. Tok det opp med helsestasjonen selv. Her var babyen gretten og urolig ifra 17- 24 en lang periode. Virket trøtt, men umulig å få til å sovne. Hjalp å ha baby i bæresele. Men slitsomt, JA! Er en del faser man skal igjennom 

Anonymkode: a14c3...8f8

[AnonymBruker]

Kveldsuro var det helsestasjonen kalte det. Normalt at babyer gråter når man gjør andre ting som å pusse tenner. De vil helst være inntil noen hele tiden. Har tross alt ligget tett og trygt inni magen til mammaen i 9 måneder. Skummelt å komme ut i verden og innimellom føle seg alene. Husker jeg hadde baby på fanget på do til og med 😩 Klarte ikke gå på do mens babyen hylte🙈

Anonymkode: a14c3...8f8