helt fortvilet nå

[Gjest Gjest_gjest]

jeg er 22 uker på vei.. men jeg skulle ønske jeg tok abort allikevel!!

Det går så innmari dårlig nå for tiden! jeg har veldig dårlig råd nå fordi jeg ikke har inntekt akkurat nå. har ikke fått noe lønn i mars, siden jeg ikke har fått noe oppdrag/jobb i mars. jeg jobber som vikar, og det siste året har jeg fått oppdrag hver måned, men helt siden arbeidsgiveren fikk vite at jeg er gravid, har de plutselig sluttet å ringe!! VELDIG RART da!! Når jeg alltid har fått oppdrag hver måned i 11 måneder i strek! Og nå den 12. måneden min som ansatt hos dem, får jeg plutselig ikke mer oppdrag! Jeg har ringt flere ganger og spurt om jobb, men de sier bare at de ringer hvis det blir ledig oppdrag!!! Jeg ventet og ventet i hele mars!! men NEI, ikke noe lyd fra dem! De burde ikke si at de ringer, hvis de ikke har tenkt til å ringe!!! Det er nok pga jeg er gravid.. og pga arbeide som må bli lagt til rette på arbeidsplassen for den gravide osv. De orker sikkert ikke sånt styr!! De kan jo ikke bare gjøre sånn heller da!?!

Jeg var på Aetat og søkt dagpenger, men behandlingstid på søknaden er visst 18 dager. Jeg har lån jeg må tilbakebetale hver mnd på, mobilregning, husleia osv.. Jeg kan jo ikke bare spørre samboeren om å betale alt det der for meg? Jeg har allerede lånt 500 kr av han, pluss at han la ut for husleia.

Jeg må jo også ha mat. og jeg tror t.o.m at han begynner å bli lei av å kjøpe mat nå.. masse mat, fordi jeg spiser jo opp alt! jeg kan ikke for det at jeg er så ofte sulten nå heller.

Jeg har ikke råd til mammabukse engang. Buksene mine er blitt så trange som bare det.

Jeg skulle egentlig ta abort da jeg fikk vite at jeg er gravid. (Det skjedde et uhell) Men klarte bare ikke å gjøre det.. ringte i siste liten og avlyste aborttimen på sykehuset..

huff, det ble lang det her.. men måtte bare lufte tankene og frustrasjonen!!

tror dere en arbeidsgiver kan bare gjøre sånn?

får jeg noe på sosialen da tro hvis jeg søker der nå? lenge til dagpengene kommer da.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noen konkrete råd, men jeg har inntrykk av at amathea er de som har best oversikt over hva som kan gjøres i slike situasjoner, har du kontaktet de?

[Gjest Gjest]

Har du foreldre eller annen familie som du kanskje kan ta et lite "lån" av så du får hjelp over kneika?

Spør dine foreldre, de kan vel ikke ha hjerte til å la deg gå slik.

Lykke til

[Missbumblebee]

Gå på sosialkontoret imorgen og hør, du kan jo ikke leve uten penger!

[Gjest Sukkerert]

Du bør gå til sosialen og be om dagpenger.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar.

Amathea, åja, skal prøve å ringe dem imorgen.

Når det gjelder mine foreldre (har bare mor da), så tror jeg jeg kan bare glemme å spørre hjelp derfra. Har spurt om økonomisk hjelp fra hun før også, men hun bare nektet, og isteden ba meg gå ifra samboeren, som ikke klarer å forsørge meg(mener hun!). Hun tenker nemlig sånn at det er mannen i huset som skal ta seg av den økonomiske delen. Er egentlig ikke norsk opprinnelig vi, men samboeren min er det. Hvis mamma får vite at jeg er i økonomisk vansker nå, så kommer hun nok bare til å hate samboeren min..

Jeg vet jo at det ikke er sånn det fungerer her i Norge. Det har alltid vært likestilling hos meg og samboeren min om alt uansett.(Bortsett fra nå da, når jeg ikke har noe.) Vi deler jo på alt, og betaler 50/50 på alt som begge skal benytte seg av. (uten at mamma vet det, for det har hun ikke noe med egentlig). og studielånet som jeg tilbakebetaler hver måned vet heller ikke hun at jeg har. Har bodd sammen med samboeren i 5 år nå, og håper så inderlig at han ikke er blitt lei av å kjøpe mat. Det er bare han som har betalt for maten den siste tiden..jeg fikk veldig lite oppdrag i februar også, og det var etter at arb.giveren fikk vite at er gravid.. så lønna mi i februar som kom siste dagen i februar var bare nok til husleia i mars. Håper samboeren skjønner hele greie. Jeg har snakket med han om dette, og han sa at det går bra.. men det virker som det ikke gjør det allikevel. Jeg tror han bare sier det fordi jeg er gravid og han vil ikke at jeg skal bekymre meg mer. Men allikevel jeg ser jo det på han at det ikke går sa bra.

Og faktisk så ville han at vi skulle ta abort, fordi vi var ikke helt klare å ha barn ennå.. tenkte på plass i leiligheten, utdannelse og fast jobb.. Men jeg klarte jo ikke å ta abort, så jeg tror at han bare er blitt tvinget til å være "der" for meg. Og nå skjer dette i tilleg..

[Gjest Gjest_SnartFru_*]

Enig i at du bør gå til sosialen og søke dagpenger.

Med reagerer på at du ser det som så problematisk at samboeren din må betale utgifter for deg. Det er da helt naturlig at han gjør det i en sånn situasjon, dere er jo samboere og skal få barn sammen! Da er det helt innlysende at man stiller opp for hverandre! Det ville i hvert fall jeg gjort for min samboer, og han ville gjort det for meg. Jeg var arbeidsledig tre måneder etter studiene, og da måtte vi leve på hans lønn (jeg hadde jo noen småjobber, da, men tjente lite..). Vi har hatt felles økkonomi så lenge jeg kan huske, og deler alt. Noen annen løsning er helt fremmed for meg.

Håper du finner ut av det

[Gjest baby-E]

Med reagerer på at du ser det som så problematisk at samboeren din må betale utgifter for deg. Det er da helt naturlig at han gjør det i en sånn situasjon, dere er jo samboere og skal få barn sammen! Da er det helt innlysende at man stiller opp for hverandre!

←

Dette reagerte jeg på også. Jeg og sambo hjelper hverandre om den ene trenger penger.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for svar.

Jeg er bare redd for at han skal legge skylda på meg, og klandre meg for at det er min skyld at vi har det dårlig nå, fordi jeg er gravid. Fordi jeg ikke klarte å ta abort, og så måtte vi beholde barnet.. og derfor har jeg ikke fått mere oppdrag, og derfor klarer ikke jeg å forsørge meg selv nå.

Er redd for at han blir lei og plutselig ikke orker mer. Er redd for at han skal gå fra meg.. nå som jeg er gravid t.o.m

Håper ikke det skjer... :cry:

Skal til sosialkontoret imorgen, og søke om hjelp.

Jo, jeg har søkt dagpenger.. men det kommer jo til å ta 18 dager til jeg får penger.. så jeg håper jeg får litt hjelp fra sosialen.

[Missbumblebee]

Takk for svar.

Jeg er bare redd for at han skal legge skylda på meg, og klandre meg for at det er min skyld at vi har det dårlig nå, fordi jeg er gravid. Fordi jeg ikke klarte å ta abort, og så måtte vi beholde barnet.. og derfor har jeg ikke fått mere oppdrag, og derfor klarer ikke jeg å forsørge meg selv nå.

Er redd for at han blir lei og plutselig ikke orker mer. Er redd for at han skal gå fra meg.. nå som jeg er gravid t.o.m

Håper ikke det skjer... :cry:

Skal til sosialkontoret imorgen, og søke om hjelp.

Jo, jeg har søkt dagpenger.. men det kommer jo til å ta 18 dager til jeg får penger.. så jeg håper jeg får litt hjelp fra sosialen.

←

Det er ikke bare din skyld at du er gravid nå, det tror jeg nok helt sikkert at samboeren din er enig i. Det er heller ikke din skyld at du ikke har fått noen oppdrag etter at du ble gravid, og det skjønner han nok også veldig godt. At du ikke klarte å ta abort bør han også skjønne, det er ikke bare bare å gjennomføre noe sånt. Kan du ikke prøve å snakke med samboeren din? Si hvordan du føler det, så kanskje du vil føle deg litt bedre etterpå.

[*Emma*]

Slenger meg på gjengen som ikke skjønner hvorfor samboern din ikke kan betale mere om dere nå er i en situasjon hvor han har mere penger enn deg.

Hos oss har min sambo nå full jobb. Jeg er arb.ledig og hjemme m vår datter på 1 år. Jeg får dagpenger (snart ihvertfall) men dette er jo da mye mindre enn jeg hadde i lønn når jeg jobbet. Derfor betaler han mye mere enn meg på alle "felles utgifter".

Vi betaler begge to etter evne. Nå kan han betale mere enn meg og derfor må han det også. En annen gang kan situasjonen være snudd og da må jeg trå til. Sånn er det bare når man lever sammen i et forhold!

Samboern din var med på å lage babyen og selvom det kanskje var du som til slutt valgte å ikke ta abort er dere sammen om dette. Han kan jo ikke la være å handle mat fordi du ikke ville ta abort. Tror du bekymrer deg unødvendig. Han tenker sikkert ikke i de baner engang - ikke om han er en skikkelig fyr ihvertfall!

[Gjest Gjest]

Kontakt lånekassa og be om betalingsutsettelse så er det en regning som ikke skal betales!

[Belit]

Ja, Lånekassa er ofte en grei kreditor hvis man i perioder ikke har betalingsevne. Kontakt dem og og spør om du kan få betalingsutsettelse.

Du får neppe penger fra sosialen når du har samboer som har forsørgingsevne.

Jeg håper du slutter å tenke at det var feil å beholde barnet. Økonomi er et praktisk problem som det i de alle fleste tilfeller finnes praktiske løsninger på, men et barn er mye mye mer. Vi hadde det skikkelig trangt da vi fikk vår første (trangere enn dere), men det gikk jo bra og jeg ville aldri byttet!

[Dagoberta]

Dette går sikkert bra

Ta en lang prat med samboer, så skjønner dere mer av hva den andre tenker på. Og økonomien ordner seg etterhvert - før eller senere kommer du ut i jobb igjen, og frem til det har du rett på hjelp til å klare deg. Du får ikke all verden, og økonomien er trang når man lever på sosialen eller dagpenger, men det går over.

Lykke til - og gled deg til barnet som kommer

[Kittykat]

Enig i at du bør gå til sosialen og søke dagpenger.

Med reagerer på at du ser det som så problematisk at samboeren din må betale utgifter for deg. Det er da helt naturlig at han gjør det i en sånn situasjon, dere er jo samboere og skal få barn sammen! Da er det helt innlysende at man stiller opp for hverandre! Det ville i hvert fall jeg gjort for min samboer, og han ville gjort det for meg.  Jeg var arbeidsledig tre måneder etter studiene, og da måtte vi leve på hans lønn (jeg hadde jo noen småjobber, da, men tjente lite..). Vi har hatt felles økkonomi så lenge jeg kan huske, og deler alt. Noen annen løsning er helt fremmed for meg.

Håper du finner ut av det

←

Samme her. Det burde jo nesten være en selvfølge at han hjelper deg økonomisk uansett.

Meg og samboeren har hatt felles økonomi siden vi flyttet sammen og det kunne ikke falt meg inn å gjøre det på noen annen måte. Den som har penger betaler.

Jeg synes det blir for dumt at den ene i et forhold skal ikke ha noe som helst av penger, mens den andre skal sitte på masse penger og vil ikke dele. Og jeg synes også det blir for dumt når man må spørre samboreren sin om å få låne penger. Dere bor sammen og venter barn sammen.

Og det er ikke sikkert at du får hjelp hos sosialkontoret. For de skal nemlig ha oversikt over hans økonomi og. Og tjener han nok i deres øyne, så vil ikke du få hjelp fra dem. De kan si at han skal forsørge deg. Det er kommet nye regler angående samboerpar. Jeg har også vært i kontakt med sosialkontoret og jeg fikk livsopphold, men nå er det som sagt nye regler og da likestilles samboerpar med gifte par. Som da vil si at han skal forsørge deg. Men jeg er ikke helt sikker da...

Endret 7. april 2006 av Kittykat