15 åringen vil ikke til faren

[AnonymBruker]

Eller, han vil forsåvidt til faren, ikke kutte kontakten helt liksom. Men han ønsker å kun være der annenhver helg, ikke fra torsdag til tirsdag som det har pleid å være. Det er mange grunner til dette. Konfliktnivået mellom dem har til tider vært høyt, faren har flyttet mye, gutten har fått stesøsken i to forskjellige omganger, nå har han ingen stesøsken der. Han synes det er slitsomt mtp at han har mye å gjøre med skole og venner (tar virkelig skole på alvor, men er alltid jeg som har fulgt opp med å hjelpe med øve til prøver osv), og far er veldig rigid på at han skal komme dit rett etter skolen de dagene han er der, noe gutten nekter, så han drar hjem til meg istedet.. 

Faren har egentlig lyst til at ungen skal være der enda mer, og har ved en anledning sagt at han like gjerne kan ta livet av seg, da, hvis ungen ikke vil se ham mer.. Dette har han sagt til barnet, ikke til meg.

Denne torsdagen skulle gutten ha reist til far, men han la seg istedet til å sove her hjemme klokken 1630 (noe som av og til skjer når han skal dit, jeg tror det er pga han prøver å utsette) og sov til neste morgen. Så nå er far veldig sur.  Jeg synes dette er veldig vanskelig, jeg har egentlig hatt et vennskapelig forhold til far hele veien, og ønsker jo ikke at han skal være lei seg eller få det ille psykisk. Gutten på sin side tør ikke si til faren at han vil redusere samværet, så da tyr han til sånne ting som å sove rundt plutselig for eksempel, for å slippe, eller utsette og utsette de dagene han skal dit. Noe som kun gjør ting verre.

Skal jeg bare være hard her og si til far at fra nå av kommer gutten annenhver helg og thats it? Og så kan de utvide igjen hvis ting roer seg? Det sitter på en måte langt inne å gjøre det, for jeg føler meg jo slem på en måte.. 

Anonymkode: 22f61...c80

[AnonymBruker]

Når gutten er så stor så bestemmer han selv

Anonymkode: ef2ec...ae9

[skeiv-ostepop]

En 15 åring bestemmer mye av dette selv.

Men en far som truer barnet sitt med å ta livet sitt om barnet ikke vil være der, driver med psykisk vold og bør ikke ha samvær uten tilsyn før vedkommende får hjelp (og blir bedre).

[AnonymBruker]

Du må hjelpe gutten i å sette grenser for en manipulerende far. Sett dere ned sammen og legg en plan.

Anonymkode: 430d9...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må hjelpe gutten i å sette grenser for en manipulerende far. Sett dere ned sammen og legg en plan.

Anonymkode: 430d9...b80

Takk for svar. Det er den planen som er litt vanskelig, da faren blir veldig lei seg, kjører silent treatment og synes fryktelig synd på seg selv når ting ikke går hans vei. Så kom gjerne med noen tips til hvordan 😅 kanskje det enkleste er å bare si rett ut at fra nå av blir det annenhver helg inkludert mandag, ferdig snakket. Det kan gutten leve fint med. Sånn som det er nå, når gutten ikke tør å si noe, så blir det bare enda verre da faren blir mer og mer stresset og sur..

Anonymkode: 22f61...c80

[AnonymBruker]

Stakkars gutt. La han slippe. Å true med det for å få vilja si er så grusomt som det kan bli. Ville ikke sendt mer.

Anonymkode: b9073...48d

[AnonymBruker]

Ring familievernkontoret, og få et møte mellom deg og far. Så får du prøve å forklare det der. Og ta opp det at han truer med å ta livet sitt, for det er virkelig ikke greit.

Og han er 15 år, så han trenger ikke å være noe hos far hvis han ikke vil. 

Anonymkode: 3539a...f2e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar. Det er den planen som er litt vanskelig, da faren blir veldig lei seg, kjører silent treatment og synes fryktelig synd på seg selv når ting ikke går hans vei. Så kom gjerne med noen tips til hvordan 😅 kanskje det enkleste er å bare si rett ut at fra nå av blir det annenhver helg inkludert mandag, ferdig snakket. Det kan gutten leve fint med. Sånn som det er nå, når gutten ikke tør å si noe, så blir det bare enda verre da faren blir mer og mer stresset og sur..

Anonymkode: 22f61...c80

Si det rett ut.

Og at om det blir trusler om selvmord eller noen annen form for trusler/psykisk vold eller manglende respekt så blir det stopp på samvær. 
 

Far trenger utredning. 

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

kjører silent treatment og synes fryktelig synd på seg selv når ting ikke går hans vei

Dette er enda mer psykisk vold.

[AnonymBruker]

Du og faren bør gå i dere selv og spørre dere om hvem sine behov som veiers tyngst; foreldenes eller ungdommens.

Anonymkode: dc54b...9f4

[AnonymBruker]

Forstår gutten veldig godt her. Når faren truer med å ta livet sitt er det åpenbar manipulering. Stakkars 15-årige gutt, sier jeg. Hadde holdt meg langt unna denne faren, eventuelt beholdt en viss kontakt men med sterke grenser. 

Denne faren kan skade gutten på lang sikt. Kjenner jeg blir skikkelig provosert.

M28

Anonymkode: 97dce...1ab

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg får bare være hard og late som om det er jeg som "bestemmer" det nye samværet. 

Anonymkode: 22f61...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for svar. Jeg får bare være hard og late som om det er jeg som "bestemmer" det nye samværet. 

Anonymkode: 22f61...c80

Nei, du bestemmer ikke. Det er det sønnen deres som gjør.

Anonymkode: dc54b...9f4

[AnonymBruker]

Sønnen din er gammel nok til å kunne være med å bestemme, men det betyr jo ikke at han er ansvarlig for å ta kampen med far. Her må jo du som mor snakke med far, si at å true med selvmord er noe man bare ikke gjør. Videre kan du jo trygge far på at det ikke nødvendigvis handler om  han men at nå som poden begynner å bli stor så trenger han å løsrive seg. 

Anonymkode: dc952...735

[GammelKaktus]

Han er 15 år da støtter du sønnen din og så gir du far beskjed. Han kan ikke fortsette med emosjonell utpressing for at gutten skal komme. Hvis han sliter med seg selv så får du be han om å kontakte fastlegen ikke sønnen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takk for svar. Det er den planen som er litt vanskelig, da faren blir veldig lei seg, kjører silent treatment og synes fryktelig synd på seg selv når ting ikke går hans vei. Så kom gjerne med noen tips til hvordan 😅 kanskje det enkleste er å bare si rett ut at fra nå av blir det annenhver helg inkludert mandag, ferdig snakket. Det kan gutten leve fint med. Sånn som det er nå, når gutten ikke tør å si noe, så blir det bare enda verre da faren blir mer og mer stresset og sur..

Anonymkode: 22f61...c80

Tenker det kan være en god strategi ja. Men har ikke erfaring så mine synspunkt er kanskje ikke verd noe. 
 

Begrunn med skolearbeid og venner. Behov for stabilitet. 
 

Kan far legge til rette for litt mer gøyale aktiviteter da de helgene han er der. Og ka han evt spise middag med dere en dag i uken? Mao kan du kompensere litt? Det er tre år til guttungen er 18. Det er lenge hvis dette blir uholdbart. 
 

Far høres umoden ut og han er ikke ditt ansvar. Men god relasjon er jo alltid ok. 
 

Anonymkode: e2177...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Takk for svar. Jeg får bare være hard og late som om det er jeg som "bestemmer" det nye samværet. 

Anonymkode: 22f61...c80

Nei, overhodet ikke. Det er sønnen din som bestemmer og det må også komme tydelig frem.

Anonymkode: 1dcdd...6ad

[AnonymBruker]

Vet dere hva? Jeg er så drittlei av tafatte personer, som ts, som ikke klarer å sette grenser! Siden gutten ikke vil til far, skal han ikke til far. DU rar støyten med far ts, ikke din sønn. Du informerer far at at gutten ikke vil og du informerer videre om at du har bestilt time hos familievernkontoret hvor temaet blir psykisk vold. Det møtet kommer sannsynligvis ikke til å føre til noe som helst, da de ikke har myndighet til å gjøre noe som helst, men da har du dokumentert hvirdan far holder på. Gir han seg ikke med psykisk vold etter dette, er advokat og anmeldelse neste trekk. Vis for faen at du kan stå opp for deg selv og ungen!!

Anonymkode: 17c04...b9c

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (51 minutter siden):

Dette er enda mer psykisk vold.

Terskelen for vold er litt høyere enn silent treatment.

Anonymkode: da1a1...6cd

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, overhodet ikke. Det er sønnen din som bestemmer og det må også komme tydelig frem.

Anonymkode: 1dcdd...6ad

Uenig. Greit at sønnen bestemmer men ts kan som det voksne mennesket hun er ta støyten. Det er klart og tydelig at far er ustabil, ikke bare i humør men og livsførsel. Så det skulle bare mangle at mor tar skylda her og sier nei. 

Det er ikke lett å være et barn og ha en ustabil forelder og selv om han er 15 er han et barn. Vanskelig å si nei til en av de som i teorien skal stå deg nærmest om ts da kan være med å lette byrden så skal hun gjøre det.