Forventninger til voksne barn

[AnonymBruker]

Situasjonen er at de er veletablerte og tar kun kontakt dersom de trenger noe fra oss

Jeg forstår de har det travelt, og har ikke høye forventninger, men inni meg smerter det etter hvert å ikke få spørsmål hvordan det går, aldri motta en blomst, aldri en gave, heller ikke en telefon på bursdager. Det sies heller ikke fine ord, responderes ikke på meldinger, eller takkes for gaver eller annen hjelp. 

Venner spør hva jeg fikk av de til bursdagen, som om det var en selvfølge, noe jeg aldri har tenkt. Så da lurer jeg på hva som er vanlig, og kan man egentlig forvente noe som helst av voksne barn?

Anonymkode: 5bf49...32e

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Situasjonen er at de er veletablerte og tar kun kontakt dersom de trenger noe fra oss

Jeg forstår de har det travelt, og har ikke høye forventninger, men inni meg smerter det etter hvert å ikke få spørsmål hvordan det går, aldri motta en blomst, aldri en gave, heller ikke en telefon på bursdager. Det sies heller ikke fine ord, responderes ikke på meldinger, eller takkes for gaver eller annen hjelp. 

Venner spør hva jeg fikk av de til bursdagen, som om det var en selvfølge, noe jeg aldri har tenkt. Så da lurer jeg på hva som er vanlig, og kan man egentlig forvente noe som helst av voksne barn?

Anonymkode: 5bf49...32e

Høres veldig rart ut å ikke svare på meldinger? Eller å gratulere med dagen?

Har dere hatt et form for «brudd» ?
 

Det andre varierer nok generelt ut fra kjønn og tid/økonomi.

Har inntrykk av at kvinner er betydelig flinkere til å følge opp egne foreldre, utover rent praktiske avtaler. 
Unntaket er småbarnsmødre. Da blir det mye om det praktiske rundt barn.

Skjønner at mange besteforeldre blir frustrerte over at «all kontakten» ender opp med å handle om barnebarna og logistikken rundt de.
Eller praktisk hjelp.
 

Dette med verts og vertinnegaver er også noe man må lære av andre. 

Mange menn er vant til at mora sørger for slikt, så kona. Tror mange kvinner må minne mannen sin på at det er morsdag på søndag, slik at mannen ringer sin mor…

Synes faktisk menn som er med i jakt- og fiskelag oftere er flinkere til å sørge for å ha med vin eller annen drikke til vertskapet. 

[AnonymBruker]

Så trist ts! Jeg og mine søsken er godt voksne og veletablerte. Men vi har tett kontakt med foreldrene våre gjennom hele uken. Vi er på besøk 1-2 ganger i uken og de er på fast søndagsmiddag hos oss. Vi har det også travelt, men ønsker ma å få det til, får man det til. Foreldrene våre har vært vår støtte hele barndommen, og nå er det vår tur og støtte og være der for de. 

Anonymkode: f3302...8fb

[AnonymBruker]

Det er rimelig å forvente kontakt utover når de trenger hjelp til noe. Gaver og takk for gaver de får er en selvfølge med mindre de er fattige studenter. Vi ordner både blomster, gaver, turer ved jubileum og takker selvfølgelig pent for gaver vi får. Vi spør hvordan de har det, hvordan besteforeldre har det og engasjerer oss i deres liv. Tenker det må gå begge veier. Har en forelder jeg sjelden snakker med, men det er fordi det aldri er noe engasjement derfra.

Anonymkode: c6a99...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Situasjonen er at de er veletablerte og tar kun kontakt dersom de trenger noe fra oss

Jeg forstår de har det travelt, og har ikke høye forventninger, men inni meg smerter det etter hvert å ikke få spørsmål hvordan det går, aldri motta en blomst, aldri en gave, heller ikke en telefon på bursdager. Det sies heller ikke fine ord, responderes ikke på meldinger, eller takkes for gaver eller annen hjelp. 

Venner spør hva jeg fikk av de til bursdagen, som om det var en selvfølge, noe jeg aldri har tenkt. Så da lurer jeg på hva som er vanlig, og kan man egentlig forvente noe som helst av voksne barn?

Anonymkode: 5bf49...32e

Jeg kjøper en blomst/gave ved fødselsdag evt sender en melding/ringer i tillegg, men tar sjelden kontakt innimellom da min mor har brydd seg fint lite om meg og mine da det er mitt søsken som er favoritten, om vi møtes er min mor kun opptatt av og snakke om seg selv og mitt søsken og hens barn, at vi har vårt å stri med er ikke så nøye 

Anonymkode: 56d83...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er rimelig å forvente kontakt utover når de trenger hjelp til noe. Gaver og takk for gaver de får er en selvfølge med mindre de er fattige studenter. Vi ordner både blomster, gaver, turer ved jubileum og takker selvfølgelig pent for gaver vi får. Vi spør hvordan de har det, hvordan besteforeldre har det og engasjerer oss i deres liv. Tenker det må gå begge veier. Har en forelder jeg sjelden snakker med, men det er fordi det aldri er noe engasjement derfra.

Anonymkode: c6a99...e7d

Helt enig, man høster som man sår, min mor sa til meg engang hun angret på hun gav meg livet, dette har brent seg fast i mitt hode

Anonymkode: 56d83...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Situasjonen er at de er veletablerte og tar kun kontakt dersom de trenger noe fra oss

 

Anonymkode: 5bf49...32e

Hvorfor gir dere hvis dere ikke får?

Veletablerte skal kunne klare seg selv.

Anonymkode: 45019...a83