Hvor blir resten av strømmen av?

[AnonymBruker]

Strømselskapene kjører turbinene sine døgnet rundt og bryter ut strøm på det felles nettet.

La oss for enkelthets skyld si de ila en time samlet leverer 100000kw ut på nettet. Men denne timen er etterspørselen, dvs det folk samlet bruker, bare 90000kw.

Hvor blir resten av...?

Anonymkode: 3ea76...024

[AnonymBruker]

63 visninger og ikke en kjeft som vet😂. Folk er vel like staur i hodet som jeg, da.

Anonymkode: 3ea76...024

[Handerrefyren]

det er ingen rest, systemet er alltid i balanse

[Kapt.Chat]

Du kan vel sammenligne det med at du plugger i kontakten til støvsugeren, du setter den på og den vil forbruke så mye strøm som effekten krever. Du skrur den av igjen og etterspørselen av strøm vil stoppe.

På selve kraftverket hvor strømmen lages, vil de strupe på vannmengden som kommer ned fra magasinet når der er lite etterspørsel og øke vanntilførselen når der er stor etterspørsel.

Men spørsmålet ditt er legitimt, for elektrisk kraft må brukes i det øyeblikket det produseres. Så for vindkraft blir det annerledes, om produksjonen er større enn etterspørselen så må de enten øke etterspørselen eller stenge ned turbinene, da det nesten ikke finnes lagringsmuligheter for denne overskuddskraften.

De kan øke etterspørselen med å dumpe prisene, og det er slik vi kan få negativ pris på strøm, kraftselskapene betaler for å bli kvitt strømmen.

Men i Norge så har vi muligheten til å indirekte lagre overskuddstrømmen fra vindkraft, med å balansere med vannkraft. Er det mye vindkraft tilgjengelig så kan vi senke produksjonen av vannkraft ut på nettet (kraften blir lagret i vannmagasinet, og kan brukes når tid som helst) Når vinden stilner så åpner de opp mer på slusene fra magasinet og kompenserer for frafallet av vindkraft slik at det passer med etterspørselen på nettet. 

Dette var teorien om at vi i Norge kunne hatt en fin balanse, men vi har fått eksportkabler som lar oss transportere kraften ut av landet. Det vil si når det er lite vind i Europa som har gjort seg veldig avhengig av vind, så blir det en umettelig etterspørsel av strøm, og når etterspørselen blir stor stiger prisene. Og da vil ikke kraftselskapene spare på vannet i magasinene, men prøve å få mest mulig strøm ut på markedet i Europa, og selv om vi har aldri så mye lagret energi i våre vannmagasin så vil prisene også hjemme øke, dette siden vi har knyttet oss til det europeiske kraftmarkedet. Så det betyr at det kan regne dag ut og dag inn, men så lenge det er vindstille i Europa så vil prisene holde seg høye (det er kun kapasiteten på eksport kablene som stopper hvor mye de kan eksportere) Når det begynner å blåse igjen i Europa så avtar etterspørselen, og da sier vannkraftverkene at fyllingsgraden er lav og prisene forblir høye i Norge.

[Sicktrip]

.

Endret 9. februar av Sicktrip

[AnonymBruker]

Handerrefyren skrev (2 timer siden):

det er ingen rest, systemet er alltid i balanse

Fysisk umulig, mtp f.eks treghet. Turbinene gir ikke plutselig mer støm om det skulle trenges. Og hvilken av Norges x antall turbiner skulle da økes?

Anonymkode: 3ea76...024

[AnonymBruker]

Kapt.Chat skrev (1 time siden):

Du kan vel sammenligne det med at du plugger i kontakten til støvsugeren, du setter den på og den vil forbruke så mye strøm som effekten krever. Du skrur den av igjen og etterspørselen av strøm vil stoppe.

På selve kraftverket hvor strømmen lages, vil de strupe på vannmengden som kommer ned fra magasinet når der er lite etterspørsel og øke vanntilførselen når der er stor etterspørsel.

Men spørsmålet ditt er legitimt, for elektrisk kraft må brukes i det øyeblikket det produseres. Så for vindkraft blir det annerledes, om produksjonen er større enn etterspørselen så må de enten øke etterspørselen eller stenge ned turbinene, da det nesten ikke finnes lagringsmuligheter for denne overskuddskraften.

De kan øke etterspørselen med å dumpe prisene, og det er slik vi kan få negativ pris på strøm, kraftselskapene betaler for å bli kvitt strømmen.

Men i Norge så har vi muligheten til å indirekte lagre overskuddstrømmen fra vindkraft, med å balansere med vannkraft. Er det mye vindkraft tilgjengelig så kan vi senke produksjonen av vannkraft ut på nettet (kraften blir lagret i vannmagasinet, og kan brukes når tid som helst) Når vinden stilner så åpner de opp mer på slusene fra magasinet og kompenserer for frafallet av vindkraft slik at det passer med etterspørselen på nettet. 

Dette var teorien om at vi i Norge kunne hatt en fin balanse, men vi har fått eksportkabler som lar oss transportere kraften ut av landet. Det vil si når det er lite vind i Europa som har gjort seg veldig avhengig av vind, så blir det en umettelig etterspørsel av strøm, og når etterspørselen blir stor stiger prisene. Og da vil ikke kraftselskapene spare på vannet i magasinene, men prøve å få mest mulig strøm ut på markedet i Europa, og selv om vi har aldri så mye lagret energi i våre vannmagasin så vil prisene også hjemme øke, dette siden vi har knyttet oss til det europeiske kraftmarkedet. Så det betyr at det kan regne dag ut og dag inn, men så lenge det er vindstille i Europa så vil prisene holde seg høye (det er kun kapasiteten på eksport kablene som stopper hvor mye de kan eksportere) Når det begynner å blåse igjen i Europa så avtar etterspørselen, og da sier vannkraftverkene at fyllingsgraden er lav og prisene forblir høye i Norge.

Joda, men om det bare er snakk om at det produseres 1000kw ekstra på et døgn totalt. Altså kraft som ble produsert i turbinene ut på nettet, men som ikke ble brukt. 

Hvor ble de av til slutt?

Anonymkode: 3ea76...024

[AnonymBruker]

Om en hypotetisk sier at 1000 kunder gikk fra Ustekveikja til Agva på 1 dag, slipper Agva på mer vann da, helt ekvivalent med at Ustekveikja strammer inn på vannet?

Anonymkode: 3ea76...024

[Kapt.Chat]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fysisk umulig, mtp f.eks treghet. Turbinene gir ikke plutselig mer støm om det skulle trenges. Og hvilken av Norges x antall turbiner skulle da økes?

Anonymkode: 3ea76...024

Jo strømnettet balanseres øyeblikkelig, de søker hele tiden og holde frekvensen stabil på 50Hz, og turbinene øker/reduserer effekten basert på frekvensendringer. På den måten kommer det ikke mer strøm inn i strømnettet enn det som blir forbrukt.

Visst vi tenker oss store diesel-elektriske skip, de har dieselgenratorer som produserer strøm og leverer til de ulike forbrukerne ombord. De største forbrukerne er selve propellene, og når skipet manøverer så vil strømbehovet endre seg hele tiden, og av og til så kan du se mye røyk plutselig komme opp av skorsteinen ved hard oppbakking, dette er dieselgenratorene som øker turtallet for å kunne dekke strømetterspørselen fra propellene.

[TBL12]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Strømselskapene kjører turbinene sine døgnet rundt og bryter ut strøm på det felles nettet.

La oss for enkelthets skyld si de ila en time samlet leverer 100000kw ut på nettet. Men denne timen er etterspørselen, dvs det folk samlet bruker, bare 90000kw.

Hvor blir resten av...?

Anonymkode: 3ea76...024

Dette er et godt spørsmål. Mandag 28. april 2025 oppstod en hendelse i Spania der 60 millioner mennesker mistet strømmen i Spania og Portugal. 

Årsaken er beskrevet som nettet mistet strømmen fra to solkraftverk med 1,5 sekunders mellomrom.

Dette førte til en plutselig ubalanse medførte deretter en automatisk frakobling av strømforbindelsen mellom Spania og Frankrike. Strømnettet i Spania og Portugal ble dermed isolert fra resten av Europa.

På dette tidspunktet kom mer enn to tredjedeler av strømmen i Spania fra sol- og vindkraft. Det manglet en stabiliserende buffer mot forstyrrelser. Roterende turbiner i eksempelvis vannkraft anlegg, kull og atomkraft kan motvirke brå endringer i produksjon, eller i forbruk. 

Norge har stor andel elektrisitet fra vannkraft er mindre utsatt for brå endringer.

Ved stor andel sol- og vindkraft vil frekvensen endre seg ved plutselige endringer. Det fører til automatisk utkobling for å beskytte nettet. I løpet av fem sekunder falt mer enn 60 prosent av Spanias elektrisitetsproduksjon bort den 28. april. Det blir en domino effekt.

Et balansert kraftsystem er viktig. Industribedrifter som bruker mye strøm kan inngå avtaler om automatisk frakopling for å lette belastningen. Det kan benyttes egne roterende stabilisatorer og batterier kan levere strøm til nettet svært raskt for kortvarig kompensasjon. 

Oppsummert: Strømproduksjon og forbruk må hele tiden være i balanse skal nettet fungere.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/5EgEMO/dette-er-forklaringen-paa-europas-verste-stroembrudd
https://www.statkraft.no/presserom/explained/grid-services-innovative-losninger-for-a-stabilisere-nettet/

Endret 7. februar av TBL12

[nojac]

Inspirert av Norsk Sluttstrøm med Harald Eia og co?
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvor blir resten av...?

Anonymkode: 3ea76...024

Det er ingen rest.

Hvis det skjer ukontrollert blir det blackout.

Anonymkode: ed74b...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ingen rest.

Hvis det skjer ukontrollert blir det blackout.

Anonymkode: ed74b...470

Vil det si at det aldri forsvinner en kw uansett hvor mye kraftbruken går opp og ned? At i det halve sekundet jeg bruker på å starte en støvsuger på 2kw øker systemet automatisk på med disse 2kw fra en eller annen turbin et sted i Norge? Og omvendt når jeg stanser støvsugeren?

Anonymkode: 3ea76...024

[AnonymBruker]

Kapt.Chat skrev (3 timer siden):

Jo strømnettet balanseres øyeblikkelig, de søker hele tiden og holde frekvensen stabil på 50Hz, og turbinene øker/reduserer effekten basert på frekvensendringer. På den måten kommer det ikke mer strøm inn i strømnettet enn det som blir forbrukt.

Visst vi tenker oss store diesel-elektriske skip, de har dieselgenratorer som produserer strøm og leverer til de ulike forbrukerne ombord. De største forbrukerne er selve propellene, og når skipet manøverer så vil strømbehovet endre seg hele tiden, og av og til så kan du se mye røyk plutselig komme opp av skorsteinen ved hard oppbakking, dette er dieselgenratorene som øker turtallet for å kunne dekke strømetterspørselen fra propellene.

Jeg skjønner. I så fall er det et meget intrikat system som har funket i mange tiår, der det faktisk aldri har gått en kw til spille noen sinne. Jeg ville trodd den kanskje "kokte" vekk på 400kv-linjer, iom at tapet der skal være enormt.

Anonymkode: 3ea76...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

At i det halve sekundet jeg bruker på å starte en støvsuger på 2kw øker systemet automatisk på med disse 2kw fra en eller annen turbin et sted i Norge? Og omvendt når jeg stanser støvsugeren?

Anonymkode: 3ea76...024

I sum utgjør en støvsuger minimalt. Totalen på hertz har bittelitt slingringsmonn. Strøm går nesten i lysets hastighet så sentralene merker endringer umiddelbart.

Anonymkode: ed74b...470

[TBL12]

Endringer i forbruk i en husholdning vil utgjevne seg. Når noen bruker mer bruker andre mindre.

Det er ved store endringer det kan oppstå problemer i det sentrale nettet.

Lokale begrensninger kan oppstå selv ved mindre endringer. Eksempelvis kan solkraft produksjon gjøre spenningen stiger for høyt lokalt, kombinert med lavt forbruk. Noen nettselskap har begrenset mengden strøm som kan leveres til nettet for å unngå det oppstår lokal overspenning.

Endret 7. februar av TBL12

[AnonymBruker]

TBL12 skrev (1 minutt siden):

Endringer i forbruk i en husholdning vil utgjevne seg. Når noen bruker mer bruker andre mindre.

Det er ved store endringer det kan oppstå problemer i det sentrale nettet.

Lokale begrensninger kan oppstå selv ved mindre endringer. Eksempelvis kan solkraft produksjon gjøre spenningen stiger for høyt lokalt, kombinert med lavt forbruk. Noen nettselskap har begrenset mengden strøm som kan leveres for å unngå det oppstår lokal overspenning.

Det er vel ingen automatikk i at når noen bruker mer, bruker andre mindre?

Anonymkode: 3ea76...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

I sum utgjør en støvsuger minimalt. Totalen på hertz har bittelitt slingringsmonn. Strøm går nesten i lysets hastighet så sentralene merker endringer umiddelbart.

Anonymkode: ed74b...470

Strømmen går fort ja, men mekanikkene som slipper mer vann på og omvendt er ikke akkurat med lysets hastighet

Anonymkode: 3ea76...024

[TBL12]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vel ingen automatikk i at når noen bruker mer, bruker andre mindre?

Anonymkode: 3ea76...024

Pga stort antall husholdninger vil det være en naturlig spredning i forbruk. Forbruket kan også forutsettes på grunnlag av historiske data, årstid og justert for tempratur.

Det er plutselige uforutsette hendelser som kan påvirke nettet og føre til utkobling slik Spania og Portugal opplevde i april 2025.

Endret 7. februar av TBL12

[Kapt.Chat]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner. I så fall er det et meget intrikat system som har funket i mange tiår, der det faktisk aldri har gått en kw til spille noen sinne. Jeg ville trodd den kanskje "kokte" vekk på 400kv-linjer, iom at tapet der skal være enormt.

Anonymkode: 3ea76...024

Jo det er et visst tap på transport av strøm som ligger mellom 5-10%, dette blir da varmeenergi som forsvinner ut i lufta eller bakken. Dette tapet skyldes motstand i ledningene (elektronene kolliderer med atomene i metallet og skaper mikrofriksjon)